Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundegalskap eller bare mangel på god oppdragelse?


Mud

Recommended Posts

Skrevet

Jeg jobber som selger i en byggvarekjede og sliter på jobb i dette sekund (eller henger på nettet med andre ord B) ).

I dag når jeg skulle ta matpause på bakrommet ser jeg plutselig igjennom vinduet at det sitter en black & Tan gronnis i en bil tilhørende kunder som skal hente ut varer på lageret. Jeg beinflyr ut , overfaller de og hunden fullstendig og insisterer på å få ta bilde av hunden deres med mobilkameraet mitt :)

Til mitt forsvar: Black and tan groenendaeler er sjeldne og nydelige :)

Jeg tror kanskje de bare syntes det var hyggelig at gullet deres fikk så mye positiv oppmerksomhet, men allikevel ser jeg at oppførselen min kanskje ikke var helt normal...Er det bare jeg som gjør sånn?

Har jeg gått fra hundegalskap til det glade vannvidd? Eller er det flere her inne som glemmer tid, sted og normal oppførsel noen ganger når slike nydelige og sjeldne perler dukker opp?

Skrevet

Tja ser jeg en hund utenfor jobb, spør jeg sjefen om jeg kan gå ut å hilse på den. han vet at jeg er hundegal, så har bare sier spøkefullt: du er jo helt besatt at bikkjer du, men du får gå ut å se på den. :) Noen bedrifer er jo veldig strikte, og hadde nok ikke syns så mye om at man skal ut å se på hunder. Det er jo tross alt bare bikkjer i dems syn. Mens andre bedrifter er mer vennlige sånn sett. :) Men matpauer er matpause uansett da! Da kan man gjøre som man vil!

Guest Christine
Skrevet

Vel siden jeg fortsatt går på skole, så tgar jeg det derfra :)

I timene, om jeg ser en hund ute, så mister jeg konsen litt. Om jeg ser en Engelsk Setter ute, så stenger jeg hørselen min :)

Har ofte prosjekter om hund, og skriver om hund på prøver, stiler osv :)

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg jobber som selger i en byggvarekjede og sliter på jobb i dette sekund (eller henger på nettet med andre ord B) ).

I dag når jeg skulle ta matpause på bakrommet ser jeg plutselig igjennom vinduet at det sitter en black & Tan gronnis i en bil tilhørende kunder som skal hente ut varer på lageret. Jeg beinflyr ut , overfaller de og hunden fullstendig og insisterer på å få ta bilde av hunden deres med mobilkameraet mitt :)

Til mitt forsvar: Black and tan groenendaeler er sjeldne og nydelige :)

Jeg tror kanskje de bare syntes det var hyggelig at gullet deres fikk så mye positiv oppmerksomhet, men allikevel ser jeg at oppførselen min kanskje ikke var helt normal...Er det bare jeg som gjør sånn?

Har jeg gått fra hundegalskap til det glade vannvidd? Eller er det flere her inne som glemmer tid, sted og normal oppførsel noen ganger når slike nydelige og sjeldne perler dukker opp?

Ja???

Og bilde får vi se når da?

Nå er jeg rett nok ikke fullt så gal, jeg kan gå forbi både en og ti hunder uten å ta helt av selv om jeg må innrømme at jeg nok kan blir nesten litt skummel om jeg ser belgere - nesten så folk føler seg "stålka" (oversatt fra det engelske stalking hihi). Men jeg forsøker å beherske meg, er jeg på jobb så er jeg imidlertid på jobb..........

Men må jo spørre da - hvor var denne BT'en fra?

Er jo ikke født så innmari mange av dem liksom - i det siste........ (for du spurte vel hvor den kom fra?)

Skrevet

Den kom fra ei engelsk dame som bodde i ski?Hu het noe Edith eller noe mente de..Oppdretter navnet fikk jeg ikke svar på . Her er bilde av den skjønne :) :

Bilde009-1.jpg

Skrevet

Tøff farge! Er den tillatt på gronnis?

Nei, ikke tillatt, bare nydelig!

Over til topic- jepp, jeg går som regel litt av henglsene når jeg ser lekre hunder. Ikke om naboens golden trasker forbi liksom, men om jeg ser en flott border, schæfer, belger o.l, eller noen som tydeligvis trener mye med hundene sine.. Da spør og graver jeg;)

Skrevet

ehe.. Jeg holdt på og skremme sjåføren av veien engang :) Vi var i sentrum,skulle igjennom et kryss. Også gikk det en helt fantastisk nydelig langhårsschæfer langs veien(med eier da :) ), så jeg (bokstavligtalt) hyler: Se der! Og sjåføren kaster jo hodet både hit og dit for hun trodde det var en bil eller noe som vi holdt på og krasje med.upps...

Det har skjedd flere ganger egentlig. Jeg er ikke så ram på og løpe bort og spørre om og få hilse. For etter jeg begynte og vre på div hundeforumer har jeg fått inntrykk av at de aller fleste blir svært så grettne om man kommer bort og vil beundre hunden dems litt(logisk :rolleyes: ).

Men ja, jeg kan ofte hyle ut av dæven den var fin! Så får man en del rare blikk også løper man bare fort bort. :)

Skrevet

Åja.. kjenner til det der ja.. Spesielt når jeg ser Cavalierer da. Må alltid vite hvor de kommer fra og sånn. :)

Skrevet

Jeg tror kanskje de bare syntes det var hyggelig at gullet deres fikk så mye positiv oppmerksomhet, men allikevel ser jeg at oppførselen min kanskje ikke var helt normal...Er det bare jeg som gjør sånn?

Har jeg gått fra hundegalskap til det glade vannvidd? Eller er det flere her inne som glemmer tid, sted og normal oppførsel noen ganger når slike nydelige og sjeldne perler dukker opp?

Jeg forstaar ikke hva du snakker om! <_< Her paa hotellet vaart paa den kretiske kysten, har jeg i mangel paa egne dyr adoptert en kattemor med fire smaa, samt hotellets lille kastrerte kretamix (bilder kommer!). Det ser jeg paa som helt naturlig og slett ikke som noe vanvidd, nei! Saa hvis noen av dere kommer hit noen gang og faar hoere om den mora med de doeterene som bare dulla med dyra, saa er det oss. Heeelt normale! :)

Skrevet

Jeg forstaar ikke hva du snakker om! <_< Her paa hotellet vaart paa den kretiske kysten, har jeg i mangel paa egne dyr adoptert en kattemor med fire smaa, samt hotellets lille kastrerte kretamix (bilder kommer!). Det ser jeg paa som helt naturlig og slett ikke som noe vanvidd, nei! Saa hvis noen av dere kommer hit noen gang og faar hoere om den mora med de doeterene som bare dulla med dyra, saa er det oss. Heeelt normale! :)

Ja, kjenner igjen den der gitt... Jeg er utrolig glad for at jeg ikke er i dine sko når du skal reise hjem..

Need I say more?

Skrevet

Det er mulig det er bare meg som er sær (igjen), men nei, jeg pleier ikke å snakke med folk som har hund bare fordi at de har hund.. Jeg kan glo mer eller mindre åpenlyst, men jeg klarer som regel å styre meg fra både overfall og stalking så sant det ikke er noe spesielt med hund eller eier :D

Men jeg delte maten min med de stakkars sultne firbeinte når vi var på ferie i Hellas for noen år siden, til mitt reisefølges store fortvilelse - han mente jeg oppfordra de til å tigge, hvilket selvsagt sikkert er tilfelle, men om det er en av få måter de får mat på (og det så sånn ut på de fleste av de) så unna jeg de virkelig å bli mett ihvertfall til DET måltidet.. Og hotellets skamklipte cocker(?) ble selvsagt klappet og kost med så hendene ble svarte (bad er oppskrytt), han var jo utrolig søt :)

Hmm.. Kanskje konklusjonen er at jeg "prater" mer enn gjerne med dyr, men ikke like gjerne med folkene deres? :):)

Skrevet

*klippet* Jeg kan glo mer eller mindre åpenlyst

Det gjør jeg også :)

Jeg titter ofte på hunder, når jeg var mindre skulle jeg alltid bort å hilse på (på riktig måte, ikke sånn som mange unger gjør - jeg spurte først og satt meg på knea og greier), men nå blir det oftest glaning ;)

Jeg ser henført på hunden og smiler til eier etterpå, som regel i den rekkefølgen.

Er det Golden, Cavalier eller Sheltie titter jeg litt ekstra, spesielt gyllen Golden da, men de er jo bare helt hærlige så :)

Hihi, jeg hadde en ikke helt bra hendelse da, jeg var ute å øvelseskjørte med mamma for en god stund siden (på en vei det ikke var biler, merk dere det) og plutselig så jeg et ektepar med en ruby Cavalier, jeg kikket på Cavalieren og "glemte" litt veien et lite øyeblikk, så jeg havnet på venstre side inn svingen (fortsatt ingen biler imot) i steden for riktig side høyre :) Det var ikke helt bra, det vet jeg, men det var første gang det skjedde og jeg pleier ellers alltid å være veldig oppmerksom på veien, ett stykk fin cavalier jeg så og en "lekse" på kjøpet :D

Skrevet

Om jeg ser en flott korthåret vorsteh glemmer jeg alt rundt meg og bare står å glaner. Jeg ser ann eieren før jeg eventuelt går bort og snakker med dem :)

Da vi mistet vår kjære Chrissy for noen år siden begynnte jeg nesten å grine når jeg så en, og da bare måtte jeg hilse på den.

Skrevet

Det er noe med det. Menn kjører nesten av veien om de ser ei lekker dame, imens hundegale damer gjør det samme om de ser favoritt-rasen :)

(Litt spissformulert kanskje, jeg kan miste styringa av en kjekk mann også jeg :) )

Skrevet

(Litt spissformulert kanskje, jeg kan miste styringa av en kjekk mann også jeg :) )

:) Fant ut på fredag at det var bedre med ti veiarbeidere uten vest på brua enn en med vest og mave i hånden. Med det resultat at jeg holdt på å kjøre inn i bilen foran. Tok meg sammen helt til jeg så en bil med bc i... Jeg har overhodet ikke noe å si til mitt forsvar (annet enn at jeg nærmer en eller annen alderskrise)

Til topic, så har jeg vel ikke noen jobb, men kan falle i staver av velmuskulerte hunder med kort pels (les mynder og korthårs vorsther), vakre schæfere eller bc i jobb.

Guest Belgerpia
Skrevet

Den kom fra ei engelsk dame som bodde i ski?Hu het noe Edith eller noe mente de..Oppdretter navnet fikk jeg ikke svar på . Her er bilde av den skjønne ;) :

Bilde009-1.jpg

Vel, da er det vel rimelig sikkert at den er fra kennel Rancho Jerez og Tommy og Edyta Engh.............

Spurte du hvor gammel den var?

Skrevet

Vel, da er det vel rimelig sikkert at den er fra kennel Rancho Jerez og Tommy og Edyta Engh.............

Spurte du hvor gammel den var?

Eh...nei ;) Men min høyest uproffesjonelle gjetning er 4-5 år.. Maks..

Sånt er jo helt umulig å se på enkelte belgere..men hun hadde ingen grå hår i ansiktet enda..

  • 1 year later...
Skrevet

Jeg søkte på et ord, og denne tråden kom opp.

En slik farge på belger har jeg ALDRI sett, eller hørt om! (den på forige side).

Jeg kan vel egentlig fortsette på tråden, nå som jeg har gravd den fram :)

Jeg er truende til å kaste meg foran et tog jeg, hvis jeg ser en Belger. Det er så sjeldent jeg ser en at jeg blir ellevill. Se for deg ei fem år gammel jente få et barbieslott på juleaften -der har du meg :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...