Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor stiller du din hund?


Anettex

Recommended Posts

Skrevet

Venninnen min spiller fotball, de har vunnet en kamp og bør vel egentlig bare stoppe med å spille da? Siden de allerede har vunnet...

Dette blir for dumt. Tråden heter HVORFOR STILLER DU DIN HUND?

Ikke: liker du utstilling? Hvorfor skal dere rakke ned på vår hundesport, fritidsproblemer? Blir bare så irritert.

Synes denne tråden har sklidd altfor mye over på OT, men siden en moderator er med i diskusjonen er det vel greit eller?

Og btw: Pirill er stygg som bare det og kan aldri vinne noenting på utstilling (mulig vi prøver å få en gul sløyfe en gang ;) ) Men hun ELSKER å være med på hundeutstilling og halen går i ett sett. Om deres hund ikke liker utstilling er det vel ikke sånn at ingen hunder gjør det.. Noen gang sett for eks flat coated i ringen? Mulig jeg tar grundig feil, men den stopper ikke logre...

Back to topic: Stiller ut for spenningens skyld og fordi jeg i det siste har blitt bortskjemt med gode resultater og mye poeng :)

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Jeg stiller ikke min hund lenger, for hun ryker bare ut med rød. Hun er for kortbeint og slank til å bli plassert i vinnerklassen.

Jeg syns det er god sosialisering for hunden, og det er tydelig at hun liker det ganske godt. Hun vet nok ikke noen forskjell på å stå inni ringen eller utenfor, men så lenge hun får masse godbiter i ringen er hun fornøyd.

Selv om jeg ikke stiller henne lenger, tar jeg henne allikevel med. Hun ligger sjelden i bur, og er med på å hilse på mennesker og dyr, og spise masse pølser og vafler.

Jeg stiller andres hunder fordi det er spennende å bli kjent med nye individer, og man lærer faktisk en del etter hvert individ. Både om individet selv og rasen.

Ellers tror jeg det er spenningen som driver mange. Forberedelsene før utstilling, forventningene, nedturene, oppturene, dommere som elsker hunden din, dommere som ikke liker hunden din like godt, kampen om certet osv...

Skrevet

Jeg stiller min hund for å se hvordan hun "ligger ann" eksteriør-messig, for at hun skal få med seg treningen, for at vi begge skal være sosiale med hunder av egen rase og andre og for showet sin del!! Pluss at hvis hun skal ha valper engang er det en fordel med papirene i orden :icon_redface:

Det er jo kjekt å gjøre det bra, men også spennende og se hva de ulike dommerne synes. Men det føles av og til som å spille lotto. Kommer ann på dagen til Ginara, hva dommeren liker og selvfølgelig hvilken konkurranse man har! :D

Vi har dratt på utstilling enten når det er i nærheten, eller har lyst på en tur med eller uten oppdretter.

Sammendrag: kjekt, sosialt, trening og man får noe igjen for det!

Skrevet

Jeg stiller min hund for å se hvordan hun "ligger ann" eksteriør-messig, for at hun skal få med seg treningen, for at vi begge skal være sosiale med hunder av egen rase og andre og for showet sin del! Pluss at hvis hun skal ha valper engang er det en fordel med papirene i orden :D

Det er jo kjekt å gjøre det bra, men også spennende og se hva de ulike dommerne synes. Men det føles av og til som å spille lotto. Kommer ann på dagen til Ginara, hva dommeren liker og selvfølgelig hvilken konkurranse man har! ;)

Vi har dratt på utstilling enten når det er i nærheten, eller har lyst på en tur med eller uten oppdretter.

Sammendrag: kjekt, sosialt, trening og man får noe igjen for det!

Du snakker for meg også ;) dessuten vil jeg si det å stille hund er en vikig når det gjelder avlsarbeid innen rasene. Greit nok at man ikke kun skal avle utseende osv, mentalitet og egenskaper kommer jo minst like høyt, men standarden må holdes for å kunne drive godt avlsarbeid, og uten utstillinger som plukker gode og dårlige hunder, blir det vanskelig. :icon_redface:

Skrevet

Dyktige oppdrettere trenger ikke utstillingsbedømmelsene til x antall tilfeldige dommere, som bare har tatt med seg den aktuelle rasen for å få "nok" raser til å bli invitert som dommer. Dommerne du møter rundt på vanlige utstillinger, inklusive NKKs, er sjelden rasespesialister - det ville jo ikke gått an. De dømmer fra ganske mange raser innen én gruppe opp til ALLE raser, og da er det klart:

De "kan" ikke hver enkelt rase på samme måte, men dømmer den ut fra sitt "hundeøye" - som kan være nokså varierende, og sin kunnskap og erfaring, som også kan være nokså varierende. For én ting er å se hunden i ringen der og da, se de grunnleggende tingene om den i forhold til standarden, og deretter konkurranseplassere den. Raser kan også variere fra land til land, hva man foretrekker og hva som er "trender".

Derfor er det relativt lite interessant å se hva 10 ulike dommere fra alskens kanter av verden mener om hunden, i forhold til for eksempel å stille for rasespesialister. Det sistnevnte kan være litt mindre tilfredsstillende det også, siden de kan henge seg litt opp i typer - hvis de ikke klarer å se videre enn det.

Raseklubber prøver jo å avholde raseseminarer, der de oppdaterer dommere - men ikke alle er like flittige deltagere.

De gode oppdretterne jeg kjenner, de har sitt syn på rasen - de vet hvordan den bør være, og trenger ingen tilfeldig dommer til å si om denne hunden er bra NOK eller ikke. De vet det allerede - og velger dommere som enten deler dette synet, eller de har beholdt den suverent beste hunden som vil gå opp for de aller fleste dommere, simpelthen fordi den er så god. Men dette vet de jo allerede...

De halvgode, halvdårlige oppdretterne... de stiller ivei, får litt hist, litt pist, nok til å skrape sammen til et championat, og så avler de, for da har hunden tittel. Men hva slags kunnskap ligger i det? Ser man ikke SELV om hunden holder mål, og trenger en dommer til å "bevise" det - ja, da står det ikke helt bra til.

Utstilling er egentlig reinspikka moro. Skulle det vært brukt som avlsverktøy, tja, da burde man kanskje gjort noen grep - som å ha en kvalitetsbedømming på et noe annet plan, der flere dommere går over rasen, ser på det, noe a la en mønstring eller en årlig greie. Er det ikke en av klubbene for en stor dogge/mastiff som gjør noe lignende?

Og min personlige erfaring... er at de beste, ofte ganske strenge, dommerne med et utrolig bra hundesyn... de er ikke så populære å stille for, de trekker ikke så mange påmeldte, fordi de tar ting altfor godt på kornet. Og så blir de ikke så ofte invitert etterhvert :)

Men jepp... det er gøy, det er gøy å stille... men som noe "bevis" på kvalitet? Joda, for enkelthunden. Men avlsverdien dens... vil avhenge av atskillig flere ting. Jeg ville for eksempel vært mer interessert i hvordan søsknene ser ut, om de er bælstygge, og den pene er det ene unntaket, enn om den har fått 15 cert på rappen..... Dersom dette er fjortende kvalitetshunden som samme oppdretter har levert på straken, så blir det også mer interessant i lengden enn om det er det ene unntaket...

Det er ikke få storvinnere som ikke akkurat har gitt sakene videre. For ikke å henge ut noen, så hva med hesteverdenen - og Rex Rodney som ble slaktet, bokstavelig talt, fordi han ikke leverte varen så og si, til avkommet...

Det ER gøy med utstilling, men gøy er gøy - det er ok å være realistisk om verdien og hvorfor.

Guest Belgerpia
Skrevet

Det er ikke få storvinnere som ikke akkurat har gitt sakene videre. For ikke å henge ut noen, så hva med hesteverdenen - og Rex Rodney som ble slaktet, bokstavelig talt, fordi han ikke leverte varen så og si, til avkommet...

Det ER gøy med utstilling, men gøy er gøy - det er ok å være realistisk om verdien og hvorfor.

Det er jeg helt enig i - verdien av utstilling kan man diskutere og personlig i alle fall for egen rase skulle jeg gjerne sett langt høyere avlskrav enn hva vi har i dag, eksempelvis kunne det nok vært en god ide om f.eks. NKK innførte brukskrav for championat - eventuelt gjør som svenskene å dele ut cert i bruksklasse.

Nå er jeg imidlertid ikke så sikker på om jeg nødvendigvis er enig i at en hund som skal få cert må kunne gå spor eller rundering, for min del så kan "brukskrav" også være eksempelvis opprykk til Elite lydighet, klasse III agility, godkjent redningshund osv. Men siden det aldri kommer til å skje i Norge så er det bortkastet tid å spekulere i det.

Ad storvinnere som ikke leverer - hihi - jeg vet det meste om akkurat det............ gamlefar her er ingen dominant hund i avlen, neida - han har ikke "dårlige" avkom - de ser ok ut og funker mentalt, men de har liksom ikke fått det man ønsker at han skal videreføre - unntaket er to kull hvor han er brukt på tisper man visste ikke var dominante - dvs. tisper som hadde kull fra før med andre hanner hvor hannene har slått gjennom.......

Jeg synes jo det er trist - og det er antagelig ikke bare jeg som mener det, verden hadde trengt flere belgere som min gamle mann...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...