Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaring med munnkurv?


Huldra

Recommended Posts

Skrevet

(Hvor ble det av spørsmål om hund/generelle spørsmål eller hva det nå het?)

Jaja.. til saken:

Har noen av dere erfaring med bruk av munnkurv? Ikke slik munnbind som dyrlegen har, men munnkurv som er laget i trådsystem, så hunden fremdeles kan puste, åpne munnen osv, men ikke bite/spise osv. Hvordan takler hunder å få på dette, og må det vennes på hunden på samme måte som mye annet? Føler de seg mer "utsatt"/"truet" når de har på munnkurv, eller oppfører de fleste seg normalt?

Skrevet

Min hund hatet det. Men det hjalp på bjeffingen, men en veldig dårlig løsning vi ga opp etter 3 dager.

Brukte dere munnkurv mot bjeffing? Må ikke den ha vært veldig smal da?

Over til spørsmålet, nei, det har jeg ikke prøvd, men kan godt teste ut en her en dag for deg, med min lille prøveborder og en munnkurv på jobb;)

Skrevet

Brukte dere munnkurv mot bjeffing? Må ikke den ha vært veldig smal da?

Over til spørsmålet, nei, det har jeg ikke prøvd, men kan godt teste ut en her en dag for deg, med min lille prøveborder og en munnkurv på jobb;)

Oi! Ja, det hadde vært flott! Spesielt å vite hvordan hunden reagerer på den, og hvilken type hunden din er (hvordan den generelt takler slike ting, som fx lampeskjerm). Og kanskje om det finnes typer der hunden fremdeles kan drikke og gjespe i..

Skrevet

Får ikke gjort det før neste uke, men kan du vente til da? denne typen vi har på jobb kan ikke hunden spise eller drikke i, det er med helt gitter foran i en slags plastikk/gummi. Fòring der reimene går.. Skal oppdatere deg om en ukes tid jeg=)

Skrevet

Jeg har sett på TV at det finnes sånne munnkurver som er så brede/store foran at hundene både kan spise og drikke med den på. Det var Greyhounds på en hundeveddeløpskennel som jeg så det på, og disse hadde det tydeligvis på seg hele tiden (selv inne i burene sine der de sto alene)...

Så det finnes noe slikt i hvertfall - men hvor...?

Tror nok det må tilvennes på akkurat samme måte som alt annet man setter på hunden. Men noen tar jo all "påkledning" veldig greit, andre blir helt krakilske..

Susanne

Skrevet

Jeg har sett på TV at det finnes sånne munnkurver som er så brede/store foran at hundene både kan spise og drikke med den på. Det var Greyhounds på en hundeveddeløpskennel som jeg så det på, og disse hadde det tydeligvis på seg hele tiden (selv inne i burene sine der de sto alene)...

Så det finnes noe slikt i hvertfall - men hvor...?

Tror nok det må tilvennes på akkurat samme måte som alt annet man setter på hunden. Men noen tar jo all "påkledning" veldig greit, andre blir helt krakilske..

Susanne

Men hvis de kunne spise, må de vel også kunne bite, og det er vel hele poenget med en munnkurv? :icon_cry: ikke at de klarer å bite så hardt eller gjøre så stor skade, men et napp klarer de vel å få til med noe slikt?

Skrevet

Men hvis de kunne spise, må de vel også kunne bite, og det er vel hele poenget med en munnkurv? :P ikke at de klarer å bite så hardt eller gjøre så stor skade, men et napp klarer de vel å få til med noe slikt?

Jeg har munnkurv av denne typen tilgjengelig og har brukt det ved noen anledninger med stort hell!

Hunden kan åpne munnen helt opp, den kan drikke (tar munnen med munnkurven på ned i vannskåla og læpjer i seg vannet :P ) og attpåtil spise (må bare lære seg å trykke munnkurven mot det den vil spise slik at det kommer gjennom "sprinklene" i munnkurven og derfra inn i munnen) - noen lærer det veldig raskt, som f eks hunden min som fikk munnkurv på at vi gikk på steder med ekstremt mye hestemøkk over alt (!) som jeg helst ikke ville hun skulle spise... Nå er denne hunden antagelig smartere enn gjennomsnittet (og VELDIG glad i møkk :P - men altså, det er ingenting i veien for at de både kan spise og drikke med slike på seg)...

De stramme stoffmunnkurvene som veterinærer bruker (og da tydeligvis noen for å hindre hunden i å bjeffe) er uegnet til alt annet enn ved behandling hos veterinær (ev når man selv skal klippe klør, stelle sår, etc og hunden gjerne vil bite!) - å gå fra en hund med slikt på er livsfarlig, den kan f eks kveles i eget oppkast, og får selvsagt heller ikke drikke (vanskelig med munnen igjen), eller spise - for ikke å si pese hvis den har behov for det!

Det jeg har hatt mest glede av løpsmunnkurv til er når hundene har skadet seg og såret ikke skal slikkes på eller sting bites opp! Da setter jeg på en munnkurv heller enn en "lampeskjerm" som bare er i veien... Da disse munnkurvene ikke er til stor sjenanse for hunden pleier det å gå veldig greit å venne dem til å ha den på seg, og jeg "trener aldri" på forhånd!

Hunden klarer heller ikke å "presse såret/stingene" inn i munnkurven (sprinklene kan ev også dekkes med en tynn nylonstrømpe el lign om man er veldig redd for at hunden skal få noe gjennom, apropos møkkaspisingen!) - og stingene får dermed være i fred!

Sjekk denne linken så finner du helt sikkert noen som kan være behjelpelig med å skaffe en ordentlig munnkurv (min er av plast og veier nesten ingenting!).

http://www.myndeklubben.no/modules/tinycon.../index.php?id=3

Lykke til,

Lotta

Følger du denne linken så finner du en munnkurv av den typen jeg mener til £ 4-6 (ca 50-80 kroner)

http://www.jansgifts.co.uk/list.php?type_id=113

Skrevet

Jeg har munnkurv av denne typen tilgjengelig og har brukt det ved noen anledninger med stort hell!

Hunden kan åpne munnen helt opp, den kan drikke (tar munnen med munnkurven på ned i vannskåla og læpjer i seg vannet :P ) og attpåtil spise (må bare lære seg å trykke munnkurven mot det den vil spise slik at det kommer gjennom "sprinklene" i munnkurven og derfra inn i munnen) - noen lærer det veldig raskt, som f eks hunden min som fikk munnkurv på at vi gikk på steder med ekstremt mye hestemøkk over alt (!) som jeg helst ikke ville hun skulle spise... Nå er denne hunden antagelig smartere enn gjennomsnittet (og VELDIG glad i møkk :P - men altså, det er ingenting i veien for at de både kan spise og drikke med slike på seg)...

De stramme stoffmunnkurvene som veterinærer bruker (og da tydeligvis noen for å hindre hunden i å bjeffe) er uegnet til alt annet enn ved behandling hos veterinær (ev når man selv skal klippe klør, stelle sår, etc og hunden gjerne vil bite!) - å gå fra en hund med slikt på er livsfarlig, den kan f eks kveles i eget oppkast, og får selvsagt heller ikke drikke (vanskelig med munnen igjen), eller spise - for ikke å si pese hvis den har behov for det!

Det jeg har hatt mest glede av løpsmunnkurv til er når hundene har skadet seg og såret ikke skal slikkes på eller sting bites opp! Da setter jeg på en munnkurv heller enn en "lampeskjerm" som bare er i veien... Da disse munnkurvene ikke er til stor sjenanse for hunden pleier det å gå veldig greit å venne dem til å ha den på seg, og jeg "trener aldri" på forhånd!

Hunden klarer heller ikke å "presse såret/stingene" inn i munnkurven (sprinklene kan ev også dekkes med en tynn nylonstrømpe el lign om man er veldig redd for at hunden skal få noe gjennom, apropos møkkaspisingen!) - og stingene får dermed være i fred!

Sjekk denne linken så finner du helt sikkert noen som kan være behjelpelig med å skaffe en ordentlig munnkurv (min er av plast og veier nesten ingenting!).

http://www.myndeklubben.no/modules/tinycon.../index.php?id=3

Lykke til,

Lotta

Følger du denne linken så finner du en munnkurv av den typen jeg mener til £ 4-6 (ca 50-80 kroner)

http://www.jansgifts.co.uk/list.php?type_id=113

Oi! Tusen takk! Dette virket jo genialt! :P Og for en utrolig god ide å bruke munnkurv i stedet for lampeskjerm, da! :P

Skrevet

Oi! Tusen takk! Dette virket jo genialt! :P Og for en utrolig god ide å bruke munnkurv i stedet for lampeskjerm, da! :P

NB!

Legg merke til at leverandøren har STERKE ADVARSLER PÅ ALLE MUNNKURVENE BORTSETT FRA KS2 (som er hva jeg bruker) MOT Å GÅ FRA HUNDEN MED MUNNKURV PÅ!

På de fleste modellene står det at hunden får problemer med å drikke - hvilket stemmer for ALLE modellene dersom ikke vannskåla er stor nok (både i omkrets og dybde!).

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...