Gå til innhold
Hundesonen.no

Drektighet og Aktivitet


Guest Jonna

Recommended Posts

Sitter her å spekulerer på min tispe sin evt drektighet og aktivitet.

Nå er det jo slik at vi har NordV. på Hamar i år og jeg har veldig lyst til å stille. Tispen min kommer antaglivis til å parres i oktober. Mage følesen min sier at jeg ikke bør stille, men flere erfarene oppdrettere sier annet.

Dem sier at dem første 14 dagene etter parring bør tispen unngå stress, men etter det og fram til det syns på tispen så stiller dem som normalt. (Tispen min stresser seg ikke noe særlig opp på utstilling, men hunden blir nå alltid litt stresset)

Så er det jo det med smitte. Jeg tenker på kennelhoste mm det er jo ikke bra om en drektig tispe får noe slikt, men nok en gang så mener oppdrettere at oppdatert vaksine skal være nok trygghet der.

Jeg kommer antaglivis til å følge magefølesen min, men nå fins det jo flere erfarene oppdrettere her inne.

Hva mener dere om dette? Hva er riktig å utsette/ikke utsette en tispe for etter parring? Er det jeg som er litt vell overbeskyttende her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitter her å spekulerer på min tispe sin evt drektighet og aktivitet.

Nå er det jo slik at vi har NordV. på Hamar i år og jeg har veldig lyst til å stille. Tispen min kommer antaglivis til å parres i oktober. Mage følesen min sier at jeg ikke bør stille, men flere erfarene oppdrettere sier annet.

Dem sier at dem første 14 dagene etter parring bør tispen unngå stress, men etter det og fram til det syns på tispen så stiller dem som normalt. (Tispen min stresser seg ikke noe særlig opp på utstilling, men hunden blir nå alltid litt stresset)

Så er det jo det med smitte. Jeg tenker på kennelhoste mm det er jo ikke bra om en drektig tispe får noe slikt, men nok en gang så mener oppdrettere at oppdatert vaksine skal være nok trygghet der.

Jeg kommer antaglivis til å følge magefølesen min, men nå fins det jo flere erfarene oppdrettere her inne.

Hva mener dere om dette? Hva er riktig å utsette/ikke utsette en tispe for etter parring? Er det jeg som er litt vell overbeskyttende her?

Jeg synes det er helt unødvendig og uansvarlig å trekke en drektig tispe inn i det største risikoområdet for smittespredning som finnes i landet i løpet av et år.

Hvorfor skulle du ville det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er helt unødvendig og uansvarlig å trekke en drektig tispe inn i det største risikoområdet for smittespredning som finnes i landet i løpet av et år.

Hvorfor skulle du ville det?

Jeg hadde ikke tenkt det, men jeg har nå fått flere oppdrettere på "nakken" som mener at det ikke skulle gjøre noe ting. Derfor lurte jeg på hva som var normalen.

15.08

Hmm ikke flere enn 2 som vil svare? Og da med to forsjellige meninger.

Nesten så jeg lurer på om dette er ett tema som oppdrettere sier en ting om, men gjør en annen. Er dette noe man ikke snakker høyt om?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei !

Tvilsomt om jeg ville ha stillt tispen min midt i den mest 'sårbare' tiden i drektigheten.

Mellom 3-4 uke etter parring ansees å være en sårbar tid, det er da tispen evt 'kaster seg', dvs 'mister'.

(klønete forklart...dårlig tid..hehe)

Det kan selvfølgelig gå helt greit uten noe problematikk overhodet. Men så klart så kan det bli veldig stressende for en drektig tispe å skulle være tilstede på en så stor utstilling med alt hva det innebærer av mas og kjas.

I tillegg, så ville jeg nok ha vært litt betenkt (til tross for helseattestsjekk mm) med tanke på mulig smitte av ymse art.

Ved utstilling er også noen utsatt for en ganske nærgående og slitsom fysisk 'gjennomgang' av hundens anatomi. Ørten trøkk og klemming på mave mm, er ikke av det gode.

Men som sagt, j e g ville ha tenkt meg om 2 ganger, du må foreta ditt valg !

lykke til !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nesten så jeg lurer på om dette er ett tema som oppdrettere sier en ting om, men gjør en annen. Er dette noe man ikke snakker høyt om?

Merkelig spørsmål og ufine insinuasjoner, forhåpentlig framsatt mot bedre vitende?...

De erfarne oppdretterne jeg kjenner gjør sitt ytterste for å skåne tispa og gi henne en fin drektighetstid, og jeg vil tro at de fleste, som jeg, synes spørsmålet ditt er ganske unødvendig i utgangspunktet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merkelig spørsmål og ufine insinuasjoner, forhåpentlig framsatt mot bedre vitende?...

De erfarne oppdretterne jeg kjenner gjør sitt ytterste for å skåne tispa og gi henne en fin drektighetstid, og jeg vil tro at de fleste, som jeg, synes spørsmålet ditt er ganske unødvendig i utgangspunktet...

Vell ettersom jeg hører litt forskjellig fra folk så lurer jeg på akkurat det. Hvorfor skal jeg da ikke stille meg det spørsmålet. Hvorfor er det ufint å stille sprørsmål ved noe slikt!?!

Når jeg har sett flere oppdrettere gå på utstilling med drektige tisper. Erfarene oppdrettere, uten at dem tenker noe videre over at tispen er parret, ja da begynner jo jeg å lure. Valper får dem også.

Syns du virkelig at det er så rart at jeg stiller det sprøsmålet da?

Om du leste start innlegget mitt så sier jeg også at magefølesen min sier at jeg ikke bør gjøre noe slikt. Men jeg har sett, blitt fortalt og hørt andre oppdrettere som gjør det så hvorfor skal jeg da ikke begynne å lure på om det er jeg som er overbeskyttende? Er det ikke av slike spørsmål man lærer da? Eller er det ikke lov til å stille spørsmål ved slikt lengre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vell ettersom jeg hører litt forskjellig fra folk så lurer jeg på akkurat det. Hvorfor skal jeg da ikke stille meg det spørsmålet. Hvorfor er det ufint å stille sprørsmål ved noe slikt!?!

Når jeg har sett flere oppdrettere gå på utstilling med drektige tisper. Erfarene oppdrettere, uten at dem tenker noe videre over at tispen er parret, ja da begynner jo jeg å lure. Valper får dem også.

Syns du virkelig at det er så rart at jeg stiller det sprøsmålet da?

Om du leste start innlegget mitt så sier jeg også at magefølesen min sier at jeg ikke bør gjøre noe slikt. Men jeg har sett, blitt fortalt og hørt andre oppdrettere som gjør det så hvorfor skal jeg da ikke begynne å lure på om det er jeg som er overbeskyttende? Er det ikke av slike spørsmål man lærer da? Eller er det ikke lov til å stille spørsmål ved slikt lengre?

Det er nok en hel del oppdrettere som stiller sine tisper i drektig tilstand, og stort sett går det vel bra, men jeg ville nok ikke gjort det selv. Det verste eksemplet jeg har sett var forøvrig noen som gikk lydighet med ei tispe som ikke hadde mer enn toppen 2-3 uker igjen til fødsel. Kaldt og vått var det, og hunden særdeles korthåret. Jeg syntes det var et stygt skue...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en av de som ikke betrakter drektighet som en sykdom, så jeg har et ganske avslappet forhold til hele denne problematikken. Jeg fôrer ikke annerledes, eller tar noen spesifikke hensyn til at en parret tispe muligens (forhåpentligvis) kan være drektig. "Er det meningen" at det skal bli valper - så blir det valper.

Om jeg hadde stilt eller ikke - jo, jeg hadde i alle fall meldt på og sett an "hvor drektig" hun var når utstillingen nærmet seg. Hvis hun er kjennbart eller synlig drektig ville jeg IKKE stilt - men hvis man ennå ikke engang vet om hun er drektig, så hadde jeg ikke hatt noen problemer med å stille henne heller.

Ang. smitterisiko, som jeg egentlig synes er et godt argument for å la være, så tenker jeg likevel at hvis jeg tar med en annen hund dit, så kan jo denne også like gjerne trekke hjem sykdommer som tispen kan få (utøy, kennelhoste, parvo, etc).

Svenska Kennelklubben har retningslinjer for dette, og de kan kanskje holdes som en viss pekepinn for hva som er forsvarlig å gjøre. Jeg tror nok at de ikke bare har kommet på dette sånn helt uten grunnlag - troligvis noen medisinsk forklaring også.

Disse tilsier utstillingsfri 30 dager før utstilling og 75 dager etter valping, og det synes jeg høres ut som en fornuftig tankegang. Men igjen, noen tisper er veeeldig drektige når de er 4 uker på vei, noen er også kvalme og utilpass i akkurat denne perioden - mens andre er helt som normalt.

Så en fornuftig vurdering av hunden når utst. nærmer seg tror jeg er det riktige.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en av de som ikke betrakter drektighet som en sykdom, så jeg har et ganske avslappet forhold til hele denne problematikken. Jeg fôrer ikke annerledes, eller tar noen spesifikke hensyn til at en parret tispe muligens (forhåpentligvis) kan være drektig. "Er det meningen" at det skal bli valper - så blir det valper.

Tatt i betraktning de omkostninger (både økonomiske og praktiske) vi har hatt i forbindelse med parring og drektighet så har jeg angret veldig den ene gangen jeg "lot det stå til" og håpet det skulle "gå bra"... Det gjorde ikke det, og mange skuffede valpekjøpere måtte belage seg på nye 9 mnds venting på neste løp...

Om jeg hadde stilt eller ikke - jo, jeg hadde i alle fall meldt på og sett an "hvor drektig" hun var når utstillingen nærmet seg. Hvis hun er kjennbart eller synlig drektig ville jeg IKKE stilt - men hvis man ennå ikke engang vet om hun er drektig, så hadde jeg ikke hatt noen problemer med å stille henne heller.

Jeg hadde kanskje meldt på (selv Hamar er den minst trivelige utstillingen på jordens overflate!) hvis jeg på død og liv MÅTTE ha et eller annet der, og bare stilt dersom jeg visste positivt at tispa var gått tom...

Ang. smitterisiko, som jeg egentlig synes er et godt argument for å la være, så tenker jeg likevel at hvis jeg tar med en annen hund dit, så kan jo denne også like gjerne trekke hjem sykdommer som tispen kan få (utøy, kennelhoste, parvo, etc).

Flere av dem jeg kjenner tar ingen hunder med seg på utstillinger i den tida tispa er mest "sårbar" (bare det å få lusesmitte og måtte behandle en drektig hund med sterke giftpreparater byr meg imot)

- og nei, det er ingen sykdom å være "drektig" - men av egen erfaring kan jeg vel si at det er relativt slitsomt, hormonelt og tungt ... Hvorfor man ikke skal kunne la en tispe få "fred" og konsentrere seg om å være drektig de skarve 9 ukene det er aktuelt, forstår jeg ikke.

Svenska Kennelklubben har retningslinjer for dette, og de kan kanskje holdes som en viss pekepinn for hva som er forsvarlig å gjøre. Jeg tror nok at de ikke bare har kommet på dette sånn helt uten grunnlag - troligvis noen medisinsk forklaring også.

Disse tilsier utstillingsfri 30 dager før utstilling og 75 dager etter valping, og det synes jeg høres ut som en fornuftig tankegang. Men igjen, noen tisper er veeeldig drektige når de er 4 uker på vei, noen er også kvalme og utilpass i akkurat denne perioden - mens andre er helt som normalt.

Joda, men å ha "utstillingsfri" 30 dager før valping betyr vel strengt tatt bare at det er da man kan SE det på de fleste tisper og derfor er hensiktsmessig å sette grensen der? Det faktum at det i det hele tatt er behov for en slik regel (heia Sverige, forresten!) sier vel at det er mange som ikke er i stand til å vurdere dette godt nok selv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen,

Jo, jeg kan absolutt forstå argumentene for å IKKE stille, kanskje også å ikke stille ut noen av hundene i "flokken". Særlig fra noen som også har opplevd å miste et helt kull i mors liv.

Og ja - jeg hadde absolutt kunnet droppe en utstilling eller femten - hvis jeg hadde vært usikker på om tispen tålte det mtp stress, temperament, innendørs/utendørs, lengde på reisevei etc.

Men sånn i utgangspunktet så hadde jeg meldt på (viktig utstilling) og sett det an når utstillingen nærmet seg. Altså verken kategorisk ja eller nei på spørsmålet.

Skrekkeksempel = tispe 10 år og 2 mndr gammel, reiste med FLY utstilling 20. april - fødte normalstort valpekull 11.mai...

Ellers enig med at Sverige har endel vettuge regler (uansett om man synes de burde vært unødvendige). Vi burde kikkel litt mere den veien og fått inspirasjon til litt stramming av tøylene folk og dyr har her i landet også.

De har jo massevis av dem - dels den om regelmessig burbruk, men også om reg. oppdrettere som ikke under noen omstendighet får selge blandingshunder, kennelkonsulenter som kommer på overraskelses-inspeksjoner til ALLE som søker kennelnavn, krav om id-merking av ALLE reg. valper, krav om kennelnavn f.o.m. 2 el. 3 kull (tror jeg), maks. antall fôrhunder, etc.

OG de har også greid å få retningslinjene sine (ang. leveringsalderog pris på hunder) inn i regelverket til www.blocket.se (svenske tilsvaringen av finn.no).

Et stort "maskineri" der borte, og mye "storebror ser deg" - men troligvis mest positive konsekvenser for hundene der.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville meldt på, og heller sett an. Hvis tispa går tom (parring er ikke alltid det samme som fødsel...), har du muligheten til å stille, og slipper å irritere deg over tapte valper OG utstilling. Du forventer løpetid i oktober, men den kan jo komme tidligere eller senere, og dermed ødelegge de kalkuleringene du gjør nå. Utgiftene ved en utstilling er tross alt ikke å melde på, men alt som skjer etterpå! :-)

Å svare på om du skal stille en drektig tispe er veldig individuelt. Du kjenner din hund, og hva den tåler. Det er ikke pent å se ei høydrektig tispe vagge rundt i ringen, men er hun fire uker på vei behøver det jo ikke å synes eller være noe hun merker. Følg magefølelsen din hva gjelder å stille, men meld på uansett. Ei tispe jeg vet om fikk løpetid to måneder etter forventet - rimelig frustrerende for eier! Og for å være ekkel: Hannhunden du skal bruke vil kanskje ikke parre likevel, den kan dø før parring og du har ingen i bakhånd - ørten ting kan skje som gjør at det er aktuelt å stille.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville meldt på, og heller sett an. Hvis tispa går tom (parring er ikke alltid det samme som fødsel...), har du muligheten til å stille, og slipper å irritere deg over tapte valper OG utstilling. Du forventer løpetid i oktober, men den kan jo komme tidligere eller senere, og dermed ødelegge de kalkuleringene du gjør nå. Utgiftene ved en utstilling er tross alt ikke å melde på, men alt som skjer etterpå! :-)

Å svare på om du skal stille en drektig tispe er veldig individuelt. Du kjenner din hund, og hva den tåler. Det er ikke pent å se ei høydrektig tispe vagge rundt i ringen, men er hun fire uker på vei behøver det jo ikke å synes eller være noe hun merker. Følg magefølelsen din hva gjelder å stille, men meld på uansett. Ei tispe jeg vet om fikk løpetid to måneder etter forventet - rimelig frustrerende for eier! Og for å være ekkel: Hannhunden du skal bruke vil kanskje ikke parre likevel, den kan dø før parring og du har ingen i bakhånd - ørten ting kan skje som gjør at det er aktuelt å stille.

Kommer nok til å melde på også sjekke om hun er drektig. (om ikke da hun løper rett før og er parret så det ikke kan sees= ingen utstilling)

Jeg skal uansett ta ultralyd på henne for å kunne planlegge litt med jobb, jul osv

Takk for svarene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...