Gå til innhold
Hundesonen.no

jokking


janne&kenny

Recommended Posts

jeg har en han hund som jokker på andre han hunder. er dette dominans?

noen ganger ser jeg at det er dominans, men noen ganger er det så intenst.

hvordan skal jeg takkle denne adferden? skal jeg hindre han? eller hva?

han jokker ikke på mennesker/bamser.

vi har en tibitansk spaniel som nabo, og hver gang de hilser jokker han som bare det! dette er da en han hund. hunden gjør ikke noen ting, blir bare livredd.

hva skal jeg gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, det er en måte å "prøve seg på" - se hvor langt han kommer. "Dominans" er ikke noe absolutt begrep, men de fleste hunder vil prøve å plassere hverandre, se hvordan man står, med høyst varierende intensitet - noen er ikke interessert, andre tar et overblikk, andre igjen blir helt maniske for å "ordne og styre". Har vel med alt fra erfaringer til rase og alder og kjønnsdrift og terskel for å gire seg opp, hvordan dette arter seg :)

Og siden han får lov til det hele tiden på den redde nabohunden, så er det i mine øyne et litt "overgrep" - dette er ikke nødvendig lenger, antagelig, så hunden din får kanskje et lite "maktkick" ut av det. Vet ikke hva slags rase det er, din hund.

Men mine hunder har aldri fått lov til denslags, det er "stopp" og gå unna eller bare "kom hit". Særlig på hannhunder, der lunta er kortere for at det smeller i varierende grad. En dag vil din hund treffe en som ikke finner seg i dette. Og hvis din hund har fått dette nærmest som en vane/mønster HVER gang han møter andre hunder (særlig hvis han møter få, og det er de samme hundene, som gjerne gir seg... slik du beskriver), så vil han kanskje ikke "skjønne" helt signalene - og få bank.

Riing er på en måte et forstadie til bråk, men ofte stopper det der - fordi den andre hunden enten er så usikker at den blir redd/ikke tør si fra, eller så selvsikker at den ikke gidder ta dette alvorlig. Treffer du derimot en annen hannhund som TAR det alvorlig, kanskje fordi den er usikker selv, så kan det gå hardere for seg.

Jeg prøver å stoppe ALT som er opptakt til mulig bråk, jeg, fra riing til å legge hodet på skulderen til andre til å stå og markere oppå andre hannhunds markering - hvis de er der, og står og avventer. Å ha en grei innkalling da er veldig greit - det er jo ikke "galt", men jeg vil stoppe det.

Det beste alternativet er egentlig å jobbe såpass mye med hunden, og få så bra kontakt og fokus, at denslags styr blir mindre viktig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

takk for svar. min hund er blanding av puddel og cairn terrier.

jeg har et problem med å møte hunder. hen bjeffer som en gal når han er i band, og når jeg slipper han løs er han muse stille. jeg har ikke hatt han lenge, så jeg vet ikke hvordan han er i alle situasjoner. han rir som regel ikke på andre hunder. han legger bare labben på ryggen og ikke rir. men det er spesielt denne nabohunden. tror nok det har noe med makt og gjøre som du sier. takker for svar:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er vel av en eller annen grunn litt usikker i situasjoner med andre hunder - usikker i den grad at det er mer "hva gjør jeg nå da?". Det er jo egentlig bra at han "bare" jokker, men som sagt... det kan bli dumme vaner, og så kanskje en smell.

Det "enkleste" (ha ha) er jo rett og slett å få ham så lydig som mulig, så du kan kalle ham tilbake - og ut av situasjonene, uten å gjøre noe mer oppstyr ut av det med "nei" eller "fy" eller noe sånt noe. Det løser veldig mye, det å ha en lydig hund... da stopper man det man ikke ønsker, ved å rope inn hunden. Lærer du inn en knall innkalling positivt, så vil heller ikke hunden føle seg "utsatt" i situasjoner med andre hunder - slik det lett kan bli dersom man "må" brøle og bære seg med "kom hiiiit" i høyere og høyere stemme :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ok. jeg har lært han en "ny" kommando.. hver gang jeg plystrer høyt så lavt, så løper jeg motsatt vei og masse lek! i steden for å mase og mase, får han velge - løpe bort alene eller leke masse med meg! dette er noe som fungerer veldig bra når vi er alene, men fungerer nok ikke når andre hunder er i nerheten. med en gang han er løs løper han som en galning bort fra meg, men han kommer løpende like raskt mot meg,men så løper han fra meg igjen... vet ikke helt hva jeg skal gjøre i en slik situasjon, fordi hvis jeg tar han i band er jeg redd for at jeg straffer han, og hvis han får løpe igjen så blir det også galt. langline hadde nok vert en ide, men løper han så LØPER HAN!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...