Gå til innhold
Hundesonen.no

flytte ut naar du er 16...


~Marlene~

Recommended Posts

Skrevet

jeg trives ikke hjemme mer. jeg hater og bo her!

jeg sitter og griner paa rommet naa. er saa lei alt frustrert, foler meg uonsket. saa jeg lurte paa kan jeg flytte ut naar jeg er 16?

Skrevet

Med dine foreldres samtykke kan du det. Jeg vet hvordan det er å føle seg slik, har gjort det mange ganger, og er drittlei av å bo hjemme, for å si det mildt. Jeg krangler med mine foreldre konstant, noe kanskje du også gjør. Mamma lager aldri middag, så gjett hva store deler av mine penger går til? 400 kroner i måeden skal holde liv i både meg og bikkja. Men så klart, bortsett fra middag så spiser jeg av maten som er i huset.

Selv har jeg prøvd å få mammas samtykke for å flytte ut, men nei, jeg må bo her i to år til jeg (jippi). Du får snakke med dine foreldre, og håpe på det beste. Er ikke noe artig å ha det sånn, føle at alt du gjør blir feil og ha foreldre som påstår at du er grunnen til alt som er galt i huset. Men husk at hvis du får lov til å flytte ut, så skal du ha jobb til å betale kostnadene for både deg og hundene og hybel. Men kanskje du allerede har jobb.

Håper alt ordner seg for deg :D

Skrevet

jeg har virkelig en trang til å flytte hjemmefra selv (20 år og bor hos mamma! ), men det er ikke så enkelt heller!

det å bo alene koster! og du har 2 hunder du skal holde liv i å! klarer du å ha en jobb (er vel vanskelig bare det å få jobb!), ta vare på dyra og gå på skole, så skal vel det gå bra. men sikker på at det ikke er bedre å bite tenna sammen til du er ferdig på skolen ihvertfall? ikke sikkert det ville blitt bedre alene!

Skrevet

Jeg trivdes aldri med min mor og flyttet (eller ble kastet ut) Så fort som det gikk ann.. Men HUSK... Du mister utrolig utrolig mye, jeg tenkte " å det kan jeg klare meg uten.. osv osv" Innrømmer mer enn gjerne at uten pappa (og hans penger) Pluss to-tre utrolig gode venniner hadde jeg ALDRI klart meg.. Pappa betaler maten min, hjelper meg med penger til husleie, mat til serchaj, skoleturer/ting, regninger og utstillinger.. Ja alt... Heldigvis, og jeg synes jeg lever trangt... Så tenk nøye over det, og husk du er bare 16(ikke fylt det engang?) Og det blir oppturer og nedturer, så isteden for å "rømme" fra problemene dine så prøv å konfronter dem med moren din og se om dere kan møte hverandre på halveien.

Skrevet

jeg flytta ut når jeg var 16. Da måtte jeg flytte pga. skole langt hjemmefra. Desverre er det nok mange foreldre som tviholder på ungene sine og syns det er alt for tidlig å la de flytte ut, da er det ikke så mye du kan gjøre, siden du ikke er myndig før du er 18, og kan stikke av som du selv vil. Mamma har alltid sagt at jeg hadde uansett blitt kasta ut innen jeg ble 18 år :)

Skrevet

Flytta selv ut når jeg var 16 en herlig følelse alså :) Men du får si hva du mener og håpe at hun godtar dette da :) Men kanskje dette ikke går heller og da må du nok dessverre vente til du blir 18.

Skrevet

jeg vil anbefale deg og undersøke muligheten for å gå på internatskole, og dermed flytte. Da får du en lettere overgang enn om du flytter rett ut for deg selv.

MEN i første omgang synes jeg du skal si fra til foreldrene dine at du ønsker å snakke om endel ting. Når man er femten/seksten er det nesten sånn at du SKAL krangle med foreldrene dine. Det henger sammen med at du i denne perioden begynner å trene på å rive deg løs fra moren og faren din, du skal forbrede deg på å klare deg selv. Selv om det kanskje ikke virker sånn nå er de fleste foreldre faktisk ganske så okey å snakke med, og jeg er sikker på at de er like leie av krangling og dårlig stemning som du er.. Prøv, det skader iallefall ikke!

Jeg flyttet ut da jeg var 16, forresten, for å gå på skole..

Skrevet

Jeg flytta ut nå (er 16), det er herligt! Men det er som andre sier, det er masse man saver også. For at du skal få borteboer stipend må du bo 4 mil hjemmen fra. Du må betale mat, hundemat, leilighet, buss penger, strøm osv. Og dette koster. Det er ikke så lett som jeg trodde det skulle bli.

Det er bedre at du prøver å ordne opp med foreldrene dine. Forklar hvordan du har det, og hvordan du vil ha det :)

Skrevet

Må innrømme at det var utrolig godt å flytte ut hjemmefra. Men må også innrømme at jeg savner litt å bo hjemme, selv om det bare var krangling hjemme. Jeg kan ikke ha hunden min med meg, for det er ikke lov å ha dyr her.

Men jeg trives ganske godt her egentlig.

Skrevet

Jeg var 20år når jeg flyttet ut sammen typen min og jeg syntes det var litt trist jeg.

Utrolig vondt å høre om alle som flytter så tidlig hjemmefra pga foreldrene sine, jeg hadde det topp hjemme og ser tilbake på tiden hjemme som fin og trygg.

Skrevet

Jeg var 20år når jeg flyttet ut sammen typen min og jeg syntes det var litt trist jeg.

Utrolig vondt å høre om alle som flytter så tidlig hjemmefra pga foreldrene sine, jeg hadde det topp hjemme og ser tilbake på tiden hjemme som fin og trygg.

Samme her :o Men jeg må innrømme jeg hadde en periode hvor jeg gjerne ville bo for meg selv, og slippe stresset med foreldre, og krangel.. Bodde et annet sted en stund, men jeg kom tilbake og er glad for det :o Jeg er ennå ung, så det er ikke noe å stresse med.

Skrevet

Ut av reiret instiktet har vel kommet? De fleste får det. Jeg ble sur på fattern for en minste ting når jeg var i den aldern.

Blir det for ille, så flytt ut, det blir best for alle. Så blir det kanskje "normalt" hvis man drar på besøk til foreldrene.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg syns du først skal prøve å snakke med foreldrene dine om det uten å begynne å krangle. Jada, vet det er vanskelig om ikke håpløst, men prøv. De syns sikkert all kranglinga er like ille som du gjør. Og om du skal flytte trenger du jo samtykke fra foreldrene dine og da er det bedre om dere har snakka skikkelig om det.

Jeg forstår deg godt. Jeg hadde ett veldig dårlig forhold til moren min når jeg bodde hjemme med mye krangling. Men jeg holdt ut til jeg var ferdig på videregående. Og det er jeg glad for. På den andre siden har vi fått ett veldig bra forhold etter jeg flytta hjemmenfra. Jeg merker det fortsatt litt når jeg bor hjemme i sommerferiene (studerer), da kommer en del av det gamle tilbake, men ellers hjalp det veldig på forholdet vårt at vi ikke bor så tett.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...