Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dette skjedde for noen år siden...

Jeg hadde lenge visst av venninnen min skulle få hund, og jeg gledet meg like mye som henne! Dagene gikk, og tilslutt fikk hun en nydelig Cavalier King Charles Spaniel som ble hetende Philip. Han hadde det godt en god stund, men jeg så raskt at moren til venninna mi mishandlet han. Om dagen stod han i et LITE bur (ligner på et kaninreisebur) og der kunne han stå fra kl8 til 4.. Det gjør så vondt nå når jeg tenker på det.. At han som var så uskyldig måtte lide så mye. Han spiste aldri, sto bare på hverandaen der han måtte gjøre fra seg.. :P;) og ble hivd inn i veggen støtt og stadig..

Jeg elsket hunder så jeg tok på meg ansvaret, og gikk tur, badet, matet og koste med han. Men jeg var ung, og kunne ikke så mye og gjorde mye feil når jeg tenker på det nå. Det tok et år før jeg og en annen tok mot til oss og banket på til to eldre jenter. Vi fortalte hva han gikk gjennom og de bestemte seg for å gjøre noe med det.. Mamma sa hun skulle gå bort å snakke med dem senere på dagen. Men det fikk hun aldri gjort :P

Jeg tok meg en tur med Philip, og etter og ha lekt med han en stund gikk jeg inn igjen. Så kom en annen og vi tok oss en tur ut igjen. Vi bestemte oss for å slippe han litt, og han diltet etter oss og jeg tror aldri jeg har sett han så glad.. Men selvfølgelig endte ikke historien sånn. Han løp ut i veien og før jeg visste ordet av det lå han der, stille..veldig stille.. Jeg fikk panikk og skrek og gråt, men flere og flere biler kom. Venninnen min (ikke eieren) løp ut og hentet han. Jeg trodde hele tiden at han fortsatt var i live.. Det var helt forferdelig å ringe på å si at hunden dems var død... Aldri har det gjort så vondt i hjertet. Vi gråt og gråt, og hentet noen som sjekket han. Han som hadde kjørt på han ringte på og beklaget alt han kunne og ga nummer og alt.

Hvordan kunne jeg la det skje?? Jeg visste jo at han ikke var lydig nok til å gå løs ved veien. Og hvorfor stoppet jeg ikke mishandlingen? Angrer fortsatt og kan aldri tilgi meg selv. Jeg husker jeg møtte en dame med border collie, hun sa hun ville ha en hund som Philip. Og noen år etter når jeg satt i klasserommet kom en dame forbi utenfor vinduet. Jeg sprang ut, og kjente henne igjen! Det var den samme damen, nå hadde hun med en liten cavalier valp. Jeg ser henne fortsatt noen få ganger, hun bor ikke her men pleier å komme på besøk..

Uff, hvordan skal jeg komme over det :P

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...