Hund i stedet for menneskebaby.

[Huldra]

Jeg hadde veldig lyst på barn før hunden kom i hus. Nå driter jeg i det for å være helt ærlig...

Så er hunden et substitutt? Tja, antagelig, det er jo et slags omsorgsbehov som blir dekket. Men so what?

Samme her.. Hadde sykt lyst på barn, men så bestemte vi oss for å kjøpe hund først, og nå tenker jeg nesten ikke på barn lenger i det hele tatt..

Haha! Jeg også! Da jeg var i mine verste tenår, ville jeg aller helst bli gravid DA, men jeg er jammen glad jeg ikke ble det. Nå er jeg 22, og kan ikke se for meg at jeg noensinne vil ha barn. Alt det negative med de små drittungene er nok til at jeg holder meg milevis unna. Etter å ha sittet barnevakt, jobbet i barnehage, og nå, er deltids dagmamma, har jeg fått nok. Jeg skulle ønske unger aldri var oppfunnet, og jeg fatter ikke hvordan i huleste moren min gadd å presse ut fem (5!!) av oss! Jeg er gift, og heldigvis vil ikke Bjarte ha barn (nå). At han kommer til å ville bli pappa en gang, er jeg fullt klar over, og frykter at dagen skal komme. Jeg kan til nøds stille min kropp til disposisjon, men neimen om jeg har tenkt å ha noe morspermisjon, eller noe. Nei, jeg har faktisk nok med hund, men jeg skjønner jo at jeg er i faresonen for å bli litt knyttet til den lille ungen jeg evt får i magen, men egentlig vil jeg ikke. Jeg VIL IKKE. Jeg har så lite lyst på unger at jeg kan ikke få sagt det nok. Og når folk begynner å mase om at jeg bør begynne å ploppe ut små skrikerunger, så maser jeg i vei om hvor utrolig lite jeg liker sånne. Om alt det negative med de. Og ja, det er så utrolig mye at det kan ikke overgå hva en hund kan stelle i stand. Og siden de raskt skjønner at jeg slett ikke er noe morsemne, så slutter de nokså momentant, og godtar bare at jeg ikke vil ha barn. Skrekk og gru, jeg skulle egentlig (etter den gamle planen) vært gravid nå. Puh! Heldigvis er jeg ikke det. Men jeg kunne godt tenkt med å adoptert en multifunksjonshemmet unge. Det hadde vært toppers!

[Guest 2ne]

hehe - Det første som faller meg inn i denne tråden er "De er jammen meg søte i den alderen"

Jeg planla å bli sånn hundegeek jeg, skulle bo langt inni skogen med 15 hunder og knapt prate med folk.. Måtte selvsagt jobbe som forfatter eller noe, så jeg kunne være hjemme (dette var før hjemmekontorenes tid ) Så ble jeg kjørt på tjukken (klart det var eksens skyld, jeg skulle jo ikke ha barn.. hehe), og da ble det liksom ikke aktuelt å ikke få barn.. Og når jeg førstes hadde fått en, så kunne jeg jo få en til, sant? Så nå har jeg to barn, og jeg angrer ikke på noen av de

Jeg hadde forøvrig 2 alaska huskyer da jeg ble gravid, og da gikk folk ut fra at jeg skulle kvitte meg med bikkjene - polarhunder spiser jo barn.. Det provoserte meg!

Jeg sjokkerte legen min da jeg ba om sterilisering når jeg var 26 år og nyskilt - det var visst en overreaksjon det, på forandringer i livet mitt osv.. Ja, for det kunne jo ikke ha noe med hvor dårlig jeg var når jeg gikk med minsten å gjøre? Så jeg sto på mitt, og ble provosert igjen! Da var spørsmålet hva jeg ville gjøre om barna mine døde.. Da ville jeg jo ønske meg barn igjen.. Eeeeehh.. Ja, for et nytt barn vil jo erstatte de som evt har gått bort, sant? Jeg svarte at i så fall, om morsinstinktet skulle bli for stort, så kunne jeg alltids kjøpe meg en valp..

Jeg har full forståelse for at folk velger å ikke få barn, men jeg mener ikke på noen måte at hund kan erstatte barn.. Det er ganske likt, men allikevel ulikt.. Og kan ikke settes opp mot hverandre, like lite som jeg kan sette opp mine barn mot hverandre.. Jeg er glad i alle, både barna og hunden - men det er ikke likt..

Jeg tar som regel ikke råd fra folk som ikke har barn eller hund selv i barne- eller hundeoppdragelse, forresten.. Altså, det hjelper ikke om du har hund når du kommer med råd om barneoppdragelse for min del altså, for selv om det er likt, så er det allikevel ulikt, sant? Man har sjeldent hunder som skaper seg i butikker, f.eks.. Eller svarer frekt mens xsvigermor hører på.. Og gjør de det, så skjønner folk om du hiver bikkja i buret til det går over - jeg tviler på om folk hadde hatt den samme forståelsen om du gjorde det med et barn (selv om det kan være veldig veldig fristende.. hehe)

Det hjelper heller ikke å ha barn og uttale seg om hundeoppdragelse heller.. Barn blir ikke avlivet om de oppfører seg aggressivt og uttaggerende de, i værste fall blir de tatt fra deg og satt på anstalt

[Minadachs]

Jeg har passert de tredve og får stadig spørsmålet om jeg ikke snart skal ha barn. I samme slengen kan det komme kommentarere om at "ja du har hund i stedet du"....

Veldig mange tror jeg har hund fordi jeg ennå ikke har barn. Faktum er at jeg IKKE vil ha barn, kanskje nettopp fordi jeg lever og ånder for hund og hundetrening, jeg vet ikke. Men jeg vet at et barn ville tatt fra meg muligheten til å gjøre det jeg liker aller best (i hvert fall ville det blitt mye mindre tid til det).

Omsorgspersoner som vi jenter ofte er, så øser vi selvfølgelig ut all vår kjærlighet til dyra og koser med dem som om det var en liten baby, men jeg har da virkelig ikke hund som substitutt for et barn... Jeg har muligens valgt hund i stedet for barn, kanskje jeg hadde hatt lyst på barn å gi min omsorg til hvis jeg ikke hadde hatt hund, det vet jeg jo ikke.... Men jeg har jo ikke kjøpt hund fordi jeg ikke har barn liksom...

Noen tanker og meninger rundt dette....?

Oppfatningen er liksom at alle barnløse har hund fordi de ikke har barn (stakkars).

Må si meg rimelig enig med deg her. Jeg har heller ikke lyst på barn, og sier ikke nei til flere hunder. Men det er det ansvaret med barnet, skole, lekser, venner, sykdommer. vet at ansvar som foring og helse er viktig av hund også, men det er anderledes . Men uansett. Om jeg skulle hatt en unge da, så måtte ungen ha kommi ut som en 13 åring, og vært like interessert i hund som meg. Dermed basta

[Huldra]

Min drøm er å få barn, bli skilt (lykkelig sådan), og bo i gangavstand fra eksen (som ikke er eks på kvelds og nattestid). Delt barneomsorg, og eget hus. Tenk så glad man blir når man får ha barnet, og så glad man blir av å bestemme over sine egne penger og fritid! Og så trenger man ikke gå og syte over at ingen vasker huset, for det er ingen andre å skylde på.. Og så har man en elsker som bor rett borti "hugget".. Og alt er bare fint og flott!

[molly]

hehe - Det første som faller meg inn i denne tråden er "De er jammen meg søte i den alderen"

Tusen takk...

Det er ikke det at det er noe stort mål for meg å bli en barnløs "hundegeek" (kult ord forresten ), og heller ikke det at jeg IKKE liker barn (i små porsjoner), men mer det at jeg blir sett på som litt stakkarslig fordi jeg har VALGT å ikke få barn. Jeg tror det er den store greia, at jeg har gått inn i det med åpne øyne liksom, og ikke skjønner mitt eget beste.

"Å bare vent, hun kommer nok til å angre når det er for sent, STAKKAR".

Jeg liker faktisk barn, jeg er "kule-tante" for en gutt på 5 som jeg tilbringer mye tid med, og vi storkoser oss. Og det synes jeg er helt topp. Mye bedre å være KULE tante en gang i mellom, enn å være kjipe mamma hver dag liksom... Og jeg har faktisk barnetekke, barn liker meg som regel (barnslig....? ), jeg er fadder til tre, og jeg vier de mye tid NÅR jeg er sammen med de. Men det er så uendelig deilig å slippe å ta de med hjem...

[Flash]

hehe - Det første som faller meg inn i denne tråden er "De er jammen meg søte i den alderen"

Jeg planla å bli sånn hundegeek jeg, skulle bo langt inni skogen med 15 hunder og knapt prate med folk.. Måtte selvsagt jobbe som forfatter eller noe, så jeg kunne være hjemme (dette var før hjemmekontorenes tid ) Så ble jeg kjørt på tjukken (klart det var eksens skyld, jeg skulle jo ikke ha barn.. hehe), og da ble det liksom ikke aktuelt å ikke få barn.. Og når jeg førstes hadde fått en, så kunne jeg jo få en til, sant? Så nå har jeg to barn, og jeg angrer ikke på noen av de

Nå er det ikke slik med meg at jeg kategorisk slår fast at jeg aldri skal få barn - og jeg er sikker på at det blir helt supert om det skulle skje... Men for min del er det liksom ikke noen big deal så lenge jeg har hund - skjer det så skjer det, skjer det ikke er det helt ok.

Man har sjeldent hunder som skaper seg i butikker, f.eks..

Nåja... dersom molly hadde fått blitt med inn i en butikk er jeg rimelig sikker på at hun hadde "skapt seg" så det holder...

[Guest 2ne]

Tusen takk...

Det er ikke det at det er noe stort mål for meg å bli en barnløs "hundegeek" (kult ord forresten ), og heller ikke det at jeg IKKE liker barn (i små porsjoner), men mer det at jeg blir sett på som litt stakkarslig fordi jeg har VALGT å ikke få barn. Jeg tror det er den store greia, at jeg har gått inn i det med åpne øyne liksom, og ikke skjønner mitt eget beste.

"Å bare vent, hun kommer nok til å angre når det er for sent, STAKKAR".

Jeg liker faktisk barn, jeg er "kule-tante" for en gutt på 5 som jeg tilbringer mye tid med, og vi storkoser oss. Og det synes jeg er helt topp. Mye bedre å være KULE tante en gang i mellom, enn å være kjipe mamma hver dag liksom... Og jeg har faktisk barnetekke, barn liker meg som regel (barnslig....? ), jeg er fadder til tre, og jeg vier de mye tid NÅR jeg er sammen med de. Men det er så uendelig deilig å slippe å ta de med hjem...

Jeg liker ikke barn jeg da.. Mine er selvsagt et unntak, de er jo mine, og jeg liker stort sett ungene til vennene mine, men ukjente unger skal være svært sjarmerende om jeg skal få sansen for de.. Jeg er nok egentlig et ganske ondt menneske B)

Nå er det ikke slik med meg at jeg kategorisk slår fast at jeg aldri skal få barn - og jeg er sikker på at det blir helt supert om det skulle skje... Men for min del er det liksom ikke noen big deal så lenge jeg har hund - skjer det så skjer det, skjer det ikke er det helt ok.

Nåja... dersom molly hadde fått blitt med inn i en butikk er jeg rimelig sikker på at hun hadde "skapt seg" så det holder...

Flirer litt - ser liksom for meg hele scena med en dalmis som ligger på magen og dæljer i gulvet med potene foran kjøttdisken fordi hun VIL ha

Hvilken kennel er prikkedyret ditt fra, forresten?

[molly]

Nåja... dersom molly hadde fått blitt med inn i en butikk er jeg rimelig sikker på at hun hadde "skapt seg" så det holder...

Det hadde jeg ikke det så....

Stussa litt med en gang kan man si...

[Flash]

Flirer litt - ser liksom for meg hele scena med en dalmis som ligger på magen og dæljer i gulvet med potene foran kjøttdisken fordi hun VIL ha

Eller alternativt; hopper opp og forsyner seg, og løper som vinden med securitas i hælene

Hvilken kennel er prikkedyret ditt fra, forresten?

Napori (ved Lier nær Drammen). Første kullet derfra. Vi ble avspist hos en del "store" da vi ikke kunne garantere at vi ville stille ut i særlig grad...

[MonicaT]

Jeg har lyst på barn etterhvert.

Det jeg tenker mest på er at alle sier at når man får barn kan man ikke drive med hund på noen år. Men det må jo kunne gå ann om man planlegger det litt og er to om saken ??

Skjønner jo at man ikke kan være like aktiv, men det stopper vel ikke helt opp ??

Ellers skjønner jeg godt hva Molly mener.

For noen år siden, sammen med x'n begynte alle å mase om barn, mens vi drømte om en ny hund