Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

MellompuddelStr: Middels

Aktivitetsbehov: Middels

Pelslengde: Krøllete

Behov for pelsstell: Stort

Allergivennlig: Ja

Generell omtale:

Mellompuddelen er svært lik storpuddelen, som er "originalen" i puddelfamilien. Felles for alle fargevariantene er at den skal være ensfarget.

Frankrike regnes for å være opprinnelseslandet til rasen, men hvordan den ble krysset frem diskuteres den dag i dag. Den har blitt brukt som vannapporterende hund, og ble klippet i den tradisjonelle frisyren med løvemanke og dusker på ben, over nyrene og på halen. Frisyren hadde en praktisk funksjon: Det skulle være lett for hunden å manøvrere i vannet, og kroppen ble beskyttet av pels rund brystkasse, ledd og nyrer mot kulde og gjedder. Rasen var tidligere endel grovere i kroppsbygningen enn i dag.

Mellompuddelen er en allsidig hund, som tåler lange turer. Den liker å få bruke hjernen, og er lettlært både i tradisjonell dressur, agility og sirkuskunster.

Et av de største fortrinnene med rasen, er at den ikke røyter. Dette gjør at enkelte allergikere likevel kan ha hund i huset. Pelsen må stelles og klippes regelmessig, ellers blir den fort flokete og "overgrodd".

Rasestandard:

Opprinnelsesland: Frankrike. En puddel er nær kvadratisk bygget og velproporsjonert. Den har et intelligent uttrykk; er våken og aktiv, med elegant og stolt reisning.

Elegant hode med rene linjer. Rett neserygg. Snutepartiet er kraftig, elegant, men ikke spisst. Den nedre profil dannes av underkjeven og ikke av overleppens kant. Sort nesebrusk hos sorte, hvite og grå hunder;

brun hos brune. Hos aprikosfargede kan fargen variere fra mørk brun til helt sort. Svært lite markert stopp.

Øynene skal være plassert i høyde med stoppen og er svakt skråstilte med et livlig uttrykk. De skal være sorte eller meget mørkebrune hos sorte, hvite, grå og aprikosfargede hunder. De kan være mørk ravfargede hos brune. Temmelig lange ører som faller langs kinnene. Ørene er flate og blir bredere nedover. Avrundet i nederkant og dekket av et bølget og svært langt hårlag.

Kraftig hals, middels lang og velproporsjonert. Moderat markert manke. Skulderen skal være skråstift og muskuløs. Forbenene er helt rette og parallelle sett forfra, elegante og muskuløse med god benstamme.

Brystbenspissen lett fremtredende og er forholdsvis høyt plassert. Brystdybden når til albuen. Kort rygg, harmonisk overlinje. Buk og flanker opptrukket, uten myndepreg. Avrundet, men ikke fallende kryss.

Meget muskuløse og sterke lår. Bakbenene parallelle sett bakfra, med velutviklede og godt synlige muskler. Tilstrekkelig vinklede haser. Temmelig små, sluttede poter med kort oval form. Tærne er godt buet, senete og kompakte. De er forsynt med svømmehud og står loddrett på tredeputene som er harde og tykke.

Ganske høyt ansatt hale, i linje med lenden. Når hunden er i bevegelse bæres halen skrått oppover. Bevegelsene skal være lette og fjærende, aldri lange og flytende.

Ullpuddelens pels skal være rikelig av en struktur som er fin, ullaktig og godt kruset. Den er tykk, godt fyldig, av ensartet lengde og danner regelmessige, velfriserte krøller.

Snorpuddelens pels skal være rikelig av en struktur som er fin, ullaktig og tett. Den danner meget karakteristiske snorer som har ensartet lengde. De bør være minst 20 cm lange, jo lengre dess bedre.

Tillatte farger for CACIB er sort, hvit, brun, grå og aprikos. Men fargene blå, creme, rød og café au lait finnes også og er godkjente for Cert. så lenge fargene er rene.

Mankehøyde: 35 - 45 cm.

For å lese FCI-standarden, kan du gå inn på Puddelklubben sine sider: www.puddelklubb.no

Utdrag fra canis.no :)

  • 5 months later...
Skrevet

Dette er sjefen over alle sjefer (sjefen over Sophus hvertfall..) Lille frøken Mellompuddel!

Hun er 35 cm høy, nesten gule øyne, egentlig brun i pelsen, men blir blond om sommeren. :D

Hun gneldrer som få og er ikke rasetypisk "pen", men hun helt herlig! :D

DSC00297.jpg

  • 8 years later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...