Vil ikke være venner..

[Huldra]

Hvordan bør jeg "fortelle" noen at jeg ikke vil være venn med de? Jeg har generelt endel med vedkommende å gjøre, så tonen må fortsette å være god..

[Synne N]

Hvorfor snakker du ikke bare med h*n og forklarer problemet ditt?

[Toller]

Jeg foreslår at du ikke sier det. Er det snakk om en kollega? I så fall kan man jo leve med det. For jeg tror virkelig ikke det er en hyggelig beskjed å få altså!

[HHC]

Dersom det er en kollega du vil kutte ut med på fritiden, så

var jeg venninne med en som ble så utrolig "oppe" trodde hun var bedre enn alle.

Jeg sluttet rett og slett og lage avtaler med henne, sa det ikke passet.

I og med at hun var som hun var nyttet det ikke og fortelle henne det.

Så vi har nok mistet det meste av kontakt nå, sier bare hei av og til når vi

møtes, selv om hun ikke alltid kan si hei til meg da.

[Huldra]

En litt komplisert situasjon: jeg er dagmamma to dager i uken til en gutt. Det er foreldrene hans det er snakk om. Jeg er tremenning med faren, og de er bare noen år eldre enn meg. Faren til gutten kjører til byen for å studere sammen med typen min, nesten hver dag( de studerer ikke sammen, men bare kjører sammen). Både de og vi er nyinnflyttet i denne kommunen her, og kjenner ikke så mange. Vi har jo allerede endel med de å gjøre, og det er greit, men jeg vil ikke bli venner med de, fordi de er så totalt forskjellige fra meg/oss. Når det gjelder type liv (de har unge, vi har ikke, de leier, vi eier, vi har hund, de har ikke), og når det gjelder moral/verdier (de er ekstremt, og da mener jeg ekstremt konservative), vi røyker begge to (noe de ikke vet), og av og til drikker vi oss full.. (sjelden, men vi er ikke avholds) De tror vi er som dem, konservative, som ikke tåler å høre ordet porno, snakker stygt om røykere, går i klær som 60åringenr vanligvis går i, osv osv. De er "gamle" allerede, mens vi forsøker å holde på ungdommen, selv om vi er gift, har hus, stasjonsvogn og hund.. Vi kommer med andre ord til å ha endel med de å gjøre, og det er spesielt mamman til gutten som vil være venninne med meg. Jeg vil ikke komme med dårlige unnskyldninger, men jeg får meg heller ikke til å si at jeg ikke vil være venn med henne. Hun har hatt det ganske tøft i det siste, har ingen venner her, og det er jo skikkelig synd på henne. Men jeg føler meg ikke vel med henne, føler jeg må skjule den jeg er, kan ikke være meg selv, rett og slett. Og da mener jeg at et vennskap ville aldri fungert heller.. Kan godt tenke meg venner, og de kan godt være eldre enn meg, og ha barn, og være i slekt med meg, men jeg må ha noe til felles med vedkommende! Og føle at jeg kan være meg selv. Hvis ikke blir det jo ikke "min" venninne, men "skuespilleren meg" sin venninne..

Hadde det enda vært en kollega..

[HHC]

Off, ja da skjønner jeg deg, ikke lett.

Jeg har desverre ikke noen råd da.

Skjønner at du ikke vil bli 60 enda

Men håper virkelig noen andre kommer fram med noen gode råd!

[Toller]

En litt komplisert situasjon: jeg er dagmamma to dager i uken til en gutt. Det er foreldrene hans det er snakk om. Jeg er tremenning med faren, og de er bare noen år eldre enn meg. Faren til gutten kjører til byen for å studere sammen med typen min, nesten hver dag( de studerer ikke sammen, men bare kjører sammen). Både de og vi er nyinnflyttet i denne kommunen her, og kjenner ikke så mange. Vi har jo allerede endel med de å gjøre, og det er greit, men jeg vil ikke bli venner med de, fordi de er så totalt forskjellige fra meg/oss. Når det gjelder type liv (de har unge, vi har ikke, de leier, vi eier, vi har hund, de har ikke), og når det gjelder moral/verdier (de er ekstremt, og da mener jeg ekstremt konservative), vi røyker begge to (noe de ikke vet), og av og til drikker vi oss full.. (sjelden, men vi er ikke avholds) De tror vi er som dem, konservative, som ikke tåler å høre ordet porno, snakker stygt om røykere, går i klær som 60åringenr vanligvis går i, osv osv. De er "gamle" allerede, mens vi forsøker å holde på ungdommen, selv om vi er gift, har hus, stasjonsvogn og hund.. Vi kommer med andre ord til å ha endel med de å gjøre, og det er spesielt mamman til gutten som vil være venninne med meg. Jeg vil ikke komme med dårlige unnskyldninger, men jeg får meg heller ikke til å si at jeg ikke vil være venn med henne. Hun har hatt det ganske tøft i det siste, har ingen venner her, og det er jo skikkelig synd på henne. Men jeg føler meg ikke vel med henne, føler jeg må skjule den jeg er, kan ikke være meg selv, rett og slett. Og da mener jeg at et vennskap ville aldri fungert heller.. Kan godt tenke meg venner, og de kan godt være eldre enn meg, og ha barn, og være i slekt med meg, men jeg må ha noe til felles med vedkommende! Og føle at jeg kan være meg selv. Hvis ikke blir det jo ikke "min" venninne, men "skuespilleren meg" sin venninne..

Hadde det enda vært en kollega..

Skjønner Men det høres ut som om det er veldig synd på dama da. Er det ikke mulig at du bare kan være sammen med henne av og til, for å være snill. Ikke nødvendigvis være bestis med henne. Har vært gjennom liknende situasjon selv. Vanskelig å late som om man liker h*n, men hvis det hjelper på selvfølelsen hennes er det kanskje verdt det? Det er jo sikkert ikke snakk om så lang tid før hun blir kjent med noen..?

[Huldra]

Skjønner Men det høres ut som om det er veldig synd på dama da. Er det ikke mulig at du bare kan være sammen med henne av og til, for å være snill. Ikke nødvendigvis være bestis med henne. Har vært gjennom liknende situasjon selv. Vanskelig å late som om man liker h*n, men hvis det hjelper på selvfølelsen hennes er det kanskje verdt det? Det er jo sikkert ikke snakk om så lang tid før hun blir kjent med noen..?

Blir jo litt feil, det og, syns jeg. Men har tenkt tanken selv.. Er redd for å bli slukt med hud og hår, hvis jeg først sier ja til å bli med på noe.

Hvordan skal jeg forklare det.. altså, vi er så totalt forskjellige som det går an! Og jeg klarer ikke å slappe av med henne, føler jeg må ta på meg en maske for å bli godtatt, fordi hun har sagt endel negative ting om ting som jeg gjør/er.. Fx røyking. Jeg røyker, det vet hun ikke. Jeg røyker ikke foran ungen, eller når jeg passer han. Evt er det snakk om en røyk når han sover, jeg pusser tenna etterpå og vasker hendene, og han våkner en time senere.. Hun snakker "alltid" om at han krabber rundt i sneiper, at det stinket røyk hos en dagmamma de sjekket ut, osv osv.. Hun virker i det hele tatt veldig opphengt i røyk.. og jeg sier meg selvsagt enig i at en dagmamma ikke bør røyke inne (vi røyker ute), og at selvsagt er det dumt at han krabber rundt i sneiper. Sneiper er ekkelt uansett om man røyker eller ikke. I tillegg dusjer jeg rett før hun leverer han, har rene klær på meg som ikke lukter røyk, så hun har sikkert aldri kjent røyklukt av meg engang.. Og jeg gidder ikke gå på kino og se en kjedelig film (for det må ikke være vold eller sex i filmen tror jeg), uten å røyke..! Eh.. det handler jo ikke om røyken i seg selv, men det at jeg ikke kan være meg selv, og at vi er så forskjellige..

[vipsen]

Om dere er så forskjellige i utgangspunktet vil jo grunnlaget for et vennskap være veldig tynt at det gjerne likevel ikke blir noe av? Enten kan man si det som det er, vi har for lite felles og vi vil heller bruke tiden på å bli kjent med andre med felles interesser som oss eller ta den 'feige' løsningen og ikke lengre ha tid, avlyse avtaler, være uinteressert, ikke stille opp osv.

[Tini]

...

Det skal ikke være lett...

Jeg synes at du skal være seg selv jeg og som noen over her har gjort det.. ikke legge planer med henne..

Dere er jo i familie..

Men synes det er ikke en bra måte å bare gå bort å si til noen jeg vil ikke være venner med deg mer jeg..

Aller er jo forskjellige da.. Men jeg hadde blitt veldig såra hvis noen kom til meg å sa... nei vil ikke være venner med deg mer jeg..

alle mennesker kommer jo ikke like overens med hverandre..sånn er det bare.. men gjør det på en feer måte..

[icebluelagoon]

Kan du ikke bare være deg selv da?

Snakke som du snakker til vanlig osv...(hvis du ikke gjør det fra før?), kanskje hun da ser at dere ikke er så konservative som dem?

Er ikke god på det her

[Vala]

Uff, jeg vet akkurat hvordan du har det. Er i en lignende situasjon selv faktisk. Og det er så rart i en "voksen" alder å virkelig slite med hvordan man skal håndtere det hele!

På den ene siden, så ønsker man i det lengste at det er en selv som misforstår vedkommende, at h*n virkelig ikke mente "det" eller "datt". Men summasumarum, et godt tips til at det er gått for langt er når en nærmest får kvelningsfornemmelser fordi en ikke blir kvitt personen!

I alle fall når en ser at vedkommende kanskje ikke har noen andre å "ty" til heller, da blir man forsiktig, man ønsker jo ikke at noen skal føle seg "utenfor" heller.

Til tross for at jeg selv er midt i perioden (altså, ikke så tette som før, men ei heller fremmede for hverandre), så ville jeg bare rett og slett anbefale deg at du må være deg selv! Enkelt og greit! Kanskje hun selv vil forstå at dere ikke er like nok. OG, hvis hun smekker med tungen og slenger med kjeften med sin konservative tankegang, ja-så er det hun som driter seg ut. Ikke du.

Og hvis du også i mellomtiden ikke er overstrømmende mtp middagsinvitasjoner både til dere eller hos dem, så bør hun ta hintet også ganske kjapt.

Min prosess er litt verre, her er det snakk kom en person som slettes ikke vil ta hintet. Og det er fryktelig dumt på mange måter. Jeg har ikke lyst til å si det rett ut heller, sånn som Vipsen foreslår. Er vel redd for å såre kanskje? Men kanskje "min måte" er mer sårende? Vet ikke, men enn så lenge, så forsøker jeg iallefall å tone det ned. Tror nok det er den mest "smertefrie" måten, for begge parter.

Lykke til! Du har min fullstendige medfølelse!

[fidelio]

Hva om du enkelt og greit spør om hun vil være med ut og ta en røyk, (fortrinnsvis uten ungen) en gang hun er hos deg? og venter pent på reaksjonen? Du forklarer selvfølgelig pent og hyggelig at du aldri røyker sammen med barnet hennes, og er helt enig i hvor forkastelig det er å la barnet bo i ett askebeger.

Går dette fint så kan du jo spørre om hun vil komme over på ett glass vin en dag, da har du jo ganske hyggelig informert om at du drikker.

På denne måten kan du fortsette å være deg selv, og da vil du kanskje ikke føle behovet for å bryte kontakten helt? Dere kan være venner, og kanskje finne på noe i ny og ne, og kanskje du oppdager at hun egentlig er litt morsommere enn du har inntrykk av nå? Du kan fortsette å være dagmamma, og din kjære kan fortsette og kjøre i vildens sky

Jeg er relativt liberal av natur, og kanskje litt slutty om jeg må si det selv og det er ikke så veldig mange som tror meg når jeg må hjem tidlig hver onsdag for å få besøk av jehovas vitne mannen min..

Men vi liker hverandre vi, selv om han er 60+ og ganske så kristen, og jeg er 20+ og hedning..

[Wanderlust]

Hvis dere er så utrolig forskjellige, så vis hvem dere virkelig er nå.

Ikke skjul at dere røyker og drikker(huff, dette kom kanskje litt feil ut ). Vær litt mer åpen om det, da vil nok de forstå at dere ikke passer hverandre så godt som de har trodd

[Huldra]

Hvis dere er så utrolig forskjellige, så vis hvem dere virkelig er nå.

Ikke skjul at dere røyker og drikker(huff, dette kom kanskje litt feil ut ). Vær litt mer åpen om det, da vil nok de forstå at dere ikke passer hverandre så godt som de har trodd

Hehe.. ja det høres jo ut som om vi er de heavy-festerne.. haha..!

De vet at Bjarte røyker, og det stinker jo røyk i bilen vår siden vi røyker i den, men jeg tror ikke de har koblet at jeg også røyker enda. Det handler på en måte om røyken/drikkingen osv, på en annen måte gjør det ikke det. Jeg syns på en måte jeg ikke kan slutte å dusje og ta meg på rene klær som ikke lukter røyk når jeg skal passe ungen, fordi jeg gjør det egentlig for ungen. Husker selv hvor ekkelt røyklukt luktet da jeg var liten, og barn sier ikke ifra. (Ikke kan han snakke, heller.. )

Jeg synes det er direkte slemt å si rett ut at jeg vil ikke være venn med deg, fordi vi er så forskjellige. Det passer bedre inn på barneskolen eller noe, selv om de skal ha credit for at det er ærlig. Men det må da gå an å få det frem uten å såre så alt for mye. Jeg kan jo prøve å bare være meg selv, ikke late som om jeg er så sinnsykt voksen osv.

Jeg har tenkt på dette med kino, at det er en grei måte å vise hvem jeg er på. Hverken jeg eller hun har fulgt noe særlig med på hva som går for tiden, og må derfor diskutere oss frem til hva vi skal se. Jeg innbiller meg at det blir noe uten vold og sex (det høres jo ut som om jeg er skikkelig på skråplanet, jo... ), og derfor har jeg tenkt at jeg må vente med å forslå noe, til hun har gjort det, så hun legger lista, på en måte. Men hvis jeg sier at jeg vil se en film (typisk action, fx) mens hun har lyst å se et drama om livets mening eller noe, så må hun kanskje skjønne at vi er forskjellige?

Fidelio sitt forslag om å invitere henne med på røyk og vin.. tja.. er ikke det litt frekt, siden jeg "vet" at hun ikke godtar sånt? Ang denne kinoen også, jeg føler ikke at jeg kan røyke etterpå, fx.. (Herlighet, snart kommer det en tråd om at jeg har havnet helt på siden av samfunnet, med generelle avhengighetsproblemer, og sykelig opptatt av vold og sex.. )

[fidelio]

Jeg spør ofte folk om de vil være med ut og ta en røyk, selv om jeg vet de ikke røyker. Det er selskap, og de kan nyte den friske fine luften og naturens herligheter

Om hun vil komme over på ett glass vin, så kan du jo a) kjøpe en flaske alkoholfri vin til henne B) spørre om hun vil ha en kopp te eller kaffe istedenfor c) dra på cafe med henne, lørdagslønsj eller noe, og bestill ett glass portvin til desserten

Det trenger nødvendigvis ikke å være ett press på en invitasjon. Selv om jeg inviterer jehovamannen min på konsert så forventer jeg ikke at han skal drikke, røyke eller elske punk. Jeg blir ikke gretten hvis han ikke liker det og går hjem, eller hvis han ikke vil være med fordi han ikke liker det.

Det er ett tilbud, og han kan takke nei hvis han vil. Han blir i retur ikke gretten hvis jeg ikke vil være med på studiesirkel.

[vipsen]

Heh, hva om vedkommende -egentlig- sitter med de samme tankene som deg/dere? Vi er så forskjellige men føler vi må ha en god tone siden vi har så mye å gjøre med hverandre men helst ville jeg brukt tid og energi på andre?

[Marianne]

Jeg er relativt liberal av natur, og kanskje litt slutty om jeg må si det selv og det er ikke så veldig mange som tror meg når jeg må hjem tidlig hver onsdag for å få besøk av jehovas vitne mannen min..

Men vi liker hverandre vi, selv om han er 60+ og ganske så kristen, og jeg er 20+ og hedning..

Utrolig herlig og ærlig skrevet! Digger mennesker som er rett fram!! B)

Må si at jeg er enig med Fidelio, bare gå ut å ta deg en røyk! Hvorfor i all verden skal du spille et skuespill rundt "vennene" dine!?!

Vet at det kanskje er litt slummelt å komme med noe sånt nå, men kanskje alt løser seg når du/dere er ærlige på hvem dere er og hva dere står for!

Lykke til! ^_^

[Huldra]

Heh, hva om vedkommende -egentlig- sitter med de samme tankene som deg/dere? Vi er så forskjellige men føler vi må ha en god tone siden vi har så mye å gjøre med hverandre men helst ville jeg brukt tid og energi på andre?

Da er det jo veldig merkelig å være frempå og invitere til mer sosial omgang? Nå er vi ikke sosiale, og jeg har bare "kjent" henne toppen to mnd. Det hele begynte med at de lurte på om jeg kunne passe sønnen deres, jeg sa ja, for å være snill. Siden jeg og typen har tenkt at det ville vært greit å spare bompenger og bensin på å kjøre sammen med noen til byn, og de også tenkte det samme, ble det sånn. Det er alltid de som har kommet med forslagene, vi sier liksom bare ja.. Så hvis de sitter med den følelsen av at de må være sosiale med oss, fordi vi har mye med hverandre å gjøre, så blir i alle fall ikke det initiativet gjengjeldt..

[Vala]

Hm, hva med å invitere dem over en kveld dere skal ha noen andre venner på besøk? Da er det jo mer "avslappet", og dessuten, Vipsen kan ha et poeng i at det kan jo være at dere har "låst" dere i hvert deres "typesett" og dermed egentlig går og skuler unødvendig på hverandre?

[Huldra]

Hm, hva med å invitere dem over en kveld dere skal ha noen andre venner på besøk? Da er det jo mer "avslappet", og dessuten, Vipsen kan ha et poeng i at det kan jo være at dere har "låst" dere i hvert deres "typesett" og dermed egentlig går og skuler unødvendig på hverandre?

Kanskje jeg bare skal fortelle dere hvordan det er..? hmm..

Jeg er et såkalt misjonærbarn. Det er hun damen også. Det mange ikke vet, er at enten ender sånne "misjonærbarn" opp som de engelbarna foreldrene skulle ønske de var, eller gjerne det stikk motsatte.. <_< Jeg er ikke stikk motsatt, kaller meg kristen, men har ikke vært i en menighet på år og dag. Jeg både røyker og drikker som sagt, og tåler å diskutere om porno kan være greit, jeg tåler å høre banning, se vulgære filmer, elsker actionfilmer, sminker meg, og føler meg som "dere andre" (dere (som ikke kjenner meg) har sikkert satt meg i bås allerede, derfor sier jeg det.. hehe) Men hun damen og mannen hennes også forsåvidt, skrur ikke bare ned, men AV radioen når ordet porno dukker opp på NYHETENE. Det jeg mente med konservativ, var i den kristne retningen. Ikke sunt, mener jeg, men det er en annen sak. Man kan være kristen så mye man vil for min del, men man trenger ikke å stenge seg selv ute fra samfunnet ved å fordømme alt det "vanlige hedninger" (som fidelio så fint kalte det) gjør. Poenget mitt er at det er tydelig at hun tror jeg er mer som henne, hun har spurt meg mye om min tid i utlandet, om religion, menighet osv. Det virker som om det er en veldig stor del av henne, og som hun tror vi har noe til felles i. Men vi har jo ikke det. I tillegg, prøv å forestille dere verdens mest "forknytte" person, som ikke "tør" å "være". Slik er hun. De tar tydelig avstand fra vold, og spurte fx om vi hadde tv (noe vi ikke har for øyeblikket fordi vi venter på kabelselskapet, ergo, vi kommer til å få endel kanaler med vold, sex og andre slike "fyfy" ting). Hun virket veldig fornøyd med at vi ikke hadde tv, for å si det sånn, og siden jeg har vært hjemme hos de, vet jeg at de heller ikke har tv. Men garantert av andre grunner enn oss. (Siden jeg vet endel om det miljøet, vil jeg påstå å vite det, og at det går på at tv formidler syndige ting osv.)

Det er det jeg mener med at "hun tror vi er like, men hun vet ikke vi har forskjellige verdier". Og det kan være veldig problematisk. Det er greit når man er åpen om det, og godtar at andre kan ha ulike verdier (som fidelio, flotte greier!), men når hun forutsetter (uten å vite), at vi mener det samme om tv, røyk, drikking, Gud, uten å ha diskutert det, så kommer ikke vennskapet til å fungere lenger.

Grunnen til at jeg kan si det, er fordi søsteren til mannen hennes, har blitt støtt ut/har "forlatt" familien sin, fordi hun har blitt mer lik meg. Dvs, hun klippet håret kort (har alltid hatt det langt), sminker seg, ser tv, går på vanlige kinoer, er ikke så konservativ lenger. De er ikke misjonærbarn, men virker mer konservativ enn henne. Og jeg synes det er drøyt, kjipt, fælt, at noen kan støte ut noen fra sin egen familie, fordi de plutselig en dag finner ut at de ikke mener det samme som de andre i familien, om en ting, dog kanskje veldig grunnleggende. Dessuten, moren min (som er gift med misjonærfaren min), er mer utadvendt, "fresk", og "hedensk" enn denne dama. Jeg ville mye heller ha gått på kino med moren min, vært venninnen hennes, enn hun som vil være venninne med meg. Det synes jeg sier noe..

[Fillerya]

Ikke noe moro å være i en slik situasjon. Men er helt enig med Vala i at dere kan invitere noen venner på besøk til en avslappende middag eller noe. Inviter andre venner som også kanskje røyker eller tar ett glass vin til maten.

Lykke til.

[fidelio]

Ok, skjønner kanskje litt mer problemet nå. Har selv en svigersøster med noe lignende bakgrunn og har overvart noen dilemmaer der..

Men, det forandrer egentlig ikke rådene mine nevneverdig. Hvis du føler deg trygg nok på deg selv, og at din familie vil støtte deg, så vis hvem du er, fortest mulig, og hyggeligst mulig, og godtar ikke hun det så er det hun som har tatt valget, og hun som har brutt kontakten.

Dette trenger ikke gå ut over mannen din og mannen hennes, forhåpentligvis iallefall. Hvis du ikke er økonomisk avhengig av å passe hennes barn, så ser jeg ikke noe problem med at du viser hvem du er, og lar valget være hos henne. Jeg ville imidlertid vært påpasselig med og fortelle at du ikke røyker foran barnet og sånt, så hun ikke har noen reell grunn til å være sint på deg, hvis hun bestemmer seg for å bli det.

For ordens skyld; jeg er hedning i den betydningen at jeg og min familie feirer jul fordi solen snur, feirer st. hans mer enn påske, og tror på naturens kraft og menneskets egenstyrke og moder jord og alt det vaset

[Huldra]

Ok, skjønner kanskje litt mer problemet nå. Har selv en svigersøster med noe lignende bakgrunn og har overvart noen dilemmaer der..

Men, det forandrer egentlig ikke rådene mine nevneverdig. Hvis du føler deg trygg nok på deg selv, og at din familie vil støtte deg, så vis hvem du er, fortest mulig, og hyggeligst mulig, og godtar ikke hun det så er det hun som har tatt valget, og hun som har brutt kontakten.

Dette trenger ikke gå ut over mannen din og mannen hennes, forhåpentligvis iallefall. Hvis du ikke er økonomisk avhengig av å passe hennes barn, så ser jeg ikke noe problem med at du viser hvem du er, og lar valget være hos henne. Jeg ville imidlertid vært påpasselig med og fortelle at du ikke røyker foran barnet og sånt, så hun ikke har noen reell grunn til å være sint på deg, hvis hun bestemmer seg for å bli det.

For ordens skyld; jeg er hedning i den betydningen at jeg og min familie feirer jul fordi solen snur, feirer st. hans mer enn påske, og tror på naturens kraft og menneskets egenstyrke og moder jord og alt det vaset

Syns ikke det er så lett, men er jo allerede hyggelig, da.. Kan gjøre noen små endringer på diverse (ikke gjemme askebegeret som står ute, sette frem en vinflaske til pynt osv.) Fine råd du kommer med egentlig. Hadde vel vært enklere om jeg hadde vært "ærlig" fra begynnelsen av, men jeg tenkte mest på å få meg jobb, og virke som en flink dagmamma.. Familien min støtter meg, og de er ikke sånn som dette paret. (Moren min som prøvde å sjenke meg i syden, snakker koffert osv. Liker moren min jeg.. ) Men de liker jo ikke at jeg røyker, men det gjør vel de færreste foreldre?

Ellers kan du være hedning så mye du vil for min del! Eller lesbe eller anarkist eller sadist eller kommunist eller whatever.. B)