Gå til innhold
Hundesonen.no

Krav til oppdretter


SusanneL

Recommended Posts

Jeg leste nylig en kommentar fra Belgerpia ang. at kanskje alle oppdr. burde vært nødt til å ha en kynologi-kurs før de startet oppdrett. Og dette fikk meg til å tenke at DET kanskje er et godt utgangspunkt for en ny diskusjon...

Krav om kennelnavn etter f.eks. 1 eller 2 kull?

Og for å få godkjent et kennelnavn - hva må man gjøre? (I dag: betale NKK og finne et navn ingen andre bruker)

Kurs i Genetikk, avl og oppdrett? Anatomi? Helse, fôring? Hundens språk?

Krav om deltakelse i sin egen rases prøver (f.eks. jaktprøve hvis man har jakthund, gjeterhundprøve hvis man har gjeterhund, etc)

Andre type "Kennelinnehaverkurs" - hva kan et slikt inneholde?

EN ting er jo selvsagt at man vil at oppdretteren skal kunne alt om alt - men det er jo ikke helt reelt å engang ønske seg.

Men det er vel ingen tvil om at for å bli oppdretter i dag så rekker det å ha en tispe som man greier å få parret med første og nærmeste hannhund.

For å bli "topp oppdretter" har man kanskje til og med greid å få fram en champion eller to.. Og man hører jo stadig vekk om valpekjøpere som kan så langt, langt mere enn sine oppdrettere - selv om de bare har hatt valpen sin et års tid..

Kan man fantasere seg fram til en "gyllende middelvei" som alle burde kunne godta?

I Sverige har de jo noe som heter kennelkonsulenter. (I alle fall hadde de det før - vet ikke om dette eksisterer lengre.)

Disse gjør hjemmebesøk hos alle som søker kennelnavn, og de sjekker hvordan hundene har det.

De bryr seg ikke om støv og oppvask hos eieren, men ser at i alle fall hundene ser ut til å være i grei kondisjon, ser "normale" ut og ser ut til å leve et akseptabelt liv.

Disse kennelkonsulentene kan også kreve forbedringer i f.eks. kennelbygg, påpeke ting som forbedrer hundenes livskvalitet, etc.

Kanskje en idè å ta etter her i Norge også?

Personlig synes jeg det er synd at det å ha kennelnavn ikke egentlig betyr noe som helst. Hvem som helst kan få det, og det har ingen som helst kvalitets-stempel på noen måte. Men det ser ut som endel valpekjøpere faktisk tror det.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Nå skal vel jeg være den første til å innrømme at jeg ikke har allverdens kurs i avl, oppdrett, genetikk osv. - men man har lest og lest og ellers hatt en mentor som kan sine saker - men lære mer er alltid ett mål...

Når det er sagt så synes nok jeg at det å inneha ett kennelnavn burde være ett kvalitetsstempel som Susanne sier, det bør stilles krav (annet enn krav om 1750 kroner til NKK), og det bør etter min mening være sånn at man kun får registrert 1 kull før man MÅ skaffe seg kennelnavn, og dermed også ta f.eks. kurs.

Kennelnavnet burde være som en slags lisens som sier at man er skikket til å drive oppdrett, ergo så bør det f.eks. finnes en type helgekurs med forelesninger og en avsluttende prøve. Får man ikke bestått på prøven så får man ikke kennelnavn og dermed ikke registrere valper i NKK.

I Sverige er det vel fortsatt sånn at man må gjennom ett eller annet for å få kennelnavn, jeg er litt usikker på hva faktisk.

Hvorvidt man skal kunne kreve at en oppdretter har oppnådd resultater med egne hunder før de får begynne oppdrett er jeg litt mer usikker på. Ikke alle har ambisjoner innen lydighet, bruks, gjeting eller utstilling - men NKK kan jo faktisk stille krav til prøvepremiering for registrering av valper......

Hva bør ett kurs inneholde?

Vanskelig å si, men min mening er at en stor del av ett slikt kurs bør inneholde en masse om etikk og dyrevelferd, sammen med en god dose om genetikk.

I tillegg mener jeg at man skal kunne gå på rasespesifikke kunnskaper ved en test - hva vet man om rasen man ønsker å avle på? Ikke bare utseende, men også historikk, feil mangler osv.

Hvordan man skal orgiansiere dette kan man så spørre seg, men det må da kunne gå an å få til det på lik linje med ringsekretærkurs osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Krav om kennelnavn etter f.eks. 1 eller 2 kull?

Og for å få godkjent et kennelnavn - hva må man gjøre? (I dag: betale NKK og finne et navn ingen andre bruker)

Kurs i Genetikk, avl og oppdrett? Anatomi? Helse, fôring? Hundens språk?

Krav om deltakelse i sin egen rases prøver (f.eks. jaktprøve hvis man har jakthund, gjeterhundprøve hvis man har gjeterhund, etc)

Andre type "Kennelinnehaverkurs" - hva kan et slikt inneholde?

Supert tema, og et bra utgangspunkt for en konstruktiv debatt.

Om vi ser på våre naboland, så har Svensk, Dansk og Finsk kennelklubb alle kennel inspektører/rådgivere.

Personlig skulle jeg ønske at NKK eller de lokale hundeklubbene hadde innført et lignende system. Det som muligens ville være utfordringen er å finne en måte å organisere dette på uten at prisene på reg. av valper, utstillinger, prøver og lign. blir mye høyere.

Danskene har utarbeidet et system hvor oppdretterne kan ta kurs, for deretter å få lov til å benytte seg av en logo (et slags kvalitetsmerke). Link

Sakset fra DKK sine sider:

Brug af logoet og/eller betegnelsen ”har gennemgået DKK’s opdrætteruddannelse” viser for omverdenen, at opdrætteren har gennemgået en uddannelse inden for emnerne:

• Hvordan skal min kennel være?

• Genetik, Sundhed og hvalpefødsler.

• Hvad må, skal og bør jeg overfor hvalpekøbere m.fl.?

• DKK’s mentalbeskrivelse og hundens mentale udvikling.

• DKK og omverdenen

Det er et signal til omverdenen om, at man tager sit opdrætterhverv alvorligt og har gjort en indsats for at sætte sig ind I tingene (DKK vil godt gøre opmærksom på, at der også findes opdrættere, som ad anden vej end opdrætteruddannelsen har gjort en tilsvarende indsats). Det er også nødvendigt, for mange hvalpekøbere har store forventninger, når de køber en valp med en DKK stambog – og da ikke mindst hvis hvalpen kommer fra en kennel – noget som både hvalpekøbere og andre f.eks. dyrlæger forbinder med professionalisme og seriøsitet.

Her i Norge så er det jo muligheter for å ta ulike kurser og seminarer i NKK regi også, og det er nok mange som benytter seg av disse tilbudene. Kanskje om vi gjorde som danskene og "premierte" de oppdretterne som gjennomgår en utdannelse med en slags utmerkelse, så ville flere deltatt. Muligens hadde det også satt en positiv trend, og det ville jo komme både hundene, valpekjøperne og oppdretterne til gode.

Når det gjelder krav om kennelnavn så er jeg positiv til det også. Gjerne med en slags internett el. brev kurs med påfølgende eksamen el. lign. som ikke ville diskriminere de oppdretterne som bor i utkantstrøkene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har hatt 50% BC-blanding. Eneste måten å holde ham fornøyd på var å gi ham oppgaver eller fysisk aktivitet, kontinuerlig. Alltid noe å fokusere på. Han var glad i sofakos, men klarte ikke engang slappe av i kroppen da. Tydlig glad og fornøyd med situasjonen, men vred seg som en ålemark, som om det å slappe av var direkte ukomfortabelt for ham. Tror ikke vi noen gang gikk en avslappet tur. Han lærte omsider å gå pent i bånd, men han vibrerte av energi mens han fokuserte på oppgaven. Gikk stakkato og så virkelig unaturlig ut. Foretrakk å få ulike oppgaver fortløpende, i flexiline. De gangene han fysisk slappet av i våken tilstand, noe han med årene lærte å gjøre, så virket han direkte deprimert og som om han var i en dyp eksistensiell krise. Ventet kun på neste to do. Nå var blandingen min kanskje en ekstrem variant, med mitokondrie-DNA fra en veldig aktiv miniatyr bruksrase, men også renraset BC som bare går tur i gangfart uten andre oppgaver, uten stress, det virker veldig ambisiøst.  Angående aktiviteter ellers: Min fikk aldri nok. Lange ski-/sykkelturer, ball, pinner og frisbee, agility og LP og hverdagstriks hjalp selvsagt med å ta brodden av stress så det var mulig å oppnå kontakt med ham og få ham behersket, men den MENGDEN mental og fysisk aktivitet som må til for å få en BC til å fremstå som rolig og avslappet uten indre stress og uten å se ut som dyp depresjon? Jeg fant den ikke. Uten noe å gnage på var alltid rastløs eller lå spent (bokstavelig talt) klar for neste move når han var våken. Jeg tenker en må tilpasse seg den rasen en har, ikke bare prøve forme en hvilken som helst rase til en slags standard for hva en anser som generelt god hundeadferd. Å gå tur er ikke en enkel oppgave for en BC. Å kreve avslappet spasertur uten "stresset" fokus på oppgaver virker urealistisk.  Min personlige mening fra anekdotisk erfaring. Om noen har en fasit, så gjelder selvsagt den.   
    • Du får sende en på Osloferie!
    • Du får det du trener på! Her har @Simira masse gode tips til deg. La hunden få oppgaver på tur som den må fokusere på, slik at hun ikke "trener" på stressnivået hun allerede har.  Variasjon er også bra, ikke sikkert hun trenger sykkeltur hver morgen eller å starte med agility før hver tur. Og sist men ikke minst, hun er 2 år. I gamledager sa vi at 1,5-2 år er omplasseringsalder, da mange hunder peaker på energinivå rundt da😅
    • Kjenner at jeg godt kunne tenkt meg å ikke ha hund
    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...