Kontakte oppdretter når man får inn rasehund til omplassering

[alucinor]

Er dette noe dere mener at omplasseringsforeninger burde gjøre? Hvorfor? Hvorfor ikke?

Min mening: de fleste oppdrettere ønsker å vite hva som skjer med hunden, derfor ser jeg på det som god sedvane å kontakte oppdretter når jeg får inn rasehunder til omplassering, med mindre eier har vært i kontakt med oppdretter selv. Dette for at oppdretter skal få mulighet til å få hunden tilbake, eller vite hvor den er, kanskje oppdretter også vet om noen som er interessert, og da går jo omplasseringen lettere.

Leste nettopp om en cane Corso som skulle omplasseres, og jeg går ut fra at oppdretter ikke er klar over dette da det er svært sjelden rase her i landet. Og jeg tviler egentlig på at oppdretter er kontaktet i dette tilfellet, noe som jeg anser som svært synd. For en sjelden rase er noe oppdrettere som regel ønsker ivareta ...

Hva mener dere?

[SusanneL]

Hei,

Jeg er veldig enig med deg - og hadde satt stor pris på å få beskjed om en av "mine" var kommet på villeveier til omplassering.

Jeg hadde i alle fall hentet hunden på flekken. Jeg håper og tror at det er enklere for en oppdretter med stort kontaktnett å finne rett hjem til sin egen rase - og spesielt sitt eget oppdrett (kjenner jo linjene, og har "familien"). Det hender jo stadig vekk at man får tel. eller mailer fra tidligere valpekjøpere som er på utkikk etter en ny hund, og da kan det jo godt hende at man allerede har det "perfekte" hjemmet på hånden - men ingen hund å gi dem...

Men det er selvsagt endel oppdrettere som IKKE ønsker dette, men jeg synes likevel de bør få beskjed av den/de som skal omplassere hunden.

Susanne

[Yakine]

Jeg er og enig med dere to. Nå er ikke jeg en oppdretter da, men tror nok om jeg hadde vært det, så hadde jeg likt å få vite om at hunden er til omplassering, sånn at jeg ikke plutselig svinser innpå ei eller anna omplasseringsside og finner en hund fra mitt oppdrett der.

Forøvrig står det i vår kjøpskontrakt at dersom hunden vurderes omplassert, så har oppdretter første rett til å kjøpe igjen hunden - og vi har meldeplikt dersom vi skulle finne på å omplassere dyret.

[simira]

Leste nettopp om en cane Corso som skulle omplasseres, og jeg går ut fra at oppdretter ikke er klar over dette da det er svært sjelden rase her i landet. Og jeg tviler egentlig på at oppdretter er kontaktet i dette tilfellet, noe som jeg anser som svært synd. For en sjelden rase er noe oppdrettere som regel ønsker ivareta ...

Hva mener dere?

Jeg så den annonsen, men kan ikke finne den igjen. Vet du om den er omplassert, eller hva som skjedde med den?

[alucinor]

Jeg så den annonsen, men kan ikke finne den igjen. Vet du om den er omplassert, eller hva som skjedde med den?

De har den over listen ove rhunder som er omplassert, men det står at eier valgte å finne hjem til den selv. Tror noen kontaktet oppdretter og informerte om at hunden "h*ns" stod for omplassering.

[janne&kenny]

enig med dere! man vet jo ikke om hunden har det bra! det kan ikke være en god følelse.

[bardmand]

Jeg synes absolutt at oppdretter bør få vite om en hund av deres oppdrett skal omplasseres. Eierne som skal omplassere hunden bør selvsagt få muligheten til å si fra selv, men har de ikke gjort det, er det helt ok av omplasserer å gjøre det.

Dessuten synes jeg også at oppdrettere av blandingshunder burde få beskjed om en av deres valper skal omplasseres. Om hunden det er snakk om er resultat av en planlagt parring eller et uhell spiller mindre rolle. Det finnes da også raserene valper som er resultatet av tjuvparringer - oppdretteren har da ikke noe mindre ansvar for det?

[SusanneL]

Helt klart enig med deg Bardmand

Men problemet er jo ofte at ikke eieren selv "gidder" (eller vil) ta kontakt med oppdretteren. Med en renraset ID-merket hund kan den som skal omplassere hunden enkelt finne ut av det uavhengig av hva den (da) tidligere eieren ønsket.

Denne muligheten finnes ikke for blandingshunder, selv om de er ID-merket.

NOK en god anledning til at samtlige hunder skal ID-merkes, registreres i et sentralt register, samt at et oppdretterregister føres også for blandingshunder...

Susanne

[Marthe]

Hos oss må de som eier rasehunder kontakte oppdretter før de får lov å levere de inn. Er ikke det gjor, gjør vi det. Jeg mener at oppdertteren alltid skal bli kontaktet

[Lotta]

Hei!

Jeg driver selv med omplassering ( Omplassering.no ). Og selv om jeg hovedsaklig bare tilbyr et medium for de som omplasserer, så hender det at jeg tar inn dyr og omplasserer de selv også. For meg så er det uaktuellt å kontakte oppdretter hvis en rasehund skal omplasseres. Min jobb med omplassering er å finne et godt og nytt hjem til det dyret som skal omplasseres. Alt annet må i så fall være mellom eier og oppdretter. Man kan selvsagt avtalefeste dette i en omplasseringskontrakt, ved å skrive at eier MÅ ha kontaktet oppdretter før hunde taes inn til omplassering... hvis man mener det er en viktig del av omplasseringsjobben. Noe jeg ikke mener.

Huff - dette var trist lesning, synes jeg. Som omplasseringsagent så ser du altså ingen verdi i oppdretternes nærhet til valpene de har solgt, kunnskapen de må ha om hundene og det tapet det er for dem å ikke vite hvor egne "barn" har tatt veien, om de har det bra og blir godt tatt hånd om? Du ser heller ikke verdien av at rasemiljøet får vite om at hunder blir omplassert og at notoriske "lettvinthets"valpekjøpere blir stoppet? Eller at oppdrettere får vite om at noen hunder blir problematiske og har en atferd som valpekjøper ikke kunne leve med?

Jeg har selv eid tre rasehunder, og har til gode å få noe som helst oppfølging av oppdretter.

Da har du gjort et veldig dårlig forarbeide før kjøpene dine. Hver gang. Dersom du planlegger valpekjøpet godt, sonderer terrenget og blir kjent med oppdretterne på forhånd, så er det selvsagt fullt mulig å finne en som er interessert i - og kompetent! - til å følge deg opp og hjelpe deg videre hvis du vil. Kan det tenkes at du egentlig ikke er så interessert i å holde kontakten heller?

Nå vet jeg at noen følger opp bedre, men det er likvel ikke et godt argument for å opptre som "opplysningskontor". Eier kan jo selv ha sine årsaker for å ikke kontakte oppdretter, og før man vet ordet av det så sitter man midt oppe i en konflikt.

Ja gud forby at noe blir ubehagelig?! Et alternativ hadde kanskje vært å oppmuntre eier til å kontakte oppdretter selv, ev å gjøre det sammen. Det kan da ikke være vanlig at folk overlater hunden til omplassering og sier at den ikke for noen pris skal tilbake til oppdretter?

Da bør du iallefall ha en kontrakt med eier om at eierskapet av hunden er overført til deg med den hensikt å finne best mulig hjem til den. Slik sikrer du i det minste kontrollen på at hunden får det best mulig.

Man skal ihvertfall være rimelig sikker på sine egne kvalifikasjoner og kunnskaper for å vite at det bare er en selv som kan sikre et optimalt liv for hunden i fortsettelsen... ?

[alucinor]

Enig med Lotta i hennes innlegg her til PIP.

[Inu]

Jeg mener absolutt omplasseringsbyråer burde kontakte oppdretter!

Jeg klarte heldigvis å få tak i en av mine valper som var til omplassering, fordi omplasseringsbyrået kontaktet raseklubbens valpeformidler. Jeg ble ikke kontaktet fordi første eier SA til byrået at de hadde kontaktet meg, men jeg ikke var interessert i å ta tilbake hunden. JEG visste IKKE at hunden skulle omplasseres! (joda, vi hadde i kontrakt at jeg skulle kontaktes...)

Jeg var veldig interessert i å få hunden hjem for å kunne observere den og vurdere videre planer for den. Jeg ønsker å finne gode hjem til alle valper, men dessverre har vi valgt feil kjøper 2 ganger av noen og 30 mulige... Når slike situasjoner oppstår vil jeg gjerne ha hundene hjem, for å se hvordan de oppfører seg, før jeg evt finner nye hjem.

De 2 omplasserte hundene bor i dag i nye familier, som jeg har kontakt med, og er ikke i nærhet av å være de "problemene" første eier ga som grunn til omplassering.

[vipsen]

Mine fem øre litt fra sidelinjen her, jeg tror og mener det finnes langt flere useriøse valpekjøpere enn oppdrettere. Å tro at en hundeeier som leverer sin hund inn til omplassering gir den hele og fulle sannheten er naivt, hvor mange hunder omplasseres ikke grunnet feks 'allergi' for å gjøre jobben enklere? Det tar ofte en god stund før man oppdager problemadferd, hunden er i en ny situasjon og må gjerne bli varm i trøyen før det dukker opp, hvor god anledning har en omplasserer å oppdage dette over en kort periode? En oppdretter som kjenner rasen, har fulgt med individet i starten, kjenner individets avstamning og svakheter/styrker som ligger i denne har en mye bedre forutsetning til å finne et godt og varig hjem, om denne ikke bestemmer seg for å beholde hunden selv/avlive (som i grunn burde vært gjort i mye større grad enn det blir nå, men det er en annen diskusjon - man omplasserer ikke et problem annet enn til spesielt interesserte med god kompetanse).

[HHC]

Jeg mener nå personlig at oppdretter burde kontaktes, eller at omplasseringsbyråene i hvertfall oppfordrer eier til dette. Jeg tror de fleste oppdrettere hadde satt pris på og få vite om slikt!

Får ta en lykkelig historie da; (beklager at det blir litt OT)

En oppdretters valpekjøpere kontaktet oppdretter og spurte om hun kunne ha hunden boende hos seg litt, fordi de ikke taklet den helt. (stakkaren løp løs i Sinsen krysset daglig fordi de ikke passet på den!) Vel syntes nå det er bedre at de spør om hjelp enn og bare avliver/omplasserer/kvitter seg med den. Men de kom ikke å hentet hunden igjen! Så oppdretter tok hunden tilbake, og de spurte ikke etter den heller. I og for seg gikk dette greit, da hun kontaktet personene og ga beskjed om dette.

Hun tok med hunden på utstilling (var jo oppdretter, og dette var den eneste hannen. Og når en oppdrettere har hanner må de jo kunne brukes til noe) hunden ble etter en periode NUCH. Oppdretter syntes at de forrige eierene burde få høre om dette (i og med at det ikke var så lenge siden hunden var deres) Da prøvde de og få hunden tilbake, men dette var jo ordnet, så de kom ingen vei.

Denne hannen lever nå som leder i flokken, har hatt et par flotte, friske kull og har reist en masse på utstillinger.

Tar man vekk at eieren (som like gjerne kunne vært omplasseringen) kontaktet oppdretter hadde mest sannsynelig hunden blitt omplassert til en sikkert helt ok familie uten at oppdretter visste at noen andre hadde hunden. Eller kanskje de ikke hadde klart og omplassere den? Eller kanskje de rett og slett ikke hadde tenkt og omplassere den og bare hadde avlivet den?

Vil i hvertfall fram til at det kan være for hundens beste at oppdretter blir kontaktet

[Kim&Zizou&Cuba]

De oppdretterne jeg kjenner til, har alle en klausul i kjøpekontrakten som gir oppdretter tilbakekjøpsrett til hunden, hvis den noen gang skal selges videre. Selvfølgelig er ikke dette det enkleste å gjøre i praksis, men det gir i det minste kjøper muligheten til å kontakte oppdretter hvis det er aktuelt.

De fleste (les: seriøse) oppdrettere tar uansett hundene tilbake, og er behjelpelig med omplassering.

[malena]

Jeg kjøpte en hund av oppdretter, som virket seriøs, og full pakke.

jeg kunne ikke klare å ha hunden lengre, og kontaktet oppdretter, pga at det var i kontrakten

at de skulle kunne kjøpe hunden tilbake.

<oppdretter sa NEI TAKK, han var ikke intr, jeg kunne gi/selge til hvem jeg ville.

solgte til en politi, som skulle trene opp hunden skikkelig.

det viser seg i ettertid, at valpekullet min hund kom fra, at alle har blitt avlivet

pga hoftefeil... og det viste nok oppdretter, siden han ikke ville ta tilbake hunden.

hørte heller aldri noe fra dem, mens jeg hadde hunden, (3år)

ikke alle oppdrettere driver kun av kjærlighet til en bestemt rase...

[-Vilde-]

I Ayshas (blanding) kjøpskontrakt står det at oppdretter skal kontaktes om hunden skal avlives eller omplasseres. De fulgte oss opp i begynnelsen, og jeg sender fortsatt mail med bilder og nyheter. De er Golden oppdrettere, og kullet var planlagt.

[xeena]

Hvis min hund måtte omplasseres står det i min kontrakt at oppdretter har forkjøpsrett, noe jeg syns er helt naturlig. Noen hunder kan gjøre det veldig godt på utstilling og brukes i avl og da er det jo i oppdretters interesse og beholde de gode egenskapene.

Selv har jeg god kontakt med min oppdretter, og hun var kritisk i sin utvelgelse av valpekjøper! Alle oppdrettere vil jo det beste for sine "barn", selvsagt er det useriøse også, men hadde jeg drevet med omplassering ville jeg kontaktet oppdretter først!

[Kim&Zizou&Cuba]

Jeg kjøpte en hund av oppdretter, som virket seriøs, og full pakke.

jeg kunne ikke klare å ha hunden lengre, og kontaktet oppdretter, pga at det var i kontrakten

at de skulle kunne kjøpe hunden tilbake.

<oppdretter sa NEI TAKK, han var ikke intr, jeg kunne gi/selge til hvem jeg ville.

solgte til en politi, som skulle trene opp hunden skikkelig.

det viser seg i ettertid, at valpekullet min hund kom fra, at alle har blitt avlivet

pga hoftefeil... og det viste nok oppdretter, siden han ikke ville ta tilbake hunden.

hørte heller aldri noe fra dem, mens jeg hadde hunden, (3år)

ikke alle oppdrettere driver kun av kjærlighet til en bestemt rase...

Selvfølgelig, har en kjøpt en av de mindre bra hundene i kullet, vil nok mange oppdrettere vegre seg for å kjøpe tilbake hunden. Oppdrettere prøver vell å kjøpe "oppdrettskvalitet". Det er det vell etter logisk tankegang kun 50 % av hundene som kan bringe noe positivt videre i avlssammenheng. Mao den "gode" halvparten.

Det er nok desverre slik at det er nok av "oppdrettere" som har tykkelsen på lommeboken som overordnet mål med sitt "oppdrett", men via raseklubber skal det likevell være nokså enkelt å få tilgang på informasjon om hvem som driver seriøst.

[Ninahz]

Hadde jeg vært oppdretter hadde jeg satt pris på å bli kontaktet. Nå er jeg ikke det, men tenker som så at man som seriøs oppdretter vet at faren for at en valp kan komme til noen som ikke er den rette eieren er tilstede. (Det er vel kanskje litt naivt og tro så godt om seg selv som menneskekjenner at man regner med man har plukket ut den perfekte kjøper til hver valp)Da er jo en klausul med førsteprioriter dersom hunden selges eller omplasseres en slags sikkerhet for oppdretter. Jeg hadde en slik klausul i kjøpskontrakten da jeg måtte selge hesten min, og fikk beskjed/tilbud om å kjøpe tilbake hesten da den var solgt (dette hadde ikke jeg mulighet til).

Men jeg må si at jeg er litt enig med PIP her i at dette med beskjed eller ikke ligger litt i forholdet mellom oppdretter/kjøper. At man som omplasseringsorgan skal gripe inn i det forholdet er jo tross alt ikke deres oppgave.

[Hampus]

Ikke i en omplasseringssituasjon nei. Det er jo ikke en absolutt sannhet at oppdretter har så stor nærhet til valpene de selger. Tro meg!

Spørsmålet er jo da hvem har mest kunnskap om hunden, og hva som teller mest. Teller det som oppdretter vet om hundens genetiske historie og perioden den var hos oppdretter? Eller teller det mer hva hunden har opplevd og vært igjennom i tiden etter? Hvem vet mest om hunden? Oppdretter som har hatt den noen uker, eller eier som har hatt den noen år?

Hvis vi f.eks. hadde hatt et regelverk for dette, så hadde ikke disse hundene blitt omplassert. Da hadde de mest sansynlig blit avlivet i et skogholt isteden. For å ivareta hundens interessser, så mener jeg at man må drive slik at folk faktisk tørr å komme til deg for å omplassere hunden uten å være redd for evt. beskyldninger osv. Har oppdretter fulgt opp og hatt god dialog med eier, så ville vel eier mest sansynlig tatt kontakt med oppdretter om evt. problemer?

Jo jeg er enige at evt. arvelige egenskaper kan avsløres på denne måten, men da burde det vel blitt avslørt på et tidligere tidspunkt hvis oppdretter har gjort jobben sin og fulgt opp?

Det kan jo ikke du vite? Man valger ikke valp kun på bakgrunn av oppdretters evne til å følge deg opp.

Hvis man lever i en perfekt fantasiverden så kune det kanskje vært slik. Men sånn er det. Og det er nettopp poenget mitt. Det finne useriøse oppdrettere, og jeg ønsker ikke å dra dette inn i en omplasseringssituasjon. Og jeg akter ikke å bruke tiden på å etterforske en oppdretter og vedkommende som skal omplasserere. Da bruker jeg heller den tiden på å finne en god familie til hunden og følge opp denne.

Har ikke noe med ubehagligheter å gjøre. Alle som kjenner meg vet at jeg gjerne tar de ubehagelige oppgavene som ingen andre vil ta. Problemet er at slikt tar tid, og er krevende. Tid som kunne vært brukt til helt andre og mer positive ting. Og det hender faktisk at man kommer over hunder som IKKE skal tilbake til oppdretter. Og det av helt åpenbare årsaker. Ikke alle oppdrettere bryr seg så sykt mye at det gjør noe.

Nå er det ikke det saken handler om heller, og det er absolutt ikke det JEG sier. Når en hund eller et annet dyr, overlates til meg for omplassering, så er hunden min eiendom. Dvs. at jeg har snavaret for den her og nå, og at jeg har ansvaret for å finne et godt hjem til den. Utfra opplysninger fra eier og egne observasjoner av hunden mens den er hos meg, så mener jeg at jeg er den beste egnede person til å finne et nytt hjem til den. Og ikke oppdretter som har hatt den noen uker. Personlig så tar jeg inn hunder for omplassering i kun spesielle situasjoner, og da bor hunden hos meg (inne i en vanlig familiesituasjon) mens den observeres. Og jeg er svært nøye med hvem den opplasseres til. Og har absolutt ikke noe problem med å si nei til noen.

Jeg ser helt klart dine poeng.

Hvor står det at det ALLTID er til hundens beste å komme tilbake til oppdretter?

Det finnes da en del oppdrettere som ikke har optimale forhold for hundene sine, samt desverre også oppdrettere som gir katta i hvor hundene havner.

En person som virkelig tar seg tid til å observere og vurdere en hund før vedkommende begynner å lete etter nytt hjem, kan i mine øyne være langt mer skikket enn en opppdretter som tar tilbake hunden, for så å selge den til første og beste interesserte nok en gang.

Det å omplassere hund krever masse kunnskap om både hund og folk.

Og tid.

Har selv god kontakt og oppfølging fra mine 2 oppdrettere.

I den ene kontrakten er dette nevnt, henne ville jeg uansett kontaktet, rett og slett fordi dette er en dyktig dame som driver med omplassering på riktig måte.

Den andre kontrakten inneholder ingenting angående omplassering.

Men jeg ville helt klart gitt oppdretter beskjed.

Jeg ville kanskje ikke gitt oppdretter retten til å omplassere hunden fritt, men heller dratt nytte av deres kontakter til å finne et hjem jeg ville følt var bra.

Samarbeide er en fin ting.

Synes dog likevel ikke at det skal kreves at man opplyser slike ting, om man da ikke har en avtale om det.

Det må det være opp til hundens eier og ikke de som omplasserer og avgjøre.

[PsychoLynx]

Kort og godt. JA, jeg syns at oppdretter ALLTID skal bli kontaktet først i omplasseringssaker.. Sier de "nei, jeg gidder ikke hjelpe" så er det jo greit. Men er de seriøse så goir de ihvertfall en liten hjelpende hånd i en sånn sak, om de ikke tar tilbake alle hunder som omplasseres...

Selv har jeg jo fått hund som ble omplassert via oppdretter, så jeg er veldig glad for at min oppdretter tar ansvar og tar hunden til seg om det sku bli krise. Nå gjenstår det bare å se om hu tar inn broren til min hund også, eller om han blir avlivet...

[ipadda]

De fleste oppdrettere jeg kjenner til, skriver i kontrakten at de skal ha første rett dersom hunden blir omplasert / solgt.

Jeg har hund på för, men jeg vet at min oppdretter skriver dette i kontrakten sin, og det setter jeg stor pris på.

Det viser at oppdretter er seriøs, og ikke bare er ute etter penger osv...

JA, oppdretter burde kontaktes i slike saker, og velger oppdretter og ikke ta imot/kjøpe hunden tilbake, så er det ikke så mye annet å gjøre en å omplasere den.

[12345]

Ja, syntes faktisk selv det. Helt enig.

Vi ga vekk vår første hund ( vanda ) til noen andre, da ga vi

selfølgelig besjed til oppdretterene våre. Men det

jeg syntes er litt trist det er det at den som vi ga hunden vår

til gir oss ikke noe info så vi aner ikke om hun er i live,

jeg tipper nok at hun ikke lever. Men ja, jeg er helt enig i hva du

sier !

[ToneS]

Hadde jeg vært oppdretter ville jeg nok blitt varslet ja.

Men som PIP sier, så er det ikke sikkert at eierne "tørr" å si ifra til oppdretter, og det kan gjøre en situasjon verre..

Syns også det ikke er omplasseringsagentene sin jobb å si ifra til oppdretter..!