Gå til innhold
Hundesonen.no

Bryr vi oss for mye?


Djervekvinnen

Recommended Posts

Har lagt merke til at folk "legger seg fort opp i" andres saker når det kommer til hund. Jeg syns forsåvidt at det er bra at folk bryr seg og sånn, men noen ganger syns jeg at det kan bli for mye. Jeg har ofte lest leserinnnlegg i avisa vår, ala dette: du mannen som gikk forbi parken igår med en schæfer, og tok og røsket hunden i nakken fordi den luktet på noe, du burde fått deg orntlig opplæring om hund, du skal ikke gjøre sånn med en hund. at det går an! osv. En gang stod det et innlegg skrevet av en mann: jeg så deg, du jente, som gikk tur på lørdan utenfor ..... kl 18, du tok ikke opp etter hunden din, en boxer. Jeg så at hunden satte seg ned, og du gikk bare videre uten å ta opp. bla bla. " dager senere kom svar fra denne eieren : Jeg vet ikke om du vet forksjellene mellom tisper og hannhund, men tisper sitter faktisk og tisser!

Ja sånn går det. hehe.

Ihelgen skulle jeg inn og kjøpe en brus på butikken, på vei til stranden, og Hera satt i bilen og jeg gikk inn. 5-10 min etterpå kom jeg ut og ble møtt av en mann som kjefta på meg for at hunden satt i bilen i varmen og hylte og skrek. Vel, sa jeg. hunden min skriker alltid når jeg går ifra henne fra bilen.uansett om det er varmt eller kaldt. Jeg har bare vært innom 5 minutter. Nei sa manne, du kan ikke la hunden sitte der og ha det fælt! jeg hørte at hunden skrek, så det går ikke an! (klart, for utenforstående kan det høres ut som at Hera lider, da, det skjønner jeg. Men det vikret ikke som at han trodde på meg.)

Ser jo også når jeg går rundt i byen hvis jeg feks snakker hardt til hunden min for en eller annen grunn, da er det garantert en eller annen i nærheten som hvisker, kommenterer rister på hodet etc. jeg syns man blir bedømt unasett hvor man går jeg.. Hva syns dere? føler dere på samme måte? Eller kanskje du føler at du selv er sånn? Har jo ofte lest slike "klage" innlegg her på sonen om andre folk.

Jeg må ærlig innrømme at jeg kan være sånn, men det er kun for meg selv. feks hvis noen har problemer med en hund som oppfører seg mongo på gata, så tenker jeg jo for meg selv hva eiern kan gjøre feil osv. Ja eller kanskje snakke med det til venner. Men aldri sånn at de hører det, eller at jeg sier det til folk. Er det bare sånn hundefolk er? at vi engasjerer oss såpass mye? Eller går det mer på hvordan vi selv er som personer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn er det med alle folk - hund eller ikke. Det virker som at man bare MÅ bry seg med andre og hva de gjør, vi har ikke nok med oss selv. Kanskje mangel på fritidsproblemer.

Nå vet jeg ikke om du har barn, men der er de nesten verre enn når det gjelder hundeeiere. Der hviskes og tiskes det, pekes og ristes på hodet, mer enn jeg har opplevd med hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo alltid litt saarbart det der med aa synse for mye eller for lite om andres maate aa ta vare paa dyr eller barn. Naa er vi nede paa Kreta og jeg syns at hundene her har et deilig og fritt hundeliv, men det er jo tannstein og flaatt og usundt kosthold saa det rekker! Men hadde jeg proevd aa belaere grekerne i hvordan vi trener (gjerne paa kurs til tusenvis av kroner), regelmessige dyrlegebesoek og "duller" med dyra vaare her, hadde de nok trodd jeg var gaern! Kanskje jeg er det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg syns folk stikker nesa si alt for mye i sakene til andre. Og det er sinnsykt irriterende. Å legge seg oppi ting man ikke veit hele saken om er litt korttenkt. Og mange ganger tolker man ting feil osv. Så jeg syns folk skal se litt mer på seg selv i stedet for alle andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, jeg mener at i noen settinger så er det jo bedre at folk bryr seg for mye enn for lite!

La oss si at noen ser en hund sitte i en bil i varmen... hvis de ikke skulle bry seg, så kan man jo anta at de ville gå ut ifra at de tror at eier VET hva h*n gjør. Altså, at hunden nok har det bra, har vann, nok luft og ikke minst, at eier kommer FORT tilbake.

Kjipt for hunden hvis dette er en eier som enten ikke VET hva h*n gjør eller som rett og slett ikke tenker så langt..

Av og til er det nemlig ok at andre mistror folk... ihvertfall når resultatet blir "bedret" av det.

Det er jo en stor forskjell med en person med fritidsproblemer som hele tiden legger seg opp i andres ting, enn en som faktisk er bekymret for noe-og reagerer......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er jeg helt enig i. Men jeg har inntrykk av at det blir mest "filleting" folk henger seg opp i. Slik som de eksemplene på leserinnlegg jeg nevnte. At folk sitter i vinduet sitt og ser en person med en hund gjør noe og så skriver inn i avisen pga det liksom. Blir nesten litt sånn sladder på bygda aktid spør du meg. Slik som han mannen som reagerte på min hund i bilen, det er jo bra sånn sett, men han var ikke veldig høflig, og heller ikke etter at jeg hadde forklart situasjonen. I andre tilfeller blir det nesten litt baksnakker aktig. Feks på hundetreninger og treff.

Jeg henger meg ikke alt for mye opp i dette selv, Jeg bryr meg om meg selv og min hund, ikke så mye hva andre mener, men alikevel nok til at jeg tenker litt om det og ja små irriterer meg pittelitt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er jeg helt enig i. Men jeg har inntrykk av at det blir mest "filleting" folk henger seg opp i. Slik som de eksemplene på leserinnlegg jeg nevnte. At folk sitter i vinduet sitt og ser en person med en hund gjør noe og så skriver inn i avisen pga det liksom. Blir nesten litt sånn sladder på bygda aktid spør du meg. Slik som han mannen som reagerte på min hund i bilen, det er jo bra sånn sett, men han var ikke veldig høflig, og heller ikke etter at jeg hadde forklart situasjonen. I andre tilfeller blir det nesten litt baksnakker aktig. Feks på hundetreninger og treff.

Jeg henger meg ikke alt for mye opp i dette selv, Jeg bryr meg om meg selv og min hund, ikke så mye hva andre mener, men alikevel nok til at jeg tenker litt om det og ja små irriterer meg pittelitt :)

Joa, men det er en "ørfin" balanse mellom de som bryr seg om de "korrekte" tingene og disse med fritidsproblemet (noe mannen i vinduet definitivt har :)). Og slik som denne mannen reagerte på at du hadde Hera i bilen, vel, kan være at han var nervøs for å si ifra til deg liksom, og dermed blir jo ikke tonen mer hyggelig av den grunn, hvis du skjønner hva jeg mener?

Og ja, jeg synes jo selvfølgelig også at det kan gå for langt til tider, men hvis jeg tenker meg godt om, så vil jeg heller ha noe som kan kategoriseres som "unødvendig og "fritidsproblemer" bråk, enn at det ikke skal reageres når det virkelig gjelder. Men når det er sagt, så kommer jeg nok også til å lage en tråd her inne en gang om denne "dumme personen som la seg oppi" hehe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg bryr meg mye om andre og deres hundehold! men ser jeg en som plutselig slår hunden når jeg går tur forter jeg meg ikke hjem om raser ut på forumet hva jeg så og at han aldri burde ha hund og bare bannlyse han, som jeg føler mangen ofte gjør...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bedre å bry seg for mye enn for lite synes nå jeg. Selv har jeg ingenting å skjule, så om folk vil bry seg om hva jeg gjør og ikke gjør, så synes jeg ikke det har noe å si. Jeg har heller ingen problem med å si hva jeg mener, og si fra om jeg synes det går for langt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes dere virkelig det?? <_<

Jeg har gått på tur og møtt noen og tenkt etterpå at fy.. f.. hvorfor ga jeg ikke beskjed? Det er ekkelt det! At man faktisk vet i ettertid at man ga ikke beskjed. Neste gang kommer jeg til å gjøre det. Det er jo mange måter å si ting på!

Jeg ville foretrukket at folk sa det til meg hvis de hadde problemer med mitt hundehold. (Iallefall istedet for å snakke om det bak ryggen min!!) Og da får man jo tenkt over ting også, viktig å være reflektert og tenke over hvorfor man gjør som man gjør:) :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...