Gå til innhold
Hundesonen.no

Welsh corgi pembroke/cardigan


Hilde Leirgulen Leknes

Recommended Posts

Hei sveis!

Lurte på om det er noen her inne som har selv, eller har erfaring med en, eller begge, av welsh corgi rasene? Jeg har lest litt om disse på nettet, og er blitt veldig interessert i begge rasene og er nå egentlig mest ute etter å få høre om det er noen som kan fortelle litt om hvordan de er i levende live. :rolleyes:

Enten noen dere har truffet på tur, hatt selv, eller bare sett på utstillinger.

Også veldig interessert i å finne ut litt mer om forskjellene på disse to. Det jeg har kommet frem til er at cardigan er litt større, har større ører, alltid hale og er litt mer reservert ovenfor fremmede og en litt roligere hund. Mens pembroken er litt mindre, mindre ører, kan ha ingen hale, bob tail eller lang hale, og er litt mer glad i alle og hui og hopp. Pluss at man får cardigan i flere farge varianter.

Håper det er noen som har noen erfaringer og dele med meg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke noe personlig kjennskap til noen av de, men forrige helg var jeg og kikket på en pemproke som gikk elite lydighet. Utrolig snerten liten hund, kjempeherlig og dyktig. Veldig fin rase, synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er flotte, små - men egentlig store - hunder. Har vært borti flere ulike, og det som vel er verdt å huske på at dette er opprinnelig en ganske tøff gårdsgjeter som ikke er redd så mye.

Dronningen av England er jo kjent for sin corgiflokk, som napper både tjenere og besøkende dignitærer i beina hvis det passer dem - og har til og med hatt hundepsykolog på besøk (utrolig vittig fortalt i Roger Mugfords bok).

Mitt ankepunkt er at de kan bli litt tunge når de passerer unghundstadiet, så det er nok en rase det lønner seg å holde slank og fin og veltrent - så de henger med. Opprinnelig så er de gjeterhunder, der vekten er blitt lagt veldig på utstilling. Vet ikke hvordan de er mentalt nå, om de er blitt litt vekere, men det er kanskje verdt å sjekke ut litt - gå på utstillinger, se hvordan de er med andre. Traff en utrolig sjarmerende ung hann for ikke så lenge siden, og han var ikke skyggeredd - men ingen kranglefant heller. Veldig balansert og fin hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er oppvokst med Welsh Corgi Pembroke. :)

Det er en hund som trenger trening de er litt spesielle i gemyttet og får de lillefingeren så kan de ta hele hånden.

Men har man først fått en lydig Corgi så er de helt herlige hunder.

Som andre her sier så må man passe på vekten, siden de har korte ben og lang rygg.

daro06.jpg

Liten Renate fôrer hunden sin

daro03.jpg

Meg og Daro på hytten, jeg mister balansen på det ene bildet, mens Daro er sliten

daro04.jpg

Full fart dagen lang

daro01.jpg

Og stille om kvelden da begge er slitne

daro02.jpg

Der jeg var var Daro og omvendt

Skikkelig 70talls bilder, har nyere bilder av de andre hundene, med de er ikke scannet inn på dataen. :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åååå for noen herlige bilder! Ja uansett hvor jeg har lest om de, så er det det som går igjen, de er noen utrolige matvrak, som må passes på. Nytter ikke å la seg lure av yndige bedende øyner. Selvom det er det de så gjerne vil. :(

Men siden du vokste opp med de, husker du noe om hvordan de var ovenfor andre hunder? Pleier det å være noe problem? Eller pleier det å være nok med god sosialisering som valp? Hadde dere både tispe og hannhund så du har noen mulighet til å huske om det var noe særlig stor forskjell mellom temperamentet på kjønnene? Har nemlig blitt fortalt at hann hundene er de som som oftest er mest kosete når de er voksne.

Nå spurte jeg fælt her. :) Men blir litt ivrig når jeg setter i gang. ;)

Tusen takk for alle svarene så lang i hvertfall!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åååå for noen herlige bilder! Ja uansett hvor jeg har lest om de, så er det det som går igjen, de er noen utrolige matvrak, som må passes på. Nytter ikke å la seg lure av yndige bedende øyner. Selvom det er det de så gjerne vil. ;)

Men siden du vokste opp med de, husker du noe om hvordan de var ovenfor andre hunder? Pleier det å være noe problem? Eller pleier det å være nok med god sosialisering som valp? Hadde dere både tispe og hannhund så du har noen mulighet til å huske om det var noe særlig stor forskjell mellom temperamentet på kjønnene? Har nemlig blitt fortalt at hann hundene er de som som oftest er mest kosete når de er voksne.

Nå spurte jeg fælt her. :) Men blir litt ivrig når jeg setter i gang. ;)

Tusen takk for alle svarene så lang i hvertfall!

Vi har kun hatt hanner og de har alltid vært veldig kosete.

Vi hadde en som ikke var helt god med andre hunder, men de andre ble mye sosialisert siden de var utstillingshunder itillegg til å være familie og turhunder, han ene som ikke var helt god var en som var med standarfeil, så hele bikkja var litt surrete. :(

Hunnene er også kosete og snille, det er hva du gjør ut av det selv, husker spesiellt godt den ene datteren til den ene hannen vår (Vi fikk hun og en annen hanne til Champ i det kullet, stolt B) ), hver gang hun så meg på utstilling så trodde hun at hun hadde VIP plass på fanget mitt, og der kunne hun ligge hele dagen om jeg hadde hatt tid til det.

Vekten dems kan du redusere/passe på ved å bruke light mat eller passe på å gå gode turer og trene med dem, de elsker å være med.

Våre var aldri fete og de fikk vanlig hundemat, rester fra middag og tørrfisk, men som sagt de var mye i aktivitet, var de ikke på tur, så var de med oss unga ute.

Hvis du vil så kan jeg skaffe deg nummer til valpeformidler i Corgi klubben, så kan du prate mer med hun, hun er kjempe koselig jente, alltid blid og pratsom. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...