Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor stiller du din hund?


Anettex

Recommended Posts

Venninnen min spiller fotball, de har vunnet en kamp og bør vel egentlig bare stoppe med å spille da? Siden de allerede har vunnet...

Dette blir for dumt. Tråden heter HVORFOR STILLER DU DIN HUND?

Ikke: liker du utstilling? Hvorfor skal dere rakke ned på vår hundesport, fritidsproblemer? Blir bare så irritert.

Synes denne tråden har sklidd altfor mye over på OT, men siden en moderator er med i diskusjonen er det vel greit eller?

Og btw: Pirill er stygg som bare det og kan aldri vinne noenting på utstilling (mulig vi prøver å få en gul sløyfe en gang ;) ) Men hun ELSKER å være med på hundeutstilling og halen går i ett sett. Om deres hund ikke liker utstilling er det vel ikke sånn at ingen hunder gjør det.. Noen gang sett for eks flat coated i ringen? Mulig jeg tar grundig feil, men den stopper ikke logre...

Back to topic: Stiller ut for spenningens skyld og fordi jeg i det siste har blitt bortskjemt med gode resultater og mye poeng :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Jeg stiller ikke min hund lenger, for hun ryker bare ut med rød. Hun er for kortbeint og slank til å bli plassert i vinnerklassen.

Jeg syns det er god sosialisering for hunden, og det er tydelig at hun liker det ganske godt. Hun vet nok ikke noen forskjell på å stå inni ringen eller utenfor, men så lenge hun får masse godbiter i ringen er hun fornøyd.

Selv om jeg ikke stiller henne lenger, tar jeg henne allikevel med. Hun ligger sjelden i bur, og er med på å hilse på mennesker og dyr, og spise masse pølser og vafler.

Jeg stiller andres hunder fordi det er spennende å bli kjent med nye individer, og man lærer faktisk en del etter hvert individ. Både om individet selv og rasen.

Ellers tror jeg det er spenningen som driver mange. Forberedelsene før utstilling, forventningene, nedturene, oppturene, dommere som elsker hunden din, dommere som ikke liker hunden din like godt, kampen om certet osv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stiller min hund for å se hvordan hun "ligger ann" eksteriør-messig, for at hun skal få med seg treningen, for at vi begge skal være sosiale med hunder av egen rase og andre og for showet sin del!! Pluss at hvis hun skal ha valper engang er det en fordel med papirene i orden :icon_redface:

Det er jo kjekt å gjøre det bra, men også spennende og se hva de ulike dommerne synes. Men det føles av og til som å spille lotto. Kommer ann på dagen til Ginara, hva dommeren liker og selvfølgelig hvilken konkurranse man har! :D

Vi har dratt på utstilling enten når det er i nærheten, eller har lyst på en tur med eller uten oppdretter.

Sammendrag: kjekt, sosialt, trening og man får noe igjen for det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stiller min hund for å se hvordan hun "ligger ann" eksteriør-messig, for at hun skal få med seg treningen, for at vi begge skal være sosiale med hunder av egen rase og andre og for showet sin del! Pluss at hvis hun skal ha valper engang er det en fordel med papirene i orden :D

Det er jo kjekt å gjøre det bra, men også spennende og se hva de ulike dommerne synes. Men det føles av og til som å spille lotto. Kommer ann på dagen til Ginara, hva dommeren liker og selvfølgelig hvilken konkurranse man har! ;)

Vi har dratt på utstilling enten når det er i nærheten, eller har lyst på en tur med eller uten oppdretter.

Sammendrag: kjekt, sosialt, trening og man får noe igjen for det!

Du snakker for meg også ;) dessuten vil jeg si det å stille hund er en vikig når det gjelder avlsarbeid innen rasene. Greit nok at man ikke kun skal avle utseende osv, mentalitet og egenskaper kommer jo minst like høyt, men standarden må holdes for å kunne drive godt avlsarbeid, og uten utstillinger som plukker gode og dårlige hunder, blir det vanskelig. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dyktige oppdrettere trenger ikke utstillingsbedømmelsene til x antall tilfeldige dommere, som bare har tatt med seg den aktuelle rasen for å få "nok" raser til å bli invitert som dommer. Dommerne du møter rundt på vanlige utstillinger, inklusive NKKs, er sjelden rasespesialister - det ville jo ikke gått an. De dømmer fra ganske mange raser innen én gruppe opp til ALLE raser, og da er det klart:

De "kan" ikke hver enkelt rase på samme måte, men dømmer den ut fra sitt "hundeøye" - som kan være nokså varierende, og sin kunnskap og erfaring, som også kan være nokså varierende. For én ting er å se hunden i ringen der og da, se de grunnleggende tingene om den i forhold til standarden, og deretter konkurranseplassere den. Raser kan også variere fra land til land, hva man foretrekker og hva som er "trender".

Derfor er det relativt lite interessant å se hva 10 ulike dommere fra alskens kanter av verden mener om hunden, i forhold til for eksempel å stille for rasespesialister. Det sistnevnte kan være litt mindre tilfredsstillende det også, siden de kan henge seg litt opp i typer - hvis de ikke klarer å se videre enn det.

Raseklubber prøver jo å avholde raseseminarer, der de oppdaterer dommere - men ikke alle er like flittige deltagere.

De gode oppdretterne jeg kjenner, de har sitt syn på rasen - de vet hvordan den bør være, og trenger ingen tilfeldig dommer til å si om denne hunden er bra NOK eller ikke. De vet det allerede - og velger dommere som enten deler dette synet, eller de har beholdt den suverent beste hunden som vil gå opp for de aller fleste dommere, simpelthen fordi den er så god. Men dette vet de jo allerede...

De halvgode, halvdårlige oppdretterne... de stiller ivei, får litt hist, litt pist, nok til å skrape sammen til et championat, og så avler de, for da har hunden tittel. Men hva slags kunnskap ligger i det? Ser man ikke SELV om hunden holder mål, og trenger en dommer til å "bevise" det - ja, da står det ikke helt bra til.

Utstilling er egentlig reinspikka moro. Skulle det vært brukt som avlsverktøy, tja, da burde man kanskje gjort noen grep - som å ha en kvalitetsbedømming på et noe annet plan, der flere dommere går over rasen, ser på det, noe a la en mønstring eller en årlig greie. Er det ikke en av klubbene for en stor dogge/mastiff som gjør noe lignende?

Og min personlige erfaring... er at de beste, ofte ganske strenge, dommerne med et utrolig bra hundesyn... de er ikke så populære å stille for, de trekker ikke så mange påmeldte, fordi de tar ting altfor godt på kornet. Og så blir de ikke så ofte invitert etterhvert :)

Men jepp... det er gøy, det er gøy å stille... men som noe "bevis" på kvalitet? Joda, for enkelthunden. Men avlsverdien dens... vil avhenge av atskillig flere ting. Jeg ville for eksempel vært mer interessert i hvordan søsknene ser ut, om de er bælstygge, og den pene er det ene unntaket, enn om den har fått 15 cert på rappen..... Dersom dette er fjortende kvalitetshunden som samme oppdretter har levert på straken, så blir det også mer interessant i lengden enn om det er det ene unntaket...

Det er ikke få storvinnere som ikke akkurat har gitt sakene videre. For ikke å henge ut noen, så hva med hesteverdenen - og Rex Rodney som ble slaktet, bokstavelig talt, fordi han ikke leverte varen så og si, til avkommet...

Det ER gøy med utstilling, men gøy er gøy - det er ok å være realistisk om verdien og hvorfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det er ikke få storvinnere som ikke akkurat har gitt sakene videre. For ikke å henge ut noen, så hva med hesteverdenen - og Rex Rodney som ble slaktet, bokstavelig talt, fordi han ikke leverte varen så og si, til avkommet...

Det ER gøy med utstilling, men gøy er gøy - det er ok å være realistisk om verdien og hvorfor.

Det er jeg helt enig i - verdien av utstilling kan man diskutere og personlig i alle fall for egen rase skulle jeg gjerne sett langt høyere avlskrav enn hva vi har i dag, eksempelvis kunne det nok vært en god ide om f.eks. NKK innførte brukskrav for championat - eventuelt gjør som svenskene å dele ut cert i bruksklasse.

Nå er jeg imidlertid ikke så sikker på om jeg nødvendigvis er enig i at en hund som skal få cert må kunne gå spor eller rundering, for min del så kan "brukskrav" også være eksempelvis opprykk til Elite lydighet, klasse III agility, godkjent redningshund osv. Men siden det aldri kommer til å skje i Norge så er det bortkastet tid å spekulere i det.

Ad storvinnere som ikke leverer - hihi - jeg vet det meste om akkurat det............ gamlefar her er ingen dominant hund i avlen, neida - han har ikke "dårlige" avkom - de ser ok ut og funker mentalt, men de har liksom ikke fått det man ønsker at han skal videreføre - unntaket er to kull hvor han er brukt på tisper man visste ikke var dominante - dvs. tisper som hadde kull fra før med andre hanner hvor hannene har slått gjennom.......

Jeg synes jo det er trist - og det er antagelig ikke bare jeg som mener det, verden hadde trengt flere belgere som min gamle mann...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...