Gå til innhold
Hundesonen.no

kastrering


Recommended Posts

Så lenge hunden ikke har det bra med alle hormonene sine "flygende" rundt i kroppen, synes jeg det er det beste for hunden å bli kastrert. Har selv kastrert min blandingshund pga dette i samråd med veterinær. Aiko var rett og slett døv tidligere. Kom ikke på innkalling så han måtte alltid gå i bånd på tur og på trening stakk han bare ut av banen eller runderingsløypen for å snuse. Tendene klapret og fråden sto rundt munnen hans. Han begynte også å få tendenser til å bli agressiv mot andre hanhunder. Jeg ringte veterinæren og vi fant ut sammen at det beste for hunden var at han fikk slippe alle hormonene sine. Fikk time dagen etterpå og tok turen og kastrerte ham. Jeg angrer ikke et sekund! Allerede etter en måned så jeg tydelig forbedringer! Nå kommer han på innkalling, han stikker aldri ut av banen pga andre hunder og han elsker å jobbe!

Jeg kastrerte ham ganske tidlig. Han var 1 1/2 år. Det sies at man får best resultat hvis man kastrerer før fylte 3 år.

Eneste minuset jeg kan si med kastreringen, er at han lett blir overvektig ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal selv kastrere Gizmo om en stund tror jeg. Skal ikke bruke han i avl og vil ha han roligere så har han så sinnsykt masse hormoner i seg ;) Så jeg syns det rette er å kastere han da.... Så lenge du ikke skal bruke din hund i avl osv så er det rette sikkert kastering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid vært bombastisk imot kastrering av normale og friske hunder, bare for å slippe de helt normale instinktene. En hann som stikker av behøver ikke bli hjemmekjær bare fordi han er kastrert - og en ukastrert hann kan like gjerne lære seg å holde seg hjemme som en ukastrert.

Jeg synes ikke man skal legge en hund i narkose (og den risikoen det medfører) bare for at det er lettvint for eieren - og ikke alltid noen forbedring av ingrepet.

Jag hadde heller ikke vært spes. redd for at en av mine hanner skulle løpe avgårde og tilfeldigvis treffe på en tispe og så parre henne, OG at hun da blir drektig.

MEN, når man tenker litt mere rasjonelt på hele problematikken, så er det klart at det må jo være "deilig" for en hund å slippe slike hormoner som de aldri vil få utløp for uansett. Så hvis man ikke skal drive aktivt med noen hundesport, eller avle - så har jeg egentlig ikke særlig holdbare argumenter for hvorfor man IKKE skal kastrere. Bortsett fra det med risikoen ved operasjonen, selvsagt.

Jeg har selv mistet en hund på operasjonsbordet - pga hjertefeil vi ikke visste om - men sett på en annen måte så kunne han jo ha dødd av denne hjertefeilen nårsomhelst, så da var det kanskje greiere at det skjedde hos veterinæren likvel - enn på tur langt bort hjemmefra.

Jeg har alltid hørt at man bør kastrere så tidlig som mulig - da vil ikke innlært oppførsel sette seg så godt, og hunden vil forbli lykkelig uvitende om denne kjønnsdriften.

I USA holder de på med forsøk på å kastrere valper allerede ved leveringsalder, så troligvis spiller det ingen større rolle NÅR man gjør det (så lenge det er tidlig nok).

MEN, her i Norge er det forbudt å kastrere hunder uten spesiell medisinsk årsak. Og det er jo vanskelig å "late som" en valp på 6-7 mndr som kanskje ennå ikke har fått noen kjønnsdrift har noen særlige problemer med dette.

Men veterinærer er ganske sløve med dette, så du finner sikkert en som kan hjelpe deg!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

MEN, når man tenker litt mere rasjonelt på hele problematikken, så er det klart at det må jo være "deilig" for en hund å slippe slike hormoner som de aldri vil få utløp for uansett. Så hvis man ikke skal drive aktivt med noen hundesport, eller avle - så har jeg egentlig ikke særlig holdbare argumenter for hvorfor man IKKE skal kastrere.

Ehh... Bare lurer litt hva du mener her.. Man kan da virkelig drive aktivt innenfor hundesport selv om hunden er kastrert! Jeg trener no virkelig både agility og lydighet med min kastrerte blandingsgutt! Jeg konkurrerer tilogmed...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry Cecci,

Jeg tenkte at dersom man har en rasehund og ser for seg championatet i en eller annen gren - er det helt nødvendig at hannen er intakt. I alle fall til den har fått utst.premien som kreves.

Og selvsagt hvis man vurderer å bruke hunden i avl...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry Cecci,

Jeg tenkte at dersom man har en rasehund og ser for seg championatet i en eller annen gren - er det helt nødvendig at hannen er intakt. I alle fall til den har fått utst.premien som kreves.

Og selvsagt hvis man vurderer å bruke hunden i avl...

Susanne

Da ble du litt tydligere ja. En jeg trener med har tenkt å kastrere sin hanhund etter han har fått premieringen sin i utstillingsringen. Han har ikke tenkt å bryke hunden sin til avl, men han skal prøve å få agilitychampionat på hunden sin. Dette kan han jo selv om hunden er kastrert så lenge han har fått den blå eller rød sløyfen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal kasterer Gizmo pga at jeg ikke skal bruke han i avl og hund nr blir en tispe, så jeg syntest derfor at kastering er det rette.

Man må ikke kastrere hannhunden selv om man har tispe i tillegg. Kjenner flere som klarer dette til tross for at de ikke skal bruke hanhunden i avl. Det enkleste ja, men er det enkleste nødvendigvis det rette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kasterer ikke Gizmo for det er det enkleste nei, men når han markerer hele tiden inne, samt at jeg ikke skal bruke han i avl osv syns jeg at det er det rette ja...Man velger jo selv hva man vil gjøre med sin egen hund da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kasterer ikke Gizmo for det er det enkleste nei, men når han markerer hele tiden inne, samt at jeg ikke skal bruke han i avl osv syns jeg at det er det rette ja...Man velger jo selv hva man vil gjøre med sin egen hund da ;)

Hvis han markerer inne osv så er jo det et helt annet argument enn ikke brukes i avl eller at man skal skaffe seg tispe :)

Men "Man velger jo selv hva man vil gjøre med sin egen hund da" er ikke et godt argument. Det sier sikkert de som lar bikkjene gå for lut og kaldt vann, mishandler bikkjene osv også - uten sammenligning forøvrig :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm. Jeg synes vi har ALTFOR lav terskel i Norge for å kastrere, og er ikke for dette i det hele tatt om det ikke dreier seg om ekstreme plager, medisinske grunner (og gjerne litt bedre enn at hannhunden er litt interessert i nabotispa når hun har løpetid).. Synes mange dyrleger kastrerer over en lav sko, og det frustrerer meg relativt mye. Nei, jeg ville gjort det jeg kunne for å unngå å legge hunden i narkose og kastrere han så langt jeg kunne, det er ikke alltid bare hyggelige bivirkninger med det heller..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Jeg synes det er helt greit! Selv kastrerte ejg min i sommer, alt gikk bra og hunden ble mye nedre. Han er overhodet ikke så stresset som før og er rett og slett perfekt, bortsett fra gneldringen da. Når hunden ikke skal brukes i avl, hvorfor la han plages av hormonene da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

nå er han kastrert. jorde det i går.. han hater denne skjermen! har dere noen tips til hvordan jeg kan garantere at han ikke klarer å få den av? han fikk den av i går. kan jeg gå på skolen på mandag? spørs jo hvordan han er, men hva om han klarer å få av seg skjermen og river opp sting igjen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:P Har vært en del borti kastrering av hund.Det er som mange sier ikke lov å kastrere hannhunder i Norge.

Denne loven burde vært endret.Har man en stresset tispegal hund burde man først prøve kjemisk kastrering,dette for å se:virker den kjemiske kastreringen annbefales det å kastrere ved operasjon,derimot virker IKKE den kjemiske er det ingen vits i å operere da sitter alt i hodet.

Har selv to kastrerte hannhunder den ene var parringsgal den andre aggresiv.

Veldig mange hunder i dette land har blitt avlivet p.g.a (stress-andre symptomer)som ved enkel metode kunne vært unngått.Ikke alle veterinærer kastrerer men som min dyrlege sier man må utvise sjønn.

Helt enig med den mannen ja

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kastrerte min hund i sommer, og har bare positive erfaringer så langt.

Grunnen til at jeg kastrerte han, var delvis pga. at han er blandingshund som ikke skal avles på, men hovedgrunnen var agressivitet mot andre hannhunder.

og stor forvirring og stress med tisper med løpetid.

Nå er han mye mer avslappet, og leker med hannhunder som han hatet før. Har vært på treff etter vi kastrerte han(pleier å ha chi. treff hver søndag), og han bare lekte og slappet av hele tiden. Før har han gått konstant med ståpels, og angrepet de andre...

Han har blitt mye mer kosete, og mammadalt! :P

Anbefales, hvis du har problemer. må også legge til, at dette var ikke den letteste veien vi tok, har trenet masse, "tatt" han, ingenting har hjulpet. Tenkte masse på dette og snakket med vetrinær. Vi er glad for at det ordnet seg.. han er fortsatt tøff, men ikke på langt nær som han var før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

i natt drømte jeg hat han klarte å få av skjermen og at han klarte å rive opp stinga. så rant innvollene hans ut! weee! det var ikke en hyggelig drøm! heldighvis lå han på gulvet og sov, og skjermen var på!

er det noen triks for at han ikke skal bli så plaga av denne skjermen?

Nessa: enig med deg! men jeg brukte ikke kjemisk kastrering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Igår var vi i parken, og der fikk to hannhunder gjennomgå - de ble jaget og plaget av de andre. De var begge kastrert - den ene av medisinske grunner, fordi han var sterkt undervektig av tispestress, den andre var under året og nykastrert.

Eieren av den første sa at hadde han kunne sluppet, så ville han aldri kastrert hannhunden. Den ble regelrett flydd på av noen tisper, mens intakte hannhunder red på den og maste på ham. Det var nå en stødig hund, men ganske frustrert.

Den unge hunden fikk en haug hunder etter seg, som mobbet og plaget den. Nei, det ble ikke slåsskamp, fordi intakte hannhunder ikke slåss med de kastrerte - men de herjer og rir og hører ikke når den kastrerte prøver å si fra, og stressnivået økte kraftig på den "ettertraktede".

Jeg tror det er derfor jeg aldri ville kastrert noen hannhund, dersom det hadde vært mulig å unngå. Og når man har kastrert sin hund, så bør man være oppmerksom på disse "bivirkningene" - hjelpe hunden sin, og ikke la den bli plaget av de andre. For eierne av de intakte hannhundene bare flirer dumt og ler, og sier "å, han skjønner nok ikke at det er en hannhund" eller noe lignende dumt - og gjør gjerne lite for å stoppe sin plagsomme hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sophus ble kastrert pga hyperseksualitet, og fordelene vi har opplevet med kastrering har vært mange.

Han har blitt mye mer kontaktsøkende, roligere/stødigere i temperamentet, han kan faktisk være i samme rom med tisper uten å bli helt på tuppa (noe han ble før..), han har fått mer matlyst (men ikke ekstremt), lettere å belønne med mat (pga økt matlyst), han er heller ikke så bøs med andre hannhunder.

Det er en stor risiko med kastrering og det er narkosen, og ikke noe som skal tas lett på. Dyr dør under narkose. _Men_ utover det ser ikke jeg så innmari mange andre gode grunner til å la vær å kastrere. Hunder som plages av sin enorme kjønnsdrift f.eks har et mye bedre liv uten et konstant jag etter noe de aldri vil oppleve.

Mobbing av kastrater forkommer helt sikkert, men da fordrer det at hundeieren ikke er sitt ansvar bevisst...

Jeg tillater ikke at Sophus hilser på hver hund han møter, han har sine faste lekekompiser, (bla bestekompisen, en annen kastrat på 5 år). Jeg ser nøye ann de hundene han får lov til å hilse på, og jeg tør påstå han mangler ingenting av samvær med andre firbente. Som hundeiere er det mitt ansvar å sørge for at Sophus ikke blir mobbet, og han får heller ikke lov til å mobbe andre. Det er ikke verre enn som så.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sophus ble kastrert pga hyperseksualitet, og fordelene vi har opplevet med kastrering har vært mange.

Han har blitt mye mer kontaktsøkende, roligere/stødigere i temperamentet, han kan faktisk være i samme rom med tisper uten å bli helt på tuppa (noe han ble før..), han har fått mer matlyst (men ikke ekstremt), lettere å belønne med mat (pga økt matlyst), han er heller ikke så bøs med andre hannhunder.

Det er en stor risiko med kastrering og det er narkosen, og ikke noe som skal tas lett på. Dyr dør under narkose. _Men_ utover det ser ikke jeg så innmari mange andre gode grunner til å la vær å kastrere. Hunder som plages av sin enorme kjønnsdrift f.eks har et mye bedre liv uten et konstant jag etter noe de aldri vil oppleve.

Mobbing av kastrater forkommer helt sikkert, men da fordrer det at hundeieren ikke er sitt ansvar bevisst...

Jeg tillater ikke at Sophus hilser på hver hund han møter, han har sine faste lekekompiser, (bla bestekompisen, en annen kastrat på 5 år). Jeg ser nøye ann de hundene han får lov til å hilse på, og jeg tør påstå han mangler ingenting av samvær med andre firbente. Som hundeiere er det mitt ansvar å sørge for at Sophus ikke blir mobbet, og han får heller ikke lov til å mobbe andre. Det er ikke verre enn som så.. ;)

Amen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...