Gå til innhold
Hundesonen.no

flytte ut naar du er 16...


~Marlene~

Recommended Posts

Med dine foreldres samtykke kan du det. Jeg vet hvordan det er å føle seg slik, har gjort det mange ganger, og er drittlei av å bo hjemme, for å si det mildt. Jeg krangler med mine foreldre konstant, noe kanskje du også gjør. Mamma lager aldri middag, så gjett hva store deler av mine penger går til? 400 kroner i måeden skal holde liv i både meg og bikkja. Men så klart, bortsett fra middag så spiser jeg av maten som er i huset.

Selv har jeg prøvd å få mammas samtykke for å flytte ut, men nei, jeg må bo her i to år til jeg (jippi). Du får snakke med dine foreldre, og håpe på det beste. Er ikke noe artig å ha det sånn, føle at alt du gjør blir feil og ha foreldre som påstår at du er grunnen til alt som er galt i huset. Men husk at hvis du får lov til å flytte ut, så skal du ha jobb til å betale kostnadene for både deg og hundene og hybel. Men kanskje du allerede har jobb.

Håper alt ordner seg for deg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har virkelig en trang til å flytte hjemmefra selv (20 år og bor hos mamma! ), men det er ikke så enkelt heller!

det å bo alene koster! og du har 2 hunder du skal holde liv i å! klarer du å ha en jobb (er vel vanskelig bare det å få jobb!), ta vare på dyra og gå på skole, så skal vel det gå bra. men sikker på at det ikke er bedre å bite tenna sammen til du er ferdig på skolen ihvertfall? ikke sikkert det ville blitt bedre alene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trivdes aldri med min mor og flyttet (eller ble kastet ut) Så fort som det gikk ann.. Men HUSK... Du mister utrolig utrolig mye, jeg tenkte " å det kan jeg klare meg uten.. osv osv" Innrømmer mer enn gjerne at uten pappa (og hans penger) Pluss to-tre utrolig gode venniner hadde jeg ALDRI klart meg.. Pappa betaler maten min, hjelper meg med penger til husleie, mat til serchaj, skoleturer/ting, regninger og utstillinger.. Ja alt... Heldigvis, og jeg synes jeg lever trangt... Så tenk nøye over det, og husk du er bare 16(ikke fylt det engang?) Og det blir oppturer og nedturer, så isteden for å "rømme" fra problemene dine så prøv å konfronter dem med moren din og se om dere kan møte hverandre på halveien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg flytta ut når jeg var 16. Da måtte jeg flytte pga. skole langt hjemmefra. Desverre er det nok mange foreldre som tviholder på ungene sine og syns det er alt for tidlig å la de flytte ut, da er det ikke så mye du kan gjøre, siden du ikke er myndig før du er 18, og kan stikke av som du selv vil. Mamma har alltid sagt at jeg hadde uansett blitt kasta ut innen jeg ble 18 år :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg vil anbefale deg og undersøke muligheten for å gå på internatskole, og dermed flytte. Da får du en lettere overgang enn om du flytter rett ut for deg selv.

MEN i første omgang synes jeg du skal si fra til foreldrene dine at du ønsker å snakke om endel ting. Når man er femten/seksten er det nesten sånn at du SKAL krangle med foreldrene dine. Det henger sammen med at du i denne perioden begynner å trene på å rive deg løs fra moren og faren din, du skal forbrede deg på å klare deg selv. Selv om det kanskje ikke virker sånn nå er de fleste foreldre faktisk ganske så okey å snakke med, og jeg er sikker på at de er like leie av krangling og dårlig stemning som du er.. Prøv, det skader iallefall ikke!

Jeg flyttet ut da jeg var 16, forresten, for å gå på skole..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg flytta ut nå (er 16), det er herligt! Men det er som andre sier, det er masse man saver også. For at du skal få borteboer stipend må du bo 4 mil hjemmen fra. Du må betale mat, hundemat, leilighet, buss penger, strøm osv. Og dette koster. Det er ikke så lett som jeg trodde det skulle bli.

Det er bedre at du prøver å ordne opp med foreldrene dine. Forklar hvordan du har det, og hvordan du vil ha det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var 20år når jeg flyttet ut sammen typen min og jeg syntes det var litt trist jeg.

Utrolig vondt å høre om alle som flytter så tidlig hjemmefra pga foreldrene sine, jeg hadde det topp hjemme og ser tilbake på tiden hjemme som fin og trygg.

Samme her :o Men jeg må innrømme jeg hadde en periode hvor jeg gjerne ville bo for meg selv, og slippe stresset med foreldre, og krangel.. Bodde et annet sted en stund, men jeg kom tilbake og er glad for det :o Jeg er ennå ung, så det er ikke noe å stresse med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ut av reiret instiktet har vel kommet? De fleste får det. Jeg ble sur på fattern for en minste ting når jeg var i den aldern.

Blir det for ille, så flytt ut, det blir best for alle. Så blir det kanskje "normalt" hvis man drar på besøk til foreldrene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg syns du først skal prøve å snakke med foreldrene dine om det uten å begynne å krangle. Jada, vet det er vanskelig om ikke håpløst, men prøv. De syns sikkert all kranglinga er like ille som du gjør. Og om du skal flytte trenger du jo samtykke fra foreldrene dine og da er det bedre om dere har snakka skikkelig om det.

Jeg forstår deg godt. Jeg hadde ett veldig dårlig forhold til moren min når jeg bodde hjemme med mye krangling. Men jeg holdt ut til jeg var ferdig på videregående. Og det er jeg glad for. På den andre siden har vi fått ett veldig bra forhold etter jeg flytta hjemmenfra. Jeg merker det fortsatt litt når jeg bor hjemme i sommerferiene (studerer), da kommer en del av det gamle tilbake, men ellers hjalp det veldig på forholdet vårt at vi ikke bor så tett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Her anbefalte også veterinæren Hill's i/d, helst boksmat men den er så dyr så jeg gikk for tørrfor. Min ble fin i magen etter to dager på i/d, i tillegg til Zoolac og Canikur. Går du for tørrfor er det viktig å bløte det opp først.
    • Høres ut som dere har det meste på stell! Kjør på tenker jeg 😁
    • Hill’s ID boksemat har vært redningen de gangene jeg har hatt erfaring med skikkelig mage-/tarminfeksjon hos hund, ikke vet jeg hvorfor denne maten er så effektiv sammenlignet med vanlig skånekost, men det er det. Burde brukes etpar dager lenger enn man tror er nødvendig, og gjerne også DiaTab eller medisinsk kull som tilskudd.
    • Vil gjerne høre deres erfaringer om hund og diare, om hvor langvarig en mage-/tarminfeksjon kan være:  Tispen min er snart 9 år gammel. For halvannen uke siden fikk hun løs mage/diare. Etter noen dager ga jeg henne probiotika, uten at det så ut til å hjelpe.  Tok kontakt med veterinærklinikken, der klinikksekretæren mente at det ikke var noen grunn til konsultasjon så lenge hun var pigg og hadde matlyst. Hun foreslo å bruke Webiotic.  Tispen fikk Webiotic i tre dager, og avføringen ble normal. Nå, tre dager etter avsluttet kur, har diareproblemet kommet tilbake (oppe to ganger i natt...). Jeg har gitt henne probiotika. Det er nå helg, og problemet er jo ikke akkurat akutt. Men har tenkt å ta kontakt med veterinæren igjen på mandag.  Jeg vet jo ikke om klinikken vil mene om tispen "kvalifiserer" til konsultasjon, siden dette ikke ser ut til å gi seg. Bør jeg insistere? I bakhodet lurer jo tanken på tarmkreft. Men altså, hunden virker pigg og spiser. Hadde blod i avføringen tidlig i sykdomsperioden, men ikke nå.  Noen som har noen erfaringer å komme med?  
    • Så denne tråden nå og vil bare skyte inn noe; Det er altfor tidlig å forvente noen som helst grad av renslighet for en valp på den alderen. Den har ikke rukket å utvikle blærekontroll nok til å engang vite i forkant når den må på do. Den vet det ikke før den plutselig tisser seg ut. Nå er det en stund siden du skrev innlegget, og jeg antar at du har begynt å se forbedringer på denne fronten den siste tiden?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...