Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasehunder


Muffins

Recommended Posts

Vet hunden hvilken rase den tilhører? F.eks. hvis man går tur med hunden sin og møter en hund på ca. samme størrelse, kan hunden skille mellom hvilke hunder som er av samme rase som den selv eller om det er en helt annen?? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det tror jeg ikke. Derimot tror jeg at hunder kan lære seg å kjenne igjen hundetyper de har god erfaring med fra før av. Av forskjellige årsaker vil dette gjerne si hunder med noenlunde samme språk og lekestil som hunden selv - og det vil igjen gjerne si noen av samme rase eller beslektede raser - eller en blanding der disse inngår.

At min whippet elsker andre whippets er det ingen som helst tvil om - men jeg tror ikke hun gjenkjenner dem som av sin egen rase - bare veldig artige å løpe sammen med! Nå er det ikke så mange mynder av andre raser her jeg bor, men tror gjerne hun ville være like interessert i dem - og hun viste voldsom interesse for alle italienske mynder hun så på en litt større utstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både cavalierene og tervene mine er utrolig rasistiske - ser de en av samme rase går de av hengslene, det er dødskult liksom...

Morsomme er at Minnie (yngste cavalieren) møtte en cavalier/kooikerblanding på agstevne, og gjenkjente Cavalieren i han (hun fikk samme spader da som ved møte med en cavalier), og i den forrige klubben vi trente i var det en cavalier/buhund blanding - den så ut som en buhund, men moren var Cavalier. Den hadde også Minnie samme moroa med. Så, ja, jeg tror de vet hvilken rase de er og at den rasen er ekstra kul.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Like barn leker best.

Vi har Springer og Kelpie. Dem leker sammen, men dem blir aldri helt enige om hvordan leken egentlig er så dem orker ikke så lenge før en av dem gir seg.

Derimot var jeg på "Kelpie" ferie i helgen. Da ser man hvor lik dem egentlig er. Dem hadde rotterace, kline-lek, fjolle-lek, kose-lek, sove-oppå-hverandre lek osv. Det tok ingen ende!

Så jeg tror mye av det er at dem har like atferder. Div: Like barn leker best ;)

likebarn.jpg

kline.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

en ting vet jeg... og det er et det er lite som er så glad som en cavalier som møter andre cavalierer.. :)

Mulig det finnes knøtt som tror de er kjemper og storinger som ikke kan skjønne at de ikke får plass under kaffebordet, men at hunder vet og viser det med hele seg når de møter en artsfrende, det er jeg ikke i tvil om..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror nok det har noe med erfaring å gjøre. De husker at det var moro å leke med søsknene sine og som nevnt over så har de samme måte å leke på innad i rasen. Tussie leker sjelden med andre OESer, så vet ikke hvordan hun hadde reagert derom vi hadde møtt en "på gata".

Tussie elsker berner sennen og blir alltid glad når hun ser en. Tussie leker bedre med store hunder enn små hunder. Små hunder bjeffer ofte på henne så hun synes de er litt rare. Cavalierer er forresten også morsomme å leke med fordi kan man bite i ørene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder er ofte meget, meget rasistiske, ja... Men de er oppvokst med en annen rase enn seg selv, vil de dog anta at de er en "sånn en" - og bli spesielt glad for å se slike.

Men de lærer endel fra valpekassen også. Jeg hadde et valpekull (bearded c.) som var mest oppvokst sammen med reservemamma som var en am.cocker.

De valpene var selv i voksen alder like ville av glede av å se små hvite cockere, som beardiser..

Så ja, de kjenner ofte igjen sine "egne", men kan påvirkes til å tro at de er noe annet...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chessea er helt vill etter portiser og pudler, så jeg tror nok at hun "kjenner igjen" noe ved de rasene. Sikkert utseende, lekemåte, språk osv. Hun er ikke mer lykkelig enn da hun får leke og løpe med andre portiser.

Blant annet er hun stormforelskt i Zira (Silje_M_H sin hund). Zira er livet og gjør det verdt å leve, synes Chessea.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra fødsel av er jo hundene preget på sin mor, altså en hund av samme rase. De vil derfor utvikle en preferanse for samme rasen. Slik har naturen ordnet det så kjøttmeis ikke parrer seg med blåmeis. Men hos hunder er jo denne linja ganske utydelig pga hunderasene er av noenlunde nyere opprinnelse. Men man kan likevel tydelig se preferanser hos veldig mange hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra fødsel av er jo hundene preget på sin mor, altså en hund av samme rase. De vil derfor utvikle en preferanse for samme rasen.

Ehh, hvor tar du dette fra?

Slik har naturen ordnet det så kjøttmeis ikke parrer seg med blåmeis.

Ja, akkurat det ser man jo veldig tydelig på gjøken... :)

Men hos hunder er jo denne linja ganske utydelig pga hunderasene er av noenlunde nyere opprinnelse. Men man kan likevel tydelig se preferanser hos veldig mange hunder.

... eller kanskje hos veldig mange eiere...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehh, hvor tar du dette fra?

Dette er vanlig lære i etologifag der man forklarer at Ku ikke parrer seg med Hest pga pregning på mor fra fødsel av hvor de utvikler preferanse for sin egen art.

Ja, akkurat det ser man jo veldig tydelig på gjøken... :)

Gjøken parrer seg IKKE med andre enn andre gjøker. Derimot stjeler de andres reir og foreldreomsorg ved å legge et egg i andres reir. Gjøkeungen klekkes først og dytter de andre eggene ut for så selv å få all maten adoptiv-foreldrene kommer med.

... eller kanskje hos veldig mange eiere...?

Mange hunder blir nok preget av at eieren blir mer begeistret for hunder av samme rase, men ikke alt kan forklares med det. Vet om en berner som er oppfødd og oppvokst med dachs, og blir helt i hunder når han ser andre dachser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.

Bikkjene mine går greit med de fleste hunder. Men Geisha liker IKKE små hunder og Misty er kjempe redd schæfere da hu ble flydd på av en.

Så det kommer nok litt ann på erfaringer osv også.

Tror nok at en hund ser forkjell på f.eks en husky og en chihuahua.. se ser jo størrelsen og resten av utseendet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er klart det! Tulla reagerer aller mest på springere. Ser det veldig tydelig på utstillinger, når inntrykkene har begynt å roe seg, og hun ikke gidder å bry seg om at det er hunder på alle kanter mer, så blir hun likevel svært giret når hun ser en springer. Dette har vært tydelig siden hun var valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er vanlig lære i etologifag der man forklarer at Ku ikke parrer seg med Hest pga pregning på mor fra fødsel av hvor de utvikler preferanse for sin egen art.

Og et kopplam vil fortrinnsvis parre seg med et menneske heller enn med en annen sau...

En bitteliten glipp i etologenes logikk eller referanser, kanskje?

Gjøken parrer seg IKKE med andre enn andre gjøker. Derimot stjeler de andres reir og foreldreomsorg ved å legge et egg i andres reir. Gjøkeungen klekkes først og dytter de andre eggene ut for så selv å få all maten adoptiv-foreldrene kommer med.

Nettopp hva jeg påpeker...

Mange hunder blir nok preget av at eieren blir mer begeistret for hunder av samme rase, men ikke alt kan forklares med det. Vet om en berner som er oppfødd og oppvokst med dachs, og blir helt i hunder når han ser andre dachser.

- Og det er en vitenskapelig analyse som underbygger at hunder er rasister?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hester er jo også slik. Stakkars den botete tinkeren jeg hadde på halvfor som sto alene på beitet fordi ingen av de lange, slanke brune varmblodshestene ville være sammen med ham. :rolleyes: Så jeg kan godt tro at like hunder leker best sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig har det noe å si hvilke hunder hunden "preges" på. Tulla lekte mye med en dachs da hun var liten, og blir nå helt vill når hun ser en dachs. Det samme gjelder for labradorer. Men springere (som er hennes rase), traff hun veldig lite av da hun var liten, og de to hun traff gadd i grunn ikke leke med henne de fem minuttene vi stod og pratet. Men likevel blir hun ekstra glad når hun ser en springer. Hadde vært interessant å ta fx en nyfødt springervalp og legge den sammen med et labradorkull, og se om springeren fremdeles visste hvilken rase den var, ved å teste dette senere. Vitenskapelig? Neppe.. men kanskje litt interessant.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dagen i dag var en kontrast til i går. Foruten en biltur til nærmeste bygdesentrum for å handle var vi bare hjemme. Vi hang utenfor mens naboen var inne og handlet. Ede var mer ufokusert og distrahert av de enkle omgivelsene med få mennesker enn han var på de travle stedene i går. Halvhjertede pliktsitter med beina i alle retninger med mange failed cues. Ingen iver av mestring, unntatt i det nyeste han har lært, som er å snurre en runde og rygge inn mellom beina. Den var han ivrig med. Ellers lett distrahert av de få forstyrrelsene som var. Hadde det ikke vært for HD-frykten hadde jeg benyttet "terrenget" til parkour trening, men jeg er livredd for hoftene hans, så den typen trening påbegynnes ikke før han er et godt stykke inn i puberteten. Håper fortsatt vi klarer utvikle god kroppsbevissthet og motorikk.  Gikk tom for godbiter til sladretrening et par minutter før naboen kom ut igjen, så jeg måtte overlate Ede til ham uten godis. Det ble visst konsert, med klimaks da Ede gjennom vinduet så meg stå i kassen. Han hadde fått panikkanfall da jeg gikk inn, på tross av at han har en kjempegod relasjon til naboen. Gjensynsgleden var 🐾💕 Fikk meg til å tenke på et visdomsord: — Lås bikkja og kona/mannen ned i bagasjerommet på en sedan i noen timer. Se hvem av de to som er glad for å se deg når du åpner igjen 😉 Viktig å huske om en noen gang befinner seg i konflikt med en kjæreste som stiller ultimatum om hunden. Aldri sett et eksemplar av den illojale arten homo sapiens over hunden. Det er uteliggere med hund som er lykkeligere enn ektefeller med fine hus.    Vi gikk en tur på kvelden som resulterte i sandyner inne, selv etter en grundig tørk i gangen. Riesen har ikke den mest funksjonelle og praktiske pelsen å ferdes på bygda med. Suger til seg. De MENGDENE størknet gjørmesand..  Første gang jeg har fått bruke ullrake på ham uten å måtte skjerme meg mot drapsforsøk. Som om han forstod at Coat Prince'n var hjelpsom nå. Ubehagelig, though, og klagde litt, men lot meg, uten en eneste godbit i nærheten. Etterpå ble det et bad. Beste så langt. Kun et par anledninger av lyst til å rygge ut av dusjen, ellers helt kewl med å bli sjamponert og skylt keitete med en hånd mens den andre holdt et steady supply av frosne kjøttboller å slikke på. Selv skjegget og barten fikk jeg sjamponere og skylle mens han klarte gomle uten å få såpe i munnen. Vi er et supert team 👍🏼 Måtte pause for å sjekke med Grok om han kunne komme opp med et like catchy navn på frosne råkjøttboller som "Ice Cream". Vi ble enige om Frostballs som er gøy å si, men det var mange kandidater i mange kombinasjoner av synonymer, derfor fikk Ede chillballs i dusjen, mens jeg fikk frostbites av å holde de.  Han klagde ikke. Var kosete og god og helt rolig ved håndkletørking uten bestikkelser etterpå. Helt utrolig hva et helt måltid av bare frostballs gjør med relasjonen 🥰 ..eller kanskje han var kald og frøs 🥶 og ville varme seg på meg. Også en mulighet. Nå sover han søtt og intetanende om at muttern har bestemt seg for å bare gå byturer på så ren asfalt som mulig de nærmeste dagene. Trenger lære ham å overlate husarbeid til husmor før han kan dra inn så mye sand igjen. Ikke helt enkelt når mopp og kost og kluter i bevegelse er de aller gøyeste lekene han vet om. I likhet med håndklær og klær og sengetøy og muttern og ting som dingler og gjenstander som ligger stille og whatever, så er rengjøringsutstyr også de morsomste bitelekene som finnes.  Plan for i morgen: Leave it med distraksjoner  Bli sittende/liggende/stående med distraksjoner  Hold posisjon urørlig (fordi vi skal opp i ansiktet nær øynene med saks snart  Klippe klør og potepels. Se an humøret hans og kanskje prøve med maskin på potene igjen. ...eller saks. Det blir antagelig saks fordi jeg blir utålmodig på et punkt hvor han bare øker i stress. Potene er precious. Veldig cautious om de.  Klippe kropp og bein med maskin Gå tur på tørr asfalt  Whatever vi får av innfall som passer i øyeblikket  Også, Milepæl: Første virkelige vokterbjeff, 14 uker. Det var alvor. Nabo som har vært bortreist en uke kom gående gjennom porten i mørket. Silhuett med stor bag. Det var reelt alvor for Ede. Dypeste vokterbjeffene lød plutselig fra den lille valpen, og han gikk selvstendig til enden av båndet med høy hale for å ta seg av denne trusselen selv. Reagerte på kontaktlyd fra meg og kom inn igjen, men lot ikke guard down før han var i nærkontakt og gjenkjente ham.  Usikker på om det var rett av meg å la ham selvstendig gå frem til naboen med den attituden der. Rådene fra de som driver med Den Typen Hund er å utøve lederskap ved å be ham bak meg. Jeg tenkte at siden han kjenner naboen skulle han få gå frem selv og oppdage at det ikke var noen trussel, men en bekjent. Jeg vet ikke helt hva fasitsvaret er. Antakelig er det at han går bak når jeg ber ham, men jeg trenger ikke be ham hver gang. Om jeg reelt ber ham bak fordi jeg frykter for noens liv og helse, så tror jeg ikke det vil berolige ham ^^ Om jeg ber ham bak fordi jeg ikke ønsker at han skal hilse ivrig på personen er det et annet scenario. Jeg ser ikke noe galt i å være inkonsekvent på det. 
    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...