Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor stiller du din hund?


Anettex

Recommended Posts

Skrevet

Venninnen min spiller fotball, de har vunnet en kamp og bør vel egentlig bare stoppe med å spille da? Siden de allerede har vunnet...

Dette blir for dumt. Tråden heter HVORFOR STILLER DU DIN HUND?

Ikke: liker du utstilling? Hvorfor skal dere rakke ned på vår hundesport, fritidsproblemer? Blir bare så irritert.

Synes denne tråden har sklidd altfor mye over på OT, men siden en moderator er med i diskusjonen er det vel greit eller?

Og btw: Pirill er stygg som bare det og kan aldri vinne noenting på utstilling (mulig vi prøver å få en gul sløyfe en gang ;) ) Men hun ELSKER å være med på hundeutstilling og halen går i ett sett. Om deres hund ikke liker utstilling er det vel ikke sånn at ingen hunder gjør det.. Noen gang sett for eks flat coated i ringen? Mulig jeg tar grundig feil, men den stopper ikke logre...

Back to topic: Stiller ut for spenningens skyld og fordi jeg i det siste har blitt bortskjemt med gode resultater og mye poeng :)

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Jeg stiller ikke min hund lenger, for hun ryker bare ut med rød. Hun er for kortbeint og slank til å bli plassert i vinnerklassen.

Jeg syns det er god sosialisering for hunden, og det er tydelig at hun liker det ganske godt. Hun vet nok ikke noen forskjell på å stå inni ringen eller utenfor, men så lenge hun får masse godbiter i ringen er hun fornøyd.

Selv om jeg ikke stiller henne lenger, tar jeg henne allikevel med. Hun ligger sjelden i bur, og er med på å hilse på mennesker og dyr, og spise masse pølser og vafler.

Jeg stiller andres hunder fordi det er spennende å bli kjent med nye individer, og man lærer faktisk en del etter hvert individ. Både om individet selv og rasen.

Ellers tror jeg det er spenningen som driver mange. Forberedelsene før utstilling, forventningene, nedturene, oppturene, dommere som elsker hunden din, dommere som ikke liker hunden din like godt, kampen om certet osv...

Skrevet

Jeg stiller min hund for å se hvordan hun "ligger ann" eksteriør-messig, for at hun skal få med seg treningen, for at vi begge skal være sosiale med hunder av egen rase og andre og for showet sin del!! Pluss at hvis hun skal ha valper engang er det en fordel med papirene i orden :icon_redface:

Det er jo kjekt å gjøre det bra, men også spennende og se hva de ulike dommerne synes. Men det føles av og til som å spille lotto. Kommer ann på dagen til Ginara, hva dommeren liker og selvfølgelig hvilken konkurranse man har! :D

Vi har dratt på utstilling enten når det er i nærheten, eller har lyst på en tur med eller uten oppdretter.

Sammendrag: kjekt, sosialt, trening og man får noe igjen for det!

Skrevet

Jeg stiller min hund for å se hvordan hun "ligger ann" eksteriør-messig, for at hun skal få med seg treningen, for at vi begge skal være sosiale med hunder av egen rase og andre og for showet sin del! Pluss at hvis hun skal ha valper engang er det en fordel med papirene i orden :D

Det er jo kjekt å gjøre det bra, men også spennende og se hva de ulike dommerne synes. Men det føles av og til som å spille lotto. Kommer ann på dagen til Ginara, hva dommeren liker og selvfølgelig hvilken konkurranse man har! ;)

Vi har dratt på utstilling enten når det er i nærheten, eller har lyst på en tur med eller uten oppdretter.

Sammendrag: kjekt, sosialt, trening og man får noe igjen for det!

Du snakker for meg også ;) dessuten vil jeg si det å stille hund er en vikig når det gjelder avlsarbeid innen rasene. Greit nok at man ikke kun skal avle utseende osv, mentalitet og egenskaper kommer jo minst like høyt, men standarden må holdes for å kunne drive godt avlsarbeid, og uten utstillinger som plukker gode og dårlige hunder, blir det vanskelig. :icon_redface:

Skrevet

Dyktige oppdrettere trenger ikke utstillingsbedømmelsene til x antall tilfeldige dommere, som bare har tatt med seg den aktuelle rasen for å få "nok" raser til å bli invitert som dommer. Dommerne du møter rundt på vanlige utstillinger, inklusive NKKs, er sjelden rasespesialister - det ville jo ikke gått an. De dømmer fra ganske mange raser innen én gruppe opp til ALLE raser, og da er det klart:

De "kan" ikke hver enkelt rase på samme måte, men dømmer den ut fra sitt "hundeøye" - som kan være nokså varierende, og sin kunnskap og erfaring, som også kan være nokså varierende. For én ting er å se hunden i ringen der og da, se de grunnleggende tingene om den i forhold til standarden, og deretter konkurranseplassere den. Raser kan også variere fra land til land, hva man foretrekker og hva som er "trender".

Derfor er det relativt lite interessant å se hva 10 ulike dommere fra alskens kanter av verden mener om hunden, i forhold til for eksempel å stille for rasespesialister. Det sistnevnte kan være litt mindre tilfredsstillende det også, siden de kan henge seg litt opp i typer - hvis de ikke klarer å se videre enn det.

Raseklubber prøver jo å avholde raseseminarer, der de oppdaterer dommere - men ikke alle er like flittige deltagere.

De gode oppdretterne jeg kjenner, de har sitt syn på rasen - de vet hvordan den bør være, og trenger ingen tilfeldig dommer til å si om denne hunden er bra NOK eller ikke. De vet det allerede - og velger dommere som enten deler dette synet, eller de har beholdt den suverent beste hunden som vil gå opp for de aller fleste dommere, simpelthen fordi den er så god. Men dette vet de jo allerede...

De halvgode, halvdårlige oppdretterne... de stiller ivei, får litt hist, litt pist, nok til å skrape sammen til et championat, og så avler de, for da har hunden tittel. Men hva slags kunnskap ligger i det? Ser man ikke SELV om hunden holder mål, og trenger en dommer til å "bevise" det - ja, da står det ikke helt bra til.

Utstilling er egentlig reinspikka moro. Skulle det vært brukt som avlsverktøy, tja, da burde man kanskje gjort noen grep - som å ha en kvalitetsbedømming på et noe annet plan, der flere dommere går over rasen, ser på det, noe a la en mønstring eller en årlig greie. Er det ikke en av klubbene for en stor dogge/mastiff som gjør noe lignende?

Og min personlige erfaring... er at de beste, ofte ganske strenge, dommerne med et utrolig bra hundesyn... de er ikke så populære å stille for, de trekker ikke så mange påmeldte, fordi de tar ting altfor godt på kornet. Og så blir de ikke så ofte invitert etterhvert :)

Men jepp... det er gøy, det er gøy å stille... men som noe "bevis" på kvalitet? Joda, for enkelthunden. Men avlsverdien dens... vil avhenge av atskillig flere ting. Jeg ville for eksempel vært mer interessert i hvordan søsknene ser ut, om de er bælstygge, og den pene er det ene unntaket, enn om den har fått 15 cert på rappen..... Dersom dette er fjortende kvalitetshunden som samme oppdretter har levert på straken, så blir det også mer interessant i lengden enn om det er det ene unntaket...

Det er ikke få storvinnere som ikke akkurat har gitt sakene videre. For ikke å henge ut noen, så hva med hesteverdenen - og Rex Rodney som ble slaktet, bokstavelig talt, fordi han ikke leverte varen så og si, til avkommet...

Det ER gøy med utstilling, men gøy er gøy - det er ok å være realistisk om verdien og hvorfor.

Guest Belgerpia
Skrevet

Det er ikke få storvinnere som ikke akkurat har gitt sakene videre. For ikke å henge ut noen, så hva med hesteverdenen - og Rex Rodney som ble slaktet, bokstavelig talt, fordi han ikke leverte varen så og si, til avkommet...

Det ER gøy med utstilling, men gøy er gøy - det er ok å være realistisk om verdien og hvorfor.

Det er jeg helt enig i - verdien av utstilling kan man diskutere og personlig i alle fall for egen rase skulle jeg gjerne sett langt høyere avlskrav enn hva vi har i dag, eksempelvis kunne det nok vært en god ide om f.eks. NKK innførte brukskrav for championat - eventuelt gjør som svenskene å dele ut cert i bruksklasse.

Nå er jeg imidlertid ikke så sikker på om jeg nødvendigvis er enig i at en hund som skal få cert må kunne gå spor eller rundering, for min del så kan "brukskrav" også være eksempelvis opprykk til Elite lydighet, klasse III agility, godkjent redningshund osv. Men siden det aldri kommer til å skje i Norge så er det bortkastet tid å spekulere i det.

Ad storvinnere som ikke leverer - hihi - jeg vet det meste om akkurat det............ gamlefar her er ingen dominant hund i avlen, neida - han har ikke "dårlige" avkom - de ser ok ut og funker mentalt, men de har liksom ikke fått det man ønsker at han skal videreføre - unntaket er to kull hvor han er brukt på tisper man visste ikke var dominante - dvs. tisper som hadde kull fra før med andre hanner hvor hannene har slått gjennom.......

Jeg synes jo det er trist - og det er antagelig ikke bare jeg som mener det, verden hadde trengt flere belgere som min gamle mann...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...