Gå til innhold
Hundesonen.no

Welsh corgi pembroke/cardigan


Hilde Leirgulen Leknes

Recommended Posts

Skrevet

Hei sveis!

Lurte på om det er noen her inne som har selv, eller har erfaring med en, eller begge, av welsh corgi rasene? Jeg har lest litt om disse på nettet, og er blitt veldig interessert i begge rasene og er nå egentlig mest ute etter å få høre om det er noen som kan fortelle litt om hvordan de er i levende live. :rolleyes:

Enten noen dere har truffet på tur, hatt selv, eller bare sett på utstillinger.

Også veldig interessert i å finne ut litt mer om forskjellene på disse to. Det jeg har kommet frem til er at cardigan er litt større, har større ører, alltid hale og er litt mer reservert ovenfor fremmede og en litt roligere hund. Mens pembroken er litt mindre, mindre ører, kan ha ingen hale, bob tail eller lang hale, og er litt mer glad i alle og hui og hopp. Pluss at man får cardigan i flere farge varianter.

Håper det er noen som har noen erfaringer og dele med meg!

Skrevet

Har ikke noe personlig kjennskap til noen av de, men forrige helg var jeg og kikket på en pemproke som gikk elite lydighet. Utrolig snerten liten hund, kjempeherlig og dyktig. Veldig fin rase, synes jeg.

Skrevet

Det er flotte, små - men egentlig store - hunder. Har vært borti flere ulike, og det som vel er verdt å huske på at dette er opprinnelig en ganske tøff gårdsgjeter som ikke er redd så mye.

Dronningen av England er jo kjent for sin corgiflokk, som napper både tjenere og besøkende dignitærer i beina hvis det passer dem - og har til og med hatt hundepsykolog på besøk (utrolig vittig fortalt i Roger Mugfords bok).

Mitt ankepunkt er at de kan bli litt tunge når de passerer unghundstadiet, så det er nok en rase det lønner seg å holde slank og fin og veltrent - så de henger med. Opprinnelig så er de gjeterhunder, der vekten er blitt lagt veldig på utstilling. Vet ikke hvordan de er mentalt nå, om de er blitt litt vekere, men det er kanskje verdt å sjekke ut litt - gå på utstillinger, se hvordan de er med andre. Traff en utrolig sjarmerende ung hann for ikke så lenge siden, og han var ikke skyggeredd - men ingen kranglefant heller. Veldig balansert og fin hund.

Skrevet

Jeg er oppvokst med Welsh Corgi Pembroke. :)

Det er en hund som trenger trening de er litt spesielle i gemyttet og får de lillefingeren så kan de ta hele hånden.

Men har man først fått en lydig Corgi så er de helt herlige hunder.

Som andre her sier så må man passe på vekten, siden de har korte ben og lang rygg.

daro06.jpg

Liten Renate fôrer hunden sin

daro03.jpg

Meg og Daro på hytten, jeg mister balansen på det ene bildet, mens Daro er sliten

daro04.jpg

Full fart dagen lang

daro01.jpg

Og stille om kvelden da begge er slitne

daro02.jpg

Der jeg var var Daro og omvendt

Skikkelig 70talls bilder, har nyere bilder av de andre hundene, med de er ikke scannet inn på dataen. :unsure:

Skrevet

Dette blir litt på siden, men...

Jeg kjenner egentlig ingen av rasene, men rent utseendemessig synes jeg faktisk västgötaspetsen er et godt alternativ til corgi-rasene. Litt mindre ekstrem, og litt mer atletisk.

Skrevet

Åååå for noen herlige bilder! Ja uansett hvor jeg har lest om de, så er det det som går igjen, de er noen utrolige matvrak, som må passes på. Nytter ikke å la seg lure av yndige bedende øyner. Selvom det er det de så gjerne vil. :(

Men siden du vokste opp med de, husker du noe om hvordan de var ovenfor andre hunder? Pleier det å være noe problem? Eller pleier det å være nok med god sosialisering som valp? Hadde dere både tispe og hannhund så du har noen mulighet til å huske om det var noe særlig stor forskjell mellom temperamentet på kjønnene? Har nemlig blitt fortalt at hann hundene er de som som oftest er mest kosete når de er voksne.

Nå spurte jeg fælt her. :) Men blir litt ivrig når jeg setter i gang. ;)

Tusen takk for alle svarene så lang i hvertfall!

Skrevet

Åååå for noen herlige bilder! Ja uansett hvor jeg har lest om de, så er det det som går igjen, de er noen utrolige matvrak, som må passes på. Nytter ikke å la seg lure av yndige bedende øyner. Selvom det er det de så gjerne vil. ;)

Men siden du vokste opp med de, husker du noe om hvordan de var ovenfor andre hunder? Pleier det å være noe problem? Eller pleier det å være nok med god sosialisering som valp? Hadde dere både tispe og hannhund så du har noen mulighet til å huske om det var noe særlig stor forskjell mellom temperamentet på kjønnene? Har nemlig blitt fortalt at hann hundene er de som som oftest er mest kosete når de er voksne.

Nå spurte jeg fælt her. :) Men blir litt ivrig når jeg setter i gang. ;)

Tusen takk for alle svarene så lang i hvertfall!

Vi har kun hatt hanner og de har alltid vært veldig kosete.

Vi hadde en som ikke var helt god med andre hunder, men de andre ble mye sosialisert siden de var utstillingshunder itillegg til å være familie og turhunder, han ene som ikke var helt god var en som var med standarfeil, så hele bikkja var litt surrete. :(

Hunnene er også kosete og snille, det er hva du gjør ut av det selv, husker spesiellt godt den ene datteren til den ene hannen vår (Vi fikk hun og en annen hanne til Champ i det kullet, stolt B) ), hver gang hun så meg på utstilling så trodde hun at hun hadde VIP plass på fanget mitt, og der kunne hun ligge hele dagen om jeg hadde hatt tid til det.

Vekten dems kan du redusere/passe på ved å bruke light mat eller passe på å gå gode turer og trene med dem, de elsker å være med.

Våre var aldri fete og de fikk vanlig hundemat, rester fra middag og tørrfisk, men som sagt de var mye i aktivitet, var de ikke på tur, så var de med oss unga ute.

Hvis du vil så kan jeg skaffe deg nummer til valpeformidler i Corgi klubben, så kan du prate mer med hun, hun er kjempe koselig jente, alltid blid og pratsom. ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...