Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundegalskap eller bare mangel på god oppdragelse?


Mud

Recommended Posts

Jeg jobber som selger i en byggvarekjede og sliter på jobb i dette sekund (eller henger på nettet med andre ord B) ).

I dag når jeg skulle ta matpause på bakrommet ser jeg plutselig igjennom vinduet at det sitter en black & Tan gronnis i en bil tilhørende kunder som skal hente ut varer på lageret. Jeg beinflyr ut , overfaller de og hunden fullstendig og insisterer på å få ta bilde av hunden deres med mobilkameraet mitt :)

Til mitt forsvar: Black and tan groenendaeler er sjeldne og nydelige :)

Jeg tror kanskje de bare syntes det var hyggelig at gullet deres fikk så mye positiv oppmerksomhet, men allikevel ser jeg at oppførselen min kanskje ikke var helt normal...Er det bare jeg som gjør sånn?

Har jeg gått fra hundegalskap til det glade vannvidd? Eller er det flere her inne som glemmer tid, sted og normal oppførsel noen ganger når slike nydelige og sjeldne perler dukker opp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja ser jeg en hund utenfor jobb, spør jeg sjefen om jeg kan gå ut å hilse på den. han vet at jeg er hundegal, så har bare sier spøkefullt: du er jo helt besatt at bikkjer du, men du får gå ut å se på den. :) Noen bedrifer er jo veldig strikte, og hadde nok ikke syns så mye om at man skal ut å se på hunder. Det er jo tross alt bare bikkjer i dems syn. Mens andre bedrifter er mer vennlige sånn sett. :) Men matpauer er matpause uansett da! Da kan man gjøre som man vil!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Vel siden jeg fortsatt går på skole, så tgar jeg det derfra :)

I timene, om jeg ser en hund ute, så mister jeg konsen litt. Om jeg ser en Engelsk Setter ute, så stenger jeg hørselen min :)

Har ofte prosjekter om hund, og skriver om hund på prøver, stiler osv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg jobber som selger i en byggvarekjede og sliter på jobb i dette sekund (eller henger på nettet med andre ord B) ).

I dag når jeg skulle ta matpause på bakrommet ser jeg plutselig igjennom vinduet at det sitter en black & Tan gronnis i en bil tilhørende kunder som skal hente ut varer på lageret. Jeg beinflyr ut , overfaller de og hunden fullstendig og insisterer på å få ta bilde av hunden deres med mobilkameraet mitt :)

Til mitt forsvar: Black and tan groenendaeler er sjeldne og nydelige :)

Jeg tror kanskje de bare syntes det var hyggelig at gullet deres fikk så mye positiv oppmerksomhet, men allikevel ser jeg at oppførselen min kanskje ikke var helt normal...Er det bare jeg som gjør sånn?

Har jeg gått fra hundegalskap til det glade vannvidd? Eller er det flere her inne som glemmer tid, sted og normal oppførsel noen ganger når slike nydelige og sjeldne perler dukker opp?

Ja???

Og bilde får vi se når da?

Nå er jeg rett nok ikke fullt så gal, jeg kan gå forbi både en og ti hunder uten å ta helt av selv om jeg må innrømme at jeg nok kan blir nesten litt skummel om jeg ser belgere - nesten så folk føler seg "stålka" (oversatt fra det engelske stalking hihi). Men jeg forsøker å beherske meg, er jeg på jobb så er jeg imidlertid på jobb..........

Men må jo spørre da - hvor var denne BT'en fra?

Er jo ikke født så innmari mange av dem liksom - i det siste........ (for du spurte vel hvor den kom fra?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tøff farge! Er den tillatt på gronnis?

Nei, ikke tillatt, bare nydelig!

Over til topic- jepp, jeg går som regel litt av henglsene når jeg ser lekre hunder. Ikke om naboens golden trasker forbi liksom, men om jeg ser en flott border, schæfer, belger o.l, eller noen som tydeligvis trener mye med hundene sine.. Da spør og graver jeg;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ehe.. Jeg holdt på og skremme sjåføren av veien engang :) Vi var i sentrum,skulle igjennom et kryss. Også gikk det en helt fantastisk nydelig langhårsschæfer langs veien(med eier da :) ), så jeg (bokstavligtalt) hyler: Se der! Og sjåføren kaster jo hodet både hit og dit for hun trodde det var en bil eller noe som vi holdt på og krasje med.upps...

Det har skjedd flere ganger egentlig. Jeg er ikke så ram på og løpe bort og spørre om og få hilse. For etter jeg begynte og vre på div hundeforumer har jeg fått inntrykk av at de aller fleste blir svært så grettne om man kommer bort og vil beundre hunden dems litt(logisk :rolleyes: ).

Men ja, jeg kan ofte hyle ut av dæven den var fin! Så får man en del rare blikk også løper man bare fort bort. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror kanskje de bare syntes det var hyggelig at gullet deres fikk så mye positiv oppmerksomhet, men allikevel ser jeg at oppførselen min kanskje ikke var helt normal...Er det bare jeg som gjør sånn?

Har jeg gått fra hundegalskap til det glade vannvidd? Eller er det flere her inne som glemmer tid, sted og normal oppførsel noen ganger når slike nydelige og sjeldne perler dukker opp?

Jeg forstaar ikke hva du snakker om! <_< Her paa hotellet vaart paa den kretiske kysten, har jeg i mangel paa egne dyr adoptert en kattemor med fire smaa, samt hotellets lille kastrerte kretamix (bilder kommer!). Det ser jeg paa som helt naturlig og slett ikke som noe vanvidd, nei! Saa hvis noen av dere kommer hit noen gang og faar hoere om den mora med de doeterene som bare dulla med dyra, saa er det oss. Heeelt normale! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstaar ikke hva du snakker om! <_< Her paa hotellet vaart paa den kretiske kysten, har jeg i mangel paa egne dyr adoptert en kattemor med fire smaa, samt hotellets lille kastrerte kretamix (bilder kommer!). Det ser jeg paa som helt naturlig og slett ikke som noe vanvidd, nei! Saa hvis noen av dere kommer hit noen gang og faar hoere om den mora med de doeterene som bare dulla med dyra, saa er det oss. Heeelt normale! :)

Ja, kjenner igjen den der gitt... Jeg er utrolig glad for at jeg ikke er i dine sko når du skal reise hjem..

Need I say more?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mulig det er bare meg som er sær (igjen), men nei, jeg pleier ikke å snakke med folk som har hund bare fordi at de har hund.. Jeg kan glo mer eller mindre åpenlyst, men jeg klarer som regel å styre meg fra både overfall og stalking så sant det ikke er noe spesielt med hund eller eier :D

Men jeg delte maten min med de stakkars sultne firbeinte når vi var på ferie i Hellas for noen år siden, til mitt reisefølges store fortvilelse - han mente jeg oppfordra de til å tigge, hvilket selvsagt sikkert er tilfelle, men om det er en av få måter de får mat på (og det så sånn ut på de fleste av de) så unna jeg de virkelig å bli mett ihvertfall til DET måltidet.. Og hotellets skamklipte cocker(?) ble selvsagt klappet og kost med så hendene ble svarte (bad er oppskrytt), han var jo utrolig søt :)

Hmm.. Kanskje konklusjonen er at jeg "prater" mer enn gjerne med dyr, men ikke like gjerne med folkene deres? :):)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippet* Jeg kan glo mer eller mindre åpenlyst

Det gjør jeg også :)

Jeg titter ofte på hunder, når jeg var mindre skulle jeg alltid bort å hilse på (på riktig måte, ikke sånn som mange unger gjør - jeg spurte først og satt meg på knea og greier), men nå blir det oftest glaning ;)

Jeg ser henført på hunden og smiler til eier etterpå, som regel i den rekkefølgen.

Er det Golden, Cavalier eller Sheltie titter jeg litt ekstra, spesielt gyllen Golden da, men de er jo bare helt hærlige så :)

Hihi, jeg hadde en ikke helt bra hendelse da, jeg var ute å øvelseskjørte med mamma for en god stund siden (på en vei det ikke var biler, merk dere det) og plutselig så jeg et ektepar med en ruby Cavalier, jeg kikket på Cavalieren og "glemte" litt veien et lite øyeblikk, så jeg havnet på venstre side inn svingen (fortsatt ingen biler imot) i steden for riktig side høyre :) Det var ikke helt bra, det vet jeg, men det var første gang det skjedde og jeg pleier ellers alltid å være veldig oppmerksom på veien, ett stykk fin cavalier jeg så og en "lekse" på kjøpet :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg ser en flott korthåret vorsteh glemmer jeg alt rundt meg og bare står å glaner. Jeg ser ann eieren før jeg eventuelt går bort og snakker med dem :)

Da vi mistet vår kjære Chrissy for noen år siden begynnte jeg nesten å grine når jeg så en, og da bare måtte jeg hilse på den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er noe med det. Menn kjører nesten av veien om de ser ei lekker dame, imens hundegale damer gjør det samme om de ser favoritt-rasen :)

(Litt spissformulert kanskje, jeg kan miste styringa av en kjekk mann også jeg :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(Litt spissformulert kanskje, jeg kan miste styringa av en kjekk mann også jeg :) )

:) Fant ut på fredag at det var bedre med ti veiarbeidere uten vest på brua enn en med vest og mave i hånden. Med det resultat at jeg holdt på å kjøre inn i bilen foran. Tok meg sammen helt til jeg så en bil med bc i... Jeg har overhodet ikke noe å si til mitt forsvar (annet enn at jeg nærmer en eller annen alderskrise)

Til topic, så har jeg vel ikke noen jobb, men kan falle i staver av velmuskulerte hunder med kort pels (les mynder og korthårs vorsther), vakre schæfere eller bc i jobb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Den kom fra ei engelsk dame som bodde i ski?Hu het noe Edith eller noe mente de..Oppdretter navnet fikk jeg ikke svar på . Her er bilde av den skjønne ;) :

Bilde009-1.jpg

Vel, da er det vel rimelig sikkert at den er fra kennel Rancho Jerez og Tommy og Edyta Engh.............

Spurte du hvor gammel den var?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, da er det vel rimelig sikkert at den er fra kennel Rancho Jerez og Tommy og Edyta Engh.............

Spurte du hvor gammel den var?

Eh...nei ;) Men min høyest uproffesjonelle gjetning er 4-5 år.. Maks..

Sånt er jo helt umulig å se på enkelte belgere..men hun hadde ingen grå hår i ansiktet enda..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Jeg søkte på et ord, og denne tråden kom opp.

En slik farge på belger har jeg ALDRI sett, eller hørt om! (den på forige side).

Jeg kan vel egentlig fortsette på tråden, nå som jeg har gravd den fram :)

Jeg er truende til å kaste meg foran et tog jeg, hvis jeg ser en Belger. Det er så sjeldent jeg ser en at jeg blir ellevill. Se for deg ei fem år gammel jente få et barbieslott på juleaften -der har du meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...