Gå til innhold
Hundesonen.no

Utstillingsmiljøet, din rase


HHC

Recommended Posts

Skrevet

Jeg lurte på hvordan miljøet er rundt de forskjellige rundt de forskjellige raseringene?

Kjenner vel de fleste som stiller masse her på østlandet nå, og de aller fleste er utrolig hyggelige, syntes også det er morsomt at mange av de større oppdretterne kommenterer at handlingen til de få yngre som er rundt ringen er bra ;)

Skrevet

Nå har jeg vært med hun som har moren til Ally på noen utstillinger før jeg fikk Ally og inntrykket jeg har fått av de som stiller dalmatiner er bra. I helgen, inviterte en av de største oppdretterene innenfor rasen alle som var i Nesbyen og stilte dalmatiner opp på hytten sin for å grille. Vi var da rundt 20 personer der og hadde det alle tiders! Kjempe koselig synes jeg. Det arrangeres også "prikkemiddager" etter de største utstillingene som dalmatinerklubben arrangerer.

Skrevet

Det arrangeres også "prikkemiddager" etter de største utstillingene som dalmatinerklubben arrangerer.

Har vært med på en sånn, og det var veldig hyggelig. De har nok sine motsetninger som i de fleste andre klubber, men har i alle fall tilsynelatende evnen til å skille mellom sak og person og ha det gøy sammen.

Skrevet

Litt både og. Selv føler jeg at jeg har blitt veldig godt mottatt av de aller fleste, og jeg liker miljøet godt. Er blitt kjent med mange hyggelige personer, men jeg vet at det er en del "tull" (drittslenging, baksnakking o.l.) også, selv om jeg har opplevd lite av dette selv. Tror nok det har mye med hvordan man er selv også. Papillonmiljøet er i grunnen såpass stort, at de fleste kan finne seg noen de trives sammen med, uten at man trenger å omgås absolutt alle andre.

Skrevet

Aner ikke hvordan det er egentlig. Har vært bare på en utstilling med Freya og der så jeg totalt fire dvergschnauzere - inklusive Freya.. Men kjenner noen riesenfolk da og de er i alle fall veldig hyggelige ;)

Guest Christine
Skrevet

Veldig, veldig hyggelig og avslappet ;)

Snakker med mange om hundens presantasjoner på jakt, jakttrening, tips til en bedre jakthund og om mye annet.

Vel, siden min hund verken er jaktpremiert eller brukes ikke på jakt så blir det vel litt drittslenging. Men mange som sier imot de som slenger dritt og.(Hah, jeg gleder meg til og vise de folka hva hunden min kan banana )

Vel, snakka med en oppdretter av ES for en stund tilbake, og han ga oss tips til hvordan vi kunne klippe Milo mer, fortalte oss at han sjeldent ser så fine settere som Milo, og hjalp meg litt i ringen :P

La ikke merke til at foten til Milo ble trukket til seg, men han la merke ti l det på blotte øyet, plystra på oss og når jeg så han pekte han på foten... :D

Skrevet

Jeg synes det har godt greit å komme seg inn i pommemiljøet men det er en del drittslenging der som de fleste andre steder. Det har heldigvis bedret seg litt de siste årene men jeg husker med gru Bjerke for to år siden. Da var pommefolka spredt på alle sider av ringen og det var mange som ikke så mye som hilste på hverandre.

Skrevet

Er enig med Nenya at pomme miljøet er veldig greit å komme inn i. Men allerede fra første utstilling merket jeg drittslenging......Men slik er det vel i de fleste miljøer......

Skrevet

Vi har blitt tatt veldig godt i mot i boxer miljø, syntes det er utrolig mye hyggelig mennesker :-) Men ja dritt slenging det er det, det er det i alle miljøer,foreninger uansett det! Man må bare ikke høre på alt, ta det med en klype salt og snakk med alle du ønsker og snakke med og gjør opp din egen mening det er isåfall mitt motto!

Skrevet

Det har vært veldig koselig å bli tatt i mot som OES eier. Det er ikke så mange som stiller ut, så vi har fått veldig mye god hjelp. Man får gode tips og råd og alle vil at alle skal gjøre det bra slik at erasen blir best mulig representert! Har bare gode ting å si om utstillingsmijøet. Vi deler telt alle sammen om det er plass :huh:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...