Gå til innhold
Hundesonen.no

Trene hund man ikke kjenner


Mirai

Recommended Posts

Er det noen av dere som har noen erfaring med å hjelpe andre med å trene hunder som dere selv ikke kjenner, men bare har sett et par ganger? Ikke i kurssetting, men ellers.

Det bor noen på samme tettsted som meg som har en Grand Danois-tispe som jeg gjerne kunne tenkt meg å hjelpe (ikke hakk på meg og kall meg selvgod osv, jeg snakket med dem om trening og de kunne gjerne tenke seg tips og litt hjelp til enkle ting osv, som å gå i bånd).

Først av alt trenger de kontakttrening og trening på å gå pent i bånd. Generelt få hunden til å slutte å sprette som en kenguru, og kunne ense at det faktisk er en eier i enden av båndet :icon_redface:

Nydelig hund og ålreite eiere, så det hadde vært veldig koselig om jeg kunne hjulpet dem litt avgårde! Han hadde visst tenkt seg på kurs med henne (hun er sånn 14-15 mnd og totalt hormonell), men er mest utstillingsinteressert, så han var mest interessert i å få hverdagslydighet på henne. Men kontakttrening er vel kun positivt? Så jeg tenkte at om jeg kunne lære han hvordan han kan trene enkle øvelser med henne, vil det øke kontakten mellom eier og hund, og det vil også hjelpe på båndtreningen. Bare det at de er sammen med Mona og meg vil kunne hjelpe, for den ble jo helt spinnvill bare den så Mona, superglad ble den :D

Har ikke tenkt å bruke noe klikkertrening, men vanlig med lokking og sånn.

Og hvis han ikke har lyst til å ta båndtreningen selv, så har jeg tenkt å spørre om jeg kan få trene på det. For det hadde vært spennende å se om jeg klarte å trene en annen hund til å gå pent. Den går virkelig ikke pent i bånd, den stresser og drar som et uvær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette fikser du sikkert.. :icon_redface:

Enkel hverdagstrening har du jo god erfaring med selv, og det blir sikkert morsomt å lære bort til andre som trenger litt hjelp til å komme igang.

Når det gjelder båndtrening ville jeg ikke tatt på meg å fikse det, hvis eier selv ikke var interessert i å trene på det. Helt håpløst når hunden allerede drar som en gal, og den ikke opplever at folk er konsekvente. Eneste du oppnår er kanskje at den vil gå fint med deg, men ikke med eier..

(Jeg må lære inn dette på nytt hver gang min hund har vært hos "mormor og bestefar" over en liten periode... :D )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han sa selv at han ville trene på det. Men jeg tror problemet vil være, som du sier, at de ikke er konsekvente nok med det når de er alene. Uansett, verdt et forsøk! Går det ikke, så er det jo ikke MINE armer som blir slitt av :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å trene fremmede hunder er utrolig kjekt (og ofte slitsomt)!

Første "trening" ville jeg ha spurt om å få være alene med hunden. Gjerne gått en tur med den, og ikke starte treningen med en gang. Da lærer du straks hvordan hunden reagerer på forskjellige kommandoer, hvilken belønning den foretrekker, i hvilke situasjoner den stresser mest/trekker i båndet osv.

Når du føler at du kjenner hunden litt bedre kan du starte med treningen. Jeg syns kontakt er det aller viktigste da, og jeg ville hele tiden ha belønnet for frivillig kontakt på et rolig sted med lite forstyrrelser. Når hunden hele tiden tar kontakt med deg, så kan du (som du kjenner til) øke kravene litt, og da begynner den helt sikkert å trekke litt igjen, kanskje danse litt osv. Prøv så godt du kan å bare overse, eller binde hunden i nærmeste tre om det blir for ille. Det viktigste er vel å ikke gi opp, og ikke tenke at "dette vil jeg aldri klare". Ha gjerne pauser under turen hvor du ikke bare trener gå pent i bånd og kontakt, men sitt deg ned med hunden og la den lukte litt rundt før dere begynner på'n igjen.

Du vet kanskje at jeg trente en labradorhanne på 60 kg som drog konstant i båndet, stresset, hoppet opp og lekebet? Jeg gikk fram slik jeg har beskrevet raskt ovenfor. I begynnelsen var jeg ganske oppgitt. Hendene verket, jeg hadde flere bitemerker oppover armene, jeg var nesten tom for godbiter og vi hadde bare beveget oss 200 meter (vi brukte en halvtime på det)! Men når vi gikk tilbake samme veien var hunden allerede blitt mye bedre. Den hadde forstått poenget med kontakten, forstod at det ikke nyttet å dra som en galing, forstod at biting bare ble avslått osv. Han stresset også mindre, og vi kom tilbake samme vei på ca 10 minutter. Etterpå drog han nesten ikke i det hele tatt!

Neste gang jeg trente han drog han, men han drog mye mindre enn tidligere. Og det tok ikke lang tid før han forstod poenget igjen. Han stresset også mindre, og det var tydelig fremgang. Denne gangen prøvde jeg å la han leke med Cita før vi gikk tur, og da gikk det enda bedre. Jeg tror veldig mye av stresset kan skyldes understimulering, enten i form av mosjon eller hjernestimulering.

Eierne til denne hunden var heldigvis utrolig flinke til å følge opp det jeg sa de burde gjøre, og ja, jeg traff han forleden dag når vi gikk tur, og han gikk utrolig pent sammen med eieren uten å dra ;)

Lykke til, jeg er sikker på at du vil gjøre det bra!

Ps; om det er vanskelig å få eierne til å følge opp, så bør du komme med flere eksempler og hva de skal gjøre i de ulike sitausjonene, slik at eierne blir sikker på at de gjør riktig. Fortell hva som skjer dersom de ikke er konsekvente, og hva som skjer dersom de er konsekvente. Fortell de at hver gang de IKKE er konsekvente (f.eks lar hunden dra), så lærer hunden av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...