Gå til innhold
Hundesonen.no

Valgets kvaler


Djervekvinnen

Recommended Posts

Har spurt om dette et annet sted også, men tenkte jeg skulle høre her også.

Jeg har to raser jeg seriøst vurderer. Det er disse to det står mellom, men jeg klarer ikke helt å bestemme meg..

Den første: Hvit hyrdehund (schæfer)

+ litt sjelden

+ mye friskere og bedre gemytt enn vanlig schæfer (ikke ihjælavla)

+ utrolig vakre

+ samboeren min er enig i denne rasen

- Mer hår enn jeg er vant til

- må kjøpe fra Sverige (eller annet utland)

- 2 store hunder tar mye plass

Den andre: Pincher

+ Veldig hendig størrelse (tar mindre plass, billigere etc.)

+ ganske lik den rasen jeg har, sånn gemytt osv. (Sier de som har begge deler.)

+ veldig flott utseendet

- litt usikker om de er for lik min rase, med tanke på piping (selv om oppdretter har sagt at det ikke er sånn. Lettere rase sånn sett, men jeg vet ikke helt...)

- Samboer tviler litt på denne rasen

Jeg haller mest mot Pincher egentlig, men veldig usikker. Samboer vil ha hvit schæfer. Han vil ha en større hund som kan trekke osv. Uff hater å ha dilemma. hihi. Så jeg tenkte jeg skulle høre deres meninger om dette. Hva tror dere passer best? Har ikke tenkt å bruke hunden til noe mer enn det jeg gjør fra før, så størrelse spiller ingen rolle sånn sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg leste at vurderte hvit hyrdehun tenkte jeg bare Oi! To store hunder som krever masse, tar masse plass, er dyre i matveien. Som du sier røyter de MYE. Jeg ville nok gått for pincher i denne omgang. Hera kan trekke og kløve, men jeg tror faktisk at dere vil bli mer fornøyde som situasjonen er nå, med en litt mindre hund. Og piping og sånt er noe eieren gjør det til selv, jeg kjenner jo mange schæfere som har den hysteriske schæferhylingen hver gang de er utålmodige..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem skal ha ansvaret for disse to hundene? Skal du håndtere dem mest alene, eller skal dere REELT sett ha hver deres hund? Som dere går hver deres tur med, har ansvaret for å trene og jobbe med selv?

Det blir det avgjørende spørsmålet jeg ville stilt meg selv. For er det du som blir sittende med mesteparten av hverdagsstellet, luftingen etc, så hadde jeg nok vurdert en mindre hund - som en "ekte nummer to-hund". Jeg har prøvd begge deler... og når det er snakk om to så aktive raser som dette, så hadde jeg nok tatt en mindre rase i tillegg.

Også fordi det å ha to hunder sammen med seg på tur, blir noe helt annet enn en: De vil "rotte seg sammen", de vil kanskje fungere annerledes sammen enn de gjør hver for seg, og det krever KONTROLL over dem - kanskje mer enn over "bare" en. Har du fullstendig snøring på eldstetispen din - med hånden på hjertet? Ellers kan du risikere at dette blir sirkus... på mer negativt vis :P

Og schäfer er schäfer - selv om de hvite kalles gjeterhunder (hvit gjeterhund på norsk). Jeg synes de "fortjener" å være det jeg kaller "hovedhunden" - som får full oppmerksomhet, særlig hvis du bor slik til at det blir mye tur i områder med mange andre folk og dyr daglig (altså ikke bor på landet, rett ut i skogen, hundegård etc). Det gjør også dobermannen din!

Joda, mindre hunder krever sitt - men det ER mindre overveldende, folk reagerer kanskje litt annerledes, det blir enklere å ha fysisk kontroll, og gubben din kan vel la doberen trekke seg? Uansett er litt trekkhundvirksomhet bare noe man gjør IBLANT, mens det er hverdagslivet som bør ha førsteprioritet - og da bør du tenke litt på reell ansvarsfordeling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!

Ja å ha mer enn en hund er jo dobbelt med arbeid og vel så det. Derfor blir ikke dette å skje med en gang, å få seg ny hund, men litt senere når vi har fått større boplass, og bor litt mer landlig til (selv om vi bor ganske landlig nå). Nå hadde det ikke gått med to store hunder uansett pga. plass. Når det er snakk om ansvars fordelig er vi to om det, og vi fordeler det likt. Også trening, men det er vel meg som er mest engasjert sånn sett. (drar på treff, treninger, vil på kurs osv) Jeg er helt klar over det at to hunder blir mye "styr", også derfor jeg har litt lyst på en mindre hund. (pincher) Da kan man også gå tur samtidig med hundene. (kan jo det med store også, men teoretisk sett er jo det vanskeligere, man må ha mye større kontroll). Hunden min nå er faktisk ganske så bra. Men hun har enda litt unghund nykker, og ting som må jobbes med, så det er også en grunn til at vi vil vente litt. Vente til vår hund har blitt litt eldre, og moden nok til å gå frem som et godt eksempel. Uansett er vel de færreste helt plettfri, spørsmålet da er vel om hva som er problemet. Feks er hunden generellt ulydig, stikker av og ikke kommer når du roper, er ikke det akkurat et godt eksempel for den nye hunden.

Så inni meg kjenner jeg at følelsene trekker mot Pincher. Da er neste skritt å "overbevise" samboer at det faktisk ikke er så dumt å få en mindre hund . De tilbakemeldingene jeg har fått til nå er gode argumenter som jeg skal bringe videre til han. Og bare kom med fler innspill!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du tenker veldig fornuftig på dette! Jeg skal også ha en hund nr to om ikke aaaltfor lenge, og selv om hjertet mitt roper BELGER, BELGER, BELGER, så innser jeg mine begrensninger og vet med meg selv at jeg tror det blir fryktelig slitsomt og vanskelig med en border og en belger sammen sånn som min livssituasjon er nå (og kanskje egentlig uansett hvordan man lever), så jeg kommer til å få en litt mindre hund som hund nr to, men en som samtidig kan være like aktiv som Felix. Sånn tenker jeg litt om dere, at for at hundeholdet fremdeles skal være en koselig og morsom hobby, og ikke en heltids livstil (selv om hundehold også alltid er det, på en måte.. Jaja, du skjønner sikkert hva jeg mener), så bør hund nr to være litt mindre krevende enn en hvit gjeterhund, eller f.eks en dobbis til. Jeg tror dere begge vil ha mer glede av å velge en pincher, egentlig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...