Gå til innhold
Hundesonen.no

valp med hjertefeil


ElinT

Recommended Posts

En jeg snakket med i går har fått et valpekull på tispa si. Det ble født 3 valper, men den ene veide halvparten så mye som de andre. Den døde etter 2 døgn. Dyrlegen kunne ikke si noe om døds årsak, bare at den "var nok veldig syk".. (høres rart ut ...)

Nå er de to andre valpene leverings klare og var hos veterinæren i går for å id-merkes og sjekkes.

Det viste seg da at den ene valpen hadde suse lyd på hjertet på begge sider.

Hva ville du gjort hvis du var oppdretter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avhengig av prognosen (jeg vet at det er forskjell på hjertefeil, og hvor syk en hund blir av det), ville jeg

1: avlivet, 2: beholdt hunden selv eller 3: solgt den til sterkt redusert pris, med avlssperre, og selvsagt informert kjøperen om feilen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avhengig av prognosen (jeg vet at det er forskjell på hjertefeil, og hvor syk en hund blir av det), ville jeg

1: avlivet, 2: beholdt hunden selv eller 3: solgt den til sterkt redusert pris, med avlssperre, og selvsagt informert kjøperen om feilen.

Jeg anbefalte henne ihvertfall i første omgang å oppsøke en annen veterinær, fordi denne veterinæren kun lyttet på hjertet, sa at det var en suse lyd på begge sider men sjekket ikke noe mer. Hun hadde også sagt at det var sjans for at den bare ble et par år gammel... Jeg syns det høres rart ut at hun kan si det etter bare å ha lyttet.

Jeg har selv en hund på 6 år med suselyd som han har hatt siden han var liten. Han har vært endel syk, men aldri pga hjertet. Det har aldri plaget han.

Jeg ville også informert kjøperen av den andre valpen, men det ville ikke denne dama. Det virket som at hun var redd for at kjøperen skulle trekke seg da.

Hun hadde kjøper til valpen med hjertefeilen,men de trakk seg. Ikke uforståelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg ville gjort var å dratt til en annen vetrinær som kunne sjekket det ut bedre. For å finne ut hva det er, noe som kan være alvorlig, når det dreier seg om hjertet. Er nok ikke mange som vil kjøpe en hund med hjerteproblemer, noe jeg egentlig skjønner.

Eieren må jo informere kjøperen på den andre valpen . Når søsknene dens har det, er det jo sannsynlig at den har det også.

Men som sagt, kommer veldig ann på prognosen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anbefalte henne ihvertfall i første omgang å oppsøke en annen veterinær, fordi denne veterinæren kun lyttet på hjertet, sa at det var en suse lyd på begge sider men sjekket ikke noe mer. Hun hadde også sagt at det var sjans for at den bare ble et par år gammel... Jeg syns det høres rart ut at hun kan si det etter bare å ha lyttet.

Jeg har selv en hund på 6 år med suselyd som han har hatt siden han var liten. Han har vært endel syk, men aldri pga hjertet. Det har aldri plaget han.

Som sagt, så er det forskjell på hjertefeil. Uten at jeg vet spesielt mye om det i det hele tatt, ville nok jeg også gått til en annen veterinær, helst en med god peiling på hjerte, og hørt hva h*n sa.

Jeg ville også informert kjøperen av den andre valpen, men det ville ikke denne dama. Det virket som at hun var redd for at kjøperen skulle trekke seg da.

Hun hadde kjøper til valpen med hjertefeilen,men de trakk seg. Ikke uforståelig.

Det ville jeg selvsagt også gjort. Klart at kjøperen kanskje trekker seg, men det er med full rett. Om oppdretteren ikke sier ifra, så blir det jo klart hvor prioriteringene ligger... Jeg ville ikke kjøpt en slik hund, og hvis hunden viste seg å være hjertesyk i løpet av livet, og jeg fant ut at oppdretteren hadde holdt tilbake slik informasjon, ville jeg blitt lovlig forbanna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har hatt 50% BC-blanding. Eneste måten å holde ham fornøyd på var å gi ham oppgaver eller fysisk aktivitet, kontinuerlig. Alltid noe å fokusere på. Han var glad i sofakos, men klarte ikke engang slappe av i kroppen da. Tydlig glad og fornøyd med situasjonen, men vred seg som en ålemark, som om det å slappe av var direkte ukomfortabelt for ham. Tror ikke vi noen gang gikk en avslappet tur. Han lærte omsider å gå pent i bånd, men han vibrerte av energi mens han fokuserte på oppgaven. Gikk stakkato og så virkelig unaturlig ut. Foretrakk å få ulike oppgaver fortløpende, i flexiline. De gangene han fysisk slappet av i våken tilstand, noe han med årene lærte å gjøre, så virket han direkte deprimert og som om han var i en dyp eksistensiell krise. Ventet kun på neste to do. Nå var blandingen min kanskje en ekstrem variant, med mitokondrie-DNA fra en veldig aktiv miniatyr bruksrase, men også renraset BC som bare går tur i gangfart uten andre oppgaver, uten stress, det virker veldig ambisiøst.  Angående aktiviteter ellers: Min fikk aldri nok. Lange ski-/sykkelturer, ball, pinner og frisbee, agility og LP og hverdagstriks hjalp selvsagt med å ta brodden av stress så det var mulig å oppnå kontakt med ham og få ham behersket, men den MENGDEN mental og fysisk aktivitet som må til for å få en BC til å fremstå som rolig og avslappet uten indre stress og uten å se ut som dyp depresjon? Jeg fant den ikke. Uten noe å gnage på var alltid rastløs eller lå spent (bokstavelig talt) klar for neste move når han var våken. Jeg tenker en må tilpasse seg den rasen en har, ikke bare prøve forme en hvilken som helst rase til en slags standard for hva en anser som generelt god hundeadferd. Å gå tur er ikke en enkel oppgave for en BC. Å kreve avslappet spasertur uten "stresset" fokus på oppgaver virker urealistisk.  Min personlige mening fra anekdotisk erfaring. Om noen har en fasit, så gjelder selvsagt den.   
    • Du får sende en på Osloferie!
    • Du får det du trener på! Her har @Simira masse gode tips til deg. La hunden få oppgaver på tur som den må fokusere på, slik at hun ikke "trener" på stressnivået hun allerede har.  Variasjon er også bra, ikke sikkert hun trenger sykkeltur hver morgen eller å starte med agility før hver tur. Og sist men ikke minst, hun er 2 år. I gamledager sa vi at 1,5-2 år er omplasseringsalder, da mange hunder peaker på energinivå rundt da😅
    • Kjenner at jeg godt kunne tenkt meg å ikke ha hund
    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...