Gå til innhold
Hundesonen.no

Fremmed hannkatt


pokoli

Recommended Posts

Skrevet

Det siste året har det ruslet en fremmed hannkatt inn i huset vårt hver gang vi ikke vokter verandadøra. Han kommer somregel inn for å spise kattemat før han stikker igjen.

Vi har en hunnkatt, men hun er både sterilisert og har fått fjernet hele livmoren.

Han er veldig slank så jeg har lurt på om han er eierløs, men han ser frisk ut og har fin pels. Men siden jeg har vært bekymret for han så har jeg ikke vært stygg med han. Jeg jager han bestemt ut av huset med å si shhh, men løper ikke etter han.

Idag satt jeg i døråpningen og slappet av når han kom. Jeg satt helt stille så han kom bort, jeg ville se om jeg kunne finne ut om han hadde eier. Han kosa først litt, men så prøvde han å presse seg inn så jeg stengte veien for han. Da gikk han til angrep! Han kloret meg så jeg begynte å blø! Jeg reiste meg og fysja han vekk, da gav han seg.

Hva gjør jeg med dette dyret? Hvordan kan jeg hindre han i å angripe lillepusen min (noe han stadig gjør)...og meg? Det er ingen jeg kjenner som vet hvem som eier han. Er det noen som har klart å løse en slik situasjon, eller bør jeg gi opp med en gang?

Edit: Idag beit han henne så stygt at vi måtte til dyrlegen :unsure: ...her må det vannsprut og eierjakt til!

*Dobbeltpost. Mod Vala

Skrevet

Det gikk forsåvidt greit. Hun fikk endel dype sår etter bitt. Hun er veldig halt på ene bakbeinet og fremdeles groggy etter narkosen. Men skal nok gå bra når sårene gror :P heldigvis!

Problemet er mer at jeg er redd det skal skje igjen, og selv er hun redd for å gå ut. Irriterende, menmen.

Skrevet

Jeg ville tatt å kastet ham inn i et bur jeg, også levert ham til dyrebeskyttelsen i nærheten av deg.

Ser han "ustelt" ut, eller ikke?

Skrevet

Vi har funnet ut hvem som eier villdyret. De er nok ikke spesielt interresert i å hverken mate katten mer eller kastrere den tror jeg (andre naboer har visst prøvd å snakke med de).

Så da har jeg bare et alternativ - jage han vekk med vann og passe litt ekstra på pusen vår. ;)

Men takk for tips, hvis noe liknende skjer igjen så åker han rett inn i nærmeste kattebur.

Stakkar har litt vondt av pelsdotten og da :rolleyes:

De gode nyhetene er at vår jente blir stadig bedre, hun trør litt forsiktig på beinet nå og er bra humør :huh:

  • 1 month later...
Skrevet

Du? Hvis eier ikke er interessert i dyret sitt lenger så burde jo den katten blitt hjulpet? Går det ikke an å ta den med til dyrebeskyttelsen til omplassering? Da slipper du at den terroriserer katten din og naboer..

Skrevet

Godt poeng. Har tenkt på det. Men jeg tror den egentlig har det greit (håper i allefall det). Har funnet litt mer ut om både katt og folk i ettertid. Etter noen uker ble de to kattene nesten venner igjen og i det siste har han ikke kommet til oss i det hele tatt. Kanskje eierne tok kritikken likevel. Ikke vet jeg. Dette er hjemme hos foreldrene mine, jeg bor der ikke lengre så jeg har bedt dem holde et øye med han.

Jeg tenker litt på antallet katter hos dyrebeskyttelsen. Andre katter trenger nytt hjem mer enn han. Det er dessverre mange sløve dyreeiere. Så lenge han ikke lider, og det tror jeg ikke han gjør.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja det er pga. stress og frustrasjon. Tror hunden vil opp i rang og finner ikke ut av det. Hunden reagerer ikke på alle hunder. Hvis det hadde skjedd så hadde jeg tatt den med til Vetrinær. Men er usikker på om det er noe fysisk når den kun reagerer på noen av hundene.?
    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...