Gå til innhold
Hundesonen.no

Veterinærstanden fra konseptene?


Lotta

Recommended Posts

Ja faktisk. Han var svært åpen m h t forhistorien.

Klinikken fortalte at de hadde prøvd å gjøre det beste ut av situasjonen i h t avtale og at lensmannen var kontaktet før kadaveret ble etterlatt.

--

Per Olav

Men herregud?! Hvis jeg får LENSMANNEN til å godkjenne at jeg oppfører meg som en idiot så er det greit?

Dette var det mest konstruktive og fornuftige din veterinær gjennom noen tiår klarte å komme opp med - og han valgte å rådføre seg med LENSMANNEN?

Og ved forrente intellektuelle krefter - dyredoktor´n og lensmann (kanskje futen også hadde et ord med i laget) så kom de på at det beste de kunne gjøre - DET BESTE! - var å legge ein dau bikkje på trappa til naboen?! For å inndrive mindre enn 1000 kroner 7 dager etter at jobben er ferdig utført?! Ha, ha, ha, ha!

Jeg ler meg ihjel!! Men dere har visst både den lensmannen og veterinæren dere fortjener, skjønner jeg!

Djises! (Hvor mange i politietaten var det som mista jobben i fjor pga dårlig skjønn og opptreden forresten? 10 stk... Eller?)

Men - Jeg har det totale bildet helt klinkende klart for meg - fra støttegruppen for misforståtte og uthengte veterinærer, til kadaverdumpingens mange fortrinn og framtidens muligheter.

Og hvis denne hundeeieren er så "drittsekk" og ressurssvak som dere framstiller ham - hvordan i himmelens navn kan han vite hva veterinæren måtte ha "tenkt" om å slenge den døde bikkja på trappa hans?

Underbara framtid!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 150
  • Created
  • Siste svar
Hvorfor forundrer det ikke meg at du tar denne veterinærens parti PO?
Kanskje fordi jeg aldri har hørt noe ufordelaktig om vedkommende, at han har et utmerket faglig rykte og et særdeles godt omdømme som privatperson?

Men herregud?! Hvis jeg får LENSMANNEN til å godkjenne at jeg oppfører meg som en idiot så er det greit? Dette var det mest konstruktive og fornuftige din veterinær gjennom noen tiår klarte å komme opp med - og han valgte å rådføre seg med LENSMANNEN?
Vel det var du som brakte opp spørsmålet om lovlighet i debatten. Avisen bekrefter at det spørsmålet ble vurder av fagmyndigheten på det feltet.

--

Per Olav

*Dobbeltpost - slått sammen av mod. Flash*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje fordi jeg aldri har hørt noe ufordelaktig om vedkommende, at han har et utmerket faglig rykte og et særdeles godt omdømme som privatperson?

--

Per Olav

Du bør slutte å gi så mye slingringsmonn til folk som du mener er ok privat. Uansett. Det er utvist katastrofalt dårlig skjønn av denne veterinærklinikken som FAGINSTANS - og lensmannen kan umulig ha vært særlig mer på høyden (kanskje kompiser privat de også?) - det spiller da ingen rolle hvor hyggelige folk er over et parti bridge - hvis de oppfører seg som megagigakanonuproffesjonelle yrkesutøvere på jobben - og attpåtil selger ethvert etisk og faglig prinsipp for under en 1000-lapp. DA er du billig da...

Hvor høy promille hadde UP-sjefen i Troms nettopp? 2,3 da han kjørte av veien midt på dagen? Sikkert kjempegrei han også vet du - men det er ikke helt sikkert at han er den beste å konferere med om veitrafikkloven, siden han gikk hjem og satte seg til å drikke mindre enn 1 time ETTER at han hadde kjørt bilen sin av veien...?

Vel det var du som brakte opp spørsmålet om lovlighet i debatten. Avisen bekrefter at det spørsmålet ble vurder av fagmyndigheten på det feltet.

Du har ikke lest linken jeg la ut for deg mao? Det ER ulovlig å dumpe dyrelik i tettbygd strøk, uansett hva lensmannen på Eidsvoll måtte mene om saken...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lotta har min fulle og hele støtte i denne diskusjonen.

Folk kan være så hyggelige å flinke som bare det, men handle som noen idioter alikevel! Ja greit, alle kan gjør feil (i dette tilfellet en grov feil), men da er det MINSTE man kan gjøre å legge seg så flat som bare mulig og virkelig beklage feilen. Uansett om en annen person har noe med det å gjøre, unnskylder ikke det hva vetrinæren gjorde! Hvis denne Vetrinæren er så profesjonell bør han innse de feilene han har gjort, og ihvert fall ikke prøve å legge skyld over på andre. "For jammen h*n var ikke der da jeg kom, så da var eneste utvei (jeg i samråd med en virkelig dyktig lensmann så) å lempe dyreliket på trappa, uten til og med å vite sikkert hvilken trapp som var rett" Weee, for noen dyktige karer som klarer å tenke ut en SÅ god løsning <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir helt matt jeg. Jeg skjønner ikke at NOEN kan forsvare dette uansett grunn til at det ble gjort som det ble.

Om så hundeeier hadde hatt telefonkontakt og sagt han var hjemme om 5 hadde det likevel vært HELT uaktuelt i mitt hode å legge fra seg et dyrekadaver på trappa.

Dere som synes dette er helt greit, hvordan ville dere følt det om barna eller barnebarna deres hadde oppdaget dette liket? Alle vet at barn er nysgjerrig...

Jeg hadde seriøst slitt med nattesøvnen en god stund, om jeg var nødt til å se en død hund i en plastpose ett eller annet sted.

Her snakkes det kun om smitte, men hallo, det er vel helt andre aspekter ved dette? Jeg tror vel ikke det er smitte som gjør at folk reagerer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde barna/barnebarna mine sett dette, så hadde de lært noe om døden og vi kunne hatt en samtale om saken. Barn er som det blir sagt, nysgjerrige, og helt sikkert vitebegjærlige også i den situasjonen. Dersom ikke den voksne hyler og iiikkkker, så tror jeg faktisk at et friskt barn er rosbust nok til å tåle det. Etter å ha blitt "dikkedikka" til et voksenliv, så er jeg derimot ikke så sikker på hvor smertegrensen ville gå. Jeg forutsetter da at barna ikke er så små at de ikke har forutsetning for å forstå da jeg regner barn i den gruppa for å være for små til å være ute alene uten tilsyn..

Bare for å ha sagt det; jeg regner det ikke for en optimal del av oppdragelsen, men heller ikke noe noen katastrofe dersom ikke de voksne gjøre det til det.

Jepp- hjerterå, det er det jeg er...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lotta har min fulle og hele støtte i denne diskusjonen.

Folk kan være så hyggelige å flinke som bare det, men handle som noen idioter alikevel! Ja greit, alle kan gjør feil (i dette tilfellet en grov feil), men da er det MINSTE man kan gjøre å legge seg så flat som bare mulig og virkelig beklage feilen. Uansett om en annen person har noe med det å gjøre, unnskylder ikke det hva vetrinæren gjorde! Hvis denne Vetrinæren er så profesjonell bør han innse de feilene han har gjort, og ihvert fall ikke prøve å legge skyld over på andre. "For jammen h*n var ikke der da jeg kom, så da var eneste utvei (jeg i samråd med en virkelig dyktig lensmann så) å lempe dyreliket på trappa, uten til og med å vite sikkert hvilken trapp som var rett" Weee, for noen dyktige karer som klarer å tenke ut en SÅ god løsning <_<

Veterinæren har ikke lagt skylda på noen. Ut fra den avtalen som var inngått og de faktiske forholdene rundt den sier veterinæren i flg avisen at han gjorde det som han der og da vurderte som den beste løsningen.

--

Per Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom jeg har en avtale med deg om at du skal komme og levere noe til meg, og jeg ikke kan være hjemme , hvem er det da som burde skrive lapp på døra, du eller jeg??

For det første: Vi vet ingenting om hvorfor hundeeieren ikke møtte, det kan være 1000 dårlige eller gode grunner til det, men så lenge ingen har noe mer informasjon om det, ser jeg ikke verdien i å diskutere det.

For det andre: det er vel ingen som diskuterer dette temaet som påstår at hundeeieren ikke gjorde noe galt og ikke har gjort noe feil? Poenget i saken er at hundeeieren neppe er "profesjonell hundeeier" - han er neppe avhengig av ry og omdømme for å få sin inntekt på bordet. Veterinærkontoret er den profesjonelle part i denne saken, og er den som har alt å tape på å opptre ufint, dumt eller ulovlig. At veterinæren likevel gjør som han gjør i denne saken, er både dumt, ufint og ikke i tråd med lovgivningen som omhandler nettopp hva en veterinær skal gjøre i en slik sak. Uansett hva saken skyldes, uansett hvordan det kom til det punktet, så må da veterinæren forholde seg til både loven og normale etiske og moralske "kjøreregler".

Jeg fatter ikke at det er mulig å vri denne saken vekk fra faktum, at et dyrelik ble forlatt på en privat trapp i plastpose. Uansett om noen ikke betaler, uansett om griser kan fly og uansett om lensmenn kjører i fylla, så vet en veterinær at man ikke legger et dyrelik på en trapp. Så enkelt er det egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt nysgjerrig her, HeliX.

Dersom jeg, eller en hvilken som helst annen kjøper et helt saueslakt, hiver det i en bil og deretter legger eller henger det for senere partering, så er det i h t forskriftene ulovlig?

--

Per Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veterinæren har ikke lagt skylda på noen. Ut fra den avtalen som var inngått og de faktiske forholdene rundt den sier veterinæren i flg avisen at han gjorde det som han der og da vurderte som den beste løsningen.

--

Per Olav

Og det var absolutt ikke den beste løsningen. Det viste seg å bli en mindre hyggelig opplevelse for flere, og at han i det hele tatt vurderte å legge et hundelik på trappa til eieren, uten og engang å VITE om det var helt riktig dør er helt uforståelig.

Jeg var kanskje litt kjapp på tastaturet. Vetrinæren prøvde ikke å legge skylda på noen, men mente tydelig at fordi eieren ikke hadde betalt og ikke møtte opp, hadde han rett til å legge den døde hunden på trappa. Det er en altfor dårlig grunn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt nysgjerrig her, HeliX.

Dersom jeg, eller en hvilken som helst annen kjøper et helt saueslakt, hiver det i en bil og deretter legger eller henger det for senere partering, så er det i h t forskriftene ulovlig?

--

Per Olav

Nå er det andre regler for mat enn for animalsk avfall - så hvis du mener at du kjøper et saueslakt som selges som mat fra feks gilde til deg eller fra en dagligvarebutikk, så er det nok ingen lover eller regler som sier noe om hvordan du ønsker å behandle din personlige mat - såfremt du ikke har tenkt å videreselge maten på noen måte. Jeg klarer ihvertfall ikke å finne noen regler om privat behandling av mat - men jeg er ingen jurist. Skjønner ikke helt hva det har med denne saken å gjøre uansett?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det andre regler for mat enn for animalsk avfall - så hvis du mener at du kjøper et saueslakt som selges som mat fra feks gilde til deg eller fra en dagligvarebutikk, så er det nok ingen lover eller regler som sier noe om hvordan du ønsker å behandle din personlige mat - såfremt du ikke har tenkt å videreselge maten på noen måte. Jeg klarer ihvertfall ikke å finne noen regler om privat behandling av mat - men jeg er ingen jurist. Skjønner ikke helt hva det har med denne saken å gjøre uansett?

Nja, bortsett fra "tabben" med å legge et dypfrossent hundelik på eierens antatte trapp, må vel transport og oppbevaring av ethvert kadaver omfattes av et regelverk? Hva med de som får avlivet f eks en hund og velger å begrave den hjemme på sin egen tomt?

--

Per Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørsmålene om sauer og annen mat, Per Olav, kunne du spart deg. Så du på det som et godt bidrag til diskusjonen? Som jeg så det hadde det ikke mye med saken å gjøre...

Forressten synes jeg dette er til å spy av:

Dyreklinikken: - Vi gjorde det beste ut av det

Syntes de virkelig de gjorde det beste ut av situasjonen, så tenker de ikke særlig lenger enn sin egen nesetipp. De hadde da vel en del andre muligheter slik jeg ser det, som hadde vist mye mer respekt for både eier, naboer (Ja, for uansett om den lå ved riktig dør, kunne hvilken som helst nysgjerrig unge finne på å titte oppi) og hunden. Vetrinæren kunne vel tatt hunden tilbake til klinikken, og prøvd å få tak i eieren igjen. Sendt en giro, med en betalingsfrist, ringt politiet og forklart saken, gitt advarsel til eieren om at hvis ikke han henter hunden innen *** så ordner de opp med den selv og forventer betaling.

Jeg skjønner som tidligere sagt ikke at det er en løsning å legge hundeliket på trappa, og i hvert fall ikke det jeg vil kalle å gjøre det beste ut av det ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første: Vi vet ingenting om hvorfor hundeeieren ikke møtte, det kan være 1000 dårlige eller gode grunner til det, men så lenge ingen har noe mer informasjon om det, ser jeg ikke verdien i å diskutere det.
Men å synse, fordømme og insinuere er helt OK liksom?

--

Per Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden ble avlivet fordi den ble ansett som for aggressiv til å leve, right?

Veterinæren hadde altså ingen plikt til å gjøre noe som helst for hunden, den led ikke, og hadde rukket å blir to år med sin "tilstand".

Altså kunne veterinæren, om han "kjente lusa på gangen" som enkelte vil ha det til, si at du får ta den til en annen klinikk, vi stoler ikke på din betalingsevne. Mange klinikker løser slike "problemer" med å si pengene først, jobben etterpå, og i dette tilfellet er det ingeting galt med det (noe annet blir det med hunder som trenger øyeblikkelig hjelp).

Altså er det veterinæren(e) selv som har satt seg i "situasjonen", som de angivelig skal ha visst om fra før (dårlig betaler).

Eieren bestiller så to tjenester, avlivning og kremering. De lar være å utføre bestilt tjeneste nummer to, fordi de ikke mottar betaling. Så dumper de en død hund der hvemsomhelst kan finne den, fordi de ikke gidder å ta risikoen (nesten 800 kroner til!) med å kremere den.

Veterinærer driver forretning. Når man driver forretning, så enten godtar man regning, eller så gjør man ikke det. Man sier ikke at "ok, du kan betale med giro", og så venter de på at regningen skal bli betalt før de utfører jobben (med mindre det faktisk er avtalen - pengene først). De ombestemmer seg ikke midt i en jobb, fordi de finner ut at det ikke var så trygt likevel.

Det er uproft, helt enkelt.

Og jeg gir blanke f**n i hvorfor hundeeieren ikke møtte opp, for alt jeg bryr meg kunne han skrevet "jeg gidder ikke møte opp" til veterinæren, det er veterinæren som legger igjen et lik, enda det "bare er en hund", uten noen kontroll på hva som skjer med det. Det er veterinærens ansvar. Og ja, da har han brutt loven. Hadde hundeeieren stått i døra og tatt imot, må ansvaret videre ligge på dyreeier, for å få det begravet så fort som mulig.

Man legger helt enkelt ikke fra seg dyrelik på den måten, uansett foranledning. Både grunnet lovgivning (kontroll og ansvar for hva som skjer) og grunnet etikk, respekt for dyret.

Ingen ville finne på å mene at det er OK å legge fra seg et menneske på denne måten, uansett foranledning, så det det koker ned til, slik jeg ser det, er at det "bare er en hund" (det er derfor noen kan finne på å mene at dette er OK på noe som helst plan).

Og det er et syn jeg ikke deler, og ikke kan forstå at noen har, når de er medlem av et hundeforum. At veterinærer kan mene det, synes jeg vitner om manglende opplæring i etikk, i tillegg til et forkastelig syn på individene man behandler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skam og skandale, jeg har en halv innrømmelse å komme med:

- Mitt engasjement i denne tråden kommer av flere ting:

1) Kranglelystent humør: folk flest er noe herk! (dagens humørbarometer sier det) ;)

2) korsfest-korsfest- ropene får meg til å ville forsvare veterinæren, dessverre en "feil " jeg har...

3) eksellent trening ;)

4) på generellt grunnlag mener jeg faktisk at de som gir **** slipper alt for billig. Ikke at disse er ressurs-svake, slett ikke, uthaling har sikkert gitt resultat før, og da er det jo en effektiv teknikk?

5) Førstevelger hos oppdretter valgte ikke noen av mine to favoritter- og jeg er andrevelger- så nå klarer jeg ikke å holde meg i kranglemodus ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men å synse, fordømme og insinuere er helt OK liksom?

--

Per Olav

Vel...

Å synse gjør vi vel alle her inne stort sett hele tiden. Jeg synser hverken mer eller mindre enn du gjør.

Å fordømme - ja, jeg fordømmer det eneste jeg vet er fakta i saken, at et hundelik blir lagt igjen på en trapp. Det mener jeg er feil. Mattilsynet og lovverket er vistnok enige med meg - så kanskje jeg har et poeng?

Å insinuere - vel, det vil jeg ikke si jeg har gjort. Vet ikke helt hva du mener jeg har insinuert, for jeg har ikke hatt til hensikt å insinuere noe som helst i denne saken - så her må du isåfall forklare nærmere hva du mener.

mvh

HeliX

Skam og skandale, jeg har en halv innrømmelse å komme med:

- Mitt engasjement i denne tråden kommer av flere ting:

1) Kranglelystent humør: folk flest er noe herk! (dagens humørbarometer sier det) ;)

2) korsfest-korsfest- ropene får meg til å ville forsvare veterinæren, dessverre en "feil " jeg har...

3) eksellent trening ;)

4) på generellt grunnlag mener jeg faktisk at de som gir **** slipper alt for billig. Ikke at disse er ressurs-svake, slett ikke, uthaling har sikkert gitt resultat før, og da er det jo en effektiv teknikk?

5) Førstevelger hos oppdretter valgte ikke noen av mine to favoritter- og jeg er andrevelger- så nå klarer jeg ikke å holde meg i kranglemodus ;)

1) - Tja, da er vi kanskje ganske like....?

2) - Joda, pleier å være enig der, men i denne saken var både hjerte og hjerne enig hos meg.

3) - Hmm...trening i hva?

4) - Helt enig, de som gir f*** i Norge slipper alt for lett unna på alle måter, men det er en litt annen diskusjon. Som jeg prøvde å si ihvertfall i ett av innleggene mine, jeg forsvarer ikke hundeeieren på noen måte - jeg vet ingenting om hvorfor han ikke har betalt, hvilke avtaler som lå til grunn, hvorfor han ikke møtte osv - kan godt hende han er en superslask - men det vet jeg ingenting om, så det ser jeg ikke grunn til å diskutere.

5) - Gratulerer! Lykke til med å velge mellom de to favorittene da - hvis du ikke tar begge? ;)

*Dobbeltpost - slått sammen av mod. Flash*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt nysgjerrig her, HeliX.

Dersom jeg, eller en hvilken som helst annen kjøper et helt saueslakt, hiver det i en bil og deretter legger eller henger det for senere partering, så er det i h t forskriftene ulovlig?

--

Per Olav

Har ikke dere en lensmann oppi dine trakter som du kan spørre om sånt?

Skam og skandale, jeg har en halv innrømmelse å komme med:

- Mitt engasjement i denne tråden kommer av flere ting:

1) Kranglelystent humør: folk flest er noe herk! (dagens humørbarometer sier det)

Usannsynlig mange, ja - må si meg enig i det... ;)

2) korsfest-korsfest- ropene får meg til å ville forsvare veterinæren, dessverre en "feil " jeg har...

Ja, hvis du alltid velger den sterkestes side så vil jeg si du har et par moralske brister hist og pist...

3) eksellent trening

Neppe i annet enn å gå ned med flagget til topps?

4) på generellt grunnlag mener jeg faktisk at de som gir **** slipper alt for billig. Ikke at disse er ressurs-svake, slett ikke, uthaling har sikkert gitt resultat før, og da er det jo en effektiv teknikk?

Besynderlig tankegang... Hvem er det som gir beng i enhver normal folkeskikk her, som ikke vet filla om forretningsskikk, regnskaps-regler, regler om destruksjon og håndtering av animalsk avfall, og atpåtil tilsynelatende skal være den ressurssterke her? Veterinæren eller Andersen?

5) Førstevelger hos oppdretter valgte ikke noen av mine to favoritter- og jeg er andrevelger- så nå klarer jeg ikke å holde meg i kranglemodus

Så synd - for skal du lære noe av dette så må det jo være at har du sagt a så får du si b også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel...

Å synse gjør vi vel alle her inne stort sett hele tiden. Jeg synser hverken mer eller mindre enn du gjør.

Å fordømme - ja, jeg fordømmer det eneste jeg vet er fakta i saken, at et hundelik blir lagt igjen på en trapp. Det mener jeg er feil. Mattilsynet og lovverket er vistnok enige med meg - så kanskje jeg har et poeng?

Å insinuere - vel, det vil jeg ikke si jeg har gjort. Vet ikke helt hva du mener jeg har insinuert, for jeg har ikke hatt til hensikt å insinuere noe som helst i denne saken - så her må du isåfall forklare nærmere hva du mener.

mvh

HeliX

Æh... :) Nei jeg skriver ikke at du synser kanskje mer enn jeg gjør, men jeg tror jeg har et lite pre, - jeg kjenner vedkommende som en særdeles dyktig fagmann og kjenner ikke igjen påstandene i denne tråden om griskhet, antydningen om et mulig kameraderi mellom øvrighet og den ene parten i denne saken osv. Det faktiske forhold m h t "overleveringen" har jeg ikke bestridt og man kan mene hva man vil om det, - Mattilsynet har så vidt jeg har forstått tatt utgangspunkt i det etiske ved å etterlate et innpakket, nedfrosset hundelik på ei trapp og vil undersøke forholdene bak den delen av saken. Faktum er fortsatt at veterinæren skulle utføre en jobb i to ledd men fikk ikke betalt for verken det ene eller det andre, - avtaler en annen løsning med oppdragsgiver som ikke oppfyller sin del av avtalen. Og så kan man i ettertid og uten å kjenne detaljene synse om hva veterinæren der og da burde ha gjort.

Forøvrig er jeg i denne saken på linje med Cocker'n - jeg stritter med alle piggene når noen ved hjelp av ulike teknikker og uten et fnugg av annen informasjon enn et tynt avisoppslag bedriver "korsfesting" av mennesker p g a en handling som de bare kjenner til via noen korte avislinjer. Det samme ville jeg gjort i tilsvarende saker som engasjerte meg. Uansett hvilken "status" disse menneskene måtte ha i samfunnet.

--

Per Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Æh... :) Nei jeg skriver ikke at du synser kanskje mer enn jeg gjør, men jeg tror jeg har et lite pre, - jeg kjenner vedkommende som en særdeles dyktig fagmann og kjenner ikke igjen verken påstandene om griskhet, antydningen om et mulig kameraderi mellom øvrighet og den ene parten i denne saken osv. Det faktiske forhold m h t "overleveringen" har jeg ikke bestridt og man kan mene hva man vil om det, - Mattilsynet har så vidt jeg har forstått tatt utgangspunkt i det etiske ved å etterlate et innpakket, nedfrosset hundelik på ei trapp og vil undersøke forholdene bak den delen av saken som vel er det eneste som veterinæren kan klandres for dersom det blir konklusjonen. Faktum er fortsatt at veterinæren skulle utføre en jobb i to ledd men fikk ikke betalt for verken det ene eller det andre, - avtaler en annen løsning med oppdragsgiver som ikke oppfyller sin del av avtalen. Og så kan man i ettertid og uten å kjenne detaljene synse om hva veterinæren der og da burde ha gjort.

Forøvrig er jeg i denne saken på linje med Cocker'n - jeg stritter med alle piggene når noen ved hjelp av ulike teknikker og uten et fnugg av annen informasjon enn et tynt avisoppslag bedriver "korsfesting" av mennesker p g a en handling som de bare kjenner til via noen korte avislinjer. Det samme ville jeg gjort i tilsvarende saker som engasjerte meg. Uansett hvilken "status" disse menneskene måtte ha i samfunnet.

--

Per Olav

Det er vel den delen av saken de fleste av oss reagerer på også?

Forøvrig stritter jeg på mange pigger når ett velrennomert og fantastisk på alle mulige måter og som hele lokalsamfunnet slår ring rundt og sender brev og postkort til, man kan vel nesten kalle de en samfunnsstøtte? Piggene mine står ut når sånne fine støtter ikke er sitt ansvar og sin makt bevisst, og finner det betimelig å fortelle vg akkurat hvor mye Hr. Andersen ikke hadde betalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Æh... :) Nei jeg skriver ikke at du synser kanskje mer enn jeg gjør, men jeg tror jeg har et lite pre, - jeg kjenner vedkommende som en særdeles dyktig fagmann og kjenner ikke igjen verken påstandene om griskhet, antydningen om et mulig kameraderi mellom øvrighet og den ene parten i denne saken osv. Det faktiske forhold m h t "overleveringen" har jeg ikke bestridt og man kan mene hva man vil om det, - Mattilsynet har så vidt jeg har forstått tatt utgangspunkt i det etiske ved å etterlate et innpakket, nedfrosset hundelik på ei trapp og vil undersøke forholdene bak den delen av saken som vel er det eneste som veterinæren kan klandres for dersom det blir konklusjonen. Faktum er fortsatt at veterinæren skulle utføre en jobb i to ledd men fikk ikke betalt for verken det ene eller det andre, - avtaler en annen løsning med oppdragsgiver som ikke oppfyller sin del av avtalen. Og så kan man i ettertid og uten å kjenne detaljene synse om hva veterinæren der og da burde ha gjort.

For det første - jeg har ikke kommet med påstander om griskhet, antydet et mulig kameraderi eller noe slikt, så da bør du quote riktige personer i diskusjonen. Jeg har gang på gang sagt at hva som har skjedd før, etter og rundt er for meg uinteressant å diskutere så lenge jeg ikke vet mer om det enn hva som står i avisene. Det jeg derimot har sett på som et ubestridt faktum i saken, er at et hundelik blir lagt igjen på en trapp utenfor et hus, av veterinær. Det uttaler jeg meg om, og kun det - og det er det jeg mener er feil - uansett hvilke mulige foranlendninger man drar opp. Uansett hva som har ført til situasjonen, bør veterinæren vite bedre. Det er min mening. At du kjenner personen som en dyktig fagmann gir deg ikke noe pre i å diskutere hva vi synes om at en veterinær forlater et hundelik på en trapp. Vi kan diskutere mange aspekter ved det å gjøre noe sånt, alt fra det forretningsmessige aspektet til det etiske/moralske aspektet, og uansett hvilken vinkling vi tar, ender jeg opp på samme konklusjon; At dette i beste fall var veldig lite gjennomtenkt gjort av veterinæren, og at jeg håper aldri min veterinær starter slik praksis.

Forøvrig er jeg i denne saken på linje med Cocker'n - jeg stritter med alle piggene når noen ved hjelp av ulike teknikker og uten et fnugg av annen informasjon enn et tynt avisoppslag bedriver "korsfesting" av mennesker p g a en handling som de bare kjenner til via noen korte avislinjer. Det samme ville jeg gjort i tilsvarende saker som engasjerte meg. Uansett hvilken "status" disse menneskene måtte ha i samfunnet.

--

Per Olav

Jeg føler ikke jeg trenger mer info om situasjonen enn at veterinæren la igjen en død hund på en trapp jeg. For som jeg gang på gang har prøvd å få frem i situasjonen, uansett hvor mye feil "motparten" har gjort, uansett hvor mange eventuelle avtalebrudd som har vært, så mener jeg at veterinæren likevel gjorde feil. Selvsagt trenger ikke veterinæren å være den eneste som gjør feil, skal vi begynne å spekulere kan selvsagt hundeeier ha gjort masse feil, lensmannen som konfererte med veterinæren kan ha gjort feil, og avisene kan ha gjort feil i måten saken gjengis - men alle disse andre mulige feil gjør ikke veterinærens feil noe mindre. Skal bare kjenninger og venner av veterinæren få lov å ta stilling til denne hendelsen? Bare de som kjenner saken personlig? Da er det i så fall ikke mye man kan ha en mening om, bare sine nærmeste - gud forby om jeg feks kritiserer Aylar for fyllakjøring - for jeg var der ikke, jeg kjenner henne ikke, og alt jeg vet om saken har jeg fra media?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første - jeg har ikke kommet med påstander om griskhet, antydet et mulig kameraderi eller noe slikt, så da bør du quote riktige personer i diskusjonen.
Jeg har da heller ikke skrevet noe om at du har uttrykt deg slik, men at disse påstandene er framsatt i denne tråden.
Det jeg derimot har sett på som et ubestridt faktum i saken, er at et hundelik blir lagt igjen på en trapp utenfor et hus, av veterinær. Det uttaler jeg meg om, og kun det - og det er det jeg mener er feil - uansett hvilke mulige foranlendninger man drar opp.
Så langt er vi enige.
At du kjenner personen som en dyktig fagmann gir deg ikke noe pre i å diskutere hva vi synes om at en veterinær forlater et hundelik på en trapp.Vi kan diskutere mange aspekter ved det å gjøre noe sånt, alt fra det forretningsmessige aspektet til det etiske/moralske aspektet, og uansett hvilken vinkling vi tar, ender jeg opp på samme konklusjon; At dette i beste fall var veldig lite gjennomtenkt gjort av veterinæren, og at jeg håper aldri min veterinær starter slik praksis.
At man i ettertid og uten å kjenne de faktiske forhold kan konkludere med at handlingen kanskje var ubetenksom eller lite gjennomtenkt kan vi synse så mye vi vil om. Det jeg reagerer på er påstandene om at handlingen ble utført på grunn av griskhet fra veterinærens side - noe jeg med mange års kjennskap til veterinæren og klinikken vil avvise på det mest bestemte.
Skal bare kjenninger og venner av veterinæren få lov å ta stilling til denne hendelsen? Bare de som kjenner saken personlig?
Selvsagt ikke, men å framsette insinuasjoner om at handlingen var motivert ut fra griskhet og et takk for sist til en muligens dårlig betaler hører etter min ringe oppfatning ingen steds hjemme. Det gjør heller ikke insinuasjonen om et mulig kameraderi mellom de ulike partene som har vært involvert i denne saken.

Hvor alvorlig selve hendelsen sett fra et etisk synspunkt er vil Mattilsynet vurdere etter samtaler med veterinærene.

--

Per Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forøvrig er jeg i denne saken på linje med Cocker'n - jeg stritter med alle piggene når noen ved hjelp av ulike teknikker og uten et fnugg av annen informasjon enn et tynt avisoppslag bedriver "korsfesting" av mennesker p g a en handling som de bare kjenner til via noen korte avislinjer. Det samme ville jeg gjort i tilsvarende saker som engasjerte meg. Uansett hvilken "status" disse menneskene måtte ha i samfunnet.

--

Per Olav

Jeg konstaterer at du stritter i feil retning - og helt siden den berømmelige saken i Hurdal totalt har mistet evnen til å se noenlunde objektivt (fornuftig?) på de faktiske forhold som blir presentert. Det er rart synes jeg at det er helt umulig å nå inn til deg med motforestillinger og oppfatinger om etikk og moral, offentlige forskrifter og fakta - men det får en del brikker til å falle på plass for min del, ihvertfall.

Er helt og fullstendig enig med HeliX her, man kan kjenne gudfaren til bestemora til tanta til veterinæren, og de er sikkert greie hele bunten de "privat" (er det ikke på det private planet du har velsignet veterinærens handlemåte - han er jo så grei "ellers"?) - det forhindrer ikke at han her har, på godt norsk, driti på draget.

Og Cockerella - jeg håper ingen av oss noensinne treffer en person i helsevesenet eller på veterinærkontoret som mener seg berettiget til å behandle oss på denne måten, fordi "de kjenner lusa på gangen" eller "synes vi sikkert er drittsekker"... Det får holde med dem vi "treffer" på nettet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...