Gå til innhold
Hundesonen.no

Utstillingsmiljøet, din rase


HHC

Recommended Posts

Jeg lurte på hvordan miljøet er rundt de forskjellige rundt de forskjellige raseringene?

Kjenner vel de fleste som stiller masse her på østlandet nå, og de aller fleste er utrolig hyggelige, syntes også det er morsomt at mange av de større oppdretterne kommenterer at handlingen til de få yngre som er rundt ringen er bra ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg vært med hun som har moren til Ally på noen utstillinger før jeg fikk Ally og inntrykket jeg har fått av de som stiller dalmatiner er bra. I helgen, inviterte en av de største oppdretterene innenfor rasen alle som var i Nesbyen og stilte dalmatiner opp på hytten sin for å grille. Vi var da rundt 20 personer der og hadde det alle tiders! Kjempe koselig synes jeg. Det arrangeres også "prikkemiddager" etter de største utstillingene som dalmatinerklubben arrangerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det arrangeres også "prikkemiddager" etter de største utstillingene som dalmatinerklubben arrangerer.

Har vært med på en sånn, og det var veldig hyggelig. De har nok sine motsetninger som i de fleste andre klubber, men har i alle fall tilsynelatende evnen til å skille mellom sak og person og ha det gøy sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt både og. Selv føler jeg at jeg har blitt veldig godt mottatt av de aller fleste, og jeg liker miljøet godt. Er blitt kjent med mange hyggelige personer, men jeg vet at det er en del "tull" (drittslenging, baksnakking o.l.) også, selv om jeg har opplevd lite av dette selv. Tror nok det har mye med hvordan man er selv også. Papillonmiljøet er i grunnen såpass stort, at de fleste kan finne seg noen de trives sammen med, uten at man trenger å omgås absolutt alle andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Veldig, veldig hyggelig og avslappet ;)

Snakker med mange om hundens presantasjoner på jakt, jakttrening, tips til en bedre jakthund og om mye annet.

Vel, siden min hund verken er jaktpremiert eller brukes ikke på jakt så blir det vel litt drittslenging. Men mange som sier imot de som slenger dritt og.(Hah, jeg gleder meg til og vise de folka hva hunden min kan banana )

Vel, snakka med en oppdretter av ES for en stund tilbake, og han ga oss tips til hvordan vi kunne klippe Milo mer, fortalte oss at han sjeldent ser så fine settere som Milo, og hjalp meg litt i ringen :P

La ikke merke til at foten til Milo ble trukket til seg, men han la merke ti l det på blotte øyet, plystra på oss og når jeg så han pekte han på foten... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det har godt greit å komme seg inn i pommemiljøet men det er en del drittslenging der som de fleste andre steder. Det har heldigvis bedret seg litt de siste årene men jeg husker med gru Bjerke for to år siden. Da var pommefolka spredt på alle sider av ringen og det var mange som ikke så mye som hilste på hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har blitt tatt veldig godt i mot i boxer miljø, syntes det er utrolig mye hyggelig mennesker :-) Men ja dritt slenging det er det, det er det i alle miljøer,foreninger uansett det! Man må bare ikke høre på alt, ta det med en klype salt og snakk med alle du ønsker og snakke med og gjør opp din egen mening det er isåfall mitt motto!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har vært veldig koselig å bli tatt i mot som OES eier. Det er ikke så mange som stiller ut, så vi har fått veldig mye god hjelp. Man får gode tips og råd og alle vil at alle skal gjøre det bra slik at erasen blir best mulig representert! Har bare gode ting å si om utstillingsmijøet. Vi deler telt alle sammen om det er plass :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...