Gå til innhold
Hundesonen.no

Valgets kvaler


Djervekvinnen

Recommended Posts

Har spurt om dette et annet sted også, men tenkte jeg skulle høre her også.

Jeg har to raser jeg seriøst vurderer. Det er disse to det står mellom, men jeg klarer ikke helt å bestemme meg..

Den første: Hvit hyrdehund (schæfer)

+ litt sjelden

+ mye friskere og bedre gemytt enn vanlig schæfer (ikke ihjælavla)

+ utrolig vakre

+ samboeren min er enig i denne rasen

- Mer hår enn jeg er vant til

- må kjøpe fra Sverige (eller annet utland)

- 2 store hunder tar mye plass

Den andre: Pincher

+ Veldig hendig størrelse (tar mindre plass, billigere etc.)

+ ganske lik den rasen jeg har, sånn gemytt osv. (Sier de som har begge deler.)

+ veldig flott utseendet

- litt usikker om de er for lik min rase, med tanke på piping (selv om oppdretter har sagt at det ikke er sånn. Lettere rase sånn sett, men jeg vet ikke helt...)

- Samboer tviler litt på denne rasen

Jeg haller mest mot Pincher egentlig, men veldig usikker. Samboer vil ha hvit schæfer. Han vil ha en større hund som kan trekke osv. Uff hater å ha dilemma. hihi. Så jeg tenkte jeg skulle høre deres meninger om dette. Hva tror dere passer best? Har ikke tenkt å bruke hunden til noe mer enn det jeg gjør fra før, så størrelse spiller ingen rolle sånn sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg leste at vurderte hvit hyrdehun tenkte jeg bare Oi! To store hunder som krever masse, tar masse plass, er dyre i matveien. Som du sier røyter de MYE. Jeg ville nok gått for pincher i denne omgang. Hera kan trekke og kløve, men jeg tror faktisk at dere vil bli mer fornøyde som situasjonen er nå, med en litt mindre hund. Og piping og sånt er noe eieren gjør det til selv, jeg kjenner jo mange schæfere som har den hysteriske schæferhylingen hver gang de er utålmodige..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem skal ha ansvaret for disse to hundene? Skal du håndtere dem mest alene, eller skal dere REELT sett ha hver deres hund? Som dere går hver deres tur med, har ansvaret for å trene og jobbe med selv?

Det blir det avgjørende spørsmålet jeg ville stilt meg selv. For er det du som blir sittende med mesteparten av hverdagsstellet, luftingen etc, så hadde jeg nok vurdert en mindre hund - som en "ekte nummer to-hund". Jeg har prøvd begge deler... og når det er snakk om to så aktive raser som dette, så hadde jeg nok tatt en mindre rase i tillegg.

Også fordi det å ha to hunder sammen med seg på tur, blir noe helt annet enn en: De vil "rotte seg sammen", de vil kanskje fungere annerledes sammen enn de gjør hver for seg, og det krever KONTROLL over dem - kanskje mer enn over "bare" en. Har du fullstendig snøring på eldstetispen din - med hånden på hjertet? Ellers kan du risikere at dette blir sirkus... på mer negativt vis :P

Og schäfer er schäfer - selv om de hvite kalles gjeterhunder (hvit gjeterhund på norsk). Jeg synes de "fortjener" å være det jeg kaller "hovedhunden" - som får full oppmerksomhet, særlig hvis du bor slik til at det blir mye tur i områder med mange andre folk og dyr daglig (altså ikke bor på landet, rett ut i skogen, hundegård etc). Det gjør også dobermannen din!

Joda, mindre hunder krever sitt - men det ER mindre overveldende, folk reagerer kanskje litt annerledes, det blir enklere å ha fysisk kontroll, og gubben din kan vel la doberen trekke seg? Uansett er litt trekkhundvirksomhet bare noe man gjør IBLANT, mens det er hverdagslivet som bør ha førsteprioritet - og da bør du tenke litt på reell ansvarsfordeling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!

Ja å ha mer enn en hund er jo dobbelt med arbeid og vel så det. Derfor blir ikke dette å skje med en gang, å få seg ny hund, men litt senere når vi har fått større boplass, og bor litt mer landlig til (selv om vi bor ganske landlig nå). Nå hadde det ikke gått med to store hunder uansett pga. plass. Når det er snakk om ansvars fordelig er vi to om det, og vi fordeler det likt. Også trening, men det er vel meg som er mest engasjert sånn sett. (drar på treff, treninger, vil på kurs osv) Jeg er helt klar over det at to hunder blir mye "styr", også derfor jeg har litt lyst på en mindre hund. (pincher) Da kan man også gå tur samtidig med hundene. (kan jo det med store også, men teoretisk sett er jo det vanskeligere, man må ha mye større kontroll). Hunden min nå er faktisk ganske så bra. Men hun har enda litt unghund nykker, og ting som må jobbes med, så det er også en grunn til at vi vil vente litt. Vente til vår hund har blitt litt eldre, og moden nok til å gå frem som et godt eksempel. Uansett er vel de færreste helt plettfri, spørsmålet da er vel om hva som er problemet. Feks er hunden generellt ulydig, stikker av og ikke kommer når du roper, er ikke det akkurat et godt eksempel for den nye hunden.

Så inni meg kjenner jeg at følelsene trekker mot Pincher. Da er neste skritt å "overbevise" samboer at det faktisk ikke er så dumt å få en mindre hund . De tilbakemeldingene jeg har fått til nå er gode argumenter som jeg skal bringe videre til han. Og bare kom med fler innspill!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du tenker veldig fornuftig på dette! Jeg skal også ha en hund nr to om ikke aaaltfor lenge, og selv om hjertet mitt roper BELGER, BELGER, BELGER, så innser jeg mine begrensninger og vet med meg selv at jeg tror det blir fryktelig slitsomt og vanskelig med en border og en belger sammen sånn som min livssituasjon er nå (og kanskje egentlig uansett hvordan man lever), så jeg kommer til å få en litt mindre hund som hund nr to, men en som samtidig kan være like aktiv som Felix. Sånn tenker jeg litt om dere, at for at hundeholdet fremdeles skal være en koselig og morsom hobby, og ikke en heltids livstil (selv om hundehold også alltid er det, på en måte.. Jaja, du skjønner sikkert hva jeg mener), så bør hund nr to være litt mindre krevende enn en hvit gjeterhund, eller f.eks en dobbis til. Jeg tror dere begge vil ha mer glede av å velge en pincher, egentlig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dagen i dag var en kontrast til i går. Foruten en biltur til nærmeste bygdesentrum for å handle var vi bare hjemme. Vi hang utenfor mens naboen var inne og handlet. Ede var mer ufokusert og distrahert av de enkle omgivelsene med få mennesker enn han var på de travle stedene i går. Halvhjertede pliktsitter med beina i alle retninger med mange failed cues. Ingen iver av mestring, unntatt i det nyeste han har lært, som er å snurre en runde og rygge inn mellom beina. Den var han ivrig med. Ellers lett distrahert av de få forstyrrelsene som var. Hadde det ikke vært for HD-frykten hadde jeg benyttet "terrenget" til parkour trening, men jeg er livredd for hoftene hans, så den typen trening påbegynnes ikke før han er et godt stykke inn i puberteten. Håper fortsatt vi klarer utvikle god kroppsbevissthet og motorikk.  Gikk tom for godbiter til sladretrening et par minutter før naboen kom ut igjen, så jeg måtte overlate Ede til ham uten godis. Det ble visst konsert, med klimaks da Ede gjennom vinduet så meg stå i kassen. Han hadde fått panikkanfall da jeg gikk inn, på tross av at han har en kjempegod relasjon til naboen. Gjensynsgleden var 🐾💕 Fikk meg til å tenke på et visdomsord: — Lås bikkja og kona/mannen ned i bagasjerommet på en sedan i noen timer. Se hvem av de to som er glad for å se deg når du åpner igjen 😉 Viktig å huske om en noen gang befinner seg i konflikt med en kjæreste som stiller ultimatum om hunden. Aldri sett et eksemplar av den illojale arten homo sapiens over hunden. Det er uteliggere med hund som er lykkeligere enn ektefeller med fine hus.    Vi gikk en tur på kvelden som resulterte i sandyner inne, selv etter en grundig tørk i gangen. Riesen har ikke den mest funksjonelle og praktiske pelsen å ferdes på bygda med. Suger til seg. De MENGDENE størknet gjørmesand..  Første gang jeg har fått bruke ullrake på ham uten å måtte skjerme meg mot drapsforsøk. Som om han forstod at Coat Prince'n var hjelpsom nå. Ubehagelig, though, og klagde litt, men lot meg, uten en eneste godbit i nærheten. Etterpå ble det et bad. Beste så langt. Kun et par anledninger av lyst til å rygge ut av dusjen, ellers helt kewl med å bli sjamponert og skylt keitete med en hånd mens den andre holdt et steady supply av frosne kjøttboller å slikke på. Selv skjegget og barten fikk jeg sjamponere og skylle mens han klarte gomle uten å få såpe i munnen. Vi er et supert team 👍🏼 Måtte pause for å sjekke med Grok om han kunne komme opp med et like catchy navn på frosne råkjøttboller som "Ice Cream". Vi ble enige om Frostballs som er gøy å si, men det var mange kandidater i mange kombinasjoner av synonymer, derfor fikk Ede chillballs i dusjen, mens jeg fikk frostbites av å holde de.  Han klagde ikke. Var kosete og god og helt rolig ved håndkletørking uten bestikkelser etterpå. Helt utrolig hva et helt måltid av bare frostballs gjør med relasjonen 🥰 ..eller kanskje han var kald og frøs 🥶 og ville varme seg på meg. Også en mulighet. Nå sover han søtt og intetanende om at muttern har bestemt seg for å bare gå byturer på så ren asfalt som mulig de nærmeste dagene. Trenger lære ham å overlate husarbeid til husmor før han kan dra inn så mye sand igjen. Ikke helt enkelt når mopp og kost og kluter i bevegelse er de aller gøyeste lekene han vet om. I likhet med håndklær og klær og sengetøy og muttern og ting som dingler og gjenstander som ligger stille og whatever, så er rengjøringsutstyr også de morsomste bitelekene som finnes.  Plan for i morgen: Leave it med distraksjoner  Bli sittende/liggende/stående med distraksjoner  Hold posisjon urørlig (fordi vi skal opp i ansiktet nær øynene med saks snart  Klippe klør og potepels. Se an humøret hans og kanskje prøve med maskin på potene igjen. ...eller saks. Det blir antagelig saks fordi jeg blir utålmodig på et punkt hvor han bare øker i stress. Potene er precious. Veldig cautious om de.  Klippe kropp og bein med maskin Gå tur på tørr asfalt  Whatever vi får av innfall som passer i øyeblikket  Også, Milepæl: Første virkelige vokterbjeff, 14 uker. Det var alvor. Nabo som har vært bortreist en uke kom gående gjennom porten i mørket. Silhuett med stor bag. Det var reelt alvor for Ede. Dypeste vokterbjeffene lød plutselig fra den lille valpen, og han gikk selvstendig til enden av båndet med høy hale for å ta seg av denne trusselen selv. Reagerte på kontaktlyd fra meg og kom inn igjen, men lot ikke guard down før han var i nærkontakt og gjenkjente ham.  Usikker på om det var rett av meg å la ham selvstendig gå frem til naboen med den attituden der. Rådene fra de som driver med Den Typen Hund er å utøve lederskap ved å be ham bak meg. Jeg tenkte at siden han kjenner naboen skulle han få gå frem selv og oppdage at det ikke var noen trussel, men en bekjent. Jeg vet ikke helt hva fasitsvaret er. Antakelig er det at han går bak når jeg ber ham, men jeg trenger ikke be ham hver gang. Om jeg reelt ber ham bak fordi jeg frykter for noens liv og helse, så tror jeg ikke det vil berolige ham ^^ Om jeg ber ham bak fordi jeg ikke ønsker at han skal hilse ivrig på personen er det et annet scenario. Jeg ser ikke noe galt i å være inkonsekvent på det. 
    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...