Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Norsk Lundehund.

DSC03068rlek.JPG

Lyrypa's Lucky Luke og Maahornet's Embla

Norsk lundehund er en svært gammel spisshundrase, med helt spesielle egenskaper og forutsetninger til å fange lundefugl i ulendt terreng. Rasen har en unik anatomi og regnes som en av verdens mest sjeldne hunderaser.

Man vet jo ikke sikkert, men man regner med at buhund kan ha vært en viktig stamfar for lundehunden. Den er større og sterkere, så trolig har man gjennom selektiv avl på små individer med spesielle egenskaper skapt lundehunden. Noen hevder imidlertid at lundehunden er mye eldre enn buhunden, og at den kan være en etterkommmer av en forhistorisk hundetype, Lat. Canis forus. I så fall går lundehundens røtter tilbake til før siste istid.

Pjokken.JPG

Ålvisheim's Ide Jotne

Foruten at lundehunden har minst 6 tær på hver fot, har den også en rekke andre anatomiske særtrekk. Mange av disse særtrekkene finner man ellers kun hos ville hunder. Muskulaturen i ytre del av øret fungerer f. eks. slik at denne hunden kan lukke øret for smuss og sand, slik at det indre øret beskyttes. Muskulatur, sener og leddbånd i buken er så fleksible at lundehunden kan «slå ut med armene» som en fugl, og derav få bedre feste under klatring i fjellene. Det øverste nakkebeinet er dessuten forbundet med hodeskallen på en slik måte at lundehunden kan legge hodet sitt rett bakover på ryggen, slik at hodet blir liggende oppned. Slike anatomiske særtrekk finner man ellers hos Ny-Guinea syngehund, borneohund og dingo. Et annet særtrekk er at lundehunden mangler 2. premolar på begge sider i overkjeven, på lik linje med den urnordiske varangerhunden.

Lundehunden er liten og lett, men sterk og svært utholdende. Kroppen er rektangulær. Hannene blir ca. 35-38 cm i mankehøyde, og tispene ca. 32-35 cm. Vekten på en hannhund er ca. 7 kg, mens tispene veier ca. 1 kg mindre. Overpelsen er tett og stri, mens underpelsen er bløt. Fargen er normal rødbrun til gulbrun, med sorte hårspisser og hvite tegninger. Voksne hunder er ofte mer markert sorte i overpelsen enn unghunder.

Øynene skal være gulbrune og lyse.

Lundehunden kan kategoriseres som urhund og spisshund.

DSC03104r.JPG

Lyrypa's Lucky Luke

Bilder hentet fra Lundehundklubbens nettsted www.lundehund.cc , og tekst fra www.wikipedia.no

  • 1 year later...
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Tenkte jeg skulle dele to filmer med dere som jeg syns forteller mye om lundehunden.

Den første er en lang NRK-dokumentar om lundehunden laget på 70-tallet. Den forteller om historien bak lundehunden og folket på Værøy. Den forteller om lundehundens verdi som jakthund på lundefugl og de spesielle fysiske særtrekkene den har for å egne seg til lundefugljakt i fuglefjellene.

Her er NRK-dokumentaren som lundehunden.

Den andre er en kort dokumentar vist på tysk tv.

  • 1 year later...
Skrevet

Ja det er en fantstisk hund - Stolt over at den er Norsk - Selv kunne jeg veldig gjerne tenkt med de der "Syngehundene" eller Thai Ridgback og Spesielt PariaHunder, d er vell den Rasen jeg mest kunne tenke meg av de Urhundene, alt av Dingo variantene er kult - En liten Flokk med Paria hadde vell vært noe spesielt å ha ! :)

kanskje en gang i fremtiden men d spørs om d virkelig skjer, blir nok med drømmen :icon_confused:

  • 1 year later...
Skrevet

Er det flere her inne som har lundehund, og som kan fortelle litt om hvordan de er å leve med til daglig?

Når jeg leter på nettet finner jeg masse spennende om rasens historie og denslags, men ikke fullt så mye om hvordan de er å eie... Er det fordi de rett og slett ikke er så kompliserte eller krevende? Eller bare fordi det ikke er så mange av dem?

Skrevet

Er det flere her inne som har lundehund, og som kan fortelle litt om hvordan de er å leve med til daglig?

Når jeg leter på nettet finner jeg masse spennende om rasens historie og denslags, men ikke fullt så mye om hvordan de er å eie... Er det fordi de rett og slett ikke er så kompliserte eller krevende? Eller bare fordi det ikke er så mange av dem?

Jeg kan ihvertfall dele min oppfatning av rasen da jeg er på min andre lundehund! Den første var en hannhund, Ulrik.

Ulrik var noe for seg selv og man skulle nok lete lenge etter en mer uoppdragen bikkje enn han. men han var snill og god som dagen var lang, så da gjorde det ikke så mye at han tidvis stjal maten min, stakk av hvis han var løs, bjeffa og aldri ble helt husren (han markerte inne tidvis). Men på den lyse siden, så var han trygg, stødig, snill og alltid happy go lucky! En real liten lykkepille rett og slett. Og man kunne ikke gjøre annet enn å le av han med alle hans sprell. han var usedvanlig lett å dele hus med, sett bortfra hvis det var løpetid hos tisper i nærheten eller i huset.. Da var det bare å flykte hjem til mor og far med han :P Han var min drømmehund uten tvil!

Ulrik ble 5 år og slet hele livet med mageproblemer.. Han ble avlivet pga epilepsi, men hadde han ikke fått epilepsi så hadde han nok uansett ikke blitt gammel, med tanke på at han nesten daglig hadde diare, uten at det var så mye dyrlegene fant utav.

Nå har vi Shensi på litt over året. og hun er rett og slett fantastisk! Men hun har også noen unoter som nok ville gått de fleste på nervene løs :P Hun er ikke husren enda. har ikke så mange uhell i løpet av dagen lenger, men om natten er det nesten alltid. Problemet hadde nok forsvunnet om vi hadde satt henne i bur, men det er ikke aktuelt, så da får det heller bare ta den tiden det tar! Og så bjeffer hun. Som nok er relativt vanlig hos rasen. men vi begynner å få bukt med det også. Sett bort i fra de to tingene så er Shensi en veldig ukomplisert hund. Inne sover hun stort sett, hvis hun ikke leker med kattene eller andre hunden vår da. Ute er hun råflink på å gå løs, og nå i båndtvangen helt ok i bånd også! Begge mine lundehunder elsket å være ute da, så det er hunder som setter stor pris på lange turer eller bare å sitte ute på timesvis og nyte livet! :D

Vel, det jeg vil fram til er at for meg så er lundehund en av de mest ukompliserte rasen og det er uten tvil min drømmerase! Men de har dette med at de er vanskelige å få husrene, de bjeffer en del OG de kan være svært vanskelig med hjemme alene trening. Vi jobba i ett år med Shensi før hun taklet det, men fremdeles må det som regel stå på musikk til henne, for det er beroligende for henne. Ulrik hadde bare problem med å være alene på slutten når han var på det sykeste, men da var det vel mest det at jeg var borte som var et problem for han.

Jah, jeg skriver visst når det er snakk om lundehund :P Du får bare spørre om det er noe mer konkret du lurer på! Kjenner rasen ganske godt etterhvert :)

  • 8 months later...
Skrevet

Ettersom hva jeg har lest så er dette en rimelig frisk rase foruten dette "lundehundsyndromet" som gir dem mageproblemer. Er det noen som vet hvor utbredt dette er og om det skyldes uforsiktig avl? Er det mindre sjanse for at hunden får dette om man velger riktig oppdretter?

Jeg vurderer lundehunden som min neste hund, men bor i et hus med flere leiligheter, bør jeg da bare droppe ideen pga bjeffinga eller er det noe som er lett å få kustus på?

Skrevet

Jeg har lundehund og de er som alle andre raser å du kan fint plukke av dem bjeffingen..

Il sykdommen kan vel skyldes at Lundehunden nesten døde ut på 1950 tallet( pga valpesyken)og Eleanor Christie fikk tilsendt 5 hunder fra Moelv(mener jeg og huske) så hun startet oppdrettet sitt med disse 5 hundene som var igjen.Så litt innavl er det på nesten alle lundehunder,men det er det en del av på andre raser også..Man vet vel sånn 100% sikkert ikke hvorfor Il sykdommen oppstår,men det er ikke alle som får det heller..Norsk Lundehund klubb har gitt mye penger til Nvh så de driver nå og forsker på Il sykdommen og hvorfor den oppstår på noen indevider og ikke andre..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...