Hund n. 2

[kinems]

Milde himmel for en beskrivelse av Sloughien.. Hvorfor ikke bare kjøpe en katt isteden??

[Moghrebi]

Å kalle en spade for en spade kan definitivt tolkes i verste mening - spesielt av de som lever og ånder for det. Lotta, som ikke kjenner sloughis, kan fortelle at greyhounds er betydelig enklere. Men vel og merke ikke *løps*greyhounds, for det er - slik jeg tolker henne - noe ganske annet.

En absolutt fordel med de sloughis jeg har møtt, er at de ikke har noe problem i.f.t. å oppfatte sofaen eller andre møbler som sin plass. Ingen av disse sloughiene ville utfordret mennesker om sofaplassen. Kanskje fordi greyhounds opprinnelig ble avlet primært til løp, mens sloughis alltid har vært en del av husstanden? Jeg vet ikke, fordi jeg ikke kjenner noen greyhounds "privat".

Det er mange hunderaser, også mynder, som har vaktinstinkt i større eller mindre grad, og det er ikke noen god idé å ignorere det når man skaffer seg hund. Jeg for min del opplever ikke vaktinstinkt som noe negativt, så jeg ser ingen grunn til å stikke den egenskapen under en stol når det gjelder sloughien.

At de jakter på små dyr er også noe man bør ta med i beregningen når man kjøper sloughi - eller forsåvidt enhver annen jaktende hunderase. Jeg ville ikke slippe en mynde løs med katter og latt det stå til, uansett hvor gode venner de måtte være inne i huset. Men så aksepterer jeg da også myndenes primære funksjon som hetsende jakthunder. Det er ikke noe jeg ville prøvd å trene vekk - da hadde jeg heller latt være å skaffe meg en hunderase med bakgrunn innen jakt. Jeg blir bare trist av eiere av jaktende raser som stolt forteller at deres egne hunder ikke har jaktinstinkt. Hvorfor skaffe mynde, hvis man synes lure coursing eller løpstrening er negativt fordi det kan "trigge" den egenskapen som rasene ble utviklet for?

Det er mange hunderaser jeg synes er knakende fine, men som jeg selv ikke ville hatt fordi de er utviklet for en bruk som ikke passer til mitt hundehold. Jeg skaffer meg hund på grunn av deres iboende egenskaper, ikke på tross av dem. Jeg blir bare trist når jeg ser ferske mynder på lc-banen totalt ignorere filla, og jeg blir tilsvarende glad når jeg ser en ny, 9 måneder gammel greyhound-hann stå og hoppe som en gal, opp og ned og opp og ned i båndet som den smilende eieren står og holder i, fra kl 17 på ettermiddagen til det endelig er hans jomfrutur etter filla kl 20. Og jeg *gliser* når jeg ser ham sprinte etter filla med den innbittheten som greyhounds opprinnelig ble avlet på. Det er synd at enkelte oppdrettere ser det som et mål å avle vekk fra denne egenskapen.

Til de som måtte være avskrekket fra sloughi etter min beskrivelse: Det er helt greit. Heller det enn at noen går til anskaffelse av sloughi i den feilaktige tro at de er utmerkede hunder til dressurtrening, at de ser på katter kun som lekekamerater, og at de aldri ville finne på å hive seg ut i gata etter en bil bare fordi et flagrende blomsterfnugg blåste i den retningen.

Jeg vet faktisk om sloughis som har konkurrert i sauegjeting, gjort det veldig bra innen lydighet, lekt fredfullt med katter, og vist langt lavere jaktinstinkt enn "normalen". Men det betyr ikke at jeg derfor ville anbefalt rasen til folk som ser etter slike egenskaper. For sloughien er, og har alltid vært, en hetsjaktende mynde med vaktinstinkt. Og skal jeg beskrive dem for potensielle nye valpekjøpere, er det slik jeg vil beskrive dem.

[Rosin]

Får bare mer lyst på sloughi av å lese slikt jeg ...

[Lotta]

Å kalle en spade for en spade kan definitivt tolkes i verste mening - spesielt av de som lever og ånder for det. Lotta, som ikke kjenner sloughis, kan fortelle at greyhounds er betydelig enklere. Men vel og merke ikke *løps*greyhounds, for det er - slik jeg tolker henne - noe ganske annet.

Ja, jeg kan uten å nøle garantere at "standard" greyhounds ikke har noenting som helst til felles med DIN beskrivelse av sloughis. Om BESKRIVELSEN DIN derimot er tilnærmet korrekt, aner jeg virkelig ingenting om - hva jeg forstår har du selv ca 12 mnds fartstid med en rase som det skal være 4 individer av i landet - så erfaringsgrunnlaget du uttaler deg på er i beste fall aningen snevert.

En absolutt fordel med de sloughis jeg har møtt, er at de ikke har noe problem i.f.t. å oppfatte sofaen eller andre møbler som sin plass. Ingen av disse sloughiene ville utfordret mennesker om sofaplassen. Kanskje fordi greyhounds opprinnelig ble avlet primært til løp, mens sloughis alltid har vært en del av husstanden? Jeg vet ikke, fordi jeg ikke kjenner noen greyhounds "privat".

Man burde ikke være nødt til å kjenne en greyhound privat for å få med seg så pass at de OPPRINNELIG ikke ble avlet til løp. De var jakthunder. Hundeløp som sådan har bare eksistert siden 1928 world wide. Veldig enkelt å få tak i slike fakta - Moghrebi - om man gidder. (At greyhounds har eksistert litt lengre enn i 78 år er relativt velkjent.)

At de jakter på små dyr er også noe man bør ta med i beregningen når man kjøper sloughi - eller forsåvidt enhver annen jaktende hunderase. Jeg ville ikke slippe en mynde løs med katter og latt det stå til, uansett hvor gode venner de måtte være inne i huset. Men så aksepterer jeg da også myndenes primære funksjon som hetsende jakthunder. Det er ikke noe jeg ville prøvd å trene vekk - da hadde jeg heller latt være å skaffe meg en hunderase med bakgrunn innen jakt. Jeg blir bare trist av eiere av jaktende raser som stolt forteller at deres egne hunder ikke har jaktinstinkt. Hvorfor skaffe mynde, hvis man synes lure coursing eller løpstrening er negativt fordi det kan "trigge" den egenskapen som rasene ble utviklet for?

Det er synd at enkelte har problemer med å få med seg de finere detaljer i en argumentrekke. Det er vel ingen som her har forfektet at mynder IKKE skal ha jaktlyst - bare ganske enkelt påpekt (vel, jeg synes det er enkelt, ihvertfall) at ULIKE mynderaser har ulik grad av jaktlyst - og at det - hvis man adopterer en hund som er trent fra den var bitteliten baby til å jage alt som rører på seg - er langt vanskeligere å holde hund på en trygg måte.

Det er mulig sloughis er dummere enn andre hunder - ikke vet jeg - men de greyhoundene jeg har kjent, og det begynner å bli endel, har aldri hatt problemer med å se forskjell på en liten hund og en kanin, f eks...

Det er også begredelig at enkelte ikke ser at enkelte rasers temperament MÅ modereres for at arten skal overleve i et sivilisert, vestlig samfunn. Det er relativt lite marked for hetsjagende ulvejegere a la borzoi, for tiden f eks - og coursing med hund er forbudt i de fleste vesteuropeiske land - Englands forbud har nylig trådt i kraft, til greyhoundcoursernes store fortvilelse. Kanskje vi skal la rasen dø ut helt og holdent, siden det ikke er lov å bruke dem til det de er tenkt?

Det er mange hunderaser jeg synes er knakende fine, men som jeg selv ikke ville hatt fordi de er utviklet for en bruk som ikke passer til mitt hundehold. Jeg skaffer meg hund på grunn av deres iboende egenskaper, ikke på tross av dem. Jeg blir bare trist når jeg ser ferske mynder på lc-banen totalt ignorere filla, og jeg blir tilsvarende glad når jeg ser en ny, 9 måneder gammel greyhound-hann stå og hoppe som en gal, opp og ned og opp og ned i båndet som den smilende eieren står og holder i, fra kl 17 på ettermiddagen til det endelig er hans jomfrutur etter filla kl 20. Og jeg *gliser* når jeg ser ham sprinte etter filla med den innbittheten som greyhounds opprinnelig ble avlet på. Det er synd at enkelte oppdrettere ser det som et mål å avle vekk fra denne egenskapen.

Jeg tror jeg kjenner ALLE norske greyhoundoppdrettere personlig, og har aldri hørt en eneste en av dem uttale at de ønsker å avle vekk jaktegenskapen. Hvilken oppdretter spesielt er det du har i tankene? Selv er jeg f eks mer av den oppfatning at NGK burde utrede om det er hensiktsmessig med en lure lisens for godkjenning av utstillingschampionat, noe i retning av en "bruksgodkjenning" før hunden får sitt utstillingschampionat...

Til de som måtte være avskrekket fra sloughi etter min beskrivelse: Det er helt greit. Heller det enn at noen går til anskaffelse av sloughi i den feilaktige tro at de er utmerkede hunder til dressurtrening, at de ser på katter kun som lekekamerater, og at de aldri ville finne på å hive seg ut i gata etter en bil bare fordi et flagrende blomsterfnugg blåste i den retningen.

Jeg ville også oppfordret alle som har tenkt å anskaffe seg valp til å holde den I BÅND langs trafikkert vei. Uansett rase og iboende egenskaper.

EDIT: Jeg vil anbefale ALLE som er interessert i FAKTA om greyhounds, og kanskje har problemer med å få møtt en IRL, om å lese den helt enestående boka til Sue LeMieux (den beste raseboka, uansett rase jeg har lest, noensinne): Den heter "The book of the greyhound" og er verdt hver eneste krone. Den kan kanskje skaffes igjen gjennom Norsk Greyhoundklubb (http://www.greyhoundklubben.com) - ved kasserer.

[Moghrebi]

Ja, jeg kan uten å nøle garantere at "standard" greyhounds ikke har noenting som helst til felles med DIN beskrivelse av sloughis. Om BESKRIVELSEN DIN derimot er tilnærmet korrekt, aner jeg virkelig ingenting om - hva jeg forstår har du selv ca 12 mnds fartstid med en rase som det skal være 4 individer av i landet - så erfaringsgrunnlaget du uttaler deg på er i beste fall aningen snevert.

La meg korrigere: Jeg eier en sloughi som er 15 måneder gammel. Det finnes åtte individer i landet, ikke fire. Jeg eier som sagt en, oppdretter Line Urke eier fem, hennes nabo og dyrlege eier en, og et par i Sandnes eier en. Borsett fra den i Sandnes (som jeg ikke har sett siden han var 6 uker gammel) kjenner jeg alle. Jeg er i tillegg medlem av en amerikansk sloughi-klubb og den svenske azawakh-sloughi klubben. Jeg er også medlem av 5-6 diskusjonsfora om rasen. Jeg har vært på utstillinger i både Norge og Sverige, både for selv å stille ut og for å se og bli kjent med folk. Jeg har studert rasen i flere år før jeg kjøpte valp. Jeg er medlem av sloughiutvalget i Norsk Myndeklubb, og jeg kommuniserer jevnlig med flere utenlandske oppdrettere som har tiårs erfaring innen rasen. Du må gjerne prøve å redusere meg til en uerfaren newbie-eier av en 15 måneder gammel sloughi, men jeg tror nok at sloughifolk vil ha en noe annen oppfatning enn deg i så måte. Hvor mange individer av rasen har forresten du truffet?

Man burde ikke være nødt til å kjenne en greyhound privat for å få med seg så pass at de OPPRINNELIG ikke ble avlet til løp. De var jakthunder. Hundeløp som sådan har bare eksistert siden 1928 world wide. Veldig enkelt å få tak i slike fakta - Moghrebi - om man gidder. (At greyhounds har eksistert litt lengre enn i 78 år er relativt velkjent.)

Jeg skjønner ikke hvor du vil med dette. Du skrev tidligere at "De tilfellene man hører om hvor greyhounds har vært ufyselige med folk og yppet til "maktkamp" er nettopp i disputter over godplassen i sofaen, og gjerne når en litt forsiktig gjest som er usikker på hunder kommer på besøk." Jeg svarte at ingen sloughis jeg har møtt har oppfattet sofaen som "sin" plass, "Kanskje fordi greyhounds opprinnelig ble avlet primært til løp, mens sloughis alltid har vært en del av husstanden?" Jeg kan ikke se at det har noen særlig betydning i denne sammenhengen hvorvidt greyhounds opprinnelig var jakthunder eller løpshunder.

Jeg vet da virkelig at greyhounds beskrives som jaktende hounds i sagaer fra tidlig middelalder i England. Jeg har lest en slik saga, og den var gammel nok til at jeg ikke forsto den uten oversettelse til moderne engelsk. Så ja, greyhounden som jeger er gammel. Men dagens greyhound er like fullt etterkommer etter løpshounds i såpass mange generasjoner at jeg ikke vil kalle dem jaktmynder lenger - ikke i forhold til mynder som aldri har hatt annet enn en jaktfunksjon. Og uansett er sloughien kjent for å alltid ha vært høvdingers og storfolks hund, som bodde sammen med menneskene sine i deres hjem. Det var *det* som var mitt poeng: sloughien har levd sammen med sine mennesker i hundrevis av år, og har lært seg å ikke disputtere over godplassen i sofaen. De blir ikke ufyselige mot folk i sånne situasjoner. Det er i strid med deres "oppdragelse" gjennom all den tid de har eksistert.

Berbere skiller ennå den dag i dag skarpt mellom sloughis og andre hunder ("kelb"). De andre hundene bor ikke i huset. Jeg opplever stadig at nordafrikanere hilser og vil klappe min hund fordi "Aada machi Kelb; aada Sloughi" ("Dette er ikke en hund, det er en sloughi"). Andre hunder tar de ikke på, for de er "haram" - urene.

Det er synd at enkelte har problemer med å få med seg de finere detaljer i en argumentrekke.

Ja, der er jeg hjertens enig...

Det er vel ingen som her har forfektet at mynder IKKE skal ha jaktlyst - bare ganske enkelt påpekt (vel, jeg synes det er enkelt, ihvertfall) at ULIKE mynderaser har ulik grad av jaktlyst - og at det - hvis man adopterer en hund som er trent fra den var bitteliten baby til å jage alt som rører på seg - er langt vanskeligere å holde hund på en trygg måte.

Nå er du tilbake på temaet med adoptering av løpshunder, ikke sant? Jeg for min del synes det er bra at det finnes folk som vil adoptere løpshunder. Riktignok er de trent til å jage en mekanisk hare rundt en bane, men de samme hundene må også fungere under forhold som mange "vanlige" hunder ville slitt med, for eksempel manglende personlig omsorg, mye reising, tøff trening, lufting i flokk med munnkurv, osv. Det sier noe om de adopterte løpshundenes sterke psyke at såpass mange av dem kan omplasseres og bli gode hushunder. At de er trent til å jage - ikke på alt som rører på seg, men en mekanisk hare - tror jeg neppe gjør dem så altfor mye vanskeligere å holde på en trygg måte. Mange av dem omplasseres jo fordi de ikke viser sterk nok "drive" etter haren. Og selv et sterkt jaktinstinkt er forenelig med et trygt hundehold, bare spør de mange jegerne i Norge.

Det er mulig sloughis er dummere enn andre hunder - ikke vet jeg - men de greyhoundene jeg har kjent, og det begynner å bli endel, har aldri hatt problemer med å se forskjell på en liten hund og en kanin, f eks...

Det er mulig at sloughis er "dummere enn andre hunder", men jeg har aldri hatt grunn til å tolke deres adferd dithen. Men en hund trenger ikke å oppfatte en liten hund som en kanin for å løpe etter den. Og den lille hunden trenger ikke å bli tatt for å bli traumatisert i en sånn situasjon. Eier man en rase med jaktinstinkt er det bedre at man er forberedt på jaktadferd enn å ikke være det. Det er virkelig imponerende om ingen greyhounds du har kjent noensinne har jaget små hunder eller andre små dyr på en slik måte at "byttet" ble skremt. Jeg for min del ser ingen grunn til å ta sjansen på å slippe sloughien min løs sammen med små dyr som kan finne på å spurte avsted og muligens trigge jaktinstinktet hans. Jeg har anledninger nok til å slippe ham i situasjoner som ikke inkluderer småhunder, så da foretrekker jeg det. Better safe than sorry.

Det er også begredelig at enkelte ikke ser at enkelte rasers temperament MÅ modereres for at arten skal overleve i et sivilisert, vestlig samfunn. Det er relativt lite marked for hetsjagende ulvejegere a la borzoi, for tiden f eks - og coursing med hund er forbudt i de fleste vesteuropeiske land - Englands forbud har nylig trådt i kraft, til greyhoundcoursernes store fortvilelse. Kanskje vi skal la rasen dø ut helt og holdent, siden det ikke er lov å bruke dem til det de er tenkt?

Det er et rimelig stort sprang fra å slutte med hetsjakt til å avle hunder separat for løp og utstilling! Det er faktisk et relativt lite marked for alle brukshundtyper i dagens moderne samfunn, men det eksisterer dermed også en risiko for at man sakte men sikkert går vekk fra å avle på "god fysikk og et våkent sinn". Det tar ikke lang tid å ødelegge en rases fysiske og/eller mentale helse ved å avle etter eksteriørbeskrivelsen i rasestandarden, og la det og utstillingsresultater være avlskriterium nr 1. Man trenger kun se på bilder av enkelte raser fra 50 år tilbake og sammenligne dem med dagens raserepresentanter for å se hvor galt det kan gå.

Jeg tror jeg kjenner ALLE norske greyhoundoppdrettere personlig, og har aldri hørt en eneste en av dem uttale at de ønsker å avle vekk jaktegenskapen. Hvilken oppdretter spesielt er det du har i tankene? Selv er jeg f eks mer av den oppfatning at NGK burde utrede om det er hensiktsmessig med en lure lisens for godkjenning av utstillingschampionat, noe i retning av en "bruksgodkjenning" før hunden får sitt utstillingschampionat...

Jeg vet ikke hvor mange greyhoundoppdrettere det finnes i Norge, men det hadde jo vært utmerket om det stemmer at ingen av dem ønsker å avle vekk jaktegenskapen til rasen. Kanskje vil vi etterhvert også oppleve at kløften mellom løpsgreyhounds og utstillingsgreyhounds blir lukket. Jeg synes det er synd at en så gammel og fin rase skal være delt opp i to ulike fraksjoner som bedømmer sine hunder utifra så ulike kriterier.

Jeg ville også oppfordret alle som har tenkt å anskaffe seg valp til å holde den I BÅND langs trafikkert vei. Uansett rase og iboende egenskaper.

Hear hear! Men med jaktende hunderaser bør man uansett være ekstra på vakt, for selv en hund i bånd kan plutselig hoppe ut i veien hvis noe trigger den. Fleksiline er greit på koselige snuseturer i trygge og oversiktlige omgivelser, men selv et normalt kobbel kan være for langt om man går langs en trafikkert vei og en spurv flyr forbi snuten til hunden.

EDIT: Jeg vil anbefale ALLE som er interessert i FAKTA om greyhounds, og kanskje har problemer med å få møtt en IRL, om å lese den helt enestående boka til Sue LeMieux (den beste raseboka, uansett rase jeg har lest, noensinne): Den heter "The book of the greyhound" og er verdt hver eneste krone. Den kan kanskje skaffes igjen gjennom Norsk Greyhoundklubb (http://www.greyhoundklubben.com) - ved kasserer.

For folk som måtte være interessert i sloughi kan jeg anbefale den eneste boka som omhandler denne sjeldne rasen: "Sloughi - Special rare-breed edition" av Dominique C. de Caprona, en oppdretter jeg har utrolig respekt for, og som også har gjort mye arbeid innen sammenfatning av gentesting av rasen med tanke på opphav og helse. Jeg vil også anbefale "Al-Mansur's Book on Hunting", oversatt av Sir Terence Clark og Muawiya Derhalli. Boka er en engelsk oversettelse av en marokkansk oversettelse/adapsjon fra 1200-tallet av en tidligere bok fra 800-tallet om hetsjakt med mynder og jaktfugler. Sloughis eksisterte i Berbernes land før araberne invaderte Nordvest-Afrika rundt 700-tallet, og boka ble skrevet for en marokkansk konge. Den omhandler forøvrig også jakt med gepard. I tillegg anbefaler jeg "Dogs in Antiquity" av Douglas Brewer, Terence Clark & Adrian Phillips. Det er en utrolig interessant bok om tamhundens opprinnelse, med spesiell fokus på de tidligste hundetypene: hetsjakthundene og vakt-/krigshundene. Den handler ikke om sloughis spesifikt, men tar for seg grunnlaget for utviklingen av de tidlige hundetypene fra de tidligste arkeologiske funn av tamhunder.

Mvh, Roxanne Meyer

Men nuh er det på tide å gå kveldstur, gitt. Jeg får vel vekke dyret - som ligger og slanger seg på sofaen - og ta en runde i nabolaget. Han pleier normalt å ringe i en bjelle ved døra når han skal ut, men akkurat nå foretrekker han tydeligvis sofa framfor tissetur...

[bazzin]

Lotta!

Litt OT, men det gjelder mynder iaff!

Jeg har bestandig vært begeistret for greyhound og har vel egentlig aldri lagt den drømmen helt bort. Men jeg begynte mine "myndeår" med whippet og er veldig fornøyd. Han er alt det jeg ikke trodde en whippet skulle være og litt til. Tøff, sta, veldig pratsom, sterk, morsom og stor! Min whippet er jo omtrent som en liten greyhound, og etasjer høyere enn racingwhippene jeg har sett, men han har alikevel blitt oppfordret til å prøve løp i sverige. Jaktinstinktet er det ingenting å utsette på!

Har drevet endel løpstrening bl.a sammen med løps-grey. og har endret synet mitt på greyhound. Jeg vet f.eks nå at hvis jeg skal ha en grey. så er det løpsvarianten som jeg liker best. Hadde aldri trodd at det var så stor forskjell på disse, men det er jo to ulike raser blitt omtrent. Løpsvarianten tiltrekker mest både mtp det estetiske og funksjonelle. Snakket også med en tidligere dommer av greyh. men han sluttet med dømmingen av disse da han ikke fikk belønne det funksjonelle, men var "nødt" til å dømme etter en unaturlig rasestandard som gjør en hund mindre funksjonell. Det finns jo også egen racing-whippets men jeg har bare sett denne varianten en gang.

Men som oppdretter av greys., Lotta, hva mener du om disse forskjellene? Er det bare en "naturlig" utvikling som "rammer" alle hunder med rasestandard, eller er ikke den ene varianten mer naturlig enn den andre? Man burde faktisk ha en egen brukshundklasse på mynder i Norge også. Jeg syns det er ille når man kan få championat på en mynde uten at man vet at den kan jakte.

Er dette noe en oppdretter legger vekt på, eller er det i hovedsak eksteriør som premieres som blir vektlagt?

[Moghrebi]

Når det gjelder sloughikull: Det kullet som ventes i uke 40 etter Magistère Saphire x Azamut Dau al Gamar er riktignok ganske unikt, men utpå nyåret vil sannsynligvis Dahija Bohemia Genao blir parret med en utenlandsk, lc-erfaren hann. Jeg har alltid vært fascinert av Saphire, men Dahija har imponert meg så til de grader at jeg definitivt vil slå et slag for henne til de som vil ha sloughivalp. Saphire og Dahija har endel felles tilbake i stamtavlene sine, og jeg skulle med glede hatt valp etter begge to.

For ikke å snakke om når Azira ag Dalvit skal ha valper. Hun er datter av Dukal Dukal Umm bersheba's el Abid, som er en import fra Libya. Det er ikke så mange nålevende sloughis som kommer direkte fra opprinnelseslandene, så jeg er virkelig spent på hva Azira vil gi av avkom.

Alle tre tispene er forøvrig fjellstødige i gemyttet og har utmerket helse. Og ingen katter er trygge i deres nærhet...

[Rosin]

Takk for intressant lesing.

Gøy med myndediskusjon!

Må forresten legge til at HVIS.. Hviiiiiiis det blir hund rundt juletider, så kommer jeg til å ha rikelig med tid fra dag 1. Har jo ferie rundt den tid, og jeg har veldig få timer på skolen i uka. Så jeg har nok av tid.

Men.. det hjelper vel kanskje ikke. Har inntrykk av at det å få en hund til nå er å be om katastrofe...?

[bazzin]

Må bare si meg veldig enig med de som anbefaler deg å vente! På meg virker det nesten som om du har det en tanke travelt med å skaffe deg hund nr 2. "Alle" sier at hund nr 1 bør være minst 2-3 år før hund nr 2 kommer. Jeg har passet endel valper mens min hund var ung, og tro meg: jobben er enorm når du har to hunder som er på det samme mentale stadiet. Min hund har vært 10, 12, 14, 18 mnd når vi har passet valpiser, og tro meg: det var vanskeligere for min hund å være ansvarlig og oppdragende storebror, enn å være lekekompis. Nå er dyret mitt fortsatt ungt (snart 2 år), og jeg vet med sikkerhet at neste hund kommer ikke på en god stund enda.

En av de grunnene jeg ikke vil ha en hund til enda er at mye av tiden går til å "kjefte" på min hund. Ikke at jeg er sinna, men han leker like ivrig som valpisen og siden han er størst og sterkest, er det ofte han som må begrense seg. Og det hater jeg. Når jeg får hund nr to skal min hund (forhåpentligvis) være over valpefaktene sine, være litt mindre klovn og litt mere storebror. Det skal sies at han er fantastisk flink med valpene vi har passet, og han lar dem kravle, bite og henge, men siden han er så ung selv så lar han seg mye lettere rive med, enn å be dem legge av. Da venter vi heller på hund nr 2 til hund nr 1 er klar for det. Vil du ikke heller la valpen din nå få utvikle seg litt på egenhånd og få din udelte oppmerksomhet, før du tar en en ny, og potensielt krevende, hund inn i flokken?

[Lotta]

La meg korrigere: Jeg eier en sloughi som er 15 måneder gammel. Det finnes åtte individer i landet, ikke fire. Jeg eier som sagt en, oppdretter Line Urke eier fem, hennes nabo og dyrlege eier en, og et par i Sandnes eier en. Borsett fra den i Sandnes (som jeg ikke har sett siden han var 6 uker gammel) kjenner jeg alle. Jeg er i tillegg medlem av en amerikansk sloughi-klubb og den svenske azawakh-sloughi klubben. Jeg er også medlem av 5-6 diskusjonsfora om rasen. Jeg har vært på utstillinger i både Norge og Sverige, både for selv å stille ut og for å se og bli kjent med folk. Jeg har studert rasen i flere år før jeg kjøpte valp. Jeg er medlem av sloughiutvalget i Norsk Myndeklubb, og jeg kommuniserer jevnlig med flere utenlandske oppdrettere som har tiårs erfaring innen rasen. Du må gjerne prøve å redusere meg til en uerfaren newbie-eier av en 15 måneder gammel sloughi, men jeg tror nok at sloughifolk vil ha en noe annen oppfatning enn deg i så måte. Hvor mange individer av rasen har forresten du truffet?

Jeg har spesifisert noen ganger (misset dette, kanskje, du?) at jeg ikke er noen ekspert på sloughi, men at rasen må være langt "verre" (mindre sympatisk, om du vil?) enn selv jeg kunne ha tenkt meg hvis DIN beskrivelse av den her er noenlunde korrekt. Jeg HAR "møtt" (vært i nærheten av og HØRT/sett) endel individer og ikke vært imponert - men du har overbevist meg om at atferden jeg har vært vitne til (som den eksperten du jo må sies å være nå!) ikke bare er raseTYPISK (som jeg mistenkte) - men også ØNSKET i fortsettelsen. Sloughi er altså ingen rase for meg, selv om jeg synes de har vært utsøkt vakre alltid - ja, helt siden jeg møtte de første individene i 1989.

Jeg skjønner ikke hvor du vil med dette. Du skrev tidligere at "De tilfellene man hører om hvor greyhounds har vært ufyselige med folk og yppet til "maktkamp" er nettopp i disputter over godplassen i sofaen, og gjerne når en litt forsiktig gjest som er usikker på hunder kommer på besøk." Jeg svarte at ingen sloughis jeg har møtt har oppfattet sofaen som "sin" plass, "Kanskje fordi greyhounds opprinnelig ble avlet primært til løp, mens sloughis alltid har vært en del av husstanden?" Jeg kan ikke se at det har noen særlig betydning i denne sammenhengen hvorvidt greyhounds opprinnelig var jakthunder eller løpshunder.

Nei, jeg skjønner at du ikke forstår at de har noen særlig betydning å få fakta korrekt. Hvis du ikke mener at det ikke har noen særlig betydning om de var jakt- eller løpshunder opprinnelig (de hadde altså langt på vei samme oppgave som sloughis - som JAKThunder) hvordan kommer du da på tanken at det skal være nettopp dette som gjør at de oppfører seg forskjellig? Total brist i logisk argumentasjon, mener jeg...

Jeg vet da virkelig at greyhounds beskrives som jaktende hounds i sagaer fra tidlig middelalder i England. Jeg har lest en slik saga, og den var gammel nok til at jeg ikke forsto den uten oversettelse til moderne engelsk. Så ja, greyhounden som jeger er gammel. Men dagens greyhound er like fullt etterkommer etter løpshounds i såpass mange generasjoner at jeg ikke vil kalle dem jaktmynder lenger - ikke i forhold til mynder som aldri har hatt annet enn en jaktfunksjon.

Ehh, kan du være snill å ta den en gang til? Veldig langsomt? Til meg - som ikke vet særlig mye om greyhounds... Påstår du at dagens skandinaviske greyhounds er etterkommere etter LØPShunder?

Nå er du tilbake på temaet med adoptering av løpshunder, ikke sant? Jeg for min del synes det er bra at det finnes folk som vil adoptere løpshunder.

Selvsagt.

Riktignok er de trent til å jage en mekanisk hare rundt en bane, men de samme hundene må også fungere under forhold som mange "vanlige" hunder ville slitt med, for eksempel manglende personlig omsorg, mye reising, tøff trening, lufting i flokk med munnkurv, osv. Det sier noe om de adopterte løpshundenes sterke psyke at såpass mange av dem kan omplasseres og bli gode hushunder.

Morsomt! Mindre enn 10% av løpshundene blir adoptert ut og ender sine dager i "vanlige" hjem. Veldig mange av dem som tas inn i "rescue-shelters" kommer aldri lenger - ikke fordi det ikke finnes hjem til dem, men fordi det ikke er mulig å finne noen som er kapable til å ta seg av dem pga atferden deres...

At de er trent til å jage - ikke på alt som rører på seg, men en mekanisk hare - tror jeg neppe gjør dem så altfor mye vanskeligere å holde på en trygg måte. Mange av dem omplasseres jo fordi de ikke viser sterk nok "drive" etter haren. Og selv et sterkt jaktinstinkt er forenelig med et trygt hundehold, bare spør de mange jegerne i Norge.

Hva du tror eller ikke tror er neppe særlig interessant i denne saken. Jeg VET at rescue-gruppene i utlandet (de skandinaviske har hittil lagt seg til en langt mer naivistisk holdning) "alltid" (du finner sikkert en som er litt mindre streng om du leter) er SVÆRT strenge mht hvordan hundene skal holdes, de presiserer at de BARE må slippes løs i innegjerdede områder, og de overlater ikke hund til folk som ikke garanterer at de alltid bare skal holdes i bånd. Felles for mange av dem som ikke kan omplasseres fra rescue-senterne er også at de "cannot live with smaller dogs, cats or children"...

Det er litt vanskelig synes jeg, å diskutere med noen som ikke ser forskjellen på en løpstrent mynde og en beagle eller engelsk setter... (og det er alt for mange "selskapsfolk" som har slike også, dessverre) - jeg mener at det er dyreplageri å holde en mynde og ikke kunne la den løpe fritt daglig (og ja, mine gjør det også i båndtvangtiden - det har jeg fasciliteter til selv...)...

Det er mulig at sloughis er "dummere enn andre hunder", men jeg har aldri hatt grunn til å tolke deres adferd dithen. Men en hund trenger ikke å oppfatte en liten hund som en kanin for å løpe etter den. Og den lille hunden trenger ikke å bli tatt for å bli traumatisert i en sånn situasjon. Eier man en rase med jaktinstinkt er det bedre at man er forberedt på jaktadferd enn å ikke være det. Det er virkelig imponerende om ingen greyhounds du har kjent noensinne har jaget små hunder eller andre små dyr på en slik måte at "byttet" ble skremt.

Ja, ikke sant. Men så er de nå helt fantastiske hunder også, da!

Jeg for min del ser ingen grunn til å ta sjansen på å slippe sloughien min løs sammen med små dyr som kan finne på å spurte avsted og muligens trigge jaktinstinktet hans. Jeg har anledninger nok til å slippe ham i situasjoner som ikke inkluderer småhunder, så da foretrekker jeg det. Better safe than sorry.

Sånn hadde kanskje jeg også tenkt om jeg hadde en hund med ukontrollerbart jaktinstinkt. Det har jeg ikke, og det er det jeg har forsøkt å beskrive i forholdt il kattejakt, f eks. En greyhound (som ikke er løpstrent eller har "tent" på/trent på å jage/fange "filla" (eller byttet) er TAM og kan snakkes til, de blokkerer ikke selv om de begynner å jage. Det er av de veldig gode egenskapene rasen har, mener jeg.

Det er et rimelig stort sprang fra å slutte med hetsjakt til å avle hunder separat for løp og utstilling!

Jeg sliter så fryktelig med argumentasjonen din. Kan du være så snill å bestemme deg for hva du er for og imot? Du skriver i forrige innlegget ditt at du synes det er synd at "enkelte oppdrettere ser det som et mål å avle vekk denne egenskapen" (jeg formoder at det er jaktegenskapen du snakker om da, eller har jeg misforstått totalt?)

Så du mener at det er "synd å avle hunder for "utstilling"? Eller skulle "utstillingsgreyhoundoppdretterne" blande inn litt "løpshund" i rasen for å få "passe" jaktinstinkt? Eller? Fatter ikke hva du vil - det er selvsagt INGEN grunn for å blande løpshunder inn i greyhoundavlen overhodet! Det har inntil nylig vært mulig å få rene coursinggreyhounds (som faktisk beviselig kan drepe en hare selv) for dem som synes at dette er det ultimate mål med en greyhound.

Det greyhoundoppdrettere har gjort gjennom flere titalls år (også i Norge) er NETTOPP å ta vare på rasens IBOENDE egenskaper OG eksteriør gjennom planmessig AVL i henhold til RASESTANDARDEN (du vet, det papiret hvor det står hvordan en greyhound skal se ut, med rosenører og lang hale, vinkler og halsansetning - SLIK DE BLE BESKREVET AV DEM SOM I SIN TID (sent 1880-tall) brukte dem til nettopp JAKTHUNDER.

Hvis du bare er halvparten så interessert i lure coursing som du utgir deg for så burde du kanskje også ha fått med deg at en norsk bamsevinner (mestvinnende utstillingshund uansett rase) f eks har gjort det helt STRÅLENDE på lure coursing gjennom lang tid. (Og lure coursing er visst OK som mål på jaktinstinkt, har jeg skjønt, siden du kan holde en sloughi og ikke jakte på ordentlig med den, bare drive med LC? Eller, gjelder ikke det i ditt neste innlegg, heller?)

Det er faktisk et relativt lite marked for alle brukshundtyper i dagens moderne samfunn, men det eksisterer dermed også en risiko for at man sakte men sikkert går vekk fra å avle på "god fysikk og et våkent sinn". Det tar ikke lang tid å ødelegge en rases fysiske og/eller mentale helse ved å avle etter eksteriørbeskrivelsen i rasestandarden, og la det og utstillingsresultater være avlskriterium nr 1.

Herregud?! (Mod får mod ved behov!) Det var det jeg mistenkte! DENNE diskusjonen tar ikke jeg :wallbash:

Når folk er så unnskyld uttrykket tette i pappen at de ikke skjønner mer om hundeoppdrett, oppdretteres evaluering (se gjerne eksempelet med greyhounden Jet´s Something In The Way U Smile - han er avlet UTELUKKENDE på "utstillingslinjer gjennom mange, mange generasjoner - er altså en av 2 bamsevinnende norske greyhounds, tanta er den andre - og gjør det utmerket på lure coursing likevel) bedre - så har jeg av erfaring (dyrekjøpt sådann) lært at det er totalt bortkastet å forsøke å nå igjennom. Denne får du dra lenger ut på landet med.

Man trenger kun se på bilder av enkelte raser fra 50 år tilbake og sammenligne dem med dagens raserepresentanter for å se hvor galt det kan gå.

Nå holder hundenorge pusten i åndeløs spenning for å få din evaluering av ødelagte raser.

Jeg vet ikke hvor mange greyhoundoppdrettere det finnes i Norge, men det hadde jo vært utmerket om det stemmer at ingen av dem ønsker å avle vekk jaktegenskapen til rasen. Kanskje vil vi etterhvert også oppleve at kløften mellom løpsgreyhounds og utstillingsgreyhounds blir lukket. Jeg synes det er synd at en så gammel og fin rase skal være delt opp i to ulike fraksjoner som bedømmer sine hunder utifra så ulike kriterier.

Fikk inntrykk av at du visste hvilke prioriteringer og tankesett norske greyhoundoppdrettere hadde jeg, siden du uttalte deg om det i ditt forrige innlegg... Men så gammel blir du nok ikke -at du ser disse hundene "fusjonert" uansett. Og igjen - hvis du ikke har forstått mer om hva denne diskusjonen dreier seg om så er det, dessverre, fånyttes å forsøke å forklare det igjen. Til dere andre: "Løpshunder" og "vanlige" greyhounds kommer aldri til å bli en rase - fordi de har svært lite felles, annet enn sitt OPPHAV. Løpshunder er avlet UTELUKKENDE med 1 mål for øye - nemlig å kunne løpe fort (fortrinnsvis i ring) og det tas ingen smålige hensyn til noen av de finere detaljene i rasestandarden. Oppdrett av "vanlige" greyhounds tar hensyn til den skrevne standarden (den som enkelte her har litt problemer med, forresten) - og har som mål å BEVARE en rase hvis opprinnelige formål var hetsjakt. Det krever noe mer.

Har drevet endel løpstrening bl.a sammen med løps-grey. og har endret synet mitt på greyhound. Jeg vet f.eks nå at hvis jeg skal ha en grey. så er det løpsvarianten som jeg liker best. Hadde aldri trodd at det var så stor forskjell på disse, men det er jo to ulike raser blitt omtrent. Løpsvarianten tiltrekker mest både mtp det estetiske og funksjonelle.

Det ER to ulike raser, men med felles stambok. Det synes jeg er greit - slik at vi VED BEHOV kan hente inn nytt genmateriale.

Snakket også med en tidligere dommer av greyh. men han sluttet med dømmingen av disse da han ikke fikk belønne det funksjonelle, men var "nødt" til å dømme etter en unaturlig rasestandard som gjør en hund mindre funksjonell. Det finns jo også egen racing-whippets men jeg har bare sett denne varianten en gang.

Det høres ut som om det er like greit at denne dommeren har sluttet å "dømme" greyhounds. Rasestandarden er svært lite spesifisert - og det er opp til hver enkelt å vektlegge de forskjellige punktene, framelske "funksjonalitet" (hvor mange greyhounddommere har vært på et ekte coursingstevne og sett hva EKTE greyhoundfunksjonalitet er - forresten?) og å "vise verden" hva som er korrekt ved å sette opp de hundene de mener er best!

Men som oppdretter av greys., Lotta, hva mener du om disse forskjellene? Er det bare en "naturlig" utvikling som "rammer" alle hunder med rasestandard, eller er ikke den ene varianten mer naturlig enn den andre? Man burde faktisk ha en egen brukshundklasse på mynder i Norge også. Jeg syns det er ille når man kan få championat på en mynde uten at man vet at den kan jakte.

Det er ingenting "naturlig" i at man skal ha løpsgreyhounds i det hele tatt - rasen vår har aldri vært ment (om man ser bort fra de siste 80 år da) å løpe som tullinger etter en mekanisk hare på en bane! De skal være stolte, sterke og atletiske jegere som selv klarer å legge ned et bytte. Og tatt i betraktning at hetsjakt er forbudt og oppdretterne "bare" har hatt den skrevne standarden å jobbe etter, sammen med overleveringer fra "forna dar" i tekst og bilde - vel, så synes jeg de har gjort en ypperlig jobb.

Er dette noe en oppdretter legger vekt på, eller er det i hovedsak eksteriør som premieres som blir vektlagt?

Siden jakt ikke har vært aktuelt, og LC er en veldig ny sport - så har vel målet til de fleste oppdrettere vært å holde seg så nær opptil sin forståelse av den skrevne standarden som overhode mulig. Som nevnt med f eks Jet´s Someting In The Way U Smile så har denne framgangsmåten fungert YPPERLIG over veldig lang tid.

Men folk driver sjelden med greyhound for å få lov å jakte med dem, tror jeg - de er og skal være ypperlige selskapshunder og egner seg aller best til det!

[Moghrebi]

Denne tråden begynner å bli ganske OT i forhold til det opprinnelige temaet, som var å skaffe seg en hund nr 2 - nærmere bestemt en sloughi - mens hund nr 1 - en lundehund - fremdeles er valp.

Men, som så ofte når mynder diskuteres i fora hvor "Lotta" deltar, ble tråden snudd om til å handle mer om greyhounds (og, i dette tilfellet, hvor ulike de er sloughis og hvor glad Lotta er for det). Nå er greyhounds et tema som interesserer meg, spesielt siden jeg har en venninne som vurderte greyhound som rase og som fremdeles vurderer løpsgreys. Det er hun som drar meg med på Øvrevoll for å se rettbanetrening.

For å prøve å holde ihvertfall noe av tråden on topic:

Sloughis er familiekjære og enkle å ha med å gjøre i huset. De er også veldig flokkorienterte, og egner seg godt i flerhundsfamilier. Men en sloughivalp har lange bein og mye futt, og de er ordentlige energizer bunnies som kan holde på i evigheter. Det kan bli for mye for andre hunder, så man bør være innstilt på å gå inn og si at det er nok. Rotrening lønner seg også.

Det er nok bedre å ha en voksen hund enn en yngling fra før av når sloughien kommer i hus. En voksen hund vil selv si ifra når den har fått nok av stankelbeinets lek. Men uansett er det jo eieren som styrer leken, så er man bare bevisst på det vil det nok årna sæ til alles tilfredshet. Jeg for min del får sloughivalp nr 2 ved nyttårstider, når sloughi nr 1 er - ummm, telle telle telle - 19 måneder gammel. Det kommer til å bli hektisk, ja. Vinteren er heller ikke det beste tidspunktet for anskaffelse av tynnpelsede ørkenmynder.

Men på det tidspunktet vil jeg også endelig ha bil (ja! omsider!) så da kommer jeg meg avsted til steder hvor de kan løpe og leke med andre hunder i hver sin størrelse og aldersgruppe. Det er greit nok å reise kollektivt med én hund, men to blir mye mer pes. Og man får alltids haik med noen til utstillinger og lc-treninger med én, men neppe med to, for bilbur tar mye plass.

jeg skal ikke engang gå inn på utfordringene med å sosialisere og miljøtrene hundene både sammen og hver for seg. Begge deler er nødvendig - uansett rase. Det er mye arbeid, men man har også mye igjen for det. En nabos gordonsetter-tispe falt helt fra hverandre da hennes faste klippe i hverdagen, en gammel rottweilerhann som hun var vokst opp med, døde. Hun ble totalt nevrotisk, og to år senere går hun fremdeles og smyger seg langs husveggene. Hun hadde aldri lært å gå tur alene.

Kunne skrevet mye mer, men jeg har besøk akkurat nå. Får komme sterkere tilbake senere!

[Bee]

Men.. det hjelper vel kanskje ikke. Har inntrykk av at det å få en hund til nå er å be om katastrofe...?

Du har fått mange innputs her, uten å repetere de til det kjedsomme, det er jo mange negative sider ved å ha to forskjellige raser med liten aldersforskjell, men samtidig er det for deg mange positive sider også. Uansett, lytt til de rådene du har fått og gjør deg opp din mening selv

[bazzin]

Til dere andre: "Løpshunder" og "vanlige" greyhounds kommer aldri til å bli en rase - fordi de har svært lite felles, annet enn sitt OPPHAV. Løpshunder er avlet UTELUKKENDE med 1 mål for øye - nemlig å kunne løpe fort (fortrinnsvis i ring) og det tas ingen smålige hensyn til noen av de finere detaljene i rasestandarden. Oppdrett av "vanlige" greyhounds tar hensyn til den skrevne standarden (den som enkelte her har litt problemer med, forresten) - og har som mål å BEVARE en rase hvis opprinnelige formål var hetsjakt. Det krever noe mer.

Det ER to ulike raser, men med felles stambok. Det synes jeg er greit - slik at vi VED BEHOV kan hente inn nytt genmateriale.

Løps og show-bred greys er definitivt to ulike raser, og jeg vet ikke hvem som kom først. Og jeg vil ha i bakhodet at det faktisk er avlet fram en ekstrem løpsvariant. Og jeg har sett Jet´s Someting In The Way U på LC flere ganger og det er ingen tvil om at hunden kan jakte

Men, jeg syns det er synd, og her må jeg bare være helt enig med Moghrebi , med mynder som ikke vil jakte. Og jeg syns også det store jaktinstinktet til min "lille" whippet, er noe av det som gjør han så flott. En av de tingene jeg elsker med myndene er akkurat dette med at de er så utrolig mye tøffere og sterkere enn hva de gir uttrykk for. De tilsynelatende bedagelige, rolige, tålmodige og kosete hundene som også kan bli spesialiserte *selvstendige* jegere, med en intensitet og fart som er få forunt. Og hva er vel morsommereenn å se en IG dundre ( i den grad en IG kan dundre ) avgårde over ei slette på jakt etter en "hare" som er dobbelt så stor som IG'en? Det er jo denne selvstendigheten som tiltaler meg så veldig, og at de faktisk gjør dette uavhengig av en fører. Heldigvis har jeg tilgode å se denne intensiteten på noe annet sted enn på rettbane og LC. Jeg er sikker på at min hund ville løpt 10 skritt inn i døden hadde det fått han nærmere "haren". Jeg har, bank i bordet, tilgode å se ham jakte på andre dyr for å ta dem, og jeg er hellig overbevis om at en Jack Russel f.eks. ville gjort mye større skade på en katt enn det min ville gjort på tross av jaktiveren hans.

Så da får jeg bare se på greys med nye øyne igjen, og heller finne ut hvilke oppdrettere som avler på linjer/egenskaper jeg verdsetter i min fremtidige greyhound. Jeg syns nok fortsatt at det estetiske er vakrere på løpsvarianten, men dette blir jo smak og behag. Syns at enkelte show-bred greys jeg har sett på utstilling er "unaturlig" store i brystet og veldig kraftige til det punktet at de mister litt mynde-elegansen? Men er dette f.eks et problem i rasen, at det blir ekstremt, eller er det slik rasen skal være? Eller er det bare resultat av at forskjellige oppdrettere vektlegger ulike ting? Jeg mener bestemt at en brukshundklasse hadde vært på sin plass for mynder. Eksteriør har altfor mye å si syns jeg - bruksegenskapene burde være like selvfølgelige enten det dreier seg om whippet, grey eller sloughi (og alle de andre myndene)

Hmmm, beklager trådstarter...dette ble veldig off topic....

[Moghrebi]

Lotta skrev:

"Løpshunder" og "vanlige" greyhounds kommer aldri til å bli en rase - fordi de har svært lite felles, annet enn sitt OPPHAV.

Kjapt spørsmål, for nå ble jeg litt usikker: Hvis løps- og utstillingsgreys er to ulike raser, kan man da stille en løpsgrey på utstilling? Jeg trodde at så lenge man har samme stambok så er de å anse som to ulike *typer*, ikke ulike raser.

[bazzin]

Kjapt spørsmål, for nå ble jeg litt usikker: Hvis løps- og utstillingsgreys er to ulike raser, kan man da stille en løpsgrey på utstilling? Jeg trodde at så lenge man har samme stambok så er de å anse som to ulike *typer*, ikke ulike raser.

Hvis f.eks jeg skulle hatt en løpsgrey, og brukt den til LC, må hunden minst ha oppnådd en 2. premie på utstilling. Man ville sikkert ikke fått noe mer enn en andre premie på en løpsgrey uansett .

[Moghrebi]

Hvis f.eks jeg skulle hatt en løpsgrey, og brukt den til LC, må hunden minst ha oppnådd en 2. premie på utstilling. Man ville sikkert ikke fått noe mer enn en andre premie på en løpsgrey uansett .

Den må ha minst 2. premie på utstilling for å få lc-*premie*, er det ikke sånn? Jeg husker aldri lc-premieringsreglene. Må pugge dem når jeg skal igang med lc-konkurranser neste sesong. Men man kan vel, såvidt jeg husker, stille på formelle lc-prøver med hunder uten 2. premie. De får bare ikke lc-premie.

Man kan jo stille med hvilkensomhelst mynderase på *treninger*, i tillegg til irsk ulvehund, faraohund og de andre "stå-ørede" mynderasene, lurchere, og forsåvidt også mynderaser som ikke er FCI-godkjente (tror jeg). Kan liksom ikke se for meg at f.eks. kirgisisk taigan (ja, Bazz, jeg sa taigan!) blir nektet start. Muligens kan man også trene rhodesian ridgeback? De stilles jo i lc i en del andre land.

Bazzin, enlighten me!

[Lotta]

Lotta skrev:

Kjapt spørsmål, for nå ble jeg litt usikker: Hvis løps- og utstillingsgreys er to ulike raser, kan man da stille en løpsgrey på utstilling? Jeg trodde at så lenge man har samme stambok så er de å anse som to ulike *typer*, ikke ulike raser.

Trodde du syntes jeg snakket for mye om greyhound og nå vil du ha spesifisert svar om rasen bare til deg?

Kanskje like lurt å lese det jeg skriver om samme stambok...?

Selvsagt kan man stille løpsgreyhounds ut - men fordi de er avlet separat gjennom ganske lang tid, og ingen har tatt hensyn til andre "breed points" under avlsseleksjonen enn at de FAKTISK kan løpe fort - så har de svært lite felles (eksteriørt) med standard greyhounds idag...

For å gjøre dette litt mer håndgripelig (eller kanskje ikke?) - om du tar en gruppe vorsteh-hunder (renrasede) og bare selekterer avlsmessig på dem som er gode trekkhunder i noen titalls generasjoner, du tar ingen andre hensyn og måler ikke på noen andre kriterier enn trekkegenskaper i løypa - tror du da de vil være like "mye" vorstehere om 80 år? (Det gjør ikke jeg...) - og når man SER hvor store forandringer de har gått gjennom - er det da de som ikke er spesialisert til et helt nytt formål det er noe feil med - eller kan det teoretisk sett tenkes at trekkhundgruppen har utviklet seg i feil retning?

Men, jeg syns det er synd, og her må jeg bare være helt enig med Moghrebi , med mynder som ikke vil jakte.

Såvidt jeg har fått med meg så er ikke det noe større problem i noen mynderaser (ikke er det særlig vanlig at folk bruker dem til jakt heller, så vidt jeg vet?) - men hvis jeg har gått glipp av en negativ trend i myndegruppen så er jeg veldig interessert i å høre om det, fortell mer, er du snill.

Så da får jeg bare se på greys med nye øyne igjen, og heller finne ut hvilke oppdrettere som avler på linjer/egenskaper jeg verdsetter i min fremtidige greyhound. Jeg syns nok fortsatt at det estetiske er vakrere på løpsvarianten, men dette blir jo smak og behag.

Hva vi synes er pent å se på er det selvsagt umulig å diskutere - og der synes jeg den enkelte må få lov å velge selv! En av de positive tingene med greyhounds er jo at de kommer i masse ulike typer, og at mange av dem er korrekte... For meg er det absolutt viktigste både som EIER og oppdretter at hundene har trivelig temperament, er hyggelige å være sammen med og er gode å "hvile øynene på" når jeg har dem rundt meg til daglig! Jeg elsker mine egne hunder (til tross for at de ikke er perfekte!) og det håper jeg alle gjør som skaffer seg en greyhound!

Syns at enkelte show-bred greys jeg har sett på utstilling er "unaturlig" store i brystet og veldig kraftige til det punktet at de mister litt mynde-elegansen? Men er dette f.eks et problem i rasen, at det blir ekstremt, eller er det slik rasen skal være?

Det dukker med ujevne mellomrom opp utstillingshunder (greyhounds) med ekstremt dype brystkasser - som det gjør andre feil. Jeg vet jo ikke hva du mener er "for" dypt, eller "uelegant", men generelt synes ikke jeg det er det største problemet på vår rase.

Eller er det bare resultat av at forskjellige oppdrettere vektlegger ulike ting?

At ulike greyhoundoppdrettere vektlegger forskjellige ting er hevet over tvil. At de liker ulike hunder og "stiler" er også helt klart - men jeg mener at det bare er i unntaksvise tilfeller de har så dårlig "gangsyn" at de med viten og vilje oppdretter "utypiske" og feilkonstruerte greyhounds. At det kan dukke opp litt av hvert i alle hundevalpekull kan vel alle som har forsøkt seg skrive under på - uten at det dermed er en utvikling man ønsker!

Jeg mener bestemt at en brukshundklasse hadde vært på sin plass for mynder. Eksteriør har altfor mye å si syns jeg - bruksegenskapene burde være like selvfølgelige enten det dreier seg om whippet, grey eller sloughi (og alle de andre myndene)

I Sverige stilles det ut greyhounds (show) i brukshundklasse, de som mener det er viktig, kan jo jobbe for at dette innføres også hos oss, systemet finnes i FCI så det burde være ganske uproblematisk å få ordnet!

Nå gleder jeg meg til å lære mer om ødelagte hunderaser og opphavet til dagens "show" greyhounds!

- Og ja - det er veldig lurt å vente med å skaffe seg ny valp til den første er voksnere! (Selv om det er vanskelig å stå imot når salgsframstøtene og reklamen blir intensivert!) For både din egen, og hundenes skyld bør du absolutt vente!

[Moghrebi]

Trodde du syntes jeg snakket for mye om greyhound og nå vil du ha spesifisert svar om rasen bare til deg?

Kanskje like lurt å lese det jeg skriver om samme stambok...?

Selvsagt kan man stille løpsgreyhounds ut - men fordi de er avlet separat gjennom ganske lang tid, og ingen har tatt hensyn til andre "breed points" under avlsseleksjonen enn at de FAKTISK kan løpe fort - så har de svært lite felles (eksteriørt) med standard greyhounds idag...

For å gjøre dette litt mer håndgripelig (eller kanskje ikke?) - om du tar en gruppe vorsteh-hunder (renrasede) og bare selekterer avlsmessig på dem som er gode trekkhunder i noen titalls generasjoner, du tar ingen andre hensyn og måler ikke på noen andre kriterier enn trekkegenskaper i løypa - tror du da de vil være like "mye" vorstehere om 80 år? (Det gjør ikke jeg...) - og når man SER hvor store forandringer de har gått gjennom - er det da de som ikke er spesialisert til et helt nytt formål det er noe feil med - eller kan det teoretisk sett tenkes at trekkhundgruppen har utviklet seg i feil retning?

Hadde en stor andel sloughioppdrettere avlet sloughis kun for utstilling og gode egenskaper som selskapshund, og det hadde vært deres avlskriterier i 50 år, ville de likevel vært samme rase. Så lenge stamboka er felles, er de å regne for én rase, men heller ulike "typer". Enig? Uenig?

Og hvis det nå var sånn, ville jeg heller kjøpt sloughi fra noen som som hadde som mål å ha en viss andel "gammelt" blod (fra Marokko, Algerie, Tunisia eller Libya) i sin avl, og som i det hele tatt selekterte på funksjon og helse heller enn utstillingsresultater og laidback personlighet.

Hvis folk som ser sloughis f.eks. på utstillinger opplever dem som "for mye" for deres egen smak, så er det bedre å ikke selge sloughis til dem enn å prøve å avle fram noe som er enkelt nok for slike folk. Målet for sloughien som rase er ikke at den skal være enkel nok for hvemsomhelst. Det finnes hundrevis av hunderaser, og med et så stort utvalg er det rimelig greit å finne en hund som passer ens egen stil. Og for folk som prioriterer lydighet og mangel på jakt- og vaktinstinkt eksisterer det også mynderaser som kan passe deres valgskriterier. Så får sloughis og andre raser som ikke er dønn pålitelige ved innkalling, og som jager katter og knurrer på fylliker som raver gatelangs i mørket, heller være nisjeraser for spesielt interesserte.

EDIT: Meget kjapt: Lotta, ditt siste innlegg har visst fått noe feil i quote-taggen. I tillegg ser det ut som om du har svart både på postinger fra meg og Bazzin samtidig. Fint om du kan poste igjen med korrigerte quotes, og gjerne med separate svar til meg og Bazzin.

*Dobbeltpost. Mod Vala

[bazzin]

Moghrebi

Man må ha oppnådd minst 2.premie i en utstilling for å få LC lisens

Lotta sier: "Jeg elsker mine egne hunder (til tross for at de ikke er perfekte!) og det håper jeg alle gjør som skaffer seg en greyhound! "

Jeg elsker også min hund, og er faktisk overbevist om hans perfekthet Helt subjektivt såklart.

Nei det med jakt er jo ikke et aktuelt tema pr i dag for våre mynder, men jeg syns det er betryggende å vite at de funker "som de skal". Og mulig at jeg formulerer meg "knotete" men det er faktisk noen mynder, av de få som går LC, som ikke vil jakte. Og det syns jeg er litt trist. Men det viktigste er helt klart at hund og eier har godt temperament og trives sammen. Fiiine hunder er det uansett!

[Lotta]

Hadde en stor andel sloughioppdrettere avlet sloughis kun for utstilling og gode egenskaper som selskapshund, og det hadde vært deres avlskriterier i 50 år, ville de likevel vært samme rase. Så lenge stamboka er felles, er de å regne for én rase, men heller ulike "typer". Enig? Uenig?

Det er i beste fall et rent retorisk spørsmål som bare kan ha interesse for imbesile forumskverulanter.

Forøvrig er det sterke krefter i bl a usa som ønsker adskilte stambøker. Jeg, bl a, er for størst mulig genetisk mangfold og at oppdrettere (rasen) har en så bred genetisk base som mulig TILGJENGELIG for seg.

Og hvis det nå var sånn, ville jeg heller kjøpt sloughi fra noen som som hadde som mål å ha en viss andel "gammelt" blod (fra Marokko, Algerie, Tunisia eller Libya) i sin avl, og som i det hele tatt selekterte på funksjon og helse heller enn utstillingsresultater og laidback personlighet.

Javel.

Hvis folk som ser sloughis f.eks. på utstillinger opplever dem som "for mye" for deres egen smak, så er det bedre å ikke selge sloughis til dem enn å prøve å avle fram noe som er enkelt nok for slike folk. Målet for sloughien som rase er ikke at den skal være enkel nok for hvemsomhelst. Det finnes hundrevis av hunderaser, og med et så stort utvalg er det rimelig greit å finne en hund som passer ens egen stil. Og for folk som prioriterer lydighet og mangel på jakt- og vaktinstinkt eksisterer det også mynderaser som kan passe deres valgskriterier. Så får sloughis og andre raser som ikke er dønn pålitelige ved innkalling, og som jager katter og knurrer på fylliker som raver gatelangs i mørket, heller være nisjeraser for spesielt interesserte.

For min del får dere som driver med sloughi framelske, bevare eller inkorporere, nøyaktig hvilke egenskaper - mentale og fysiske - i deres rase som dere måtte ønske. Jeg har ingen synspunkter på det overhodet, så lenge de ikke er til fare for meg og mine.

Det jeg derimot har sterke synspunkter på er antydninger og insinuasjoner om at greyhounds som rase er "ødelagt" av "moderne" oppdrettere på bakgrunn av rent teoretisk synsing og uten fnugg av virkelighetssans. (Greyhounds er ikke "ødelagt" mentalt, de har heller ikke vært brukt som "vakthunder" - men er beskrevet som "the companion of kings" - og har vært NETTOPP det siden "tidenes morgen".)

Ingen hunder er 100% pålitelige ved innkalling - det vil alltid være levende vesener som reagerer ulikt i ulike situasjoner, uansett - og jeg mener, fremdeles og så lenge det er pust i meg, at det skal være forskjell på hunderaser, og at greyhounds (takk og pris) ikke (hvis din beskrivelse av din rase er tilnærmet korrekt?) har særlig mye til felles med sloughis. Forestillingen om at fordi at de begge tilhører myndegruppen så skal de ha samme temperament, ellers er det noe galt med en av dem (og det er ikke din) er absurd, i beste fall - og det begynner å bli ganske trøttende å tilstadighet måtte påpeke dette enkle faktum hver gang du har vært ute og uttalt deg om "mynder".

EOD. (Om ikke du, mot formodning, skulle ha lyst å fortelle meg hvor dagens "moderne greyhounds" stammer fra da - DET er jeg faktisk interessert i å vite...)

[bazzin]

Har forressten akk funnet ut at det ikke er to, men tre ulike linjer innenfor Grey; Racing, show og coursing.

Det samme ser vi med whippeten også, men det er jo betryggende å vite at årets europamester i LC (tispeklasse) var en show-bred whippet som også gjør det bra i ringen! Så det er mao ingen umulighet å kombinere funksjon og eksteriør

Igjen, veldig off topic, men jeg syns det er så kjekt med en myndediskusjon!

[Rosin]

Har forressten akk funnet ut at det ikke er to, men tre ulike linjer innenfor Grey; Racing, show og coursing.

Det samme ser vi med whippeten også, men det er jo betryggende å vite at årets europamester i LC (tispeklasse) var en show-bred whippet som også gjør det bra i ringen! Så det er mao ingen umulighet å kombinere funksjon og eksteriør

Igjen, veldig off topic, men jeg syns det er så kjekt med en myndediskusjon!

Det synes jeg og. ^.^ Sjelden man leser/hører noe om mynder på de foruma jeg er på, så når det først skjer er det intressant.

[Lotta]

Har forressten akk funnet ut at det ikke er to, men tre ulike linjer innenfor Grey; Racing, show og coursing.

Det samme ser vi med whippeten også, men det er jo betryggende å vite at årets europamester i LC (tispeklasse) var en show-bred whippet som også gjør det bra i ringen! Så det er mao ingen umulighet å kombinere funksjon og eksteriør

Igjen, veldig off topic, men jeg syns det er så kjekt med en myndediskusjon!

Hei igjen,

Det er så godt for en ihuga myndeentusiast å se at det er interesse for disse helt spesielle hundene!

Og selvsagt er det ikke umulig å kombinere funksjon og eksteriør! Det er av de mest spennende tingene jeg har sett med f eks greyhounds, at de faktisk selv etter flere generasjoners avl uten å kunne teste funksjonalitet i praksis så FUNGERER DE NØYAKTIG SLIK DE SKAL fordi oppdretterne har holdt seg til den arbeidsbeskrivelsen som STANDARDEN faktisk er - form follows function er en regel som har vært terpet på til det kjedsommelige i vår rase! Det mange synes å glemme når de er kritiske til eksteriørbedømmelse er at standarden disse hundene er oppdrettet for å ligne mest mulig på er laget for å beskrive den opprinnelige hunden, og så lenge oppdretterne er dyktige, og ikke "go to extremes" så BEVARER de rasens egenskaper - de ødelegger dem ikke... Nemlig!

Forøvrig er coursingfolket sterkt kritiske til å sammenligne lure coursing med ekte coursing, og innen min rase så vil de mest ihuga coursingfolkene benekte at en "show"hund som feller en hare er funksjonell allikevel - for det er antagelig feil sort hare den har tatt!... (Den feite, litt trege og usporty sorten, selvsagt!).

Til lags åt alle kan ingen gjera - men jeg tror vi må innse at dersom det i det hele tatt skal være OK å fortsatt oppdrette mynder i vår vestlige, "siviliserte" verden, så må vi være åpne for moderering av hundertemperament. Det skulle vært artig å sett like mange være bekymret for at "kamphunder" ble "snillere" eller mindre hundeaggressive - og at DERES opprinnelige temperament og funksjonalitet ble ødelagt, f eks...

Nå skal vi ut og løpe i naturen - løse og uten å skade noen!

Ha en fin ettermiddag,

Lotta

[Moghrebi]

Hadde en stor andel sloughioppdrettere avlet sloughis kun for utstilling og gode egenskaper som selskapshund, og det hadde vært deres avlskriterier i 50 år, ville de likevel vært samme rase. Så lenge stamboka er felles, er de å regne for én rase, men heller ulike "typer". Enig? Uenig?

Det er i beste fall et rent retorisk spørsmål som bare kan ha interesse for imbesile forumskverulanter.

Hvorvidt greyhounds består av en eller to *raser* eller *typer* interesserer ikke deg? Bevares! Ja, for jeg går ut ifra at du ikke regner deg selv med blant imbesile forumskverulanter...

For min del får dere som driver med sloughi framelske, bevare eller inkorporere, nøyaktig hvilke egenskaper - mentale og fysiske - i deres rase som dere måtte ønske. Jeg har ingen synspunkter på det overhodet, så lenge de ikke er til fare for meg og mine.

Tusen takk, det er godt å høre at vi får lov til det av deg. Det betyr mye for oss.

Det jeg derimot har sterke synspunkter på er antydninger og insinuasjoner om at greyhounds som rase er "ødelagt" av "moderne" oppdrettere på bakgrunn av rent teoretisk synsing og uten fnugg av virkelighetssans. (Greyhounds er ikke "ødelagt" mentalt, de har heller ikke vært brukt som "vakthunder" - men er beskrevet som "the companion of kings" - og har vært NETTOPP det siden "tidenes morgen".)

Jada. "Companion of kings" kan de med rette beskrives som, og jeg har da aldri heller sagt at det ikke stemmer/har stemt. Heller ikke har jeg beskyldt dem for å være ødelagt mentalt, eller kalt dem vakthunder. Hvor har du det fra? Det er en kjempefin rase (med "rase" mener jeg begge "typene"), og jeg liker dem godt - spesielt løpstypen. For meg som er interessert i mynders løpsegenskaper er det likevel trist at løpstypen øyensynligvis i liten eller ingen grad blandes med utstillingstypen. Det er bra at det finnes utstillingsgreyhounds som gjør det bra innen både utstilling og lc, men jeg skulle gjerne sett flere oppdretteres greyhounds stille i både i ringen og på lc-banen.

På den forrige norske lc-prøven (Lillehammer, 5. juni i år) stilte forøvrig seks greyhounds, samtlige fra kennel Jet's: Jr.WW-03 N S Sp ch Jet’s Once and Forever [h], Jet’s So Hot It Burns [h], Int NSLCCH Int Nord Fin Est Ty Belg Lux Esp Gib ch WW-03 NordV-04, 05 EUV-04 SV-02, 04 NV-03, 04 FinV 03, 05 Jet’s Something In The Way U Smile [h], Nuch Jet’s Once So Smart [t], Jet’s Up A Hill And Down A Mountain [t], og Int Such NV-02 Jet’s Somewhere In Your Heart [t]. Det er flott å se en greyhoundoppdretter så til de grader representert på lc-banen.

Ingen hunder er 100% pålitelige ved innkalling - det vil alltid være levende vesener som reagerer ulikt i ulike situasjoner, uansett - og jeg mener, fremdeles og så lenge det er pust i meg, at det skal være forskjell på hunderaser, og at greyhounds (takk og pris) ikke (hvis din beskrivelse av din rase er tilnærmet korrekt?) har særlig mye til felles med sloughis. Forestillingen om at fordi at de begge tilhører myndegruppen så skal de ha samme temperament, ellers er det noe galt med en av dem (og det er ikke din) er absurd, i beste fall - og det begynner å bli ganske trøttende å tilstadighet måtte påpeke dette enkle faktum hver gang du har vært ute og uttalt deg om "mynder".

Det er tilsvarende trøttende at du påpeker at "det skal være forskjell på hunderaser", som om det er noe jeg har sagt meg uenig i. Spesielt siden jeg i forrige post skrev:

"Det finnes hundrevis av hunderaser, og med et så stort utvalg er det rimelig greit å finne en hund som passer ens egen stil. Og for folk som prioriterer lydighet og mangel på jakt- og vaktinstinkt eksisterer det også mynderaser som kan passe deres valgskriterier. Så får sloughis og andre raser som ikke er dønn pålitelige ved innkalling, og som jager katter og knurrer på fylliker som raver gatelangs i mørket, heller være nisjeraser for spesielt interesserte."

Mynder er ingen ensartet gruppe, som du så riktig poengterer. Og som jeg også hele tiden har poengtert. Du har uttrykt tidligere i tråden at sloughien, slik jeg beskriver den, er anderledes (og øyensynligvis mindre tiltalende for deg personlig) enn du tidligere hadde inntrykk av. Det er helt fint, og det gjør ikke rasen mindre tiltalende for andre mennesker som har andre prioriteringer enn deg. At jeg personlig skulle ønske at utstillingsgreys ble avlet også med tanke på deres løpsegenskaper, er ikke det samme som at jeg mener det er noe galt med utstillingsgreys. Jeg ville rett og slett bare likt dem bedre om det ikke bare var rasestandarden, utstillingsresultater og omgjengelighet, men også løpsegenskaper, som betydde noe. Og det står meg fritt å mene det uansett om du og samtlige utstillingsgreyhound-oppdrettere og -eiere måtte mene noe annet. Jeg mener, og vil fortsette å mene, at greyhounden som rase taper på å være delt opp i to typer. Om det gjør meg til en imbesil forumskverulant, ja så får det vel heller være sånn.

EOD. (Om ikke du, mot formodning, skulle ha lyst å fortelle meg hvor dagens "moderne greyhounds" stammer fra da - DET er jeg faktisk interessert i å vite...)

Tja, det kommer vel an på hvilken type du spør om: Utstillingsgreyhounds eller løpsgreyhounds...

[Lotta]

At jeg personlig skulle ønske at utstillingsgreys ble avlet også med tanke på deres løpsegenskaper, er ikke det samme som at jeg mener det er noe galt med utstillingsgreys. Jeg ville rett og slett bare likt dem bedre om det ikke bare var rasestandarden, utstillingsresultater og omgjengelighet, men også løpsegenskaper, som betydde noe.

Hvorfor i alla dager skulle det interessere noen (deg inkludert) som ikke har rasen hvorvidt "løpsegenskapene" er ivaretatt - og hvorfor i alla dager skulle "løpsegenskaper" (pr def det "løpshunder" er i besittelse av, da?) være av betydning for oppdrettere av greyhounds. Løpshunder/løpsgreyhounds og greyhounds er to forskjellige ting, det er det du ikke har fått med deg enda, dessverre.

Og det står meg fritt å mene det uansett om du og samtlige utstillingsgreyhound-oppdrettere og -eiere måtte mene noe annet. Jeg mener, og vil fortsette å mene, at greyhounden som rase taper på å være delt opp i to typer. Om det gjør meg til en imbesil forumskverulant, ja så får det vel heller være sånn.

Og nøyaktig hva taper den, mener du? Og når du så standhaftig insisterer på at de burde være "en type" så formoder jeg at det er vanlige greyhounds som skulle fått innblanding av løpshunder - for du tror vel ikke at løpshundene har noe å hente hos greyhounds av "standard"typen, egentlig?

Tja, det kommer vel an på hvilken type du spør om: Utstillingsgreyhounds eller løpsgreyhounds...

Så du har ramla av lasset igjen? Du påstår at de greyhoundene jeg refererer til (i resonnementet om maktkamper og sofaer) stammer fra løpshunder, og det er DEN påstanden din jeg gjerne vil se dokumentert. Jeg har mye å lære om rasen, jeg, nemlig.

At dagens løpshunder nødvendigvis stammer fra andre løpshunder tror jeg ikke engang du klarer å kverulere om...