Gå til innhold
Hundesonen.no

Problemløsning?


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Guest Belgerpia
Skrevet

Altså - vi har ett kull med seks søte små groenendaeler. Mamma er en særdeles blond variant av arten, dum og deilig juba juba. Hun har aldri vært særlig for seg når det gjelder å løse verdensproblemer, det har vært lettere å bare å sette seg ned å vente på at noen skal løse dem for henne liksom. Litt sånn "drømmedame" og "bare se på meg dame" som ikke trenger å si no........

Vel - nå er hun mamma for første gang, til en yndig liten bande med glade pelsdotter som nå er litt over 3 og en halv uke gamle......... Jeg har enda ikke erstattet valpekassen med seng, så de bor enda i den - i alle fall er det intensjonen at de skal bo i den, at gjengen mener at det er greit å vippe seg ut på gulvet og har ment det i en uke nå får så være. Jeg flytter ikke ut valpekassen før valpene er nærmere fem uker og ferdig med det liksom..... :) Vel, valpekassen vår er 40 cm høy på utsiden, litt lavere på innsiden naturlig nok - laget sånn helt bevisst for å unngå valper overalt frem til de kan flytte ned i kennelen å få større plass å boltre seg på....... Vanligvis så har da tidligere kull vært over kanten i fire ukers alder - denne gjengen var ute av kassen forrige helg - altså før fylte 3 uker..........

Nå tror ikke jeg at de har planlagt det, det bare blir sånn ikke sant? Man henger på kanten og brått så er man på feil side....... I motsetning til tidligere kull så blir imidlertid ikke denne gjengen overrasket over å være på feil side - nope, da tusler de rundt har det helt kult - imidlertid blir det av og til litt ensomt å være på utsiden så de vil gjerne tilbake - hvilket fra utsiden av kassen er en fysisk umulighet - fordi de rett og slett ikke når kanten - men denne gjengen vet råd..........

Kassen er plassert i ett hjørnet på vårt gamle baderom, en del av kassen står foran døren inn til vaskerommet - og inn til vaskerommet er dørterskelen høy - veldig høy - og her kommer problemløsningen inn - valpene har funnet ut at dersom de klatrer opp der - mellom døra og kassen så kommer de høyt nok til å kunne kravle opp i kassen igjen........... og det er på det tidspunktet jeg blir mektig imponert over hva disse små som enda sliter med å få fokus på lydkilder og ikke helt er sikker på hva de ser om de ser noe - har klart å finne ut helt på egen hånd......

Altså - valper fra tidligere kull har jo bare satt seg ned å gaula når livet på utsiden av valpekassen har blitt for kjedelig - i påvente av at den hyggelige damen med maten skal komme å redde dem - disse her går da bare inn igjen selv........... Flott at de har fått hjernekapasitet altså - men jeg er nesten på nippet til å geniforklare disse her jeg......

Jovisst - det kan være basert på flaks, men området de kan klare å komme seg opp i kassa fra er i enden av rommet - den enden mamma ikke er så ofte og helt motsatt av hvor de går ut - strekka er forøvrig også bare 20 cm - sånn at det er liksom ikke snakk om at de har kommet seg opp på kanten og turna rundt , det er bare en liten flik........

Kan det være at de har løst ett problem slik jeg tror, eller handler det om noe annet?

Skrevet

Jeg kjenner meg igjen i det du beskriver. Jeg har en hund som løser alle problemer som kommer i hennes vei. Og det begynte med at hun var den eneste som klarte å klatre ut av valpekassa. Man ser de små grå går når hun blir presentert for et problem, og hun finner alltid en løsning!

Dine valper er nok likedan. Og vil nok vokse opp og være veldig intelligente og selvstendige!

Skrevet

Man lærer jo av hverandre, og hunder lærer jo av erfaring. Så da har nok en klart å kravle seg over i valpekassen på denne måten og det har de andre fått med seg, derfor har de også fulgt etter. Så de er nok små problemløsere.

Skrevet

morsomt det du skriver... :D

Jeg TROR at noen valper er problemløsere. Min forrige tispe var det fra hun var veldig ung og fortsatte med å være en skikkelig smarting når det gjaldt slike ting hele livet.

Jeg fulgte henne tett når hun var i valpekassa (min daværende kjæreste som hadde dette kullet) og hun og en bror var helt rå når det gjaldt problemløsning. Og min lille tispe lå hakket bak broren sin, han var helt suveren.

En dag vi hadde vært i butikken kom vi hjem til to valper for lite i valpekassa, valpene var da drøye to uker. Tispevalpen min sto utenfor å skrek, uten mulighet til å komme seg tilbake i den varme kassa. Hannvalpen var søkk borte..... Vi lette frenetisk rundt, før vi fant han i en filttøffel. Der lå han krøllet sammen og sov i sin dypeste søvn.

Denne tøffelen sto av en eller annnen grunn på samme plass hele tiden, og etter denne hendelsen gjentok dette seg daglig omtrent, helt til han ikke maktet å få plass der... :)

Når valpene var rundt 3 uker, hadde vi de mye ute på dagtid. Det var en fin og varm sommer, og vi bygde en stor valpegård ved hjelp av gjerdestolper og hønsenetting. De hadde ikke vært der mange gangene før utbryter kongen og dronninga hadde funnet løsningen på å komme seg over. Hønsenettingen var 90 cm høy. Først var hannvalpen over, mens tispa fulgte nøye med på hvordan han gjorde det, og etter at hannvalpen hadde gjort dette noen ganger, kom tispa etter og vips så hadde vi to små valper som fant gresset på andre siden grønnere. De syv andre valpene sto fortsatt på innsiden og klarte aldri å komme seg over...

Selvfølgelig veldig morsomt med to så forseggjorte valper, men også rimelig problematisk. Vi visste aldri om vi hadde klart å stenge de godt nok, og det var mer enn en gang at vi gikk med hjertet i halsen å lette etter disse to små utbryter-barna.

Tispa mi var en god problemløser hele livet, hun skjønte kjapt dette med å "gå rundt" for å komme til det som er på andre sider o.l, men sluttet heldigvis med å være så veldig opptatt av å ikke være innesperret.

Hannhunden fortsatte med å "bryte seg ut", enten det var av bur eller hundegårder. I hundegården gikk han bare i et hjørne å klatret i vei, på bilburet sitt måtte han ha hengelås, låsen på døra skjønte han i løpet av 2 dager...

Skrevet

Flinke, glupe bebisene! :D

Altså - vi har ett kull med seks søte små groenendaeler. Mamma er en særdeles blond variant av arten, dum og deilig juba juba. Hun har aldri vært særlig for seg når det gjelder å løse verdensproblemer, det har vært lettere å bare å sette seg ned å vente på at noen skal løse dem for henne liksom. Litt sånn "drømmedame" og "bare se på meg dame" som ikke trenger å si no........

Er ikke det en måte å løse problemer på nå da, liksom? :D Jeg har da sett menneskelige varianter av frøkna jeg - de løser problemene sine på omtrent samme måte.. Og det funker jo.. :(

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...