Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasehunder


Muffins

Recommended Posts

Skrevet

Vet hunden hvilken rase den tilhører? F.eks. hvis man går tur med hunden sin og møter en hund på ca. samme størrelse, kan hunden skille mellom hvilke hunder som er av samme rase som den selv eller om det er en helt annen?? ;)

Skrevet

Nei, det tror jeg ikke. Derimot tror jeg at hunder kan lære seg å kjenne igjen hundetyper de har god erfaring med fra før av. Av forskjellige årsaker vil dette gjerne si hunder med noenlunde samme språk og lekestil som hunden selv - og det vil igjen gjerne si noen av samme rase eller beslektede raser - eller en blanding der disse inngår.

At min whippet elsker andre whippets er det ingen som helst tvil om - men jeg tror ikke hun gjenkjenner dem som av sin egen rase - bare veldig artige å løpe sammen med! Nå er det ikke så mange mynder av andre raser her jeg bor, men tror gjerne hun ville være like interessert i dem - og hun viste voldsom interesse for alle italienske mynder hun så på en litt større utstilling.

Skrevet

Både cavalierene og tervene mine er utrolig rasistiske - ser de en av samme rase går de av hengslene, det er dødskult liksom...

Morsomme er at Minnie (yngste cavalieren) møtte en cavalier/kooikerblanding på agstevne, og gjenkjente Cavalieren i han (hun fikk samme spader da som ved møte med en cavalier), og i den forrige klubben vi trente i var det en cavalier/buhund blanding - den så ut som en buhund, men moren var Cavalier. Den hadde også Minnie samme moroa med. Så, ja, jeg tror de vet hvilken rase de er og at den rasen er ekstra kul.

Skrevet

Like barn leker best.

Vi har Springer og Kelpie. Dem leker sammen, men dem blir aldri helt enige om hvordan leken egentlig er så dem orker ikke så lenge før en av dem gir seg.

Derimot var jeg på "Kelpie" ferie i helgen. Da ser man hvor lik dem egentlig er. Dem hadde rotterace, kline-lek, fjolle-lek, kose-lek, sove-oppå-hverandre lek osv. Det tok ingen ende!

Så jeg tror mye av det er at dem har like atferder. Div: Like barn leker best ;)

likebarn.jpg

kline.jpg

Skrevet

en ting vet jeg... og det er et det er lite som er så glad som en cavalier som møter andre cavalierer.. :)

Mulig det finnes knøtt som tror de er kjemper og storinger som ikke kan skjønne at de ikke får plass under kaffebordet, men at hunder vet og viser det med hele seg når de møter en artsfrende, det er jeg ikke i tvil om..

Skrevet

Tror nok det har noe med erfaring å gjøre. De husker at det var moro å leke med søsknene sine og som nevnt over så har de samme måte å leke på innad i rasen. Tussie leker sjelden med andre OESer, så vet ikke hvordan hun hadde reagert derom vi hadde møtt en "på gata".

Tussie elsker berner sennen og blir alltid glad når hun ser en. Tussie leker bedre med store hunder enn små hunder. Små hunder bjeffer ofte på henne så hun synes de er litt rare. Cavalierer er forresten også morsomme å leke med fordi kan man bite i ørene!

Skrevet

Hunder er ofte meget, meget rasistiske, ja... Men de er oppvokst med en annen rase enn seg selv, vil de dog anta at de er en "sånn en" - og bli spesielt glad for å se slike.

Men de lærer endel fra valpekassen også. Jeg hadde et valpekull (bearded c.) som var mest oppvokst sammen med reservemamma som var en am.cocker.

De valpene var selv i voksen alder like ville av glede av å se små hvite cockere, som beardiser..

Så ja, de kjenner ofte igjen sine "egne", men kan påvirkes til å tro at de er noe annet...

Susanne

Skrevet

Chessea er helt vill etter portiser og pudler, så jeg tror nok at hun "kjenner igjen" noe ved de rasene. Sikkert utseende, lekemåte, språk osv. Hun er ikke mer lykkelig enn da hun får leke og løpe med andre portiser.

Blant annet er hun stormforelskt i Zira (Silje_M_H sin hund). Zira er livet og gjør det verdt å leve, synes Chessea.. :)

Skrevet

Fra fødsel av er jo hundene preget på sin mor, altså en hund av samme rase. De vil derfor utvikle en preferanse for samme rasen. Slik har naturen ordnet det så kjøttmeis ikke parrer seg med blåmeis. Men hos hunder er jo denne linja ganske utydelig pga hunderasene er av noenlunde nyere opprinnelse. Men man kan likevel tydelig se preferanser hos veldig mange hunder.

Skrevet

Fra fødsel av er jo hundene preget på sin mor, altså en hund av samme rase. De vil derfor utvikle en preferanse for samme rasen.

Ehh, hvor tar du dette fra?

Slik har naturen ordnet det så kjøttmeis ikke parrer seg med blåmeis.

Ja, akkurat det ser man jo veldig tydelig på gjøken... :)

Men hos hunder er jo denne linja ganske utydelig pga hunderasene er av noenlunde nyere opprinnelse. Men man kan likevel tydelig se preferanser hos veldig mange hunder.

... eller kanskje hos veldig mange eiere...?

Skrevet

Ehh, hvor tar du dette fra?

Dette er vanlig lære i etologifag der man forklarer at Ku ikke parrer seg med Hest pga pregning på mor fra fødsel av hvor de utvikler preferanse for sin egen art.

Ja, akkurat det ser man jo veldig tydelig på gjøken... :)

Gjøken parrer seg IKKE med andre enn andre gjøker. Derimot stjeler de andres reir og foreldreomsorg ved å legge et egg i andres reir. Gjøkeungen klekkes først og dytter de andre eggene ut for så selv å få all maten adoptiv-foreldrene kommer med.

... eller kanskje hos veldig mange eiere...?

Mange hunder blir nok preget av at eieren blir mer begeistret for hunder av samme rase, men ikke alt kan forklares med det. Vet om en berner som er oppfødd og oppvokst med dachs, og blir helt i hunder når han ser andre dachser.

Skrevet

Tja.

Bikkjene mine går greit med de fleste hunder. Men Geisha liker IKKE små hunder og Misty er kjempe redd schæfere da hu ble flydd på av en.

Så det kommer nok litt ann på erfaringer osv også.

Tror nok at en hund ser forkjell på f.eks en husky og en chihuahua.. se ser jo størrelsen og resten av utseendet..

Skrevet

Det er klart det! Tulla reagerer aller mest på springere. Ser det veldig tydelig på utstillinger, når inntrykkene har begynt å roe seg, og hun ikke gidder å bry seg om at det er hunder på alle kanter mer, så blir hun likevel svært giret når hun ser en springer. Dette har vært tydelig siden hun var valp.

Skrevet
Dette er vanlig lære i etologifag der man forklarer at Ku ikke parrer seg med Hest pga pregning på mor fra fødsel av hvor de utvikler preferanse for sin egen art.

Og et kopplam vil fortrinnsvis parre seg med et menneske heller enn med en annen sau...

En bitteliten glipp i etologenes logikk eller referanser, kanskje?

Gjøken parrer seg IKKE med andre enn andre gjøker. Derimot stjeler de andres reir og foreldreomsorg ved å legge et egg i andres reir. Gjøkeungen klekkes først og dytter de andre eggene ut for så selv å få all maten adoptiv-foreldrene kommer med.

Nettopp hva jeg påpeker...

Mange hunder blir nok preget av at eieren blir mer begeistret for hunder av samme rase, men ikke alt kan forklares med det. Vet om en berner som er oppfødd og oppvokst med dachs, og blir helt i hunder når han ser andre dachser.

- Og det er en vitenskapelig analyse som underbygger at hunder er rasister?

Skrevet

Hester er jo også slik. Stakkars den botete tinkeren jeg hadde på halvfor som sto alene på beitet fordi ingen av de lange, slanke brune varmblodshestene ville være sammen med ham. :rolleyes: Så jeg kan godt tro at like hunder leker best sammen.

Skrevet

Selvfølgelig har det noe å si hvilke hunder hunden "preges" på. Tulla lekte mye med en dachs da hun var liten, og blir nå helt vill når hun ser en dachs. Det samme gjelder for labradorer. Men springere (som er hennes rase), traff hun veldig lite av da hun var liten, og de to hun traff gadd i grunn ikke leke med henne de fem minuttene vi stod og pratet. Men likevel blir hun ekstra glad når hun ser en springer. Hadde vært interessant å ta fx en nyfødt springervalp og legge den sammen med et labradorkull, og se om springeren fremdeles visste hvilken rase den var, ved å teste dette senere. Vitenskapelig? Neppe.. men kanskje litt interessant.. ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...