Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundegalskap eller bare mangel på god oppdragelse?


Mud

Recommended Posts

Jeg jobber som selger i en byggvarekjede og sliter på jobb i dette sekund (eller henger på nettet med andre ord B) ).

I dag når jeg skulle ta matpause på bakrommet ser jeg plutselig igjennom vinduet at det sitter en black & Tan gronnis i en bil tilhørende kunder som skal hente ut varer på lageret. Jeg beinflyr ut , overfaller de og hunden fullstendig og insisterer på å få ta bilde av hunden deres med mobilkameraet mitt :)

Til mitt forsvar: Black and tan groenendaeler er sjeldne og nydelige :)

Jeg tror kanskje de bare syntes det var hyggelig at gullet deres fikk så mye positiv oppmerksomhet, men allikevel ser jeg at oppførselen min kanskje ikke var helt normal...Er det bare jeg som gjør sånn?

Har jeg gått fra hundegalskap til det glade vannvidd? Eller er det flere her inne som glemmer tid, sted og normal oppførsel noen ganger når slike nydelige og sjeldne perler dukker opp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja ser jeg en hund utenfor jobb, spør jeg sjefen om jeg kan gå ut å hilse på den. han vet at jeg er hundegal, så har bare sier spøkefullt: du er jo helt besatt at bikkjer du, men du får gå ut å se på den. :) Noen bedrifer er jo veldig strikte, og hadde nok ikke syns så mye om at man skal ut å se på hunder. Det er jo tross alt bare bikkjer i dems syn. Mens andre bedrifter er mer vennlige sånn sett. :) Men matpauer er matpause uansett da! Da kan man gjøre som man vil!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Vel siden jeg fortsatt går på skole, så tgar jeg det derfra :)

I timene, om jeg ser en hund ute, så mister jeg konsen litt. Om jeg ser en Engelsk Setter ute, så stenger jeg hørselen min :)

Har ofte prosjekter om hund, og skriver om hund på prøver, stiler osv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg jobber som selger i en byggvarekjede og sliter på jobb i dette sekund (eller henger på nettet med andre ord B) ).

I dag når jeg skulle ta matpause på bakrommet ser jeg plutselig igjennom vinduet at det sitter en black & Tan gronnis i en bil tilhørende kunder som skal hente ut varer på lageret. Jeg beinflyr ut , overfaller de og hunden fullstendig og insisterer på å få ta bilde av hunden deres med mobilkameraet mitt :)

Til mitt forsvar: Black and tan groenendaeler er sjeldne og nydelige :)

Jeg tror kanskje de bare syntes det var hyggelig at gullet deres fikk så mye positiv oppmerksomhet, men allikevel ser jeg at oppførselen min kanskje ikke var helt normal...Er det bare jeg som gjør sånn?

Har jeg gått fra hundegalskap til det glade vannvidd? Eller er det flere her inne som glemmer tid, sted og normal oppførsel noen ganger når slike nydelige og sjeldne perler dukker opp?

Ja???

Og bilde får vi se når da?

Nå er jeg rett nok ikke fullt så gal, jeg kan gå forbi både en og ti hunder uten å ta helt av selv om jeg må innrømme at jeg nok kan blir nesten litt skummel om jeg ser belgere - nesten så folk føler seg "stålka" (oversatt fra det engelske stalking hihi). Men jeg forsøker å beherske meg, er jeg på jobb så er jeg imidlertid på jobb..........

Men må jo spørre da - hvor var denne BT'en fra?

Er jo ikke født så innmari mange av dem liksom - i det siste........ (for du spurte vel hvor den kom fra?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tøff farge! Er den tillatt på gronnis?

Nei, ikke tillatt, bare nydelig!

Over til topic- jepp, jeg går som regel litt av henglsene når jeg ser lekre hunder. Ikke om naboens golden trasker forbi liksom, men om jeg ser en flott border, schæfer, belger o.l, eller noen som tydeligvis trener mye med hundene sine.. Da spør og graver jeg;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ehe.. Jeg holdt på og skremme sjåføren av veien engang :) Vi var i sentrum,skulle igjennom et kryss. Også gikk det en helt fantastisk nydelig langhårsschæfer langs veien(med eier da :) ), så jeg (bokstavligtalt) hyler: Se der! Og sjåføren kaster jo hodet både hit og dit for hun trodde det var en bil eller noe som vi holdt på og krasje med.upps...

Det har skjedd flere ganger egentlig. Jeg er ikke så ram på og løpe bort og spørre om og få hilse. For etter jeg begynte og vre på div hundeforumer har jeg fått inntrykk av at de aller fleste blir svært så grettne om man kommer bort og vil beundre hunden dems litt(logisk :rolleyes: ).

Men ja, jeg kan ofte hyle ut av dæven den var fin! Så får man en del rare blikk også løper man bare fort bort. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror kanskje de bare syntes det var hyggelig at gullet deres fikk så mye positiv oppmerksomhet, men allikevel ser jeg at oppførselen min kanskje ikke var helt normal...Er det bare jeg som gjør sånn?

Har jeg gått fra hundegalskap til det glade vannvidd? Eller er det flere her inne som glemmer tid, sted og normal oppførsel noen ganger når slike nydelige og sjeldne perler dukker opp?

Jeg forstaar ikke hva du snakker om! <_< Her paa hotellet vaart paa den kretiske kysten, har jeg i mangel paa egne dyr adoptert en kattemor med fire smaa, samt hotellets lille kastrerte kretamix (bilder kommer!). Det ser jeg paa som helt naturlig og slett ikke som noe vanvidd, nei! Saa hvis noen av dere kommer hit noen gang og faar hoere om den mora med de doeterene som bare dulla med dyra, saa er det oss. Heeelt normale! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstaar ikke hva du snakker om! <_< Her paa hotellet vaart paa den kretiske kysten, har jeg i mangel paa egne dyr adoptert en kattemor med fire smaa, samt hotellets lille kastrerte kretamix (bilder kommer!). Det ser jeg paa som helt naturlig og slett ikke som noe vanvidd, nei! Saa hvis noen av dere kommer hit noen gang og faar hoere om den mora med de doeterene som bare dulla med dyra, saa er det oss. Heeelt normale! :)

Ja, kjenner igjen den der gitt... Jeg er utrolig glad for at jeg ikke er i dine sko når du skal reise hjem..

Need I say more?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mulig det er bare meg som er sær (igjen), men nei, jeg pleier ikke å snakke med folk som har hund bare fordi at de har hund.. Jeg kan glo mer eller mindre åpenlyst, men jeg klarer som regel å styre meg fra både overfall og stalking så sant det ikke er noe spesielt med hund eller eier :D

Men jeg delte maten min med de stakkars sultne firbeinte når vi var på ferie i Hellas for noen år siden, til mitt reisefølges store fortvilelse - han mente jeg oppfordra de til å tigge, hvilket selvsagt sikkert er tilfelle, men om det er en av få måter de får mat på (og det så sånn ut på de fleste av de) så unna jeg de virkelig å bli mett ihvertfall til DET måltidet.. Og hotellets skamklipte cocker(?) ble selvsagt klappet og kost med så hendene ble svarte (bad er oppskrytt), han var jo utrolig søt :)

Hmm.. Kanskje konklusjonen er at jeg "prater" mer enn gjerne med dyr, men ikke like gjerne med folkene deres? :):)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippet* Jeg kan glo mer eller mindre åpenlyst

Det gjør jeg også :)

Jeg titter ofte på hunder, når jeg var mindre skulle jeg alltid bort å hilse på (på riktig måte, ikke sånn som mange unger gjør - jeg spurte først og satt meg på knea og greier), men nå blir det oftest glaning ;)

Jeg ser henført på hunden og smiler til eier etterpå, som regel i den rekkefølgen.

Er det Golden, Cavalier eller Sheltie titter jeg litt ekstra, spesielt gyllen Golden da, men de er jo bare helt hærlige så :)

Hihi, jeg hadde en ikke helt bra hendelse da, jeg var ute å øvelseskjørte med mamma for en god stund siden (på en vei det ikke var biler, merk dere det) og plutselig så jeg et ektepar med en ruby Cavalier, jeg kikket på Cavalieren og "glemte" litt veien et lite øyeblikk, så jeg havnet på venstre side inn svingen (fortsatt ingen biler imot) i steden for riktig side høyre :) Det var ikke helt bra, det vet jeg, men det var første gang det skjedde og jeg pleier ellers alltid å være veldig oppmerksom på veien, ett stykk fin cavalier jeg så og en "lekse" på kjøpet :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg ser en flott korthåret vorsteh glemmer jeg alt rundt meg og bare står å glaner. Jeg ser ann eieren før jeg eventuelt går bort og snakker med dem :)

Da vi mistet vår kjære Chrissy for noen år siden begynnte jeg nesten å grine når jeg så en, og da bare måtte jeg hilse på den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er noe med det. Menn kjører nesten av veien om de ser ei lekker dame, imens hundegale damer gjør det samme om de ser favoritt-rasen :)

(Litt spissformulert kanskje, jeg kan miste styringa av en kjekk mann også jeg :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(Litt spissformulert kanskje, jeg kan miste styringa av en kjekk mann også jeg :) )

:) Fant ut på fredag at det var bedre med ti veiarbeidere uten vest på brua enn en med vest og mave i hånden. Med det resultat at jeg holdt på å kjøre inn i bilen foran. Tok meg sammen helt til jeg så en bil med bc i... Jeg har overhodet ikke noe å si til mitt forsvar (annet enn at jeg nærmer en eller annen alderskrise)

Til topic, så har jeg vel ikke noen jobb, men kan falle i staver av velmuskulerte hunder med kort pels (les mynder og korthårs vorsther), vakre schæfere eller bc i jobb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Den kom fra ei engelsk dame som bodde i ski?Hu het noe Edith eller noe mente de..Oppdretter navnet fikk jeg ikke svar på . Her er bilde av den skjønne ;) :

Bilde009-1.jpg

Vel, da er det vel rimelig sikkert at den er fra kennel Rancho Jerez og Tommy og Edyta Engh.............

Spurte du hvor gammel den var?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, da er det vel rimelig sikkert at den er fra kennel Rancho Jerez og Tommy og Edyta Engh.............

Spurte du hvor gammel den var?

Eh...nei ;) Men min høyest uproffesjonelle gjetning er 4-5 år.. Maks..

Sånt er jo helt umulig å se på enkelte belgere..men hun hadde ingen grå hår i ansiktet enda..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Jeg søkte på et ord, og denne tråden kom opp.

En slik farge på belger har jeg ALDRI sett, eller hørt om! (den på forige side).

Jeg kan vel egentlig fortsette på tråden, nå som jeg har gravd den fram :)

Jeg er truende til å kaste meg foran et tog jeg, hvis jeg ser en Belger. Det er så sjeldent jeg ser en at jeg blir ellevill. Se for deg ei fem år gammel jente få et barbieslott på juleaften -der har du meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...