Problemløsning?

[Guest Belgerpia]

Altså - vi har ett kull med seks søte små groenendaeler. Mamma er en særdeles blond variant av arten, dum og deilig juba juba. Hun har aldri vært særlig for seg når det gjelder å løse verdensproblemer, det har vært lettere å bare å sette seg ned å vente på at noen skal løse dem for henne liksom. Litt sånn "drømmedame" og "bare se på meg dame" som ikke trenger å si no........

Vel - nå er hun mamma for første gang, til en yndig liten bande med glade pelsdotter som nå er litt over 3 og en halv uke gamle......... Jeg har enda ikke erstattet valpekassen med seng, så de bor enda i den - i alle fall er det intensjonen at de skal bo i den, at gjengen mener at det er greit å vippe seg ut på gulvet og har ment det i en uke nå får så være. Jeg flytter ikke ut valpekassen før valpene er nærmere fem uker og ferdig med det liksom..... Vel, valpekassen vår er 40 cm høy på utsiden, litt lavere på innsiden naturlig nok - laget sånn helt bevisst for å unngå valper overalt frem til de kan flytte ned i kennelen å få større plass å boltre seg på....... Vanligvis så har da tidligere kull vært over kanten i fire ukers alder - denne gjengen var ute av kassen forrige helg - altså før fylte 3 uker..........

Nå tror ikke jeg at de har planlagt det, det bare blir sånn ikke sant? Man henger på kanten og brått så er man på feil side....... I motsetning til tidligere kull så blir imidlertid ikke denne gjengen overrasket over å være på feil side - nope, da tusler de rundt har det helt kult - imidlertid blir det av og til litt ensomt å være på utsiden så de vil gjerne tilbake - hvilket fra utsiden av kassen er en fysisk umulighet - fordi de rett og slett ikke når kanten - men denne gjengen vet råd..........

Kassen er plassert i ett hjørnet på vårt gamle baderom, en del av kassen står foran døren inn til vaskerommet - og inn til vaskerommet er dørterskelen høy - veldig høy - og her kommer problemløsningen inn - valpene har funnet ut at dersom de klatrer opp der - mellom døra og kassen så kommer de høyt nok til å kunne kravle opp i kassen igjen........... og det er på det tidspunktet jeg blir mektig imponert over hva disse små som enda sliter med å få fokus på lydkilder og ikke helt er sikker på hva de ser om de ser noe - har klart å finne ut helt på egen hånd......

Altså - valper fra tidligere kull har jo bare satt seg ned å gaula når livet på utsiden av valpekassen har blitt for kjedelig - i påvente av at den hyggelige damen med maten skal komme å redde dem - disse her går da bare inn igjen selv........... Flott at de har fått hjernekapasitet altså - men jeg er nesten på nippet til å geniforklare disse her jeg......

Jovisst - det kan være basert på flaks, men området de kan klare å komme seg opp i kassa fra er i enden av rommet - den enden mamma ikke er så ofte og helt motsatt av hvor de går ut - strekka er forøvrig også bare 20 cm - sånn at det er liksom ikke snakk om at de har kommet seg opp på kanten og turna rundt , det er bare en liten flik........

Kan det være at de har løst ett problem slik jeg tror, eller handler det om noe annet?

[hildand]

Jeg kjenner meg igjen i det du beskriver. Jeg har en hund som løser alle problemer som kommer i hennes vei. Og det begynte med at hun var den eneste som klarte å klatre ut av valpekassa. Man ser de små grå går når hun blir presentert for et problem, og hun finner alltid en løsning!

Dine valper er nok likedan. Og vil nok vokse opp og være veldig intelligente og selvstendige!

[alucinor]

Man lærer jo av hverandre, og hunder lærer jo av erfaring. Så da har nok en klart å kravle seg over i valpekassen på denne måten og det har de andre fått med seg, derfor har de også fulgt etter. Så de er nok små problemløsere.

[molly]

morsomt det du skriver...

Jeg TROR at noen valper er problemløsere. Min forrige tispe var det fra hun var veldig ung og fortsatte med å være en skikkelig smarting når det gjaldt slike ting hele livet.

Jeg fulgte henne tett når hun var i valpekassa (min daværende kjæreste som hadde dette kullet) og hun og en bror var helt rå når det gjaldt problemløsning. Og min lille tispe lå hakket bak broren sin, han var helt suveren.

En dag vi hadde vært i butikken kom vi hjem til to valper for lite i valpekassa, valpene var da drøye to uker. Tispevalpen min sto utenfor å skrek, uten mulighet til å komme seg tilbake i den varme kassa. Hannvalpen var søkk borte..... Vi lette frenetisk rundt, før vi fant han i en filttøffel. Der lå han krøllet sammen og sov i sin dypeste søvn.

Denne tøffelen sto av en eller annnen grunn på samme plass hele tiden, og etter denne hendelsen gjentok dette seg daglig omtrent, helt til han ikke maktet å få plass der...

Når valpene var rundt 3 uker, hadde vi de mye ute på dagtid. Det var en fin og varm sommer, og vi bygde en stor valpegård ved hjelp av gjerdestolper og hønsenetting. De hadde ikke vært der mange gangene før utbryter kongen og dronninga hadde funnet løsningen på å komme seg over. Hønsenettingen var 90 cm høy. Først var hannvalpen over, mens tispa fulgte nøye med på hvordan han gjorde det, og etter at hannvalpen hadde gjort dette noen ganger, kom tispa etter og vips så hadde vi to små valper som fant gresset på andre siden grønnere. De syv andre valpene sto fortsatt på innsiden og klarte aldri å komme seg over...

Selvfølgelig veldig morsomt med to så forseggjorte valper, men også rimelig problematisk. Vi visste aldri om vi hadde klart å stenge de godt nok, og det var mer enn en gang at vi gikk med hjertet i halsen å lette etter disse to små utbryter-barna.

Tispa mi var en god problemløser hele livet, hun skjønte kjapt dette med å "gå rundt" for å komme til det som er på andre sider o.l, men sluttet heldigvis med å være så veldig opptatt av å ikke være innesperret.

Hannhunden fortsatte med å "bryte seg ut", enten det var av bur eller hundegårder. I hundegården gikk han bare i et hjørne å klatret i vei, på bilburet sitt måtte han ha hengelås, låsen på døra skjønte han i løpet av 2 dager...

[Guest 2ne]

Flinke, glupe bebisene!

Altså - vi har ett kull med seks søte små groenendaeler. Mamma er en særdeles blond variant av arten, dum og deilig juba juba. Hun har aldri vært særlig for seg når det gjelder å løse verdensproblemer, det har vært lettere å bare å sette seg ned å vente på at noen skal løse dem for henne liksom. Litt sånn "drømmedame" og "bare se på meg dame" som ikke trenger å si no........

Er ikke det en måte å løse problemer på nå da, liksom? Jeg har da sett menneskelige varianter av frøkna jeg - de løser problemene sine på omtrent samme måte.. Og det funker jo..