Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund i stedet for menneskebaby.


molly

Recommended Posts

Jeg hadde veldig lyst på barn før hunden kom i hus. Nå driter jeg i det for å være helt ærlig...

Så er hunden et substitutt? Tja, antagelig, det er jo et slags omsorgsbehov som blir dekket. Men so what?

Samme her.. Hadde sykt lyst på barn, men så bestemte vi oss for å kjøpe hund først, og nå tenker jeg nesten ikke på barn lenger i det hele tatt.. :D

Haha! Jeg også! Da jeg var i mine verste tenår, ville jeg aller helst bli gravid DA, men jeg er jammen glad jeg ikke ble det. Nå er jeg 22, og kan ikke se for meg at jeg noensinne vil ha barn. Alt det negative med de små drittungene er nok til at jeg holder meg milevis unna. Etter å ha sittet barnevakt, jobbet i barnehage, og nå, er deltids dagmamma, har jeg fått nok. Jeg skulle ønske unger aldri var oppfunnet, og jeg fatter ikke hvordan i huleste moren min gadd å presse ut fem (5!!) av oss! Jeg er gift, og heldigvis vil ikke Bjarte ha barn (nå). At han kommer til å ville bli pappa en gang, er jeg fullt klar over, og frykter at dagen skal komme. Jeg kan til nøds stille min kropp til disposisjon, men neimen om jeg har tenkt å ha noe morspermisjon, eller noe. Nei, jeg har faktisk nok med hund, men jeg skjønner jo at jeg er i faresonen for å bli litt knyttet til den lille ungen jeg evt får i magen, men egentlig vil jeg ikke. Jeg VIL IKKE. Jeg har så lite lyst på unger at jeg kan ikke få sagt det nok. Og når folk begynner å mase om at jeg bør begynne å ploppe ut små skrikerunger, så maser jeg i vei om hvor utrolig lite jeg liker sånne. Om alt det negative med de. Og ja, det er så utrolig mye at det kan ikke overgå hva en hund kan stelle i stand. Og siden de raskt skjønner at jeg slett ikke er noe morsemne, så slutter de nokså momentant, og godtar bare at jeg ikke vil ha barn. Skrekk og gru, jeg skulle egentlig (etter den gamle planen) vært gravid nå. Puh! Heldigvis er jeg ikke det. Men jeg kunne godt tenkt med å adoptert en multifunksjonshemmet unge. Det hadde vært toppers! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe - Det første som faller meg inn i denne tråden er "De er jammen meg søte i den alderen" :(

Jeg planla å bli sånn hundegeek jeg, skulle bo langt inni skogen med 15 hunder og knapt prate med folk.. Måtte selvsagt jobbe som forfatter eller noe, så jeg kunne være hjemme (dette var før hjemmekontorenes tid :P ) Så ble jeg kjørt på tjukken (klart det var eksens skyld, jeg skulle jo ikke ha barn.. hehe), og da ble det liksom ikke aktuelt å ikke få barn.. Og når jeg førstes hadde fått en, så kunne jeg jo få en til, sant? Så nå har jeg to barn, og jeg angrer ikke på noen av de :D

Jeg hadde forøvrig 2 alaska huskyer da jeg ble gravid, og da gikk folk ut fra at jeg skulle kvitte meg med bikkjene - polarhunder spiser jo barn.. Det provoserte meg!

Jeg sjokkerte legen min da jeg ba om sterilisering når jeg var 26 år og nyskilt - det var visst en overreaksjon det, på forandringer i livet mitt osv.. Ja, for det kunne jo ikke ha noe med hvor dårlig jeg var når jeg gikk med minsten å gjøre? Så jeg sto på mitt, og ble provosert igjen! Da var spørsmålet hva jeg ville gjøre om barna mine døde.. Da ville jeg jo ønske meg barn igjen.. Eeeeehh.. Ja, for et nytt barn vil jo erstatte de som evt har gått bort, sant? :D Jeg svarte at i så fall, om morsinstinktet skulle bli for stort, så kunne jeg alltids kjøpe meg en valp..

Jeg har full forståelse for at folk velger å ikke få barn, men jeg mener ikke på noen måte at hund kan erstatte barn.. Det er ganske likt, men allikevel ulikt.. Og kan ikke settes opp mot hverandre, like lite som jeg kan sette opp mine barn mot hverandre.. Jeg er glad i alle, både barna og hunden - men det er ikke likt..

Jeg tar som regel ikke råd fra folk som ikke har barn eller hund selv i barne- eller hundeoppdragelse, forresten.. Altså, det hjelper ikke om du har hund når du kommer med råd om barneoppdragelse for min del altså, for selv om det er likt, så er det allikevel ulikt, sant? Man har sjeldent hunder som skaper seg i butikker, f.eks.. Eller svarer frekt mens xsvigermor hører på.. Og gjør de det, så skjønner folk om du hiver bikkja i buret til det går over - jeg tviler på om folk hadde hatt den samme forståelsen om du gjorde det med et barn (selv om det kan være veldig veldig fristende.. hehe)

Det hjelper heller ikke å ha barn og uttale seg om hundeoppdragelse heller.. Barn blir ikke avlivet om de oppfører seg aggressivt og uttaggerende de, i værste fall blir de tatt fra deg og satt på anstalt :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har passert de tredve :D og får stadig spørsmålet om jeg ikke snart skal ha barn. I samme slengen kan det komme kommentarere om at "ja du har hund i stedet du"....

Veldig mange tror jeg har hund fordi jeg ennå ikke har barn. Faktum er at jeg IKKE vil ha barn, kanskje nettopp fordi jeg lever og ånder for hund og hundetrening, jeg vet ikke. Men jeg vet at et barn ville tatt fra meg muligheten til å gjøre det jeg liker aller best (i hvert fall ville det blitt mye mindre tid til det).

Omsorgspersoner som vi jenter ofte er, så øser vi selvfølgelig ut all vår kjærlighet til dyra og koser med dem som om det var en liten baby, men jeg har da virkelig ikke hund som substitutt for et barn... Jeg har muligens valgt hund i stedet for barn, kanskje jeg hadde hatt lyst på barn å gi min omsorg til hvis jeg ikke hadde hatt hund, det vet jeg jo ikke.... Men jeg har jo ikke kjøpt hund fordi jeg ikke har barn liksom...

Noen tanker og meninger rundt dette....?

Oppfatningen er liksom at alle barnløse har hund fordi de ikke har barn (stakkars).

Må si meg rimelig enig med deg her. Jeg har heller ikke lyst på barn, og sier ikke nei til flere hunder. Men det er det ansvaret med barnet, skole, lekser, venner, sykdommer. vet at ansvar som foring og helse er viktig av hund også, men det er anderledes :rolleyes: . Men uansett. Om jeg skulle hatt en unge da, så måtte ungen ha kommi ut som en 13 åring, og vært like interessert i hund som meg. Dermed basta :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min drøm er å få barn, bli skilt (lykkelig sådan), og bo i gangavstand fra eksen (som ikke er eks på kvelds og nattestid). Delt barneomsorg, og eget hus. Tenk så glad man blir når man får ha barnet, og så glad man blir av å bestemme over sine egne penger og fritid! Og så trenger man ikke gå og syte over at ingen vasker huset, for det er ingen andre å skylde på.. :rolleyes: Og så har man en elsker som bor rett borti "hugget".. Og alt er bare fint og flott! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe - Det første som faller meg inn i denne tråden er "De er jammen meg søte i den alderen" :o

Tusen takk... :D :D

Det er ikke det at det er noe stort mål for meg å bli en barnløs "hundegeek" (kult ord forresten :P ), og heller ikke det at jeg IKKE liker barn (i små porsjoner), men mer det at jeg blir sett på som litt stakkarslig fordi jeg har VALGT å ikke få barn. Jeg tror det er den store greia, at jeg har gått inn i det med åpne øyne liksom, og ikke skjønner mitt eget beste.

"Å bare vent, hun kommer nok til å angre når det er for sent, STAKKAR".

Jeg liker faktisk barn, jeg er "kule-tante" for en gutt på 5 som jeg tilbringer mye tid med, og vi storkoser oss. Og det synes jeg er helt topp. Mye bedre å være KULE tante en gang i mellom, enn å være kjipe mamma hver dag liksom... :P Og jeg har faktisk barnetekke, barn liker meg som regel (barnslig....? :( ), jeg er fadder til tre, og jeg vier de mye tid NÅR jeg er sammen med de. Men det er så uendelig deilig å slippe å ta de med hjem...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe - Det første som faller meg inn i denne tråden er "De er jammen meg søte i den alderen" :(

Jeg planla å bli sånn hundegeek jeg, skulle bo langt inni skogen med 15 hunder og knapt prate med folk.. Måtte selvsagt jobbe som forfatter eller noe, så jeg kunne være hjemme (dette var før hjemmekontorenes tid :P ) Så ble jeg kjørt på tjukken (klart det var eksens skyld, jeg skulle jo ikke ha barn.. hehe), og da ble det liksom ikke aktuelt å ikke få barn.. Og når jeg førstes hadde fått en, så kunne jeg jo få en til, sant? Så nå har jeg to barn, og jeg angrer ikke på noen av de :D

:D

Nå er det ikke slik med meg at jeg kategorisk slår fast at jeg aldri skal få barn - og jeg er sikker på at det blir helt supert om det skulle skje... Men for min del er det liksom ikke noen big deal så lenge jeg har hund - skjer det så skjer det, skjer det ikke er det helt ok.

Man har sjeldent hunder som skaper seg i butikker, f.eks..

Nåja... dersom molly hadde fått blitt med inn i en butikk er jeg rimelig sikker på at hun hadde "skapt seg" så det holder... :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk... :D :D

Det er ikke det at det er noe stort mål for meg å bli en barnløs "hundegeek" (kult ord forresten :P ), og heller ikke det at jeg IKKE liker barn (i små porsjoner), men mer det at jeg blir sett på som litt stakkarslig fordi jeg har VALGT å ikke få barn. Jeg tror det er den store greia, at jeg har gått inn i det med åpne øyne liksom, og ikke skjønner mitt eget beste.

"Å bare vent, hun kommer nok til å angre når det er for sent, STAKKAR".

Jeg liker faktisk barn, jeg er "kule-tante" for en gutt på 5 som jeg tilbringer mye tid med, og vi storkoser oss. Og det synes jeg er helt topp. Mye bedre å være KULE tante en gang i mellom, enn å være kjipe mamma hver dag liksom... :P Og jeg har faktisk barnetekke, barn liker meg som regel (barnslig....? :P ), jeg er fadder til tre, og jeg vier de mye tid NÅR jeg er sammen med de. Men det er så uendelig deilig å slippe å ta de med hjem...

Jeg liker ikke barn jeg da.. Mine er selvsagt et unntak, de er jo mine, og jeg liker stort sett ungene til vennene mine, men ukjente unger skal være svært sjarmerende om jeg skal få sansen for de.. Jeg er nok egentlig et ganske ondt menneske B)

:o

Nå er det ikke slik med meg at jeg kategorisk slår fast at jeg aldri skal få barn - og jeg er sikker på at det blir helt supert om det skulle skje... Men for min del er det liksom ikke noen big deal så lenge jeg har hund - skjer det så skjer det, skjer det ikke er det helt ok.

Nåja... dersom molly hadde fått blitt med inn i en butikk er jeg rimelig sikker på at hun hadde "skapt seg" så det holder... :P

Flirer litt - ser liksom for meg hele scena med en dalmis som ligger på magen og dæljer i gulvet med potene foran kjøttdisken fordi hun VIL ha :(

Hvilken kennel er prikkedyret ditt fra, forresten? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flirer litt - ser liksom for meg hele scena med en dalmis som ligger på magen og dæljer i gulvet med potene foran kjøttdisken fordi hun VIL ha :D

Eller alternativt; hopper opp og forsyner seg, og løper som vinden med securitas i hælene :o

Hvilken kennel er prikkedyret ditt fra, forresten? :(

Napori (ved Lier nær Drammen). Første kullet derfra. Vi ble avspist hos en del "store" da vi ikke kunne garantere at vi ville stille ut i særlig grad... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lyst på barn etterhvert.

Det jeg tenker mest på er at alle sier at når man får barn kan man ikke drive med hund på noen år. Men det må jo kunne gå ann om man planlegger det litt og er to om saken ??

Skjønner jo at man ikke kan være like aktiv, men det stopper vel ikke helt opp ??

Ellers skjønner jeg godt hva Molly mener.

For noen år siden, sammen med x'n begynte alle å mase om barn, mens vi drømte om en ny hund :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
    • Du kan nok ta det helt med ro ang. rosa nese.  Jeg har hatt flere valper med rosa nese og de har blitt fullpigmentert fram mot leveringstid, noen litt senere, men sorte har de blitt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...