Gå til innhold
Hundesonen.no

settere?


rian

Recommended Posts

Hei alle sammen.

Vi venter en liten blanding setter (irsk og gordon setter) og lurer litt på om noen har noen erfaringer med setter valper og hvor tidlig man kan ta dem med på feks på skytterbane for å lære at skudd ikke er farlig?

Ellers noen gode råd?

Vi har en blanding på 11 år som er ute sammen med oss på ballkongen på nyttårs aften, har tenkt å ta han med for å vise valpen at det ikke er farlig.

Mvh Rian

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La han få litt tid på å bli kjent med og trygg på både dere og den andre hunden før dere miljøtrener og tar ham med 'alle veier'. Hvor lang tid det tar er individuelt. Skytebanen er gjerne ikke plassen jeg ville begynt med, men ta ting i stigende vanskelighetsgrad og mengde ettersom dere ser hvordan han reagerer. Valpen trenger også miljøtrening uten den voksne hunden.

Husk at ikke alle hunder reagerer likt på skudd og raketter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Setter valp ja ;) Dette forbinder jeg kun med noe godt! Har hatt en selv.

Settere har lett for å bli stresset da. Troya, som nå er 8 år gammel har aldri hatt noen problemer med dette. Vi var veldig heldige da, hun har vært utrolig snill og pliktopfyllende. Det eneste er at hun har stukket av noen par ganger (men hva slags problem er det??).

Mange av hundene oppi gata er veldig stressede (dette gjelder altså fire gordon, to irske og en engelsk setter). Vær påpasselig med kurs, det lønner seg!

Ellers er det vel bare vanlige valperegler som gjelder ;)

Det me jakt har jeg ikke så god peiling på, så tørr ikke svare, da dette ikke var mitt ansvar i valpetreningen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal jeg være ærlig, synes jeg slv at setter valper er de mest snilleste valpene jeg :icon_cry: hehe. Kusina mi har en gordon setter unghund og han er snill som dagen er lang, og han er så utrolig hyggelig hund. Lykke til :)

Eventuelt skuddtrening og sånn, så er det rimelig å ta med første jakta, og legge merke til om hunden er skuddredd, eventuelt skytebanen, men kan bli litt problemer med en hund på skytebanen om du ikke har mulighet for å roe ned hunden om den blir livredd og røsker seg løs om mulig.. Men prøv, det fins muligheter vet du :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange ulike oppfatninger om å ha med hunden på skytebanen.

I utgangspunktet er jeg ikke for å venne hunden til skudd på skytebanen. På skytebanen er det et vannvittig trykk og masse skudd.

Min hund opplevde skudd første gangen på fjellet når hun stod i stand og reagerte overhode ikke ( var full fokus på fuglen ). Mitt inntrykk er at om man selv ikke stresser med dette så blir det heller ikke noe problem ( forutsatt at man har en normal hund ).

Jeg ville heller satt fokus på å få valpen trygg og miljø trene i andre miljøer ( treffe andre dyr, byer, land, andre hunder etc ) først.

Som regel er ikke skudd noe problem. Tror det kan værre for en liten valp å komme på skytebanen og høre 50-200 smell uten å skjønne noe og bli redd siden matmor/far er spent og følger med som hauker - enn å være på fjellet og det går sin naturlige gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode tips, jeg tar gjerne i mot flere...

Skal vi ta han med på skytebanen blir det når den er "stengt". Tenkte at vi kunne ta med en kompis som kunne skyte bare et skudd for å se hvordan han reagerte...

Ellers??? Flere gode råd?

Nå har jeg en sofapute hund, og han kan alle sofapute triks... hehe...

Vi bor forresten landlig til, og nesten alle naaboene rundt oss har snille hunder...

Også skal vi bynne på valpekurs når han er ca 10 uker tenkte jeg..

:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøp inn en hunde-CD med masse forskjellige miljø lyder, det kan man fint starte med på lavt volum og gå opp til fullt gjennom en ett par ukers tid. Det gjorde jeg med Atsu og da han hørte ekte skudd (9mm blank) for første gang på 50-100m avstand, reagerte han omtrent ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Svedge skrev:

Kjøp inn en hunde-CD med masse forskjellige miljø lyder, det kan man fint starte med på lavt volum og gå opp til fullt gjennom en ett par ukers tid. Det gjorde jeg med Atsu og da han hørte ekte skudd (9mm blank) for første gang på 50-100m avstand, reagerte han omtrent ikke.

Tusen takk for kjempe bra tips, dette skal jeg prøve ja! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...