Gå til innhold
Hundesonen.no

Hilse på smånervøs hund...


Symra&Pippin

Recommended Posts

Hver dag går Pippin og jeg forbi en småknurrende hund som står i bånd. Det er en blanding som ser ut som han har en del husky i seg. Begge hundene virker som de er litt engstelige for hverandre, men samtidig veldig nysgjerrige, de har liksom lyst til å bli kjent (det er mulig jeg menneskeliggjør hundene litt nå, men sånn virker det altså). Idag var eieren ute sammen hunden, hun sa at kanskje vi skulle la dem hilse på hverandre en gang for alle. Jeg var ikke helt sikker på om det var lurt, men siden Pippin nærmet seg den andre frivillig, så fulgte jeg etter. De velselvis knurret til hverandre, bykset mot hverandre og gjemte seg bak oss eiere. Knurringen er ikke av den veldig truende sorten, litt sånn prøvende på en måte. Kanskje skulle vi heller hatt dem løse, men Pippin kan stikke av, så det tør jeg ikke.

Hva ville dere gjort for at de skal bli venner? Litt slitsomt å gå tur forbi når det er sånn som nå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville gått en tur i bånd med begge to jeg, uten å la de hilse, med hver sin eier, altså. Da roer de seg ned og får tisseflekker og andre ting å tenke på underveis. Løser opp snippen litt.

En annen ting er om det kommer til å bli så veldig mye enklere å gå forbi hunden om de skulle bli bestekompiser. Da kommer de vel til å ville trekke mot hverandre som gale for å å lekt :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hver gang du går forbi, kan du pælme en neve med godbiter til denne hunden - uten å la dem hilse. Godt gammelt råd som en svensk hundetrener anbefalte. Da får den positive forventninger til å se dere. Og hvis dere senere hilser, så STARTER den på det nivået - med en positiv forventning - og da går resten av hilsingen gjerne greiere også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg personlig ville ikke kastet pinne/leker da det er en aktivitet som får opp stressnivået veldig og er en mindre smart måte å slite ut valpen på. Prøv å heller å gjemme en leke som hun må søke etter.  Pinner kan dessuten være skadelig.  Får hun mental trening i tillegg til fysisk mosjon?  Edit: får hun dekket behovet for tygging? 
    • Du sier ingenting om hvor mye aktivitet hun faktisk får. 12 uker gamle begynner de jo å bli ganske aktive. Har dere begynt på valpekurs? Jokkingen og gravingen sier for meg at det er for lite aktivitet, selv om det kan være reaksjon på for mye også. Uansett ville jeg avbrutt adferden og gjort noen øvelser eller avledet på annen måte. Det samme med biting. Ha tilgjengelig ting det er lov å bite i, og avled med dette. Kjefting, straff eller å holde over snuten vil ikke hjelpe. Hvis hun klør i tennene kan det hjelpe å vri opp en tauknute eller tøyfille i vann og legge i fryseren, og så gi den for å tygge på ,det lindrer kløe i tennene. Det viktigste er nok aktivisering, men at det er gode pauser mellom. Allerede tenker jeg at hun bør ha en ok tur i løpet av dagen, få oppdage verden litt, og litt hodearbeid i form av triks eller hverdagslydighet, både underveis på turen, og innimellom hjemme. Korte økter. Selv om det er "valpeoppførsel" betyr ikke det at vi skal godta det og ikke gjøre noe med det. Bruk avledning, leker, lær inn alternative kommandoer, og avbryt eller forebygge adferd du ikke vil ha. Har dere akkurat kommet inn fra en lang tur og du vet hun er sliten og hun begynner å styre, gjør noen rolige øvelser, og øv på å legge seg å slappe av.
    • Jeg har en golden retriever valp som er 12 uker gammel. Hun gjør meg litt bekymret. Jeg er redd for at ho er veldig over eller understimulert men jeg klarer ikke å finne ut om det er for mye eller for lite aktiviserende av ho. Den siste uka har ho begynt å bli mye mer urolig, hun klarer ikke å finne roen lenger og er derfor mye våken og får ikke den søvnen en valp skal ha. Ho har også begynt å Jokke veldig mye, noe vi prøver å ignore til hun er ferdig. Energien er også veldig høy og ho er veldig gira stort sett hele tiden. Ho har også begynt å bjeffe veldig mye og bjeffer egentlig på alt og ingenting. Sammen med dette er det jo også biting, men jeg syntes ikke det virker som vanlig valpebiting. Ho angriper oss nesten, og klarer ikke å stoppe om vi sier nei, om vi går eller om vi holder ho over munnen. Jeg har også lest noe om graving og det har det blitt litt mindre av hos ho men ho har ikke stoppet med det enda. I stad var vi ute for å prøve å få energien over på noe annet ved å kaste pinne, noe ho liker å gjøre. Jeg hadde også med godbiter men det eneste hun ville var å bite meg i beina. Grunnen til at jeg er usikker er fordi mye av dette er valpeoppførsel og jeg syntes det er vanskelig å skille hundeoppførsel og valpeoppførsel. Er det noen som vet om dette er normalt og som kan gi oss noen råd om hvordan vi skal håndtere det på best mulig måte? 
    • Takk for svar.
    • Tusen takk for veldige hjelpsomme og nyttige tilbakemeldinger  - Skal sjekke med advokat. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...