Gå til innhold
Hundesonen.no

Blodspor


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine

Vi har tenkt og melde oss på kurs, og holde på med blodspor.

Derfor har jeg en del spørsmål:

1.Hvordan blod-type er det som skal brukes?( :) )

2. Hvor kan man få tak i en rådyrskank?

3. Hvordan fåregår en blodspor- konkurranse?

4. Hva må til for å bli Champion?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Man bruker storfeblod, eller viltblod. Ikke gris.

2. Ta kontakt med lokale jegere, eller de godkjente ettersøksekvipasjene i nærområdet. Dachshundklubben kan kanskje hjelpe deg.

De to siste overlater jeg til Trine eller Helga-Mari;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

1. Man bruker storfeblod, eller viltblod. Ikke gris.

2. Ta kontakt med lokale jegere, eller de godkjente ettersøksekvipasjene i nærområdet. Dachshundklubben kan kanskje hjelpe deg.

De to siste overlater jeg til Trine eller Helga-Mari;)

Takk :) Men hvorfor ikke gris?

Vurderer og ringe slakteriet snart, og da er det lit kjekt og vite hvorfor ikke :P

Takk for linken, tone :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, så bra at det sto masse om dette. :) Må få takke jeg også. :D

Vi har begynt å gå blodspor og kunne tenkt meg å gå opp til noen prøver så dette var fin info. :)

Om noen har flere linker tilknyttet temaet så bare sleng inn forresten. :)

Kunne tenkt meg å hatt litt om dette på hjemmesiden min og. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Ser at dere hiver dere på blodsportrening - så gøy! Så også at det var lagt en link til et svar jeg tidligere skrev om trening osv. I forhold til hvordan en blodsporkonkurranse og championatregler så kan jeg si litt om det her.

Et prøvespor er ca. 600 m langt med 4 vinkler, 2 blodtomme strekninger (avhopp som det heter), og det ene avhoppet er i en av vinklene. Avhoppene er ment å få hunden til å vise hvordan den jobber på "tap". Ellers er det lagt inn sporstart, sårleie og sporslutt. Det er brukt 3 dl blod og alderen på sporet er 12-24 t.

Hunden blir bedømt utfra arbeidsvilje og evne, fart, hvordan den løse problemene osv osv. Du som fører blir også sett på - hvordan samarbeider du med hunden, leser du den godt, maser du osv osv. Premieringen er 1, 2, 3 og 0. Av og til kan det utdeles HP (hederspremie), men da skal hunden ha gjort et eksepsjonelt godt arbeid.

Det arrangeres bevegelige og terminfestede sporprøver. Bevegelige vi si at innen et gitt tidsrom (f.eks mai - juli) så kan man avtale med en dommer og gå en prøve. Det er gjerne bare du eller et par andre som er med på slike prøver. Hunden blir premiert uansett om du er alene eller ei. Terminfestet vil si at det er en gitt dato og da er det maks antall hunder på påmelding og loddtrekning om når du skal gå sporet.

Bedømming og premiering er akkurat lik enten det er sånn eller sånn.

Skal hunden bli VCH må den ha to førstepremier på bevegelig blodsporprøve og èn førstepremie på terminfestet og minst 2 andrepremier i utstilling etter fylte 2 år. Dette gjelder min rase (stabijhoun) - det er ikke sikkert at reglene er helt like for andre raser. Men den informasjonen finner du på NKK sine nettsider (Championatregler)!

Skal hunden i tillegg bli godkjent som ettersøkshund, så må den ha en 2 premie på blodspor og minst 7 poeng på ferskspor.

Fersksporet vil si at hunden skal spore i minst 1/2 t sammenhengende etter levende vilt og dommeren ser etter de samme tingene som på blodspor: tempo, arbeidsevne, iver, problemløsningsevner, ditt samarbeid med hunden osv.

Lykke til og er det noe du/dere lurer på så er det bare å spørre ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Dette med utstillingskravet.. :unsure: Vil det si at hunder med utstillings"feil", f.eks feil øyefarge, øreplassering, kastrert, haleknekk/kupering e.l. ikke kan bli NVCH?

Dersom feilen er så grov at den gjør at hunden ikke klarer minimumskravet på utstilling, så får den ikke N VCH tittel nei (gjelder forøvrig innen LP, bruks, AG etc og).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Må bare unnskylde litt småkupping av tråden her, men jeg har noen spm. om blodspor/ettersøk jeg håper noen vil svare på.

Må hunden være renraset for å blir godkjent ettersøkshund? Eller for å stille på blodspor konkurranser?

Jeg kan ikke noe om dette annet enn det jeg har lest på nettet (bl.a. jaktlykke sin hjemmeside og treningslogg - veldig bra!). Men har veldig lyst til å begynne med det (når jeg en gang får mulighet til å ha hund igjen). Trenger man å ha erfaring fra storviltjakt for å godkjenne ettersøkshund, eller kanskje viktigere, vil man kunne gjøre en god jobb som ettersøksekvipage uten erfaring fra storviltjakt? Jeg har jegerprøven og vil begynne med småviltjakt, men hadde egentlig ingen planer om storvilt... men er veldig ivrig etter å lære.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare unnskylde litt småkupping av tråden her, men jeg har noen spm. om blodspor/ettersøk jeg håper noen vil svare på.

Må hunden være renraset for å blir godkjent ettersøkshund? Eller for å stille på blodspor konkurranser?

Jeg kan ikke noe om dette annet enn det jeg har lest på nettet (bl.a. jaktlykke sin hjemmeside og treningslogg - veldig bra!). Men har veldig lyst til å begynne med det (når jeg en gang får mulighet til å ha hund igjen). Trenger man å ha erfaring fra storviltjakt for å godkjenne ettersøkshund, eller kanskje viktigere, vil man kunne gjøre en god jobb som ettersøksekvipage uten erfaring fra storviltjakt? Jeg har jegerprøven og vil begynne med småviltjakt, men hadde egentlig ingen planer om storvilt... men er veldig ivrig etter å lære.

Alle hunder - enten de er renraset eller blanding - kan bli godkjent som ettersøkshund. Blandinger kan også delta på blodsporkonkurranse og de får opplest kritikken av dommeren etterpå, men de får ingen premiering.

Du ikke drive med jakt for å få holde på med ettersøk, men du må ha visse kunnskaper om viltets anatomi og hva som skjer etter skadeskyting og hvordan foreta en skuddplassundersøkelse. Disse tingene hjelper deg til å gjøre et godt ettersøk.

Du har jegerprøven og har dermed tilegnet deg endel kunnskaper. Våpen bør enhver ettersøksjeger ha, for det kan være snakk om avlivningsskudd.

Jeg synes det er flott at du har lyst til å begynne med ettersøk - det er virkelig en givende aktivitet for deg og hunden og ikke minst får man gjort en nyttig jobb samtidig!

Det arrangeres kurs i spor, og det arrangeres kurs for ettersøksjegere. Det anbefales på det sterkeste!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...