Gå til innhold
Hundesonen.no

Ble angrepet av en bull terrier.


lille_christine

Recommended Posts

Søndag morgen ble Asterix angrepet av en bull terrier. Bor hos ei som eier den, mens hu er bortreist. Jeg hadde ingen andre til å passe asterix så måtte ha han med. Jeg lot de aldri være sammen, begge er hannhunder. Venninna mi luftet bullterriern men jeg og asterix var inne. Men da de kom inn igjen slapp hun den andre som da løp rett i strupa på Asterix! og der satt han. Han hadde fått tak på halsbåndet og Asterix fikk ikke puste. Bull terriern slapp ikke, jeg fikk totalt panikk. Slo den alt jeg klarte og tok han i ballene, men ingenting hjalp. Vi var tre stykker som prøvde å få de fra hverandre, mens Asterix hadde hele halsen inni munnen på den andre. Jeg tok det første jeg fant, som var en lysestake, trykket den inn i munnen på bull terriern og fikk jekket opp kjeften på den! Den slapp og vi fikk den rett i buret.

Asterix slapp unna med et digert hull i nakken. Det var 1 cm dypt og ikke særlig pent! Vi dro til dyrlegen og fikk sydd. Han fikk antibiotika også. Heldigvis viste han ingen tegn til at det gjorde vondt og var bare glad og blid etter episoden.

Hva skal man egentlig gjøre når slikt skjer? fikk jo totalt panikk og hadde ikke peiling på hva jeg skulle gjøre, var jo vettskremt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du gjorde akkurat det man skal gjøre hvis man kommer i en slik situasjon.

Dvs. man må jo bruke det man har for å løsne opp situasjonen, sjekke dyret/dyrene for evt. skader, og få det fikset.

Det er jo ikke stort annet å gjøre, egentlig. Og dere visste jo at noe slikt kunne skje, da dere holdt de adskilt - men nå passer du/dere sikkert mye bedre på at det ikke skjer igjen.

Godt at det gikk bra med Astrix, da! Det kunne jo ha gått langt, langt værre.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du gjorde etterhvert det man bør når man først legger opp til at slike bullehunder slåss, man jekker opp munnen deres og grepet de har tatt. Å slå og sparke nytter lite når hunder først har bitt seg fast. Et annet triks har vært å rett og slett løfte angriperen/den som har bitt seg fast opp i luften - så den mister bakkekontakt. Dette er disse rasenes måte å slåss på, bite seg fast, der andre raser hugger mer rundt og lager mer riveskader.

Slåssing er ALDRI hyggelig, derfor er hele poenget å unngå det. Men hadde denne virkelig villet SKADE hunden din, hadde det nok sett mye verre ut - for å si det slik. Et grep i halsbåndet og et huggtannhull er ikke det verste. Røsker, drar og slår man kan faktisk dét være med på å gjøre ting verre - man skal være obs på retning og "draing", og heller ta og "kvele" hunden med halsbåndet (den som angriper; vri det godt rundt - luft er jo fint, og dessuten gjelder det da å holde taket så den ikke slipper taket i hunden din og biter deg...), enn å prøve å dra dem fra hverandre.

Noe annet er det at du bør finne noen greie situasjoner og greie hunder av lignende rase å trene din hund sammen med, så han ikke blir "rasist" av hendelsen. For en ting er at dette var en relativt "normal" situasjon - at to hunder slåss, noe annet at dere ble fryktelig redde, hvilket forsterker skrekken rundt det.

Men venninnen din gjorde noe virkelig dumt. Slik jeg forstår det, er dere på besøk i det huset der bullterrieren bor. Så tas den ut, mens du og din hund er igjen inne - på "dens" område. Da kan mye endre seg, selv om de går greit sammen ute. Men det gjør de vel ikke - siden dere luftet dem hver for seg?

DA MÅ MAN PASSE PÅ! Dette har vært en dum opplevelse for begge hundene - både for din lille gutt, og for bullterrieren, som har fått en uheldig slåsserfaring. For han er vel ingen versting siden dere var der i utgangspunktet?

Det eieren av bullterrieren bør lære, er ikke å la hvem som helst passe hunden hennes - det er ofte da det skjer dumme ting, når folk som ikke kjenner hunder passer dem. Har jo vært tråder lik dette her før, med hunder man passer som begynner å slåss. Ikke kjenner "passeren" hundene, ikke vet man om det er spesielle situasjoner som er uheldige, og hundene kan bli usikre når eier er borte - og ty til mer "vokting" enn de gjør når eier er tilstede.

Jeg husker hvordan jeg og "hundevennene" mine før drev og holdt på da vi var yngre; vi dro på turer sammen, trøkket hunder som ikke gikk så bra sammen "oppå" hverandre, tok sjanser, det ble biting og tullete situasjoner, og mye cowboygreier. Nå tar jeg ingen sjanser, dyr er dyr, men mine dyr er mest verdt for meg - så jeg passer godt på for å unngå slikt.

Håper det ordner seg med hunden din mentalt, det fysiske gror nok helt greit!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du gjorde etterhvert det man bør når man først legger opp til at slike bullehunder slåss, man jekker opp munnen deres og grepet de har tatt. Å slå og sparke nytter lite når hunder først har bitt seg fast. Et annet triks har vært å rett og slett løfte angriperen/den som har bitt seg fast opp i luften - så den mister bakkekontakt. Dette er disse rasenes måte å slåss på, bite seg fast, der andre raser hugger mer rundt og lager mer riveskader.

Slåssing er ALDRI hyggelig, derfor er hele poenget å unngå det. Men hadde denne virkelig villet SKADE hunden din, hadde det nok sett mye verre ut - for å si det slik. Et grep i halsbåndet og et huggtannhull er ikke det verste. Røsker, drar og slår man kan faktisk dét være med på å gjøre ting verre - man skal være obs på retning og "draing", og heller ta og "kvele" hunden med halsbåndet (den som angriper; vri det godt rundt - luft er jo fint, og dessuten gjelder det da å holde taket så den ikke slipper taket i hunden din og biter deg...), enn å prøve å dra dem fra hverandre.

Noe annet er det at du bør finne noen greie situasjoner og greie hunder av lignende rase å trene din hund sammen med, så han ikke blir "rasist" av hendelsen. For en ting er at dette var en relativt "normal" situasjon - at to hunder slåss, noe annet at dere ble fryktelig redde, hvilket forsterker skrekken rundt det.

Men venninnen din gjorde noe virkelig dumt. Slik jeg forstår det, er dere på besøk i det huset der bullterrieren bor. Så tas den ut, mens du og din hund er igjen inne - på "dens" område. Da kan mye endre seg, selv om de går greit sammen ute. Men det gjør de vel ikke - siden dere luftet dem hver for seg?

DA MÅ MAN PASSE PÅ! Dette har vært en dum opplevelse for begge hundene - både for din lille gutt, og for bullterrieren, som har fått en uheldig slåsserfaring. For han er vel ingen versting siden dere var der i utgangspunktet?

Det eieren av bullterrieren bør lære, er ikke å la hvem som helst passe hunden hennes - det er ofte da det skjer dumme ting, når folk som ikke kjenner hunder passer dem. Har jo vært tråder lik dette her før, med hunder man passer som begynner å slåss. Ikke kjenner "passeren" hundene, ikke vet man om det er spesielle situasjoner som er uheldige, og hundene kan bli usikre når eier er borte - og ty til mer "vokting" enn de gjør når eier er tilstede.

Jeg husker hvordan jeg og "hundevennene" mine før drev og holdt på da vi var yngre; vi dro på turer sammen, trøkket hunder som ikke gikk så bra sammen "oppå" hverandre, tok sjanser, det ble biting og tullete situasjoner, og mye cowboygreier. Nå tar jeg ingen sjanser, dyr er dyr, men mine dyr er mest verdt for meg - så jeg passer godt på for å unngå slikt.

Håper det ordner seg med hunden din mentalt, det fysiske gror nok helt greit!

Asterix skulle ikke gå løs inne men han hadde klart å komme seg ut av buret. Vet ikke hvordan! Tror det vr noen løse stenger eller hva man skal kalle det. Ja vet venninna mi ikke skulle gjort som hun gjorde, men hun er uerfaren når det gjelder hunder, samtidig som hun trodde Asterix var i bur.

Men var nok det at han var på den andre hunden sitt territorie, som utløste mye av det.

Ser faktisk ut som Asterix har blitt tøffere nå i ettertid, i stedet for redd. Men litt tidlig å si sikkert enda.

Jeg er i alle fall glad det ikke skjedde noe værre, som det fort kunne gjort

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søndag morgen ble Asterix angrepet av en bull terrier. Bor hos ei som eier den, mens hu er bortreist. Jeg hadde ingen andre til å passe asterix så måtte ha han med. Jeg lot de aldri være sammen, begge er hannhunder.

Vel, siden Asterix kom seg løs- så gjorde du nok det du måtte. Og for å si det slik, jeg har aldri måttet gå inn mellom to hunder i kamp. Men om jeg så gjør, så håper jeg utfallet blir like positivt som ditt. Selv om jeg har lest forskjellige teorier om hva en skal gjøre hvis det "smeller" så vet jeg jo aldri om det er det jeg kommer til å huske hvis det virkelig gjelder.

Men en ting jeg stusset over, det jeg har uthevet ovenfor. Holder du dem adskilt bare fordi de er hannhunder, eller pga andre ting?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, siden Asterix kom seg løs- så gjorde du nok det du måtte. Og for å si det slik, jeg har aldri måttet gå inn mellom to hunder i kamp. Men om jeg så gjør, så håper jeg utfallet blir like positivt som ditt. Selv om jeg har lest forskjellige teorier om hva en skal gjøre hvis det "smeller" så vet jeg jo aldri om det er det jeg kommer til å huske hvis det virkelig gjelder.

Men en ting jeg stusset over, det jeg har uthevet ovenfor. Holder du dem adskilt bare fordi de er hannhunder, eller pga andre ting?

Jeg holdt de avskilt fordi jeg lot dem hilse litt på avstand for å se hvordan det funket. Og bullterriern viste med en gang at han ikke ville leke for å si det slik. Den ble aggresiv. Så da tok jeg ingen sjanser.

Kan ha noe med å gjøre at en annen hannhund kommer inn på bullterriern's territorie. Det var det jeg egentlig mente :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg holdt de avskilt fordi jeg lot dem hilse litt på avstand for å se hvordan det funket. Og bullterriern viste med en gang at han ikke ville leke for å si det slik. Den ble aggresiv. Så da tok jeg ingen sjanser.

Sånn å forstå ja, hørtes ut som du foretok rette valget for å si det sånn.

God bedring til Asterix!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du gjorde nok det rette der ja, ta det første og beste og jekk opp kjeften.

Men hva skjer i ettertid, hvordan har eieren av bullterrieren tenkt å unngå lignende situasjoner senere? Har det skjedd før?

Nei det har aldri skjedd før, da den aldri har andre hunder i huset. Og ute er den jo i bånd, så da er vel det greit å unngå slike situasjoner

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å herregud!! Det er de værste jeg noen gang har hørt! Stakkars Asterix! Huff, jeg er helt sikkert gjort det samme seom deg; fått helt panikk. Jeg hadde nok gått løs på bull terrieren!

Så forferdelig! Godt at Asterix greide seg da! Han virker som en veldig sterk hund :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søndag morgen ble Asterix angrepet av en bull terrier. Bor hos ei som eier den, mens hu er bortreist. Jeg hadde ingen andre til å passe asterix så måtte ha han med. Jeg lot de aldri være sammen, begge er hannhunder. Venninna mi luftet bullterriern men jeg og asterix var inne. Men da de kom inn igjen slapp hun den andre som da løp rett i strupa på Asterix! og der satt han. Han hadde fått tak på halsbåndet og Asterix fikk ikke puste. Bull terriern slapp ikke, jeg fikk totalt panikk. Slo den alt jeg klarte og tok han i ballene, men ingenting hjalp. Vi var tre stykker som prøvde å få de fra hverandre, mens Asterix hadde hele halsen inni munnen på den andre. Jeg tok det første jeg fant, som var en lysestake, trykket den inn i munnen på bull terriern og fikk jekket opp kjeften på den! Den slapp og vi fikk den rett i buret.

Asterix slapp unna med et digert hull i nakken. Det var 1 cm dypt og ikke særlig pent! Vi dro til dyrlegen og fikk sydd. Han fikk antibiotika også. Heldigvis viste han ingen tegn til at det gjorde vondt og var bare glad og blid etter episoden.

Hva skal man egentlig gjøre når slikt skjer? fikk jo totalt panikk og hadde ikke peiling på hva jeg skulle gjøre, var jo vettskremt.

Synes det du gjorde var helt klart riktig. Hadde noe sånt skjedd med frøkena mi, hadde jeg sannsynligvis vridd om ballene på detta dyret.. Men heldig vis gikk det bra med Asterix:D Bra han kom unna med langt mindre skader, det kunne jo gått enda mer galt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men var nok det at han var på den andre hunden sitt territorie, som utløste mye av det.

Mulig det, men jeg ville nok likevel ikke sluppet min hund sammen med denne bull terrieren på nøytralt sted heller.

Sakset fra Norsk bull terrier forums hjemmeside:

"Ønsker man å ha mer enn en bull terrier, er det uten tvil best å velge en av hvert kjønn, så får man heller finne en løsning når naturen krever at de må holdes adskilt. To tisper kan også gå bra, men to hanhunder skal ikke bo sammen. En dag vil det gå galt, og selv om man en gitt gang kan høre om tilfeller som har lykkes, må man være klar over at det er absolutte unntak - og langt fra regelen"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff :P Hørtes ikke ut som en hyggelig opplevelse nei. Syns du gjorde det eneste riktige. Jeg vet ikke helt hva jeg hadde gjort, hadde nok fått hjelp panikk og ikke klart å tenke klart.

Det var bra det gikk så bra som det gikk, det kunne gått mye verre.

Håper alt ordner seg med Asterix.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som akela sa så kan du være glad ikke bullisen ikke gikk for å virkelig skade denne inntrengeren. Når det gjelder å vri baller og slikt så har eg hørt at det ikke er noe effektivt i det hele tatt med mindre du klemmer de flat og det er vel ikke noe løsning det heller. Best å vri halsbåndet/kvele hunden og løfte den opp fra bakken.

Kan være greit å lære hunder å slippe ting umiddelbart som f.eks baller og andre biteleker da dette kan komme godt med om det skulle være en slikt episode. Var en fuglehund engang som gikk til angrep på gutten min og da min forsvarte seg effektivt men da eg tok hardt tak i halsbåndet og skrek SLIPP slapp den med engang. Tross at folk mener disse "ser svart" når de først havner i slåsskamp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Såret til Asteix gror veldig bra. Dyrlegen sa jeg skulle ta ut stinget selv på onsdag.

Men rundt såret har huden blitt helt stiv! Fikk ikke sett grundig nok om det var verk eller ikke, for han er hos moren min. Og er veldig "klumpete" under huden hans. Skal se litt nærmere på det i dag.

Er dette normalt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Såret til Asteix gror veldig bra. Dyrlegen sa jeg skulle ta ut stinget selv på onsdag.

Men rundt såret har huden blitt helt stiv! Fikk ikke sett grundig nok om det var verk eller ikke, for han er hos moren min. Og er veldig "klumpete" under huden hans. Skal se litt nærmere på det i dag.

Er dette normalt?

Skorper er helt normalt ja.. Og om det ikke er skorper, ville jeg tatt han med på veterinærkontoret igjen så de fikk sjekka såret og evt fjerna stingene på onsdag de..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skorper er helt normalt ja.. Og om det ikke er skorper, ville jeg tatt han med på veterinærkontoret igjen så de fikk sjekka såret og evt fjerna stingene på onsdag de..

Ja skorper er det også, men synes det var litt rart vis en skorpe bredte seg hele 2 cm utenfor såret? Der det ikke var noe fra før? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja skorper er det også, men synes det var litt rart vis en skorpe bredte seg hele 2 cm utenfor såret? Der det ikke var noe fra før? :D

Eh, er de altså utenpå huden hans? Hvis ikke, altså hvis de ligger under så tenkte jeg på "arrvev". Men uansett, det hørtes da veldig voldsomt ut.. Ville sjekket dette med vetten jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det var ikke noe koselig å lese. min hund har blitt angrepen av en staffordshire terrier en gang og det var ikke noe gøy. etter den hendelsen bjeffer han enormt på kraftige store hunder. han virker usikker og redd når vi treffer slike hunder uansett om det er tispe eller han hund.

du gjorde helt klart det riktige! jeg har selv hoppet inn i en slosskamp om fikk helt panikk og sparka, og reiv. hunden beit meg, og da slapp min hund. (den beit ikke meg så hart, men det var verre med hunden min). jeg klarer ikke å tenke i en slik situasjon! for noen dager siden ble bajas angrepen av en svær dalmantiner! det skjedde så fort (jeg så ikke dalmantineren før bajas lå i kjeften hans!) så jeg satte i å hyle! det gjør jallefall ikke situasjonen bedre! men eieren kom jallefall og fikk han løs. jeg var i sjokk, men bajas ble ikke skada.

huden kan få skorper rundt såret hvis såret er sårt.

lykke til med asterix! håper så inderlig at han blir helt frisk:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja skorper er det også, men synes det var litt rart vis en skorpe bredte seg hele 2 cm utenfor såret? Der det ikke var noe fra før? :D

Som jeg sa, hvis det ikke er skorper ville jeg fått det sjekka hos veterinæren.. Det kan være verk som tyter ut og tørker om såret har vært dypt og blitt infisert, men da vil det som regel være hovent under huden også.. Kjennes huden normal ut, eller er den hard og stram, liksom?

Det er vanskelig å si noe om det er normalt eller ikke utfra en skriftelig beskrivelse på internett, men jeg regner med at du har sett sår før? Da veit du vel om det ser nogenlunde normalt ut? Og ser det ikke normalt ut, så ville jeg tatt turen til veterinæren og fått h*n til å sjekke såret og evt fjerne stingene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg sa, hvis det ikke er skorper ville jeg fått det sjekka hos veterinæren.. Det kan være verk som tyter ut og tørker om såret har vært dypt og blitt infisert, men da vil det som regel være hovent under huden også.. Kjennes huden normal ut, eller er den hard og stram, liksom?

Det er vanskelig å si noe om det er normalt eller ikke utfra en skriftelig beskrivelse på internett, men jeg regner med at du har sett sår før? Da veit du vel om det ser nogenlunde normalt ut? Og ser det ikke normalt ut, så ville jeg tatt turen til veterinæren og fått h*n til å sjekke såret og evt fjerne stingene..

Ja huden er stram og hard rundt området. men selve såret ser veldig bra ut. Tar han med til dyrlegen og sjekker jeg :D

------------------------

Før jeg kontaktet dyrlegen tenkte jeg at jeg skulle rense og bløte opp verken/skurven som hadde bredt seg utover. Det gikk greit det, men da det datt av så jeg at det kom fra flere sår. Vi sjekket han utrolig grundig om han hadde flere bitt, men var bare det ene bittet. Og nå dukker det opp 3 til!? De var heldigvis bare i overhuden. Fant ut da det var mye verk også, så renset de godt.

Jeg kontaktet dyrlegen ang fjerning av stinget. Forklarte at det var verk der osv. Hun anbefalte meg og fjerne stinget og få bort verket. Enten hadde det grodd eller så var det betent. Da jeg fjernet skurven så jeg rett ned i nakken på den stakkars hunden min. Såret hadde trekt seg sammen men var fortsatt åpent i overhuden. Ikke no hyggelig overraskelse. Dyrlegen sa jeg skulle se det ann i morgen, hadde det ikke blitt bedre måtte jeg komme å se på det. Å jeg som har NOK dyre dyrlegeregninger liggende fra før :unsure:

Hva tror dere? Noen tips?

*dobbelpost, endret av mod. Charleen*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du forsikring? Isåfall går alle skadene på samme egenandel.

(En egenandel eieren av den andre hunden burde betale etter min mening)

Hvorfor burde eieren av den andre hunden betale dette når de ikke var til stede? Det var jo eieren av den skadde hunden som hadde ansvaret for Bull Terrieren og ikke var påpasselig nok slik at det ble slosskamp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor burde eieren av den andre hunden betale dette når de ikke var til stede? Det var jo eieren av den skadde hunden som hadde ansvaret for Bull Terrieren og ikke var påpasselig nok slik at det ble slosskamp.

Sant som du sier. Var mitt ansvar, og jeg skulle holde de fra hverandre. Men så klart kom Asterix seg ut av buret. Typisk at det skjedde, når det absolutt ikke skulle skje :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...