Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder i klær


Turbo-Teebee

Recommended Posts

Er det egentlig noe mer spesielt å sette dekken på en hund på en kald vinterdag, enn det er å spyle hunden med kaldt vann, holde den i skyggen og gi den ekstra vann på en varm sommerdag? Noen hunder trenger trenger ekstratiltak for å ha det komfortabelt om sommeren - andre trenger ekstratiltak for å ha det komfortabelt om vinteren. Hvorfor skulle det ene være noe mer spesielt enn det andre?

et dekken om vinteren blir jo noe annet enn å drive å kle opp hunden på sommeren osv. Men jeg mener jo også at avel burde ha 1.prioritet: Helse, og 2.prioritet: Funksjon.

Mennesker kan jo heller ikke gå nakene da.. Som Nirm skrev, alle raser er laget slik mennesker ønsker det, utseende og/eller bruksegenskaper..

Sikkert ikke alle som er enige, men jeg syns at funksjon burde komme først :D Men å bruke et dekken om vinteren er jeg ikke imot, men å avle hundene våre helt hjelpeløse er det jeg ikke er for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da vel for svingende ikke type dekken, hvor mye det kostet, eller om det ser fancy og jålete ut som er avgjørende for om man er en "god hundeeier"? For slik kan det virke :D

Her er det mye "la oss snobbe nedover"... og kun iføre hundene våre fornuftige, kjedelige, hensiktsmessige dekken kun når det er så kaldt ute at de ville frosset til stive pinner som vil være vanskelig å få slept med seg...

Nei, jeg kjøper de kuleste halsbåndene og de råeste selene jeg kan finne jeg - og mye oftere enn når det trengs. Har bånd i mange farger også. Og alle virker fint å gå tur med! For tingene skal fungere, javisst, men da liker jeg også god design på dem. Har man først så vakre hunder som jeg har, skal de da fremheves på alle vis...!!

Jeg liker ikke allværsjakker i gilde farger, og da vil jeg ikke se hundene mine i de like gilde nylongreiene fra hundekjørerfolkene heller - hvis jeg kan unngå det. Å se ut som en hel eller halv militærleir er jeg også ferdig med... vi trenger jo ikke kamuflere oss heller.

Jeg går nå mye rundt i byen her, og slik det virker, så er t-skjorter og gensere og mer moroting noe som de færreste - utover en chihuahuaeier iblant (og faktisk treffer jeg flest "upåkledte" chier rundt om... hvis man ser bort fra stilige halsbånd og seler da) - setter på hundene sine til hverdags. At endel hundefolk/butikker legger mye vekt på ting som i manges øyne kanskje er litt "bad taste", får nå være - liker folk det, så er det ikke vondt for hundene liksom...

Da slekta drev med hest, var det vanlig å ha et "fargeskjema" som matchet hesten. Gamleponnyen hadde "sine" farger, og man kjøpte ting i den fargen - hvis det var et reelt valg. Det er mange fine "hestegreier" som forener funksjon og design som spenner fra kul til stilig.

Om det "trengs"?

Blir hunden varm og utilpass, så vil jo en god eier innse det øyeblikkelig. En dårlig eier vil... uansett... ikke skjønne noenting. Jeg synes det er like ille med en eier som går med halsbånd som ikke passer hunden, som hunden kan rygge ut av, bruker kobbel med elendige kroker som glipper, eller som lar hunden FRYSE vinterstid.... for å si litt om det også!

Som ihuga brukshundmenneske som ser på hunden min som hund, så synes jeg faktisk det er ganske ille å se folk som pakker seg inn i dynejakker og termodresser og pels så de orker å være leeeenge ute - mens hunden deres skal såvisst ikke bli noen pyse, så den må gå i all sin korthårede prakt og hutre.

Vil man "tvinge" hunden til å gro mer pels? Slik de gjør med pelsdyr; lar dem stå så uten le at de småfryser for da blir pelsen så fin? Men da burde man jo ikke slippe den inn i leiligheten heller, som er varmet opp til vårt eget komfortnivå. Kjøper man tynnpelsede hunder, så får man ta konsekvensen av det - og kle dem opp. Er man imot at rasen er frossen.... så får man la være å skaffe seg den, heller enn å tro at et personlig enmannskorstog vil forandre en ridgeback for eksempel til en slags elghund som elsker vått såvel som kaldt vær. Burde man samtidig hevde dyreplageri for enhver langhåret hund i varmere strøk? Eller?

Nei... jeg tror hundeholdet avgjøres av andre faktorer. Om en ungjente kjøper seg chihuahua og liker å pynte den, men ellers er glad i dyret - så er det bare den NØYAKTIGE parallellen til fyren som trenger å tøffe seg opp, kjøper amstaff, kaller den Rambo og kjøper digre naglehalsbånd til den. Han kan også være like glad i bikkja som hun er glad i bikkja - samtidig som begge er med på en slags trendy "hundemote". For en ting som begge disse eiertypene later til å ha felles, er overbevisningen om at de ALDRI kunne hatt NOEN annen hunderase :D

Jeg tror jeg kommer på omtrent 20-30 stykker som jeg gjerne kunne tenkt meg å ha i hus, og uansett ville jeg hatt HUND i hus. Men er jeg "bedre" enn dem som er hinsides opptatt av utseende og trend? Eller vil hundeholdet og kvaliteten på det avgjøres av helt andre ting, som for eksempel den innlevelsen vi har i hundene våre når vi først har dem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...