Gå til innhold
Hundesonen.no

Krav til oppdretter


SusanneL

Recommended Posts

Jeg leste nylig en kommentar fra Belgerpia ang. at kanskje alle oppdr. burde vært nødt til å ha en kynologi-kurs før de startet oppdrett. Og dette fikk meg til å tenke at DET kanskje er et godt utgangspunkt for en ny diskusjon...

Krav om kennelnavn etter f.eks. 1 eller 2 kull?

Og for å få godkjent et kennelnavn - hva må man gjøre? (I dag: betale NKK og finne et navn ingen andre bruker)

Kurs i Genetikk, avl og oppdrett? Anatomi? Helse, fôring? Hundens språk?

Krav om deltakelse i sin egen rases prøver (f.eks. jaktprøve hvis man har jakthund, gjeterhundprøve hvis man har gjeterhund, etc)

Andre type "Kennelinnehaverkurs" - hva kan et slikt inneholde?

EN ting er jo selvsagt at man vil at oppdretteren skal kunne alt om alt - men det er jo ikke helt reelt å engang ønske seg.

Men det er vel ingen tvil om at for å bli oppdretter i dag så rekker det å ha en tispe som man greier å få parret med første og nærmeste hannhund.

For å bli "topp oppdretter" har man kanskje til og med greid å få fram en champion eller to.. Og man hører jo stadig vekk om valpekjøpere som kan så langt, langt mere enn sine oppdrettere - selv om de bare har hatt valpen sin et års tid..

Kan man fantasere seg fram til en "gyllende middelvei" som alle burde kunne godta?

I Sverige har de jo noe som heter kennelkonsulenter. (I alle fall hadde de det før - vet ikke om dette eksisterer lengre.)

Disse gjør hjemmebesøk hos alle som søker kennelnavn, og de sjekker hvordan hundene har det.

De bryr seg ikke om støv og oppvask hos eieren, men ser at i alle fall hundene ser ut til å være i grei kondisjon, ser "normale" ut og ser ut til å leve et akseptabelt liv.

Disse kennelkonsulentene kan også kreve forbedringer i f.eks. kennelbygg, påpeke ting som forbedrer hundenes livskvalitet, etc.

Kanskje en idè å ta etter her i Norge også?

Personlig synes jeg det er synd at det å ha kennelnavn ikke egentlig betyr noe som helst. Hvem som helst kan få det, og det har ingen som helst kvalitets-stempel på noen måte. Men det ser ut som endel valpekjøpere faktisk tror det.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Nå skal vel jeg være den første til å innrømme at jeg ikke har allverdens kurs i avl, oppdrett, genetikk osv. - men man har lest og lest og ellers hatt en mentor som kan sine saker - men lære mer er alltid ett mål...

Når det er sagt så synes nok jeg at det å inneha ett kennelnavn burde være ett kvalitetsstempel som Susanne sier, det bør stilles krav (annet enn krav om 1750 kroner til NKK), og det bør etter min mening være sånn at man kun får registrert 1 kull før man MÅ skaffe seg kennelnavn, og dermed også ta f.eks. kurs.

Kennelnavnet burde være som en slags lisens som sier at man er skikket til å drive oppdrett, ergo så bør det f.eks. finnes en type helgekurs med forelesninger og en avsluttende prøve. Får man ikke bestått på prøven så får man ikke kennelnavn og dermed ikke registrere valper i NKK.

I Sverige er det vel fortsatt sånn at man må gjennom ett eller annet for å få kennelnavn, jeg er litt usikker på hva faktisk.

Hvorvidt man skal kunne kreve at en oppdretter har oppnådd resultater med egne hunder før de får begynne oppdrett er jeg litt mer usikker på. Ikke alle har ambisjoner innen lydighet, bruks, gjeting eller utstilling - men NKK kan jo faktisk stille krav til prøvepremiering for registrering av valper......

Hva bør ett kurs inneholde?

Vanskelig å si, men min mening er at en stor del av ett slikt kurs bør inneholde en masse om etikk og dyrevelferd, sammen med en god dose om genetikk.

I tillegg mener jeg at man skal kunne gå på rasespesifikke kunnskaper ved en test - hva vet man om rasen man ønsker å avle på? Ikke bare utseende, men også historikk, feil mangler osv.

Hvordan man skal orgiansiere dette kan man så spørre seg, men det må da kunne gå an å få til det på lik linje med ringsekretærkurs osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Krav om kennelnavn etter f.eks. 1 eller 2 kull?

Og for å få godkjent et kennelnavn - hva må man gjøre? (I dag: betale NKK og finne et navn ingen andre bruker)

Kurs i Genetikk, avl og oppdrett? Anatomi? Helse, fôring? Hundens språk?

Krav om deltakelse i sin egen rases prøver (f.eks. jaktprøve hvis man har jakthund, gjeterhundprøve hvis man har gjeterhund, etc)

Andre type "Kennelinnehaverkurs" - hva kan et slikt inneholde?

Supert tema, og et bra utgangspunkt for en konstruktiv debatt.

Om vi ser på våre naboland, så har Svensk, Dansk og Finsk kennelklubb alle kennel inspektører/rådgivere.

Personlig skulle jeg ønske at NKK eller de lokale hundeklubbene hadde innført et lignende system. Det som muligens ville være utfordringen er å finne en måte å organisere dette på uten at prisene på reg. av valper, utstillinger, prøver og lign. blir mye høyere.

Danskene har utarbeidet et system hvor oppdretterne kan ta kurs, for deretter å få lov til å benytte seg av en logo (et slags kvalitetsmerke). Link

Sakset fra DKK sine sider:

Brug af logoet og/eller betegnelsen ”har gennemgået DKK’s opdrætteruddannelse” viser for omverdenen, at opdrætteren har gennemgået en uddannelse inden for emnerne:

• Hvordan skal min kennel være?

• Genetik, Sundhed og hvalpefødsler.

• Hvad må, skal og bør jeg overfor hvalpekøbere m.fl.?

• DKK’s mentalbeskrivelse og hundens mentale udvikling.

• DKK og omverdenen

Det er et signal til omverdenen om, at man tager sit opdrætterhverv alvorligt og har gjort en indsats for at sætte sig ind I tingene (DKK vil godt gøre opmærksom på, at der også findes opdrættere, som ad anden vej end opdrætteruddannelsen har gjort en tilsvarende indsats). Det er også nødvendigt, for mange hvalpekøbere har store forventninger, når de køber en valp med en DKK stambog – og da ikke mindst hvis hvalpen kommer fra en kennel – noget som både hvalpekøbere og andre f.eks. dyrlæger forbinder med professionalisme og seriøsitet.

Her i Norge så er det jo muligheter for å ta ulike kurser og seminarer i NKK regi også, og det er nok mange som benytter seg av disse tilbudene. Kanskje om vi gjorde som danskene og "premierte" de oppdretterne som gjennomgår en utdannelse med en slags utmerkelse, så ville flere deltatt. Muligens hadde det også satt en positiv trend, og det ville jo komme både hundene, valpekjøperne og oppdretterne til gode.

Når det gjelder krav om kennelnavn så er jeg positiv til det også. Gjerne med en slags internett el. brev kurs med påfølgende eksamen el. lign. som ikke ville diskriminere de oppdretterne som bor i utkantstrøkene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
    • Wow, det er så flott å se at de får selvtillit av arbeidet. Gratulerer med debuten!
    • I helgen deltok Lilje på sin aller første blodsporprøve, etter å ha gått to-tre treningsspor 😅 Her har vi virkelig skyhøye ambisjoner Vi deltok egentlig mest for turen sin del, hun er en utrolig usikker hund både når det gjelder fremmede mennesker og andre hunder, og jeg tenkte en sånn setting kunne være en fin trening for henne. Det jeg var mest redd for var at hun skulle utagere på dommer og sporlegger, men hun kunnen virkelig ikke brydd seg mindre. Når sporsela kommer på er hun på jobb, og å gå spor er tydeligvis morsommere enn usikkerheten på fremmede. Virkelig morsomt å se selvtilliten komme frem i sporet, og vanskelig terreng er heller ingen hindring, selv om hun er en ganske liten hund. Hun brøyter seg frem gjennom tette kratt og nærmest svømmer over myr for å få følge sporet 😅 Treningssporene har bare vært rundt en time gamle, 50-100 meter uten vinkel og opphold, så et prøvespor ble som forventet litt i vanskeligste laget for henne. Men super trening, og fine kritikker: Kritikk lørdag: "Trivelig hund med stor motor. Dessverre går ekvipasjen av sporet i blodoppholdet." Kritikk søndag: "Meget god start. Følger sporet godt frem til vinkel. Tempo fint innledende, men øker gradvis. Ekvipasjen brytes av dommer når de går av og ikke finner tilbake."  Så her er det absolutt noe å jobbe videre med  Søndag var det for så vidt ingen andre i åpen klasse som kom til sporslutt heller, så vi var i godt selskap 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...