Gå til innhold
Hundesonen.no

Lillith


Mud

Recommended Posts

Skrevet

Her min nye gale pus..hun er den første kattungen jeg har hatt, tidligere har jeg bare overtatt andres katter. Det gjorde jeg forsåvidt nå og, jeg er hennes andre matmor siden hun dro fra moren, men hun var bare 15 uker når hun kom til oss.

Det hender jeg lurer på om hun har AD/HD eller om kattunger bare er sånn.. Hun het egentlig Prisicilla når jeg fikk henne, men det fikk hun ikke hete lenger :P

Spam:

Billedserie fra fluejakt...

20060723_0117.jpg

20060723_0122.jpg

20060723_0118.jpg

20060723_0121.jpg

Lillith the action hero!

20060723_0127.jpg

20060810_0187.jpg

Hva er det med å sove oppå bøkene når jeg leser de?

20060810_0175.jpg

Lillith og Loke i kjent lekestil.. (og ja, katta er sjefen)

20060810_0171.jpg

Skrevet

Takk :P Joda, hun er vakker å se på...kanskje ikke like søt inni seg alltid men..

En ting jeg lurer på : hun mjauer ikke skikkelig? Det kommer en sånn rar sprakende lyd når hun "mjauer"? Noen som kjenner til sånt?

Skrevet

Takk :huh: Joda, hun er vakker å se på...kanskje ikke like søt inni seg alltid men..

En ting jeg lurer på : hun mjauer ikke skikkelig? Det kommer en sånn rar sprakende lyd når hun "mjauer"? Noen som kjenner til sånt?

Hehe, ja, faktisk! Den eldste frøkna mi gjør det! Dvs hun gjorde det!. Tror hun ble 2-3 år før hun faktisk "lærte" seg å mjaue. Var helt forferdelig forresten, hun er en sånn (vel, som alle kattene mine har vært) som alltid kommer hjem. Og en dag, så var og ble hun borte! Endevendte hele nabolaget og ble mer og mer stresset. Fordi tanken var jo på det, at hvis hun var innelåst i en kjeller eller garage, hvordan skulle hun få gitt beskjed. Ingen som ville høre noe særlig av den "sprakingen". Men jeg hørte henne faktisk, inne i kjelleren til naboen, hun klorte som en gal på døren (og "sprakte" sikkert også, men det aner jeg ikke). Siden da, har hun iherdig lagt seg i selen av egen fri vilje (tja) og kan nå mjaue, irriterende høyt også ;)

Så kanskje Lillith plutselig slår igjennom og mjauer en vakker dag?

Skrevet

Godt å høre! Var redd hun kanskje hadde en defekt jeg :huh: Rare pusekatter...det med at hun ikke får varslet har jeg ikke tenkt på... ;)

Skrevet

Godt å høre! Var redd hun kanskje hadde en defekt jeg :huh: Rare pusekatter...det med at hun ikke får varslet har jeg ikke tenkt på... ;)

Nei, beklager at jeg "satte deg på" ideen. Men jeg er sånn krisemaksimerer, og det slo meg for fullt da hun forsvant!

Men heldigvis, så skjønte hun det vel selv da hun hørte meg gå og skrike etter henne ;)

  • 2 weeks later...
  • 2 weeks later...
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Nyydelige pusen. Ligner veldig på katten min :o . Han liker forøvrig også å ligge på bøker (se nederste bilde på denne siden). Men jeg kan ikke skryte på meg at han ikke kan mjaue... Her i huset er det mer lyd i katta enn bikkja :rolleyes:

Skrevet

Takk :( Joda, hun er vakker å se på...kanskje ikke like søt inni seg alltid men..

En ting jeg lurer på : hun mjauer ikke skikkelig? Det kommer en sånn rar sprakende lyd når hun "mjauer"? Noen som kjenner til sånt?

Min mjauer heller ikke, han snakker, har eget språk, jeg bare later som jeg forstår det ;)

"Mi, mi, ma, mi, mao" betyr noe sånt som Takk for at du endelig slapp meg inn, what took you so long?!

Hadde en pus engang, som fikk ødelagt stemmebåndet da han hang fast i et bur (enda et bevis på at bur er hat), da han skulle mjaue åpnet han munnen, og ingen lyd kom ut! Han kunne ikke male heller.... :)

  • 1 month later...
Skrevet

Pusen min kunne heller ike mjaue. Men hun kunne frese og hyle!

Når hun skulle mjaue til meg sa hun bare sånn :"Prrrauo!"

Og hun kunne lage noen korte mjau, mer som "ma-ma-ma!"

Hehe, så fikk hun masse skryt når hun sa "ma-ma", og da fortsatte hun jo med det... :D

Hahahah, som folk glante da katta kom løpende mot meg og ropte mamma!!

(AAAAAAH, som jeg savner pusen min!!)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...