Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjør jeg?


Martine

Recommended Posts

Skrevet

Hele 10. klasse drar på tur til Polen i morgen. Vi skal kjøre buss med klassen min og en klasse til. Klassen jeg går i, er ikke helt bra, kan man si. Egentlig ikke den andre vi skal kjøre med heller. Jeg har noen venner i klassen,men de stoler jeg ikke på. Har skrevet et innlegg før, om mobbing og sånt . Det er mest i denne klassen, og jeg trenger å ha noen å snakke med. Stoler ikke på de i klassen, eller lærerene.Er så redd for å "knekke" sammen! Jeg får ikke slippe, for nå har vi betalt for turen. Jeg får ikke snakket med de vennene jeg har her hjemme på lenge. En uke, det er lenge for meg. Jeg har noen venner i de andre klassene, men stoler ikke nok på dem til å snakke med dem om absolutt alt, pga ting som har skjedd mellom oss. Og jeg vet ikke hvor mye vi kommer til å møte dem heller. Gruer meg skikkelig til å dra, selv om jeg kanskje egentlig bør glede meg. Huff, er ikke lett dette her...!

Skrevet

Huff, det er ikke noe bra da. Jeg har slev opplevd å ikke ha en så koselig klasse, men kanskje ikke i så stor grad som deg. Men altså, jeg har altid blitt hakket på av guttene i klassen på barneskolen og ungdomskolen, men jeg har lært meg å "være med på det" vise at jeg ikke tar meg nær av det, selv om kan være vanskelig i blandt. På den måten har ting blitt lettere for meg, fordi jeg prøver å være positiv. Det blir sikkert artigere enn du har ventet, det ble det for meg da jeg dro til Tärnaby, og jeg skulle egentlig ikke dra, men meldte meg på i siste liten.

Skrevet

I klassen min er det så ille at jeg har blitt slått ned, mens hele klassen stod og så på, og lo. Til og med de jeg trodde var vennene mine. Venninna mi stakk av derfra, og sa bare " oii, jeg visste ikke at du var i klasserommet, jeg! Så jeg lette etter deg.." (Da hadde vi vært sammen hele friminuttet...) Lærerne gjorde ikke noe med det, annet enn å snakke med oss begge, og ringe til foreldrene våre. Jeg fikk all skylden, som vanlig. De mobber meg, pga diabetes, og alt muuulig annet. Lærerne bryr seg ikke. Men samtidig så er det ikke så mye bedre å være hjemme. Foreldre som maser om alt, klager på alt jeg gjør, mener at alt det gale som skjer er min feil, +++, er irriterende. Lærerne mine forteller ting til foreldrene mine, som absolutt ikke er sant. Jeg får skylden for alt, verken lærere eller foreldre tror jeg klarer noe som helst, og de stoler ikke på meg. Selv om jeg overser mobberne, prøver å unngå å vise at jeg faktisk tar meg nær av det de gjør, så skjer det ingenting. Ikke så lenge en hel klasse står å ler av han som er verst.

Skrevet

det hørtes rett og slett ikke noe gøy ut..

Skjønner at du gruer deg.. Men siden du dra så får du bare prøve å gjøre det beste ut av turen..

Kanskje du kan også snakke med foreldrene dine i dag om dette og få de til å forstå..

Håper det ordner seg :D

Skrevet

Mamma sa i går at hvis jeg ikke skjerpet meg, så skulle hun ringe læreren og si i fra, men da jeg sa at det var greit, så gjorde hun det ikke likevel. Men,men...Får vel prøve å ha det morsomt for det!:D

Skrevet

Stakkars deg! :(

Klasssen min skal også på tur til Polen og Tyskland,de reiser på fredag..De drar med de hvite bussene til Tyskland og Polen for å se på Konsentrasjonsleirene ellr no sånt.

Jeg slapp HELDIGVIS å være med,men siden biletene og alt var bestilt så tapte vi pengene og det var snakk om 3700kr :P

Ja er ihvertfall gla jeg slapp det! :D

Håper du får en fin tur da :P

Skrevet

Nå har jeg bare fått enda mer å tenke på...Alt blir helt ille rett før jeg reiser:( Eksen min prøver å få meg tilbake, og tar ikke noen hint i det hele tatt. Jeg sier han ikke får noen ny sjanse, men han bare maser. Jeg blir seriøst sur nå!

Skrevet

hørtes ikke ut som en koselig klasse..

Men kan hende at dene turen blir bedre enn forventet.. vr selv på den samme turen dajeg gikk i 10. og det var en kjempe fin tur..!

man ble kjendt med hverande på en helt annen måte, og miljøet i klassen ble helt annerledes.

Hvorfor mobber de deg for diabetes? ? ? da er det seriøst DE som har et problem..! de skjønner det kanskje ikke nå, men de får igjen for det senere.

Ønsker deg GOD TUR! ! ! !

--- og lykke til!

Skrevet

Takker for alt!:D

Jeg vet ikke helt hvorfor de mobber meg for det, men jeg tar meg no nær av det...Vanskelig å innse at jeg har det, og jeg har hatt det i snart 3 år. De gjør det ikke noe lettere for meg, akkurat...:(

Skrevet

Du får prøve å dra og gjøre det beste ut av det! Det er en utrolig lærerik tur, og det er masse som skjer hele tida, så vi kan jo håpe på at alle hele tiden er opptatte med å tenke på noe annet! Kanskje de til og med kan prøve å oppføre seg litt ordentlig, og tenke over hva de egentlig sier og gjør. Hvis de virkelig har samvittighet til, og er i stand til, å gå i de samme, nedslitte trappene som tusenvis av torturerte fanger gjorde for noen år siden, og allikevel i det hele tatt tør å TENKE på å mobbe noen, da har de seriøse problemer med seg selv! Dra du, og ha det så gøy som du kan! Det er virkelig en minneverdig tur! :D

Lykke til - kommer til å tenke på deg! :(

Skrevet

tror nok du bare må prøve å gjøre det beste ut av det, og kan hende hele klassen blir forandret. Mulig de får mer forståelse for ting også. Husker selv hvordan klassen vår ble forandret og sammenspleiset etter en sånn tur i 10`ende.

Nei bare stå på, holde motet oppe. Og heng med de du føler deg "mest" komfortabel med.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Nå er jeg hjemme igjen. Turen var et rent H******, for å si det sånn. Endte med at jeg gikk alene over halve turen, satt og gråt hele tiden, osv. Deilig å være hjemme igjen!:)

Skrevet

Nå er jeg hjemme igjen. Turen var et rent H******, for å si det sånn. Endte med at jeg gikk alene over halve turen, satt og gråt hele tiden, osv. Deilig å være hjemme igjen!:)

Uffda, det var trist å høre :)

Skrevet

Off, stakkars deg. Jeg forstår deg virkelig, høres da ut som om klassen din har alvorlige problemer spør du meg!

Jeg har det helt motsatt, vi skal til Skotland etter høstferien (fikk Polen nedstemt faktisk!)

Klassen min er noen jævlige englebarn som er redd for alt! Grr.. i 9klasse hadde noen med noe ulovlig kalt alkohol, selvfølgelig måtte et av englebarna sladre, så dermed ble det en stor sak av det. Greit, jeg respekterer folk som drikker, og de som velger å ikke drikke. Men de som ikke gjør det som må trekke fram "Å jeg gjør det ikke, men du gjør det, du er dum du!" klarer jeg bare ikke! <_<

Så nå skal vi til Skottland da, kan bli spennende du, vi skal sikkert sitte å diskutere matteleksene for neste uke på kvelden. å ha full fest med et eple vær, Weey! <_<

Skrevet

Angrer skikkelig på at jeg dro dit. Alle i klassen min er også englebarn, som ALDRI gjør noe galt...(Tror lærerne.) De eneste jeg liker å "henge" med i klassen, ditchet meg, og jeg ble holdt utenfor hele tiden. Ikke veldig morsomt..=( Var en barnevernsdame med, men hun var med en annen klasse fra skolen vår, så jeg fikk ikke snakket med henne. Men du får ha det kult i Skotland!:) Prøv å kos deg mest mulig!:(

Skrevet

Jeg skjønner virkelig, virkelig ikke at det går ann å være slik mot andre!

Det må være helt fælt for deg å ha det slik, det virker ikke som hverken lærere, foreldrene dine eller vennene dine hører på deg, respekterer deg og skjønner hva som faktisk foregår.

På ungdomsskolen er det ufattelig mye press, _mye_ av presset er skjult slik at lærere og slik ikke ser det, eller velger å ikke se det fordi de ikke vet hva de skal gjøre.

Jeg synes det er kjempesynd at du er nødt til å gå gjennom noe slikt!

Jeg annbefaler deg bare om å være sterk, for det er det det handler om: IKKE la dem dra deg ned eller ødelegge deg. Forhåpentlig vis vil det bli bedre når du begynner på videregående. Miljøet forandret seg stort for meg og forhåpentlig vis vil det det for deg også!

Jeg ble ikke mobbet på den måten du beskriver i det hele tatt, og har heller ikke blitt mobbet sånn - _men_jeg har vært offer for "se ned på ing" og og ikke være med i den såkalte "kule gjengen".

Bare det er jo nokså hardt å takle, det vet jeg for der har jeg vært. Men jeg kan ikke fatte hvordan du kan ha det.

Når jeg begynte på videregående ble det slutt på alt sånnt - miljøet er ganske så annerledes, det er fremdeles noen jenter som får litt mer oppmerksommhet enn andre - men jeg bryr meg ikke om det, jeg har en venninnegjeng og mine beste venner fra før - jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten dem!

På vår skole er miljøet på en måte for stort til at mobbing kan foregå - jo som sagt det er _noen_ jenter som er jentete og som _kan_ si noe om en om en ikke er der - men miljøet er så mye bedre synes jeg :(

Æsj, jeg fikk ikke helt til å forklare forksjellen :S Men på videregående som jeg går på er det mye mer "hummer og kanari" - folk kommer fra alle buer og kanter og har forskjellige stiler, du kan egentlig gå med det du vil og det er ikke slik at alle absolutt skal bry seg om du går i siste mote eller ikke. Veldig mange finner sin egen stil og bryr seg ikke så veldig om "moteklærne", de kjøper heller en litt nøytral singlett som de pynter opp med et kjede, øredobber, jakke eller en topp over o.l - kanskje et "moteantrekk" (bukse/genser) i ny og ne', men det er ikke slik at du må gå med mote i det hele tatt slik som det "er" (desverre) på ungdommskolen.

Jeg håper du får det bedre! VIRKELIG!

Ha tro på deg selv :)

Kjempesynd med turen din ;)

*klem*

Skrevet

Har spurt om å få bytte klasse, men det får jeg ikke lov til. Av rektor. De tenker mer på ryktene sine, enn hvordan elevene på skolen har det, kan det virke som. Har noen få ordentlige venner på skolen, og de har faktisk skrevet brev til ledelsen om hvordan jeg har det. Ingenting ble gjort. Nå vurderer de å sende inn brev til aviser eller noe, for da gjør kanskje skolen noe med det. Håper de begynner å gjøre noe med mobbingen, for jeg vil ikke at noen andre skal ha det sånn. Det er helt fælt.

Skrevet

Det som blir sagt er faktisk sant, Mamma jobber på skien vgs, hun sier det samme som deg Katharina ;)

Faktisk ville jeg gått til media som du sier! VG skrev nettopp om Camilla (15) som mistet følelsen i beina etter en skoletur og rektor gjorde ikke noe (om noen så oppslaget, forrige uke?) Hun går i parallell klassen min, ble slått opp i begge avisene her og VG! Skal si rektor fikk fart på seg! Gå rett til VG og DB du!

Er kanskje ikke så lett for deg, men skal love deg at det ikke blir så morsomt for rektor heller!

Skrevet

Ja, vennene mine snakker om at vi må si i fra til Media. Men jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal si..

Skrevet

Ville brukt overskriften "Rektor ville ikke gjøre noe" eller lignende som utgangspunkt.

Det burde stå at du ble mobbet på skolen og hverken lærere eller rektor ville gjøre noe med saken. Dere har skrevet brev som dere ikke fikk svar på (?) eller at det ikke ble gjordt noe (snakket de i det hele tatt med dere?) ovs...

En journlalist klarer nok å skrive en sak dersom du bare viser til at rektor overså mobbing ovs..!

Skrevet

syns du bør gå til media som flatjenta skriver. Det er vel det som kan få fart på sakene. Du har tross alt litt blitt fysisk og psykisk mobba. Og det er det ingen som bør oppleve. Og de fleste skoler jobber virkelig mot dette problemet. Men din skole henger tydeligvis etter. Og det bør gjøres noe med. Nei skriv et brev eller noe til noe du føler for innen media. Skriv rett fra hjertet om du klarer det. få noen venner til å hjelpe deg. Og kommer dette på trykk så pleier ting å få fart på seg.

Hørtes hvertfall ikke ut som en dum idè ;)

Håper ting ordner seg engang, for det fortjener du virkelig, du virker som ei ålrigth og koselig jente ;)

Skrevet

Skolen vår skryter sånn av at det er heelt mobbefritt der, osv. Da jeg ble slått ned, var visst alt min skyld. Når folk sier ting til meg, er det min skyld. Er det noen som bråker i klassen, er det meg. Alt er visst min feil, mener lærerne.

Fint med mobbefri skole, dere!;)

Skrevet

;) Høres ut som det er temmelig ville tilstander på den skolen du går på. Ingen skal behøve å finne seg i sånt som du opplever. Vi er faktisk i år 2006 og ikke på 1800 tallet! Synes det høres ut som det er mange som sliter med egne problemer der? Er det derfor de er så lite hyggelige? Hvis man har det vondt inni seg prøver man å bli kvitt dette vonde på et vis. Noen gråter og får det ut, og andre igjen, bruker andre som "søppelkasse" for å tømme ut og kvitte seg med sin egen sinne/redsel/frustrasjon. Kanskje du skal begynne å tenke at du egentlig synes synd på dem fordi de oppfører seg så dårlig. De må jo ha det fryktelig vondt med seg selv. Men du skal ikke godta den dårlige oppførselen.

Husk at du er akkurat like mye verdt som alle andre! Ikke noe menneske er hverken mer eller mindre verdt enn et annet menneske. Selv om enkelte tror de er det! Kanskje lurt å ikke vise dem at du gråter, det kan gi dem "vann på mølla."

banana Go girl! Ha tro på deg selv. Du kan. Og ikke la eksen elge seg inn på deg hvis du ikke vil ha ham. Du bestemmer over ditt liv, og det er deg det gjelder, så ikke la andre komme her og komme her...

Høres ut som skolen roper etter profesjonell hjelp. Kan helsesøster eller PP- tjenesten kobles inn?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...