Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund nr. 2


Muffins

Recommended Posts

Hei,

Er den voksne hannen hyggelig mot andre hunder, vennlig mot valper, tydelig i hundespråket sitt?

Slike ting er viktig å tenke på ang. det å komme hjem med en ny valp. Denne valpen vil, om den er oppdrettet hos fornuftige folk, være meget sikker på signaler til andre hunder. Ergo DEN vil forstå et tydelig hundespråk.

En familiehund (alene-hund) som har et dårlig (eller mangelfult) språk vil ha litt mere jobb for å gjøre seg "forstått" ovenfor en ny valp.

Personlig så tar jeg bare med meg valpen hjem, og inn, setter den ned på gulvet og lar hundene få snuse på den. Da går jeg gjerne litt vekk selv, så valpen får finne ut av dette helt på egen hånd.

Valpen synes nok det er litt skummelt i ca 3 sekunder, og så er de voksne avgårde og da får den lille traske rundt etter dem, eller komme til meg hvis den vil.

Men nå har jeg en rase som er usedvanlig vennlig mot andre hunder, da - og dessuten er mine vant til fremmende hunder som kommer og går her i huset.

Så det blir jo litt annerledes enn om man har en hund som knapt har sett en annen hund i hjemmet sitt.

Man kan da ta med begge hundene ut på et nøytralt område, og la de treffes der (begge i bånd). Evt. sette dem i bilen sammen (bur/grind mellom dem), la de vennes til hverandre på den måten (f.eks. ha med den gamle når den nye hentes).

Ellers er det noen som sverger til at den nye bare plutselig er hjemme når den gamle kommer hjem fra en tur en dag.

Du må tenke deg godt om hvaslags type din hann er, hvordan du mener han vil reagere - og vurdere fremgangsmåte uti fra det. Men det er utrolig sjelden at hanner er ekle med valper, da.

Der kan faktisk tisper ofte være værre...

Lykke til!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når Pia & Cleo møter hverandre (om (nedtelling) ca 30 timer ) vil jeg finne ut av litt av hvert...

Pia blir ikke med to timer i bilen for å hente Cleo. Men de får hilse på hverandre på gressplenen hjemme første gang. Pia er vant til å ha andre hunder i huset, hun har et godt språk og er snill mot valper til vanlig. Så jeg tror nok at dette skal gå veldig bra!!

Lykke til med valpeplanleggingen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tenkt litt på det selv.. Vi har tidligere hatt newfoundlandshunder, og de er som kjent utrolig snille vesner. Det var ikke noe problem å introdusere Balder for Boris og Cita for Balder. Men nå blir det anderledes. Cita omgås andre hunder flere ganger for dagen, har ofte hunder hjemme hos seg og har et veldig bra språk. Problemet er at hun er veldig ivrig, også ovenfor valper. Hun hopper rundt dem (akkurat som hun gjør med andre hunder som ikke gir henne respons med en gang) og prøver å få den voksne hunden/valpen til å leke. Etter noen minutter roer hun seg alltid, men jeg er litt usikker på hvordan jeg skal introdusere de, og om jeg evt skal skille Cita fra valpen når hun viser altfor ivrige tegn, eller om jeg bare skal la dem holde på til hun roer seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har hørt at selvom hunden er voksen, (og en annen rase enn mopsen), så kan de misforstå uttrykket til mopsen. (hørte at en voksen hund underkastet seg med engang den traff på en liten mops-valp for første gangen. )

Men er jo ikke helt sikker på dette, men tror den er vanskelig å lese om den andre hunden aldri har sett en mops før. De har jo et "rynkete" ansikt, noe hunder får når de skal virke truende(?!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har hørt at selvom hunden er voksen, (og en annen rase enn mopsen), så kan de misforstå uttrykket til mopsen. (hørte at en voksen hund underkastet seg med engang den traff på en liten mops-valp for første gangen. )

Men er jo ikke helt sikker på dette, men tror den er vanskelig å lese om den andre hunden aldri har sett en mops før. De har jo et "rynkete" ansikt, noe hunder får når de skal virke truende(?!)

Ja, har også hørt litt om dette. Mopsen har også noen små grynte/snorke lyder som kan misfortås og oppfattes som knurring av andre hunder :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da Bajnok kom hjem, hadde vi tenkt til å la han få lov til og gjøre seg kjent hjemme før vi introduserte Romeo. Slik gikk det ikke, da gangdøra var åpen da vi kom hjem, slik at Romeo hadde ingen problemer med å hilse på oss. Romeo var jo da mest interessert i å hilse på oss, så han kom glad og blid mot oss og hilste på oss før han hilste på Bajnok. Det gikk kjempe fint det. Bajnok fikk da også sjangsen til å lukte på Romeo. De er gode venner de :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det var greit å slippe dem sammen i hagen først så de fikk hillse på hverandre på åpent område så den ene kan gå hvis den blir lei. Hadde valpen løs så den kunne gå hvis den ble lei mens den store var i bånd med en gang de ble presentert. Det gikk som et skudd. Den store begynte å stelle med valpen og la seg ned på grasset mens den lille fikk sjekke henne ut. Hun var veldig forsiktig med valpen. Brukte kroppen mindre i leken og lå for det meste nede når de lekte for at valpen skulle komme til. Deretter prøvde valpen å finne seg en pupp. Den eldste sa ikke noe på det og fant seg i alt, så jeg måtte ta henne vekk selv. De første dagene var den eldste veldig opptatt av å passe og vokte valpen. Bjeffet litt mer hvis det ringte på og passet mer på. Spesiellt når vi gikk turer skulle den store alltid passe på valpen så valpen ikke gikk for langt vekk fra oss. Men hun har alltid hatt tendenser til å samle alt og alle. Den eldste er en flott oppdrager, men syns hun er litt for snill noen ganger. Men hun kommer nok til å bli litt strengere når valpen vokser seg til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...