Gå til innhold
Hundesonen.no

Krav til oppdretter


SusanneL

Recommended Posts

Jeg leste nylig en kommentar fra Belgerpia ang. at kanskje alle oppdr. burde vært nødt til å ha en kynologi-kurs før de startet oppdrett. Og dette fikk meg til å tenke at DET kanskje er et godt utgangspunkt for en ny diskusjon...

Krav om kennelnavn etter f.eks. 1 eller 2 kull?

Og for å få godkjent et kennelnavn - hva må man gjøre? (I dag: betale NKK og finne et navn ingen andre bruker)

Kurs i Genetikk, avl og oppdrett? Anatomi? Helse, fôring? Hundens språk?

Krav om deltakelse i sin egen rases prøver (f.eks. jaktprøve hvis man har jakthund, gjeterhundprøve hvis man har gjeterhund, etc)

Andre type "Kennelinnehaverkurs" - hva kan et slikt inneholde?

EN ting er jo selvsagt at man vil at oppdretteren skal kunne alt om alt - men det er jo ikke helt reelt å engang ønske seg.

Men det er vel ingen tvil om at for å bli oppdretter i dag så rekker det å ha en tispe som man greier å få parret med første og nærmeste hannhund.

For å bli "topp oppdretter" har man kanskje til og med greid å få fram en champion eller to.. Og man hører jo stadig vekk om valpekjøpere som kan så langt, langt mere enn sine oppdrettere - selv om de bare har hatt valpen sin et års tid..

Kan man fantasere seg fram til en "gyllende middelvei" som alle burde kunne godta?

I Sverige har de jo noe som heter kennelkonsulenter. (I alle fall hadde de det før - vet ikke om dette eksisterer lengre.)

Disse gjør hjemmebesøk hos alle som søker kennelnavn, og de sjekker hvordan hundene har det.

De bryr seg ikke om støv og oppvask hos eieren, men ser at i alle fall hundene ser ut til å være i grei kondisjon, ser "normale" ut og ser ut til å leve et akseptabelt liv.

Disse kennelkonsulentene kan også kreve forbedringer i f.eks. kennelbygg, påpeke ting som forbedrer hundenes livskvalitet, etc.

Kanskje en idè å ta etter her i Norge også?

Personlig synes jeg det er synd at det å ha kennelnavn ikke egentlig betyr noe som helst. Hvem som helst kan få det, og det har ingen som helst kvalitets-stempel på noen måte. Men det ser ut som endel valpekjøpere faktisk tror det.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Nå skal vel jeg være den første til å innrømme at jeg ikke har allverdens kurs i avl, oppdrett, genetikk osv. - men man har lest og lest og ellers hatt en mentor som kan sine saker - men lære mer er alltid ett mål...

Når det er sagt så synes nok jeg at det å inneha ett kennelnavn burde være ett kvalitetsstempel som Susanne sier, det bør stilles krav (annet enn krav om 1750 kroner til NKK), og det bør etter min mening være sånn at man kun får registrert 1 kull før man MÅ skaffe seg kennelnavn, og dermed også ta f.eks. kurs.

Kennelnavnet burde være som en slags lisens som sier at man er skikket til å drive oppdrett, ergo så bør det f.eks. finnes en type helgekurs med forelesninger og en avsluttende prøve. Får man ikke bestått på prøven så får man ikke kennelnavn og dermed ikke registrere valper i NKK.

I Sverige er det vel fortsatt sånn at man må gjennom ett eller annet for å få kennelnavn, jeg er litt usikker på hva faktisk.

Hvorvidt man skal kunne kreve at en oppdretter har oppnådd resultater med egne hunder før de får begynne oppdrett er jeg litt mer usikker på. Ikke alle har ambisjoner innen lydighet, bruks, gjeting eller utstilling - men NKK kan jo faktisk stille krav til prøvepremiering for registrering av valper......

Hva bør ett kurs inneholde?

Vanskelig å si, men min mening er at en stor del av ett slikt kurs bør inneholde en masse om etikk og dyrevelferd, sammen med en god dose om genetikk.

I tillegg mener jeg at man skal kunne gå på rasespesifikke kunnskaper ved en test - hva vet man om rasen man ønsker å avle på? Ikke bare utseende, men også historikk, feil mangler osv.

Hvordan man skal orgiansiere dette kan man så spørre seg, men det må da kunne gå an å få til det på lik linje med ringsekretærkurs osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Krav om kennelnavn etter f.eks. 1 eller 2 kull?

Og for å få godkjent et kennelnavn - hva må man gjøre? (I dag: betale NKK og finne et navn ingen andre bruker)

Kurs i Genetikk, avl og oppdrett? Anatomi? Helse, fôring? Hundens språk?

Krav om deltakelse i sin egen rases prøver (f.eks. jaktprøve hvis man har jakthund, gjeterhundprøve hvis man har gjeterhund, etc)

Andre type "Kennelinnehaverkurs" - hva kan et slikt inneholde?

Supert tema, og et bra utgangspunkt for en konstruktiv debatt.

Om vi ser på våre naboland, så har Svensk, Dansk og Finsk kennelklubb alle kennel inspektører/rådgivere.

Personlig skulle jeg ønske at NKK eller de lokale hundeklubbene hadde innført et lignende system. Det som muligens ville være utfordringen er å finne en måte å organisere dette på uten at prisene på reg. av valper, utstillinger, prøver og lign. blir mye høyere.

Danskene har utarbeidet et system hvor oppdretterne kan ta kurs, for deretter å få lov til å benytte seg av en logo (et slags kvalitetsmerke). Link

Sakset fra DKK sine sider:

Brug af logoet og/eller betegnelsen ”har gennemgået DKK’s opdrætteruddannelse” viser for omverdenen, at opdrætteren har gennemgået en uddannelse inden for emnerne:

• Hvordan skal min kennel være?

• Genetik, Sundhed og hvalpefødsler.

• Hvad må, skal og bør jeg overfor hvalpekøbere m.fl.?

• DKK’s mentalbeskrivelse og hundens mentale udvikling.

• DKK og omverdenen

Det er et signal til omverdenen om, at man tager sit opdrætterhverv alvorligt og har gjort en indsats for at sætte sig ind I tingene (DKK vil godt gøre opmærksom på, at der også findes opdrættere, som ad anden vej end opdrætteruddannelsen har gjort en tilsvarende indsats). Det er også nødvendigt, for mange hvalpekøbere har store forventninger, når de køber en valp med en DKK stambog – og da ikke mindst hvis hvalpen kommer fra en kennel – noget som både hvalpekøbere og andre f.eks. dyrlæger forbinder med professionalisme og seriøsitet.

Her i Norge så er det jo muligheter for å ta ulike kurser og seminarer i NKK regi også, og det er nok mange som benytter seg av disse tilbudene. Kanskje om vi gjorde som danskene og "premierte" de oppdretterne som gjennomgår en utdannelse med en slags utmerkelse, så ville flere deltatt. Muligens hadde det også satt en positiv trend, og det ville jo komme både hundene, valpekjøperne og oppdretterne til gode.

Når det gjelder krav om kennelnavn så er jeg positiv til det også. Gjerne med en slags internett el. brev kurs med påfølgende eksamen el. lign. som ikke ville diskriminere de oppdretterne som bor i utkantstrøkene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...