Gå til innhold
Hundesonen.no

Krav til oppdretter


SusanneL

Recommended Posts

Jeg leste nylig en kommentar fra Belgerpia ang. at kanskje alle oppdr. burde vært nødt til å ha en kynologi-kurs før de startet oppdrett. Og dette fikk meg til å tenke at DET kanskje er et godt utgangspunkt for en ny diskusjon...

Krav om kennelnavn etter f.eks. 1 eller 2 kull?

Og for å få godkjent et kennelnavn - hva må man gjøre? (I dag: betale NKK og finne et navn ingen andre bruker)

Kurs i Genetikk, avl og oppdrett? Anatomi? Helse, fôring? Hundens språk?

Krav om deltakelse i sin egen rases prøver (f.eks. jaktprøve hvis man har jakthund, gjeterhundprøve hvis man har gjeterhund, etc)

Andre type "Kennelinnehaverkurs" - hva kan et slikt inneholde?

EN ting er jo selvsagt at man vil at oppdretteren skal kunne alt om alt - men det er jo ikke helt reelt å engang ønske seg.

Men det er vel ingen tvil om at for å bli oppdretter i dag så rekker det å ha en tispe som man greier å få parret med første og nærmeste hannhund.

For å bli "topp oppdretter" har man kanskje til og med greid å få fram en champion eller to.. Og man hører jo stadig vekk om valpekjøpere som kan så langt, langt mere enn sine oppdrettere - selv om de bare har hatt valpen sin et års tid..

Kan man fantasere seg fram til en "gyllende middelvei" som alle burde kunne godta?

I Sverige har de jo noe som heter kennelkonsulenter. (I alle fall hadde de det før - vet ikke om dette eksisterer lengre.)

Disse gjør hjemmebesøk hos alle som søker kennelnavn, og de sjekker hvordan hundene har det.

De bryr seg ikke om støv og oppvask hos eieren, men ser at i alle fall hundene ser ut til å være i grei kondisjon, ser "normale" ut og ser ut til å leve et akseptabelt liv.

Disse kennelkonsulentene kan også kreve forbedringer i f.eks. kennelbygg, påpeke ting som forbedrer hundenes livskvalitet, etc.

Kanskje en idè å ta etter her i Norge også?

Personlig synes jeg det er synd at det å ha kennelnavn ikke egentlig betyr noe som helst. Hvem som helst kan få det, og det har ingen som helst kvalitets-stempel på noen måte. Men det ser ut som endel valpekjøpere faktisk tror det.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Nå skal vel jeg være den første til å innrømme at jeg ikke har allverdens kurs i avl, oppdrett, genetikk osv. - men man har lest og lest og ellers hatt en mentor som kan sine saker - men lære mer er alltid ett mål...

Når det er sagt så synes nok jeg at det å inneha ett kennelnavn burde være ett kvalitetsstempel som Susanne sier, det bør stilles krav (annet enn krav om 1750 kroner til NKK), og det bør etter min mening være sånn at man kun får registrert 1 kull før man MÅ skaffe seg kennelnavn, og dermed også ta f.eks. kurs.

Kennelnavnet burde være som en slags lisens som sier at man er skikket til å drive oppdrett, ergo så bør det f.eks. finnes en type helgekurs med forelesninger og en avsluttende prøve. Får man ikke bestått på prøven så får man ikke kennelnavn og dermed ikke registrere valper i NKK.

I Sverige er det vel fortsatt sånn at man må gjennom ett eller annet for å få kennelnavn, jeg er litt usikker på hva faktisk.

Hvorvidt man skal kunne kreve at en oppdretter har oppnådd resultater med egne hunder før de får begynne oppdrett er jeg litt mer usikker på. Ikke alle har ambisjoner innen lydighet, bruks, gjeting eller utstilling - men NKK kan jo faktisk stille krav til prøvepremiering for registrering av valper......

Hva bør ett kurs inneholde?

Vanskelig å si, men min mening er at en stor del av ett slikt kurs bør inneholde en masse om etikk og dyrevelferd, sammen med en god dose om genetikk.

I tillegg mener jeg at man skal kunne gå på rasespesifikke kunnskaper ved en test - hva vet man om rasen man ønsker å avle på? Ikke bare utseende, men også historikk, feil mangler osv.

Hvordan man skal orgiansiere dette kan man så spørre seg, men det må da kunne gå an å få til det på lik linje med ringsekretærkurs osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Krav om kennelnavn etter f.eks. 1 eller 2 kull?

Og for å få godkjent et kennelnavn - hva må man gjøre? (I dag: betale NKK og finne et navn ingen andre bruker)

Kurs i Genetikk, avl og oppdrett? Anatomi? Helse, fôring? Hundens språk?

Krav om deltakelse i sin egen rases prøver (f.eks. jaktprøve hvis man har jakthund, gjeterhundprøve hvis man har gjeterhund, etc)

Andre type "Kennelinnehaverkurs" - hva kan et slikt inneholde?

Supert tema, og et bra utgangspunkt for en konstruktiv debatt.

Om vi ser på våre naboland, så har Svensk, Dansk og Finsk kennelklubb alle kennel inspektører/rådgivere.

Personlig skulle jeg ønske at NKK eller de lokale hundeklubbene hadde innført et lignende system. Det som muligens ville være utfordringen er å finne en måte å organisere dette på uten at prisene på reg. av valper, utstillinger, prøver og lign. blir mye høyere.

Danskene har utarbeidet et system hvor oppdretterne kan ta kurs, for deretter å få lov til å benytte seg av en logo (et slags kvalitetsmerke). Link

Sakset fra DKK sine sider:

Brug af logoet og/eller betegnelsen ”har gennemgået DKK’s opdrætteruddannelse” viser for omverdenen, at opdrætteren har gennemgået en uddannelse inden for emnerne:

• Hvordan skal min kennel være?

• Genetik, Sundhed og hvalpefødsler.

• Hvad må, skal og bør jeg overfor hvalpekøbere m.fl.?

• DKK’s mentalbeskrivelse og hundens mentale udvikling.

• DKK og omverdenen

Det er et signal til omverdenen om, at man tager sit opdrætterhverv alvorligt og har gjort en indsats for at sætte sig ind I tingene (DKK vil godt gøre opmærksom på, at der også findes opdrættere, som ad anden vej end opdrætteruddannelsen har gjort en tilsvarende indsats). Det er også nødvendigt, for mange hvalpekøbere har store forventninger, når de køber en valp med en DKK stambog – og da ikke mindst hvis hvalpen kommer fra en kennel – noget som både hvalpekøbere og andre f.eks. dyrlæger forbinder med professionalisme og seriøsitet.

Her i Norge så er det jo muligheter for å ta ulike kurser og seminarer i NKK regi også, og det er nok mange som benytter seg av disse tilbudene. Kanskje om vi gjorde som danskene og "premierte" de oppdretterne som gjennomgår en utdannelse med en slags utmerkelse, så ville flere deltatt. Muligens hadde det også satt en positiv trend, og det ville jo komme både hundene, valpekjøperne og oppdretterne til gode.

Når det gjelder krav om kennelnavn så er jeg positiv til det også. Gjerne med en slags internett el. brev kurs med påfølgende eksamen el. lign. som ikke ville diskriminere de oppdretterne som bor i utkantstrøkene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...