Gå til innhold
Hundesonen.no

flytte ut naar du er 16...


~Marlene~

Recommended Posts

Skrevet

jeg trives ikke hjemme mer. jeg hater og bo her!

jeg sitter og griner paa rommet naa. er saa lei alt frustrert, foler meg uonsket. saa jeg lurte paa kan jeg flytte ut naar jeg er 16?

Skrevet

Med dine foreldres samtykke kan du det. Jeg vet hvordan det er å føle seg slik, har gjort det mange ganger, og er drittlei av å bo hjemme, for å si det mildt. Jeg krangler med mine foreldre konstant, noe kanskje du også gjør. Mamma lager aldri middag, så gjett hva store deler av mine penger går til? 400 kroner i måeden skal holde liv i både meg og bikkja. Men så klart, bortsett fra middag så spiser jeg av maten som er i huset.

Selv har jeg prøvd å få mammas samtykke for å flytte ut, men nei, jeg må bo her i to år til jeg (jippi). Du får snakke med dine foreldre, og håpe på det beste. Er ikke noe artig å ha det sånn, føle at alt du gjør blir feil og ha foreldre som påstår at du er grunnen til alt som er galt i huset. Men husk at hvis du får lov til å flytte ut, så skal du ha jobb til å betale kostnadene for både deg og hundene og hybel. Men kanskje du allerede har jobb.

Håper alt ordner seg for deg :D

Skrevet

jeg har virkelig en trang til å flytte hjemmefra selv (20 år og bor hos mamma! ), men det er ikke så enkelt heller!

det å bo alene koster! og du har 2 hunder du skal holde liv i å! klarer du å ha en jobb (er vel vanskelig bare det å få jobb!), ta vare på dyra og gå på skole, så skal vel det gå bra. men sikker på at det ikke er bedre å bite tenna sammen til du er ferdig på skolen ihvertfall? ikke sikkert det ville blitt bedre alene!

Skrevet

Jeg trivdes aldri med min mor og flyttet (eller ble kastet ut) Så fort som det gikk ann.. Men HUSK... Du mister utrolig utrolig mye, jeg tenkte " å det kan jeg klare meg uten.. osv osv" Innrømmer mer enn gjerne at uten pappa (og hans penger) Pluss to-tre utrolig gode venniner hadde jeg ALDRI klart meg.. Pappa betaler maten min, hjelper meg med penger til husleie, mat til serchaj, skoleturer/ting, regninger og utstillinger.. Ja alt... Heldigvis, og jeg synes jeg lever trangt... Så tenk nøye over det, og husk du er bare 16(ikke fylt det engang?) Og det blir oppturer og nedturer, så isteden for å "rømme" fra problemene dine så prøv å konfronter dem med moren din og se om dere kan møte hverandre på halveien.

Skrevet

jeg flytta ut når jeg var 16. Da måtte jeg flytte pga. skole langt hjemmefra. Desverre er det nok mange foreldre som tviholder på ungene sine og syns det er alt for tidlig å la de flytte ut, da er det ikke så mye du kan gjøre, siden du ikke er myndig før du er 18, og kan stikke av som du selv vil. Mamma har alltid sagt at jeg hadde uansett blitt kasta ut innen jeg ble 18 år :)

Skrevet

Flytta selv ut når jeg var 16 en herlig følelse alså :) Men du får si hva du mener og håpe at hun godtar dette da :) Men kanskje dette ikke går heller og da må du nok dessverre vente til du blir 18.

Skrevet

jeg vil anbefale deg og undersøke muligheten for å gå på internatskole, og dermed flytte. Da får du en lettere overgang enn om du flytter rett ut for deg selv.

MEN i første omgang synes jeg du skal si fra til foreldrene dine at du ønsker å snakke om endel ting. Når man er femten/seksten er det nesten sånn at du SKAL krangle med foreldrene dine. Det henger sammen med at du i denne perioden begynner å trene på å rive deg løs fra moren og faren din, du skal forbrede deg på å klare deg selv. Selv om det kanskje ikke virker sånn nå er de fleste foreldre faktisk ganske så okey å snakke med, og jeg er sikker på at de er like leie av krangling og dårlig stemning som du er.. Prøv, det skader iallefall ikke!

Jeg flyttet ut da jeg var 16, forresten, for å gå på skole..

Skrevet

Jeg flytta ut nå (er 16), det er herligt! Men det er som andre sier, det er masse man saver også. For at du skal få borteboer stipend må du bo 4 mil hjemmen fra. Du må betale mat, hundemat, leilighet, buss penger, strøm osv. Og dette koster. Det er ikke så lett som jeg trodde det skulle bli.

Det er bedre at du prøver å ordne opp med foreldrene dine. Forklar hvordan du har det, og hvordan du vil ha det :)

Skrevet

Må innrømme at det var utrolig godt å flytte ut hjemmefra. Men må også innrømme at jeg savner litt å bo hjemme, selv om det bare var krangling hjemme. Jeg kan ikke ha hunden min med meg, for det er ikke lov å ha dyr her.

Men jeg trives ganske godt her egentlig.

Skrevet

Jeg var 20år når jeg flyttet ut sammen typen min og jeg syntes det var litt trist jeg.

Utrolig vondt å høre om alle som flytter så tidlig hjemmefra pga foreldrene sine, jeg hadde det topp hjemme og ser tilbake på tiden hjemme som fin og trygg.

Skrevet

Jeg var 20år når jeg flyttet ut sammen typen min og jeg syntes det var litt trist jeg.

Utrolig vondt å høre om alle som flytter så tidlig hjemmefra pga foreldrene sine, jeg hadde det topp hjemme og ser tilbake på tiden hjemme som fin og trygg.

Samme her :o Men jeg må innrømme jeg hadde en periode hvor jeg gjerne ville bo for meg selv, og slippe stresset med foreldre, og krangel.. Bodde et annet sted en stund, men jeg kom tilbake og er glad for det :o Jeg er ennå ung, så det er ikke noe å stresse med.

Skrevet

Ut av reiret instiktet har vel kommet? De fleste får det. Jeg ble sur på fattern for en minste ting når jeg var i den aldern.

Blir det for ille, så flytt ut, det blir best for alle. Så blir det kanskje "normalt" hvis man drar på besøk til foreldrene.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg syns du først skal prøve å snakke med foreldrene dine om det uten å begynne å krangle. Jada, vet det er vanskelig om ikke håpløst, men prøv. De syns sikkert all kranglinga er like ille som du gjør. Og om du skal flytte trenger du jo samtykke fra foreldrene dine og da er det bedre om dere har snakka skikkelig om det.

Jeg forstår deg godt. Jeg hadde ett veldig dårlig forhold til moren min når jeg bodde hjemme med mye krangling. Men jeg holdt ut til jeg var ferdig på videregående. Og det er jeg glad for. På den andre siden har vi fått ett veldig bra forhold etter jeg flytta hjemmenfra. Jeg merker det fortsatt litt når jeg bor hjemme i sommerferiene (studerer), da kommer en del av det gamle tilbake, men ellers hjalp det veldig på forholdet vårt at vi ikke bor så tett.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...