Gå til innhold
Hundesonen.no

flytte ut naar du er 16...


~Marlene~

Recommended Posts

Med dine foreldres samtykke kan du det. Jeg vet hvordan det er å føle seg slik, har gjort det mange ganger, og er drittlei av å bo hjemme, for å si det mildt. Jeg krangler med mine foreldre konstant, noe kanskje du også gjør. Mamma lager aldri middag, så gjett hva store deler av mine penger går til? 400 kroner i måeden skal holde liv i både meg og bikkja. Men så klart, bortsett fra middag så spiser jeg av maten som er i huset.

Selv har jeg prøvd å få mammas samtykke for å flytte ut, men nei, jeg må bo her i to år til jeg (jippi). Du får snakke med dine foreldre, og håpe på det beste. Er ikke noe artig å ha det sånn, føle at alt du gjør blir feil og ha foreldre som påstår at du er grunnen til alt som er galt i huset. Men husk at hvis du får lov til å flytte ut, så skal du ha jobb til å betale kostnadene for både deg og hundene og hybel. Men kanskje du allerede har jobb.

Håper alt ordner seg for deg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har virkelig en trang til å flytte hjemmefra selv (20 år og bor hos mamma! ), men det er ikke så enkelt heller!

det å bo alene koster! og du har 2 hunder du skal holde liv i å! klarer du å ha en jobb (er vel vanskelig bare det å få jobb!), ta vare på dyra og gå på skole, så skal vel det gå bra. men sikker på at det ikke er bedre å bite tenna sammen til du er ferdig på skolen ihvertfall? ikke sikkert det ville blitt bedre alene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trivdes aldri med min mor og flyttet (eller ble kastet ut) Så fort som det gikk ann.. Men HUSK... Du mister utrolig utrolig mye, jeg tenkte " å det kan jeg klare meg uten.. osv osv" Innrømmer mer enn gjerne at uten pappa (og hans penger) Pluss to-tre utrolig gode venniner hadde jeg ALDRI klart meg.. Pappa betaler maten min, hjelper meg med penger til husleie, mat til serchaj, skoleturer/ting, regninger og utstillinger.. Ja alt... Heldigvis, og jeg synes jeg lever trangt... Så tenk nøye over det, og husk du er bare 16(ikke fylt det engang?) Og det blir oppturer og nedturer, så isteden for å "rømme" fra problemene dine så prøv å konfronter dem med moren din og se om dere kan møte hverandre på halveien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg flytta ut når jeg var 16. Da måtte jeg flytte pga. skole langt hjemmefra. Desverre er det nok mange foreldre som tviholder på ungene sine og syns det er alt for tidlig å la de flytte ut, da er det ikke så mye du kan gjøre, siden du ikke er myndig før du er 18, og kan stikke av som du selv vil. Mamma har alltid sagt at jeg hadde uansett blitt kasta ut innen jeg ble 18 år :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg vil anbefale deg og undersøke muligheten for å gå på internatskole, og dermed flytte. Da får du en lettere overgang enn om du flytter rett ut for deg selv.

MEN i første omgang synes jeg du skal si fra til foreldrene dine at du ønsker å snakke om endel ting. Når man er femten/seksten er det nesten sånn at du SKAL krangle med foreldrene dine. Det henger sammen med at du i denne perioden begynner å trene på å rive deg løs fra moren og faren din, du skal forbrede deg på å klare deg selv. Selv om det kanskje ikke virker sånn nå er de fleste foreldre faktisk ganske så okey å snakke med, og jeg er sikker på at de er like leie av krangling og dårlig stemning som du er.. Prøv, det skader iallefall ikke!

Jeg flyttet ut da jeg var 16, forresten, for å gå på skole..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg flytta ut nå (er 16), det er herligt! Men det er som andre sier, det er masse man saver også. For at du skal få borteboer stipend må du bo 4 mil hjemmen fra. Du må betale mat, hundemat, leilighet, buss penger, strøm osv. Og dette koster. Det er ikke så lett som jeg trodde det skulle bli.

Det er bedre at du prøver å ordne opp med foreldrene dine. Forklar hvordan du har det, og hvordan du vil ha det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var 20år når jeg flyttet ut sammen typen min og jeg syntes det var litt trist jeg.

Utrolig vondt å høre om alle som flytter så tidlig hjemmefra pga foreldrene sine, jeg hadde det topp hjemme og ser tilbake på tiden hjemme som fin og trygg.

Samme her :o Men jeg må innrømme jeg hadde en periode hvor jeg gjerne ville bo for meg selv, og slippe stresset med foreldre, og krangel.. Bodde et annet sted en stund, men jeg kom tilbake og er glad for det :o Jeg er ennå ung, så det er ikke noe å stresse med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ut av reiret instiktet har vel kommet? De fleste får det. Jeg ble sur på fattern for en minste ting når jeg var i den aldern.

Blir det for ille, så flytt ut, det blir best for alle. Så blir det kanskje "normalt" hvis man drar på besøk til foreldrene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg syns du først skal prøve å snakke med foreldrene dine om det uten å begynne å krangle. Jada, vet det er vanskelig om ikke håpløst, men prøv. De syns sikkert all kranglinga er like ille som du gjør. Og om du skal flytte trenger du jo samtykke fra foreldrene dine og da er det bedre om dere har snakka skikkelig om det.

Jeg forstår deg godt. Jeg hadde ett veldig dårlig forhold til moren min når jeg bodde hjemme med mye krangling. Men jeg holdt ut til jeg var ferdig på videregående. Og det er jeg glad for. På den andre siden har vi fått ett veldig bra forhold etter jeg flytta hjemmenfra. Jeg merker det fortsatt litt når jeg bor hjemme i sommerferiene (studerer), da kommer en del av det gamle tilbake, men ellers hjalp det veldig på forholdet vårt at vi ikke bor så tett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...