Gå til innhold
Hundesonen.no

Ekstrem forvandling!


Heidihj

Recommended Posts

Jeg har hatt det problemet med at jeg har en hund som er veldig vanskelig å motivere. Innkallingen har gått utrolig tregt, og lydighetsøvelsene tok utrolig lang tid å lære inn samtidig som hun gjorde dem tregt og dårlig. Jeg kom helt utslitt fra treninger og kurs, og følte at jeg ikke klarte å lære den hunden noen ting. Også fikk jeg jo høre at jeg hadde en golden, og de skal være lette å trene og lettlærte. Da måtte det være noe galt med meg og at hunden var helt topp. Det hjalp ikke så veldig å høre det vær gang jeg sleit med en slapp og treg hund. Kursene jeg gikk hjalp ikke noe, og instruktørene bare gav oss nærmest opp. Men så fikk jeg høre om Nordby's hundesenter. Jeg snakket med daglig leder Vegar Nordby, og meldte meg på grunnkurs (har skrevet om det tidligere). Jeg hadde egentlig ikke så store forhåpninger siden jeg ikke hadde fått store hjelpen på de tidligere kursene, men jeg jobba og fikk tak i penger til kurset. Så på første kurskveld allerede fikk jeg hjelp med å få opp motivasjonen. Elwira var like trøtt og daff som før de første kveldene, og det så ikke veldig lyst ut for oss. Men etter tre kvelder så jeg forbedring. Når jeg forsterker henne fikk jeg beskjed om å la henne hoppe opp på meg, og få pølsa oppe hos meg. Det er nok mange som syns det er kjempe dumt, men i vårt tilfelle fungerte det! Når vi begynte å trene nå hadde hun kontakt med meg hele tiden, gjorde øvelsene raskere og kom raskere (ikke fort) på innkalling. Hun venta bare på å få lov til å hoppe opp på meg, og var overlykkelig når hun fikk lov. Dette fortsatte vi med. En kveld snakket jeg med Vegar, han sa at jeg skulle prøve å få henne glad i en leke (noe jeg har prøvd mange ganger). Jeg sa det til han, og han sa at jeg skulle prøve og ikke gi meg. Og det er jeg kjempe glad for at jeg gjorde. Jeg fikk henne til å bli veldig glad i en ball med snor på. Etter enda flere uker med mye trening økte motivasjonen og farten. Hun begynte å mase etter å trene, ikke bli sliten etter lange turer og bli en hund som ikke klarer seg uten lange turer vær dag og masse trening og leking. Dette er noe jeg sette veldig stor pris på. Nå kommer hun som ett skudd på innkalling, enten det er på tur, trening eller når hun leker med andre hunder, hun hopper agility hindrene fort, hun går lineføring som en gud og hun er i frata hele tiden. Før kunne jeg ikke engang gå en time i skogen før hun la seg ned og nekta gå videre, nå drar hun meg av gåre på tre og fire timers turer og etter en time er hun like kvikk igjen.

Det har skjedd en utrolig forvandling etter grunnkurset (pappa ser det også) og vi skal gå opp til bronsemerket etter videregående kurset (som begynner på mandag). Og forhåpentligvis begynne på konkurransegruppa om ikke lenge :P Jeg skulle egentlig hatt en før og etter film av henne, men det har jeg ikke. Men da hadde man nesten trodd det var to hunder :P Er kjempe stolt av jenta mi nå :P

Tusen takk Tine Therese (TineSimbaNana) som fortalte med om Nordby's hundesenter :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flott at du fiksa dette :o. Jeg er kjempeimponert! Det minner meg forresten på at dette med å finne riktig belønning ikke nødvendigvis er cluet, men man må også LÆRE HUNDEN å få belønning :o.

Jeg hadde litt det samme problemet som deg jeg - men da på sporet. Hunden gikk spor, men gadd ikke så veldig lenge. Da jeg fikk innarbeidet et "belønningsmønster" så løsnet det hele (slik som du som lot hunden hoppe opp på deg for å få godbiten). Det var ikke selve belønninga (godbitene) som var det viktigste her, men måten det ble gitt på faktisk :o.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...