Skrekkhistorier om hund

[Guest Christine]

Fikk høre denne historien av onkelen min først i går, siden pappa ikke har fortalt den til meg...

Vel, sist jakt fikk Milo bære kløven sin. Den var rimelig pakket full, og de la ut på tur.

Milo tar stand, oppfører seg som en ordentlig herremann og hva blir mann under jakta? Jo, man blir tørst og trenger vann!

De gikk litt videre og kom til en myr.

Milo stoppet og begynte og drikke av den. Plutselig hopper han ut i myra. Vel, den var ikke fast, den var bløt! Milo for lenger og lenger mot overflaten, men der stoppet det! Han fikk kavet seg inn mot land, hvor pappa måtte legge seg flat for å dra han opp. Denne myra var skikkelig dyp, og hadde det ikke vært for kløven hadde pappa kommet hjem uten hund fra denne jakta Tenk, hadde vi ikke kjøpt kløven, så har jeg faktisk ikke hatt hund den dag i dag...Er det rart at jeg elsker kløven min? ^_^

Må innrømme at jeg bare stusset litt når pappa kom hjem med en kløv som var brun...

Har du flere slike "skrekk" historier med hund? Fortell...

[Kjerstii]

da vi skulle på utstilling på Oppdal tidligere i sommer, skulle vi stoppe for å la Taika få en liten tissepause. Akkurat da mamma skulle sette på båndet smatt hun ut av bila... Jeg begynte å rope på henne for å få henne til å komme, men det var som om hun ikke hørte. Hun sprang ut på mot motoreien, som var svært trafikert. Plutselig kom det en stor trailer kjørende i høy fart mot Taika, og det så ikke ut som om sjåføren så Taika. Jeg torde ikke se på, samtidig som jeg ropte og ropte. Men pappa handlet raskt. Han begynte å løpe mot motorveien og Taika, han fikk Taika til å løpe etter seg, og dermed løp hun av veien og løp ned i grøftekanten. Det berget livet hennes er jeg sikker på!

Etter det har vi en regel om at båndet alltid skal på før bildørene blir åpnet ved trafikert vei

[Terrier]

Aner ikke hvor jeg hadde hodet den dagen, men jeg skulle innom en pizzarestaurant for å gi beskjed om at jeg hadde kommet. (De kjenner meg og vet at jeg står utenfor og venter med hunden, så kommer de ut og sier ifra når alt er klart.)

Vel...jeg bandt bikkja til et reklameskilt... Jeg hadde ikke kommet inn i restauranten engang før bikkja livredd setter av gårde med skiltet på slep ut i Kirkeveien. *Gulp* (for de som ikke bor i Oslo er Kirkeveien tungt traffikkert med to filer i begge retninger). Jeg klarer å tenke litt klart, så jeg spretter ut i veien og får stoppet bilene. Plystrer på bikkja som nå hadde klart å kvitte seg med skiltet, men som fortsatt var nokså opprørt og stod godt plassert i midt i veien. Gir meg selv et slag i panna og et slengkyss til de oppmerksomme bilistene som stoppet. Og gikk med harehjerte hjem igjen. Jeg skjønner fortsatt ikke hva jeg tenkte med den kvelden, for det ligner ikke meg å være så ubetenksom. Men klok av skade - jeg binder nå hunden kun til gjenstander som er støpt ned i bakken og ikke kan flytte seg, hvis jeg først MÅ. Årsaken til at hun ble skremt var at hun skulle klø seg på halsen, og i det hun snur seg litt strammes båndet og skiltet lager en liten skrapelyd.

Pizzamannen så alt og syntes synd på både meg og hunden, så vi fikk halv pris på pizzaen. Halv hjerne, halv pris?

[Jeampi]

Hehehe hvor mange "nær døden" opplevelser han Milo hatt egentlig???

[Guest Christine]

Hehehe hvor mange "nær døden" opplevelser han Milo hatt egentlig???

Virker ikke som om du tar meg særlig seriøs Jeanette. Håper virkelig du ikke tar alle innleggene mine for "bullshit" og "oppmerksomhetsjuk"....

Om du er så fryktelig interisert i nær døde opplevelser så kan du sende meg en pm istedenfor...

Meeen, om du ikke tror på noen av mine innlegg så skal jeg heretter sette meg på henda mine...

Back to topic......

[Julebrus]

Da jeg var på besøk til noen venner i Selbu, så var vi ute i hagen og spilte volleyball, koste oss og hadde det gøy.

Etter en liten stund ble vi selvfølgelig klare, vi har jo ikke akkurat noen stjernekondis på det tidspunktet Så satt vi oss ned og slappet av i sola,

det var en butikk rett ved siden av så vi skulle gå dit og handle noen kalde cola. I det vi går mot veien og ser oss om kring, kommer det en bil, vi stopper tenker ikke noe mere over det, så ser vi en plutselig en hund som kommer springende rett ut i veien. Bilen har ganske stor fart, (det er 70 sone der) så den bråbremser, Men den var desverre litt for sen og vi hørte et hyl i det samme den traff hunden. vi brøler og fyker ut i veien og mot bilen, jeg går meget raskt mot frammenden av bilen og ser etter hunden. Under bila ligger en sammenkrøket liten hund som klynker.

Jeg tar den forsiktig ut og kjenner etter hvor den har vondt, jeg kunne ikke se noen spesielle blod eller sår, bare noen skrammer. jeg ser at det venstre bakbenet hans er brukket. og han klynket når jeg strøk forsiktig på det. Så fort jeg fikk fjerna hunden fra bila fykrer bila videre, hadde det ikke vert for at vi løp ut i veien så hadde den nokk kjørt videre med en gang. Vi dro til vetrinæren, og fikk bekreftet at benet var brukket. Vetrinæren spurte hvem sin hund det var, en av kameratene mine (han som bor der) trodde han viste hvem sin hund det var. Etter vetrinær besøket så dro vi hjem til han som eide hunden og spurte hva hunden gjorde løs. Mannen som eide hunden brydde seg egentlig ikke så mye om hunden har blitt sett løs rundt i nabolaget flere ganger.

Vi sa at han hadde blitt påkjørt og slapp unna med BARE et brekt ben, og at vi hadde tatt hunden med til vetrinæren. Mannen mumlet et takk og gikk inn. Det var alt vi så av hann.

[CWL]

Jeg har faktisk ikke noen skrekkhistorier om mine egne hunder (heldigvis). Men må fortelle et par historier om en tøff doberman som heter Tony Dette skjedde for et par år siden.

Min venninne har 4 hunder, og jeg brukte ofte å være hundepasser. Jeg flyttet inn i huset hennes og tok med min egen hund når hun måtte reise bort. Det var gamle mor dobermann Dj, Cocker spanieldamen Lazy, Lille dvergpuddelen Bruce og yngstemannen dobermannen Tony på 10 mnd.

Min venninne er veldig engasjert i ustilling og hadde importert Tony fra Argentina (hun betalte megabucks for denne hunden).

Jeg flyttet inn i huset og alt gikk knirkefritt med de 5 hundene. 2 dager før Sue skulle komme hjem begynnte alt å gå galt

Jeg ringte og bestillte kinamat en kveld. Kinamannen kom og ringte på døren, jeg ba alle hundene om å bli i stua, men Tony hørte selvfølgelig ikke etter Tony kom springende da jeg åpnet døren for mannen. Jeg fikk tak i halsbåndet hans og holdt han fast. Halsbåndet røyk og Tony fløy ut døra og hoppet opp på den stakkars kinamannen som mistet all maten i bakken. Da jeg kavet for å få tak i Tony fikk jeg døren rett i ansiket og ble kuttet opp rett under øyet. Blodet sprutet (jeg så antagelig ut som jeg kom rett ut av en skrekkfilm). Tony la på sprang ned veien som fører til en veldig trafikkert vei. Kinamannen hoppet i bilen sin og kjørte som en villmann og skremte vettet av Tony som bare sprang fortere. De andre 4 hundene kom også springende ut, men jeg fikk fort kommandert dem inn i huset før jeg la på sprang etter Tony. Da jeg endelig spottet Tony var han på den andre siden av hovedveien. Jeg tror aldri hjertet mitt har pumpet så fort før i mitt liv. Heldigvis var det en mann med en labrador på andre siden som Tony sprang bort til. Jeg ropte til mannen at han måtte holde han der til jeg kom meg over veien. Mannen så ganske skrekkslagen ut da Tony kom bort til dem, og enda mere skrekkslagen da jeg kom springende med blod rennende nedover ansiktet Jeg fikk forklart han hva som hadde skjedd og han var så snill å låne meg halsbandet og båndet til sin hund sånn at jeg kunne få Tony hjem. ( labradoren var superlydig så han gikk fint uten). Nå når jeg tenker på denne hendelsen får jeg nesten latterkrampe

Men da det pågikk var jeg livredd. Heldigvis gikk det bra

Neste dag (dagen før Sue skulle komme hjem):

Alle hundene var ute i bakhagen og lekte. Tony så plutselig et ekorn som sprang oppe på gjerdet og la på sprang etter ekornet. Tony oppdaget i siste øyeblikk at han sprang rett mot Jacuzzien (Den er i bakken og flislagt) og tok et kjempesprang for å hoppe over. Han landet halveis i jacuzzien rett på kanten. Bikkja datt livløs ned i vannet og jeg la på sprang for å se om han var ok. Jeg fikk dratt han ut av vannet (han var ikke lett). Det virket ikke som om han pustet . Jeg fikk helt panikk og begynnte å riste i han. Han åpnet endelig øynene men virket helt borte vekk. Jeg fikk dratt han bort til bilen og fikk en nabo til å hjelpe meg løfte han inn. Jeg kjørte som en villmann til nærmeste veterinær. Da vi kom frem til veterinæren var Tony oppegående igjen og veterinæren sjekket han. Veterinæren tror han rett og slett slo pusten ut av seg for han fant ingen skader på han. Så det gikk heldigvis bra denne gangen også

Du kan tro jeg var lettet da Sue kom hjem dagen etter.

[Aya]

Uff, jeg har en grusom en. Tør nesten ikke fortelle den, for jeg føler meg alltid som verdens værste hundeeier, og det var jeg igrunn da også.. Som Terrier sa, det ligner IKKE meg å ha hodet sånn totalt feilplassert, men..:

Jeg skulle ta toget fra Lyngdal til Asker med min forrige tispe, GS'en Frøya. Dette toget har et kvarters pause i kr. sand, med dørene oppe. Frøya var vandt til å reise med tog, og lå uten bur ved føttene mine. Båndet var snurret noen ganger rundt bordstangen, men ikke bundet fast. Jeg satt og leste med musikk på øret, og var dyypt inne i boka:p Plutselig kommer en mann og spør om det ikke er min hund som er på perrongen.. Jeg styrter ut, og ser Frøya løpe avgårde- mot enden av perrongen, og der hvor togene kommer inn, altså ikke mot utgangen. Jeg løper etter og skriker på henne, men hun har sett noen måker (pokkers fuglehunder), og er igrunn i sin egen verden. Det er rett før toget skal gå, og jeg får ikke sagt fra til noen konduktør heller. TIlslutt klarer jeg å få oppmerksomheten hennes og styrter andre veien mot toget igjen. Heldigvis løper hun etter, og vi smetter inn på toget rett før dørene lukker seg.. Gjett hvem som forbannet seg selv resten av den turen, og igrunn fremdeles. Nå reiser jeg aldri på tog uten portable pet home'en min;)

[Jeampi]

Virker ikke som om du tar meg særlig seriøs Jeanette. Håper virkelig du ikke tar alle innleggene mine for "bullshit" og "oppmerksomhetsjuk"....

Om du er så fryktelig interisert i nær døde opplevelser så kan du sende meg en pm istedenfor...

Meeen, om du ikke tror på noen av mine innlegg så skal jeg heretter sette meg på henda mine...

Back to topic......

Hvor får du det fra at jeg ikke tror på innleggene dine? Jeg spurte ett enkelt spm!

Jeg har hatt en skrekk historie der Pito stakk av og var vekke i 4 timer..

[Minadachs]

Hvor får du det fra at jeg ikke tror på innleggene dine? Jeg spurte ett enkelt spm!

Jeg har hatt en skrekk historie der Pito stakk av og var vekke i 4 timer..

Aldri gøy når hunden blir borte så lenge altså... Huff sånnt blir jeg redd av.. Bikkja mi har ikke vært borte mer enn i ett kvarter, men redselen er der for det:P hehe

[Djervekvinnen]

Tja min hund stakk av etter en katt sånn helt plutselig. Så ikke katten som lå i ei lita grøft midt uttpå der.. vi stod midt på et svært jorde og hunden løp mot hovedveien med mye trafikk. Jeg var helt sikker på at både katt og hund kom til å løpe rett ut i 4 felten. Men det var ei lita busk der ved veien som katta løp opp i, og da stoppet hunden og kom tilbake igjen. gjett om jeg skalv da.. Ble skikkelig redd.

[MegaMarie]

Jeg bor på landet(på en måte) så det er ikke sånne store hoved veier, men det er 2 skumle svinger som gjør slik at de i bilen ikke ser hva som kommer rundt svingen.

Jeg var oppe hos vennina mi som bor rett ved siden av oss.

Jeg slapp Blondie løs, og regnte med at hun holdt seg i nærheten av oss.(det pleier hun å gjøre)

Men denne gangen valgte hun å ta seg en spasser tur.

Etter ca. 1 minutt merket jeg at hun var vekke(jeg var opptatt med å lete etter vennina min sin katt, det er rase katt som de stiller ut som bare for gå i hagen).

Jeg løp over naboen sin tomt og ropte og ropte.

Jeg løp rundt i feltet og var livredd.

(Hun har stukke av sånn rett bar i skauen før men da kommer hun alltid etter på, nå var jeg redd hun var påkjørt )Det stod en dame i bedet sitt og luket og dill og dall, så jeg spurte henne om hun hadde sett Blondie.

-Ja, hun løp forbi her isted..Jeg tror hun løp opp dit.

Jeg ble lettet av å høre at hun sikkert var i trygghet.

Jeg løp opp til de hun sa hun trodde hun så henne løpe opp til.

Jeg så at døra var åpen og tenkte, ja nå har hun gått inn her.

Det var det jeg spurte gutten som kom i døra, om Blondie hadde løpt inn her.

-Ja, sa han.Jeg kan vise deg.

Så går han ut i hagen og peker ned i veien og sier:Hun løp der!

Jeg løp runt og rundt i feltet mange ganger og ropte på henne.

Til slutt løp jeg ned på fotball banen og der kommer hun sprintende.

Hun hadde tydeligvis løpt rundt og rundt hun også <_<

Etter det, var det heller fleksiline jeg gikk med der oppe.

[Guest Just me!!]

Var ute en morgentur med Archie på turveien her uten bånd (JA, jeg er dum!), og da vi skulle over veien tok en venninne av meg opp en pinne og kastet den motsatt vei (fra veiej altså). Archie løp og hentet den, og satte kursen rett mot veien akkurat da en bil kom Herregud så redd jeg ble, jeg bare kasta meg så lang jeg, og fikk akkurat tak i han! Vennlige sjåføren stoppet da, så puh.. Men det var aller, aller siste gang jeg gikk løs med han ute!

[LBL]

Min skrekkhistorie: Det første hunden min siberian huskien Sekinek var en kløpper til å stikke av. Jeg var egentlig ganske påpasselig men allikevel klarte hun å stikke av ganske mange ganger i de nesten 16 årene hun levde. En morgen forsvant Sekinek (husker ikke hvorfor, hoppet sikkert over gjerdet). Jeg raser rundt og leter i over en time da en nabo ringer fra t-bane stasjonen, "Sekinek har blitt overkjørt av t-banen.. men hun er helt i orden altså!" Det som hadde skjedd var at naboen hadde stått og ventet på t-banen sammen med veldig mange andre (rushen) da Sekinek kommer tuslende på linja. Naboen roper og får faktisk kontakt med dyret, hun hopper over på naboen side av linja og ser ut som hun skal hoppe opp på perrongen. Så ombestemmer hun seg plutselig og løper videre på linja mot tunnelen. Da kommer t-banen. Tror alle menneskene på perrongen snur seg vekk da hunden forsvinner under banen og er sikker på at hun er påkjørt. T-banen bråstopper og plutselig er det et par karer som roper, hunden er inne i tunnelen! Sekinek hadde lagt seg ned midt i sporet! Karene sprinter inn i tunnelen og fanger Sekinek, da jeg kommer ned står de der med henne i et belte. Snakker om hund med englevakt! Sekinek fikk et ørlite sår i hodet, men ellers ingen skader. Min kjære nabo fikk blomster og den dag i dag snakker hun om Sekinek som ble overkjørt av banen når jeg ser henne..

I fare for å høres fryktelig slepphendt ut med huskiene mine så har Bris og Luna også vært nede å surra på t-bane linja da de var 7-8 mnd gamle. Og jeg fikk sånn kjeft av banedivisjonen da jeg ringte å spurte om hvor de hadde vært, t-banen hadde jo blitt forsinka og alt! Etter det satte de kursen for den mest trafikerte veien i området, der møtte en venninne av meg dem på vei til jobb, hun vrengte bilen til sia og ropte på mine små søte og de (til alt overmål) kom som raketter og jumpet inn i bilen hennes! For en følelse det var å møte min venninne utenfor hjemme med Bris og Luna trygt forvart i bilen!

Kan jo kanskje si at min flaks antagligvis er brukt opp, har ikke to meter høyt gjerde rundt tomta mi for ingenting..