Gå til innhold
Hundesonen.no

Fremmed hannkatt


pokoli

Recommended Posts

Skrevet

Det siste året har det ruslet en fremmed hannkatt inn i huset vårt hver gang vi ikke vokter verandadøra. Han kommer somregel inn for å spise kattemat før han stikker igjen.

Vi har en hunnkatt, men hun er både sterilisert og har fått fjernet hele livmoren.

Han er veldig slank så jeg har lurt på om han er eierløs, men han ser frisk ut og har fin pels. Men siden jeg har vært bekymret for han så har jeg ikke vært stygg med han. Jeg jager han bestemt ut av huset med å si shhh, men løper ikke etter han.

Idag satt jeg i døråpningen og slappet av når han kom. Jeg satt helt stille så han kom bort, jeg ville se om jeg kunne finne ut om han hadde eier. Han kosa først litt, men så prøvde han å presse seg inn så jeg stengte veien for han. Da gikk han til angrep! Han kloret meg så jeg begynte å blø! Jeg reiste meg og fysja han vekk, da gav han seg.

Hva gjør jeg med dette dyret? Hvordan kan jeg hindre han i å angripe lillepusen min (noe han stadig gjør)...og meg? Det er ingen jeg kjenner som vet hvem som eier han. Er det noen som har klart å løse en slik situasjon, eller bør jeg gi opp med en gang?

Edit: Idag beit han henne så stygt at vi måtte til dyrlegen :unsure: ...her må det vannsprut og eierjakt til!

*Dobbeltpost. Mod Vala

Skrevet

Det gikk forsåvidt greit. Hun fikk endel dype sår etter bitt. Hun er veldig halt på ene bakbeinet og fremdeles groggy etter narkosen. Men skal nok gå bra når sårene gror :P heldigvis!

Problemet er mer at jeg er redd det skal skje igjen, og selv er hun redd for å gå ut. Irriterende, menmen.

Skrevet

Jeg ville tatt å kastet ham inn i et bur jeg, også levert ham til dyrebeskyttelsen i nærheten av deg.

Ser han "ustelt" ut, eller ikke?

Skrevet

Vi har funnet ut hvem som eier villdyret. De er nok ikke spesielt interresert i å hverken mate katten mer eller kastrere den tror jeg (andre naboer har visst prøvd å snakke med de).

Så da har jeg bare et alternativ - jage han vekk med vann og passe litt ekstra på pusen vår. ;)

Men takk for tips, hvis noe liknende skjer igjen så åker han rett inn i nærmeste kattebur.

Stakkar har litt vondt av pelsdotten og da :rolleyes:

De gode nyhetene er at vår jente blir stadig bedre, hun trør litt forsiktig på beinet nå og er bra humør :huh:

  • 1 month later...
Skrevet

Du? Hvis eier ikke er interessert i dyret sitt lenger så burde jo den katten blitt hjulpet? Går det ikke an å ta den med til dyrebeskyttelsen til omplassering? Da slipper du at den terroriserer katten din og naboer..

Skrevet

Godt poeng. Har tenkt på det. Men jeg tror den egentlig har det greit (håper i allefall det). Har funnet litt mer ut om både katt og folk i ettertid. Etter noen uker ble de to kattene nesten venner igjen og i det siste har han ikke kommet til oss i det hele tatt. Kanskje eierne tok kritikken likevel. Ikke vet jeg. Dette er hjemme hos foreldrene mine, jeg bor der ikke lengre så jeg har bedt dem holde et øye med han.

Jeg tenker litt på antallet katter hos dyrebeskyttelsen. Andre katter trenger nytt hjem mer enn han. Det er dessverre mange sløve dyreeiere. Så lenge han ikke lider, og det tror jeg ikke han gjør.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...