Gå til innhold
Hundesonen.no

valp med hjertefeil


ElinT

Recommended Posts

En jeg snakket med i går har fått et valpekull på tispa si. Det ble født 3 valper, men den ene veide halvparten så mye som de andre. Den døde etter 2 døgn. Dyrlegen kunne ikke si noe om døds årsak, bare at den "var nok veldig syk".. (høres rart ut ...)

Nå er de to andre valpene leverings klare og var hos veterinæren i går for å id-merkes og sjekkes.

Det viste seg da at den ene valpen hadde suse lyd på hjertet på begge sider.

Hva ville du gjort hvis du var oppdretter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avhengig av prognosen (jeg vet at det er forskjell på hjertefeil, og hvor syk en hund blir av det), ville jeg

1: avlivet, 2: beholdt hunden selv eller 3: solgt den til sterkt redusert pris, med avlssperre, og selvsagt informert kjøperen om feilen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avhengig av prognosen (jeg vet at det er forskjell på hjertefeil, og hvor syk en hund blir av det), ville jeg

1: avlivet, 2: beholdt hunden selv eller 3: solgt den til sterkt redusert pris, med avlssperre, og selvsagt informert kjøperen om feilen.

Jeg anbefalte henne ihvertfall i første omgang å oppsøke en annen veterinær, fordi denne veterinæren kun lyttet på hjertet, sa at det var en suse lyd på begge sider men sjekket ikke noe mer. Hun hadde også sagt at det var sjans for at den bare ble et par år gammel... Jeg syns det høres rart ut at hun kan si det etter bare å ha lyttet.

Jeg har selv en hund på 6 år med suselyd som han har hatt siden han var liten. Han har vært endel syk, men aldri pga hjertet. Det har aldri plaget han.

Jeg ville også informert kjøperen av den andre valpen, men det ville ikke denne dama. Det virket som at hun var redd for at kjøperen skulle trekke seg da.

Hun hadde kjøper til valpen med hjertefeilen,men de trakk seg. Ikke uforståelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg ville gjort var å dratt til en annen vetrinær som kunne sjekket det ut bedre. For å finne ut hva det er, noe som kan være alvorlig, når det dreier seg om hjertet. Er nok ikke mange som vil kjøpe en hund med hjerteproblemer, noe jeg egentlig skjønner.

Eieren må jo informere kjøperen på den andre valpen . Når søsknene dens har det, er det jo sannsynlig at den har det også.

Men som sagt, kommer veldig ann på prognosen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anbefalte henne ihvertfall i første omgang å oppsøke en annen veterinær, fordi denne veterinæren kun lyttet på hjertet, sa at det var en suse lyd på begge sider men sjekket ikke noe mer. Hun hadde også sagt at det var sjans for at den bare ble et par år gammel... Jeg syns det høres rart ut at hun kan si det etter bare å ha lyttet.

Jeg har selv en hund på 6 år med suselyd som han har hatt siden han var liten. Han har vært endel syk, men aldri pga hjertet. Det har aldri plaget han.

Som sagt, så er det forskjell på hjertefeil. Uten at jeg vet spesielt mye om det i det hele tatt, ville nok jeg også gått til en annen veterinær, helst en med god peiling på hjerte, og hørt hva h*n sa.

Jeg ville også informert kjøperen av den andre valpen, men det ville ikke denne dama. Det virket som at hun var redd for at kjøperen skulle trekke seg da.

Hun hadde kjøper til valpen med hjertefeilen,men de trakk seg. Ikke uforståelig.

Det ville jeg selvsagt også gjort. Klart at kjøperen kanskje trekker seg, men det er med full rett. Om oppdretteren ikke sier ifra, så blir det jo klart hvor prioriteringene ligger... Jeg ville ikke kjøpt en slik hund, og hvis hunden viste seg å være hjertesyk i løpet av livet, og jeg fant ut at oppdretteren hadde holdt tilbake slik informasjon, ville jeg blitt lovlig forbanna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...