Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder i klær


Turbo-Teebee

Recommended Posts

Er det egentlig noe mer spesielt å sette dekken på en hund på en kald vinterdag, enn det er å spyle hunden med kaldt vann, holde den i skyggen og gi den ekstra vann på en varm sommerdag? Noen hunder trenger trenger ekstratiltak for å ha det komfortabelt om sommeren - andre trenger ekstratiltak for å ha det komfortabelt om vinteren. Hvorfor skulle det ene være noe mer spesielt enn det andre?

et dekken om vinteren blir jo noe annet enn å drive å kle opp hunden på sommeren osv. Men jeg mener jo også at avel burde ha 1.prioritet: Helse, og 2.prioritet: Funksjon.

Mennesker kan jo heller ikke gå nakene da.. Som Nirm skrev, alle raser er laget slik mennesker ønsker det, utseende og/eller bruksegenskaper..

Sikkert ikke alle som er enige, men jeg syns at funksjon burde komme først :D Men å bruke et dekken om vinteren er jeg ikke imot, men å avle hundene våre helt hjelpeløse er det jeg ikke er for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da vel for svingende ikke type dekken, hvor mye det kostet, eller om det ser fancy og jålete ut som er avgjørende for om man er en "god hundeeier"? For slik kan det virke :D

Her er det mye "la oss snobbe nedover"... og kun iføre hundene våre fornuftige, kjedelige, hensiktsmessige dekken kun når det er så kaldt ute at de ville frosset til stive pinner som vil være vanskelig å få slept med seg...

Nei, jeg kjøper de kuleste halsbåndene og de råeste selene jeg kan finne jeg - og mye oftere enn når det trengs. Har bånd i mange farger også. Og alle virker fint å gå tur med! For tingene skal fungere, javisst, men da liker jeg også god design på dem. Har man først så vakre hunder som jeg har, skal de da fremheves på alle vis...!!

Jeg liker ikke allværsjakker i gilde farger, og da vil jeg ikke se hundene mine i de like gilde nylongreiene fra hundekjørerfolkene heller - hvis jeg kan unngå det. Å se ut som en hel eller halv militærleir er jeg også ferdig med... vi trenger jo ikke kamuflere oss heller.

Jeg går nå mye rundt i byen her, og slik det virker, så er t-skjorter og gensere og mer moroting noe som de færreste - utover en chihuahuaeier iblant (og faktisk treffer jeg flest "upåkledte" chier rundt om... hvis man ser bort fra stilige halsbånd og seler da) - setter på hundene sine til hverdags. At endel hundefolk/butikker legger mye vekt på ting som i manges øyne kanskje er litt "bad taste", får nå være - liker folk det, så er det ikke vondt for hundene liksom...

Da slekta drev med hest, var det vanlig å ha et "fargeskjema" som matchet hesten. Gamleponnyen hadde "sine" farger, og man kjøpte ting i den fargen - hvis det var et reelt valg. Det er mange fine "hestegreier" som forener funksjon og design som spenner fra kul til stilig.

Om det "trengs"?

Blir hunden varm og utilpass, så vil jo en god eier innse det øyeblikkelig. En dårlig eier vil... uansett... ikke skjønne noenting. Jeg synes det er like ille med en eier som går med halsbånd som ikke passer hunden, som hunden kan rygge ut av, bruker kobbel med elendige kroker som glipper, eller som lar hunden FRYSE vinterstid.... for å si litt om det også!

Som ihuga brukshundmenneske som ser på hunden min som hund, så synes jeg faktisk det er ganske ille å se folk som pakker seg inn i dynejakker og termodresser og pels så de orker å være leeeenge ute - mens hunden deres skal såvisst ikke bli noen pyse, så den må gå i all sin korthårede prakt og hutre.

Vil man "tvinge" hunden til å gro mer pels? Slik de gjør med pelsdyr; lar dem stå så uten le at de småfryser for da blir pelsen så fin? Men da burde man jo ikke slippe den inn i leiligheten heller, som er varmet opp til vårt eget komfortnivå. Kjøper man tynnpelsede hunder, så får man ta konsekvensen av det - og kle dem opp. Er man imot at rasen er frossen.... så får man la være å skaffe seg den, heller enn å tro at et personlig enmannskorstog vil forandre en ridgeback for eksempel til en slags elghund som elsker vått såvel som kaldt vær. Burde man samtidig hevde dyreplageri for enhver langhåret hund i varmere strøk? Eller?

Nei... jeg tror hundeholdet avgjøres av andre faktorer. Om en ungjente kjøper seg chihuahua og liker å pynte den, men ellers er glad i dyret - så er det bare den NØYAKTIGE parallellen til fyren som trenger å tøffe seg opp, kjøper amstaff, kaller den Rambo og kjøper digre naglehalsbånd til den. Han kan også være like glad i bikkja som hun er glad i bikkja - samtidig som begge er med på en slags trendy "hundemote". For en ting som begge disse eiertypene later til å ha felles, er overbevisningen om at de ALDRI kunne hatt NOEN annen hunderase :D

Jeg tror jeg kommer på omtrent 20-30 stykker som jeg gjerne kunne tenkt meg å ha i hus, og uansett ville jeg hatt HUND i hus. Men er jeg "bedre" enn dem som er hinsides opptatt av utseende og trend? Eller vil hundeholdet og kvaliteten på det avgjøres av helt andre ting, som for eksempel den innlevelsen vi har i hundene våre når vi først har dem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...