Gå til innhold
Hundesonen.no

Krav til oppdretter


SusanneL

Recommended Posts

Jeg leste nylig en kommentar fra Belgerpia ang. at kanskje alle oppdr. burde vært nødt til å ha en kynologi-kurs før de startet oppdrett. Og dette fikk meg til å tenke at DET kanskje er et godt utgangspunkt for en ny diskusjon...

Krav om kennelnavn etter f.eks. 1 eller 2 kull?

Og for å få godkjent et kennelnavn - hva må man gjøre? (I dag: betale NKK og finne et navn ingen andre bruker)

Kurs i Genetikk, avl og oppdrett? Anatomi? Helse, fôring? Hundens språk?

Krav om deltakelse i sin egen rases prøver (f.eks. jaktprøve hvis man har jakthund, gjeterhundprøve hvis man har gjeterhund, etc)

Andre type "Kennelinnehaverkurs" - hva kan et slikt inneholde?

EN ting er jo selvsagt at man vil at oppdretteren skal kunne alt om alt - men det er jo ikke helt reelt å engang ønske seg.

Men det er vel ingen tvil om at for å bli oppdretter i dag så rekker det å ha en tispe som man greier å få parret med første og nærmeste hannhund.

For å bli "topp oppdretter" har man kanskje til og med greid å få fram en champion eller to.. Og man hører jo stadig vekk om valpekjøpere som kan så langt, langt mere enn sine oppdrettere - selv om de bare har hatt valpen sin et års tid..

Kan man fantasere seg fram til en "gyllende middelvei" som alle burde kunne godta?

I Sverige har de jo noe som heter kennelkonsulenter. (I alle fall hadde de det før - vet ikke om dette eksisterer lengre.)

Disse gjør hjemmebesøk hos alle som søker kennelnavn, og de sjekker hvordan hundene har det.

De bryr seg ikke om støv og oppvask hos eieren, men ser at i alle fall hundene ser ut til å være i grei kondisjon, ser "normale" ut og ser ut til å leve et akseptabelt liv.

Disse kennelkonsulentene kan også kreve forbedringer i f.eks. kennelbygg, påpeke ting som forbedrer hundenes livskvalitet, etc.

Kanskje en idè å ta etter her i Norge også?

Personlig synes jeg det er synd at det å ha kennelnavn ikke egentlig betyr noe som helst. Hvem som helst kan få det, og det har ingen som helst kvalitets-stempel på noen måte. Men det ser ut som endel valpekjøpere faktisk tror det.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Nå skal vel jeg være den første til å innrømme at jeg ikke har allverdens kurs i avl, oppdrett, genetikk osv. - men man har lest og lest og ellers hatt en mentor som kan sine saker - men lære mer er alltid ett mål...

Når det er sagt så synes nok jeg at det å inneha ett kennelnavn burde være ett kvalitetsstempel som Susanne sier, det bør stilles krav (annet enn krav om 1750 kroner til NKK), og det bør etter min mening være sånn at man kun får registrert 1 kull før man MÅ skaffe seg kennelnavn, og dermed også ta f.eks. kurs.

Kennelnavnet burde være som en slags lisens som sier at man er skikket til å drive oppdrett, ergo så bør det f.eks. finnes en type helgekurs med forelesninger og en avsluttende prøve. Får man ikke bestått på prøven så får man ikke kennelnavn og dermed ikke registrere valper i NKK.

I Sverige er det vel fortsatt sånn at man må gjennom ett eller annet for å få kennelnavn, jeg er litt usikker på hva faktisk.

Hvorvidt man skal kunne kreve at en oppdretter har oppnådd resultater med egne hunder før de får begynne oppdrett er jeg litt mer usikker på. Ikke alle har ambisjoner innen lydighet, bruks, gjeting eller utstilling - men NKK kan jo faktisk stille krav til prøvepremiering for registrering av valper......

Hva bør ett kurs inneholde?

Vanskelig å si, men min mening er at en stor del av ett slikt kurs bør inneholde en masse om etikk og dyrevelferd, sammen med en god dose om genetikk.

I tillegg mener jeg at man skal kunne gå på rasespesifikke kunnskaper ved en test - hva vet man om rasen man ønsker å avle på? Ikke bare utseende, men også historikk, feil mangler osv.

Hvordan man skal orgiansiere dette kan man så spørre seg, men det må da kunne gå an å få til det på lik linje med ringsekretærkurs osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Krav om kennelnavn etter f.eks. 1 eller 2 kull?

Og for å få godkjent et kennelnavn - hva må man gjøre? (I dag: betale NKK og finne et navn ingen andre bruker)

Kurs i Genetikk, avl og oppdrett? Anatomi? Helse, fôring? Hundens språk?

Krav om deltakelse i sin egen rases prøver (f.eks. jaktprøve hvis man har jakthund, gjeterhundprøve hvis man har gjeterhund, etc)

Andre type "Kennelinnehaverkurs" - hva kan et slikt inneholde?

Supert tema, og et bra utgangspunkt for en konstruktiv debatt.

Om vi ser på våre naboland, så har Svensk, Dansk og Finsk kennelklubb alle kennel inspektører/rådgivere.

Personlig skulle jeg ønske at NKK eller de lokale hundeklubbene hadde innført et lignende system. Det som muligens ville være utfordringen er å finne en måte å organisere dette på uten at prisene på reg. av valper, utstillinger, prøver og lign. blir mye høyere.

Danskene har utarbeidet et system hvor oppdretterne kan ta kurs, for deretter å få lov til å benytte seg av en logo (et slags kvalitetsmerke). Link

Sakset fra DKK sine sider:

Brug af logoet og/eller betegnelsen ”har gennemgået DKK’s opdrætteruddannelse” viser for omverdenen, at opdrætteren har gennemgået en uddannelse inden for emnerne:

• Hvordan skal min kennel være?

• Genetik, Sundhed og hvalpefødsler.

• Hvad må, skal og bør jeg overfor hvalpekøbere m.fl.?

• DKK’s mentalbeskrivelse og hundens mentale udvikling.

• DKK og omverdenen

Det er et signal til omverdenen om, at man tager sit opdrætterhverv alvorligt og har gjort en indsats for at sætte sig ind I tingene (DKK vil godt gøre opmærksom på, at der også findes opdrættere, som ad anden vej end opdrætteruddannelsen har gjort en tilsvarende indsats). Det er også nødvendigt, for mange hvalpekøbere har store forventninger, når de køber en valp med en DKK stambog – og da ikke mindst hvis hvalpen kommer fra en kennel – noget som både hvalpekøbere og andre f.eks. dyrlæger forbinder med professionalisme og seriøsitet.

Her i Norge så er det jo muligheter for å ta ulike kurser og seminarer i NKK regi også, og det er nok mange som benytter seg av disse tilbudene. Kanskje om vi gjorde som danskene og "premierte" de oppdretterne som gjennomgår en utdannelse med en slags utmerkelse, så ville flere deltatt. Muligens hadde det også satt en positiv trend, og det ville jo komme både hundene, valpekjøperne og oppdretterne til gode.

Når det gjelder krav om kennelnavn så er jeg positiv til det også. Gjerne med en slags internett el. brev kurs med påfølgende eksamen el. lign. som ikke ville diskriminere de oppdretterne som bor i utkantstrøkene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...