Gå til innhold
Hundesonen.no

Valgets kvaler


Djervekvinnen

Recommended Posts

Har spurt om dette et annet sted også, men tenkte jeg skulle høre her også.

Jeg har to raser jeg seriøst vurderer. Det er disse to det står mellom, men jeg klarer ikke helt å bestemme meg..

Den første: Hvit hyrdehund (schæfer)

+ litt sjelden

+ mye friskere og bedre gemytt enn vanlig schæfer (ikke ihjælavla)

+ utrolig vakre

+ samboeren min er enig i denne rasen

- Mer hår enn jeg er vant til

- må kjøpe fra Sverige (eller annet utland)

- 2 store hunder tar mye plass

Den andre: Pincher

+ Veldig hendig størrelse (tar mindre plass, billigere etc.)

+ ganske lik den rasen jeg har, sånn gemytt osv. (Sier de som har begge deler.)

+ veldig flott utseendet

- litt usikker om de er for lik min rase, med tanke på piping (selv om oppdretter har sagt at det ikke er sånn. Lettere rase sånn sett, men jeg vet ikke helt...)

- Samboer tviler litt på denne rasen

Jeg haller mest mot Pincher egentlig, men veldig usikker. Samboer vil ha hvit schæfer. Han vil ha en større hund som kan trekke osv. Uff hater å ha dilemma. hihi. Så jeg tenkte jeg skulle høre deres meninger om dette. Hva tror dere passer best? Har ikke tenkt å bruke hunden til noe mer enn det jeg gjør fra før, så størrelse spiller ingen rolle sånn sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg leste at vurderte hvit hyrdehun tenkte jeg bare Oi! To store hunder som krever masse, tar masse plass, er dyre i matveien. Som du sier røyter de MYE. Jeg ville nok gått for pincher i denne omgang. Hera kan trekke og kløve, men jeg tror faktisk at dere vil bli mer fornøyde som situasjonen er nå, med en litt mindre hund. Og piping og sånt er noe eieren gjør det til selv, jeg kjenner jo mange schæfere som har den hysteriske schæferhylingen hver gang de er utålmodige..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem skal ha ansvaret for disse to hundene? Skal du håndtere dem mest alene, eller skal dere REELT sett ha hver deres hund? Som dere går hver deres tur med, har ansvaret for å trene og jobbe med selv?

Det blir det avgjørende spørsmålet jeg ville stilt meg selv. For er det du som blir sittende med mesteparten av hverdagsstellet, luftingen etc, så hadde jeg nok vurdert en mindre hund - som en "ekte nummer to-hund". Jeg har prøvd begge deler... og når det er snakk om to så aktive raser som dette, så hadde jeg nok tatt en mindre rase i tillegg.

Også fordi det å ha to hunder sammen med seg på tur, blir noe helt annet enn en: De vil "rotte seg sammen", de vil kanskje fungere annerledes sammen enn de gjør hver for seg, og det krever KONTROLL over dem - kanskje mer enn over "bare" en. Har du fullstendig snøring på eldstetispen din - med hånden på hjertet? Ellers kan du risikere at dette blir sirkus... på mer negativt vis :P

Og schäfer er schäfer - selv om de hvite kalles gjeterhunder (hvit gjeterhund på norsk). Jeg synes de "fortjener" å være det jeg kaller "hovedhunden" - som får full oppmerksomhet, særlig hvis du bor slik til at det blir mye tur i områder med mange andre folk og dyr daglig (altså ikke bor på landet, rett ut i skogen, hundegård etc). Det gjør også dobermannen din!

Joda, mindre hunder krever sitt - men det ER mindre overveldende, folk reagerer kanskje litt annerledes, det blir enklere å ha fysisk kontroll, og gubben din kan vel la doberen trekke seg? Uansett er litt trekkhundvirksomhet bare noe man gjør IBLANT, mens det er hverdagslivet som bør ha førsteprioritet - og da bør du tenke litt på reell ansvarsfordeling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!

Ja å ha mer enn en hund er jo dobbelt med arbeid og vel så det. Derfor blir ikke dette å skje med en gang, å få seg ny hund, men litt senere når vi har fått større boplass, og bor litt mer landlig til (selv om vi bor ganske landlig nå). Nå hadde det ikke gått med to store hunder uansett pga. plass. Når det er snakk om ansvars fordelig er vi to om det, og vi fordeler det likt. Også trening, men det er vel meg som er mest engasjert sånn sett. (drar på treff, treninger, vil på kurs osv) Jeg er helt klar over det at to hunder blir mye "styr", også derfor jeg har litt lyst på en mindre hund. (pincher) Da kan man også gå tur samtidig med hundene. (kan jo det med store også, men teoretisk sett er jo det vanskeligere, man må ha mye større kontroll). Hunden min nå er faktisk ganske så bra. Men hun har enda litt unghund nykker, og ting som må jobbes med, så det er også en grunn til at vi vil vente litt. Vente til vår hund har blitt litt eldre, og moden nok til å gå frem som et godt eksempel. Uansett er vel de færreste helt plettfri, spørsmålet da er vel om hva som er problemet. Feks er hunden generellt ulydig, stikker av og ikke kommer når du roper, er ikke det akkurat et godt eksempel for den nye hunden.

Så inni meg kjenner jeg at følelsene trekker mot Pincher. Da er neste skritt å "overbevise" samboer at det faktisk ikke er så dumt å få en mindre hund . De tilbakemeldingene jeg har fått til nå er gode argumenter som jeg skal bringe videre til han. Og bare kom med fler innspill!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du tenker veldig fornuftig på dette! Jeg skal også ha en hund nr to om ikke aaaltfor lenge, og selv om hjertet mitt roper BELGER, BELGER, BELGER, så innser jeg mine begrensninger og vet med meg selv at jeg tror det blir fryktelig slitsomt og vanskelig med en border og en belger sammen sånn som min livssituasjon er nå (og kanskje egentlig uansett hvordan man lever), så jeg kommer til å få en litt mindre hund som hund nr to, men en som samtidig kan være like aktiv som Felix. Sånn tenker jeg litt om dere, at for at hundeholdet fremdeles skal være en koselig og morsom hobby, og ikke en heltids livstil (selv om hundehold også alltid er det, på en måte.. Jaja, du skjønner sikkert hva jeg mener), så bør hund nr to være litt mindre krevende enn en hvit gjeterhund, eller f.eks en dobbis til. Jeg tror dere begge vil ha mer glede av å velge en pincher, egentlig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...