Gå til innhold
Hundesonen.no

kutter sporet..


MarieR

Recommended Posts

Har jo lagt en del spor til ask med leken, og derav den som belønning (selfølgelig en av verdens beste leker..) problemet er at han går inn i sporet, men på en eller annen måte oppfatter han lukten av selve leken lenger ut i sporet, løper ut, og rett til leken. Enda han ikke har sett hvor sporet ble lagt, og han ser ikke leken (høyt gress osv). What to do? med andre ord, så sporer han vel luften, og ikke bakken? Litt usikker på de der spor begrepene osv :P

Ting jeg har kommet på selv, er at han har fått spore en del løs i det siste, ville det hjelpe om jeg bruker bånd, og stopper han når han går av sporet, og på den måten tvinger han til å følge det helt ut?

Han vet at han skal finne tingen jeg legger sporet med, men går ikke sporet..nybegynerproblemer må man jo alltids ha :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ingen sporekspert men kan prøve å svare fordet. :P Legger du sporet i motvind eller medvind? I motvind vil han kunne lukte leken på avstand og gå på overvær i stedet for å gå etter sporet. Du kan og prøve å legge et lengere spor, slik at han ikke lukter leken så godt. Om han mister sporet lett når du legger lengere spor, så kan du prøve å ha han fast slik at han ikke går for fort, når de går fort er det lett at de mister sporet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vindretningen er viktig ja. En tommelfingerregel på nybegynnerhunder er å gå spor i medvind til å begynne med, slik at de lærer seg å gå lavt med nesen. Sidevind er også litt tricky, da kan hunden gå en meter eller to til siden for primærsporet og miste gjenstander (må læres med tiden, men greit å unngå i starten)

En annen metode for å få nesen ned kan være å legge godbitspor (godbit i hvert fotavtrykk). Så strides de lærde hvor lurt det er å kjøre godbitspor lenge/ofte.

Jeg vil også anbefale å bruke sele og sporline - slik at hunden har mer frihet enn i et kobbel, men slik at du samtidig har en viss kontroll og kan stoppe hunden dersom den er helt på viddene eller går over gjenstander. Å styre hunden med lina bør likevel ikke gjøres til en vane - det er viktig etter hvert å stole på at det er hunden som kan å spore, ikke du :huh:

Ut fra det du skriver høres det ut som du legger sporet med påvirkning (viser ham gjenstanden før sporet), og han søker mer enn han sporer. Det er ofte ikke nødvendig, du kan prøve å slippe ham "tilfeldig" på sporet du har gått uten at han har sett det, og la ham finne ut selv hva han skal gjøre.

Sikkert mange flere med mer fartstid som har mye bedre tips også ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gikk et draspor laget av leken, med noe godbiter i sporet i rettermiddag, han "spratt ut" en gang, men da var det bare å stoppe langlina, så gikk ha fort inn på sporet igjenn! :huh: Vindstille akkurat da, g i veldig skjermet område.. har det med å vise han gjenstanden før jeg legger ut sporet ja..må vel kanskje trappe litt ned på det..

Legger som regel to spor i hver økt, og trener ikke spor mer enn et par ganger i uker, dvs ca 4 spor i uken, Er det passe nybegynnermendge? prøver å variere typen spor og vanskelighetsgrad enda. Hvor vanskelig det er blir jo veldig begrenset, vi har jo netopp begynt..

Tusen takk for svar og råd! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville også kanskje bytta ut verdens beste leke med en boks med godiser eller noe. Leker øker farten i sporet, godbiter demper. Og det er ikke sikkert han vil kutte sporet om ikke leken ligger der.

Det var enda en ting å huske på! :huh: Egentlig er mye veldig logisk, men man tenker ikke over det mens man holder på som ny i gamet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...