Gå til innhold
Hundesonen.no

Øvelsen hals


Nirm

Recommended Posts

Sliter med at Vida ikke vil holde utgangsstilling på øvelsen hals. Hu "hopper" lengre og lengre vekk fra meg, og havner omtrent foran om jeg ikke passer på. Har prøvd med å ha hu inntil en vegg, da rygger hu bare. Setter jeg hu i et hjørne, kommer hu jo ingen steder, men vi kommer ikke noe videre derifra. Det ser ikke ut som om hu fatter poenget med å sitte i ro og bjeffe samtidlig da.

Har prøvd å rett og slett holde henne igjen i halsebandet slik at det ikke er mulig å rygge. Belønner for noen få bjeff i riktig posisjon, men synes ikke jeg får økt antall bjeff før hu flytter på seg. Hu klarer 2-5 bjeff før hu starter å flytte på seg.

Så hvordan gå frem for å få henne til å skjønne at hu skal sitte i ro når hu bjeffer?

Hu er forøvrig ikke klikkertrent, så å klikke for riktig posisjon etc vil ikke fungere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sliter med at Vida ikke vil holde utgangsstilling på øvelsen hals. Hu "hopper" lengre og lengre vekk fra meg, og havner omtrent foran om jeg ikke passer på. Har prøvd med å ha hu inntil en vegg, da rygger hu bare. Setter jeg hu i et hjørne, kommer hu jo ingen steder, men vi kommer ikke noe videre derifra. Det ser ikke ut som om hu fatter poenget med å sitte i ro og bjeffe samtidlig da.

Har prøvd å rett og slett holde henne igjen i halsebandet slik at det ikke er mulig å rygge. Belønner for noen få bjeff i riktig posisjon, men synes ikke jeg får økt antall bjeff før hu flytter på seg. Hu klarer 2-5 bjeff før hu starter å flytte på seg.

Så hvordan gå frem for å få henne til å skjønne at hu skal sitte i ro når hu bjeffer?

Hu er forøvrig ikke klikkertrent, så å klikke for riktig posisjon etc vil ikke fungere.

Først ville jeg nok gått tilbake til ett og ett bjeff og belønne dem for å være korrekte, en slik feil er ofte ett problem som dukker opp når man har gått for fort fram og slurvet litt med "problemet" i starten :)

Så hadde jeg også sett på hvor jeg gir belønningen fra og hvor hunden får tak på belønningen. Vil du ha henne til å sitte inntil deg for å få belønningen så belønner du ved kneet ditt. Leken er også inntil deg. Ingen kasting av ball/fille.

Dette er en øvelse (som så mange andre) jeg syns er vanskelig å gi råd egentlig. Mye går på hvordan du har fått fram halsen din og hvilken modus hun er i. Problemet grunner også ofte i det.

Er ikke sikkert dette stemmer på deg, men jeg har ofte sett det problemet du har der om hunden er trent opp på "kamp/forsvars" hals, evt at føreren utfordrer hunden mye under øvelsen ved å stirre intenst på den, og hunden velger å vike/trekke seg ut av situasjonen.

Jeg har ett tips med hvordan du kan bruke linen til å plassere hunden, du må da ha en hjelpefører. Måten jeg har gjort det tidligere på er ved å ta linen i halsbånder-mellom frambena på hund også rundt skinken (over halen) på hunden som sitter. Hjelpefører har da plassert seg lavt for å kunne manøvre linen i den posisjonen. Linen skal bare holdes der, slik at når hunden da flytter seg utover så opplever den ett press på skinken og "hopper" tilbake. Det kan da belønnes. Egentlig helt umulig å forklare, må egentlig vises.. håper det var forståelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville gjøre samme som Jeanette, gå tilbake til et og et bjeff og bygge derfra. Belønne rolige, dype bjeff og belønne med mat, ikke lek, servere godbiten ned langt ned sånn at hun må bøye hodet ned for å spise og frambena er i bakken. Spiser ikke hunden kan du også bare gi henne ball eller kong i samme posisjon. Dette for å få rett attityd, rolig og behersket.

Vet jo ikke hvordan du har fått frem halsen i utgangspunktet, men mange bjeff, for høyt stress osv i starten gir ofte hopp og sprett, iblant i kombinasjon med lys stemme, "tomme" bjeff, gauling osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker. Er ikke jeg som har lært henne å halse, så jeg veit ikke hvordan det er trent inn. Har 8 uker på oss for å få det inn nå, så jeg starter å få litt panikk... Men med masse riktig trening, så må det jo gå.

Skal prøve dette med kongen ned mellom beina (hu er ikke så voldsomt glad i godis...).

Når hu halser, så er det med dype bjeff. Hu bruker "mye kropp" for å få frem hvert bjeff, og jeg har faktisk enda ikke hørt henne bjeffe masse raske bjeff. Så hu halser pent, bare sitter ikke rolig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...