Gå til innhold
Hundesonen.no

jokking


janne&kenny

Recommended Posts

jeg har en han hund som jokker på andre han hunder. er dette dominans?

noen ganger ser jeg at det er dominans, men noen ganger er det så intenst.

hvordan skal jeg takkle denne adferden? skal jeg hindre han? eller hva?

han jokker ikke på mennesker/bamser.

vi har en tibitansk spaniel som nabo, og hver gang de hilser jokker han som bare det! dette er da en han hund. hunden gjør ikke noen ting, blir bare livredd.

hva skal jeg gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, det er en måte å "prøve seg på" - se hvor langt han kommer. "Dominans" er ikke noe absolutt begrep, men de fleste hunder vil prøve å plassere hverandre, se hvordan man står, med høyst varierende intensitet - noen er ikke interessert, andre tar et overblikk, andre igjen blir helt maniske for å "ordne og styre". Har vel med alt fra erfaringer til rase og alder og kjønnsdrift og terskel for å gire seg opp, hvordan dette arter seg :)

Og siden han får lov til det hele tiden på den redde nabohunden, så er det i mine øyne et litt "overgrep" - dette er ikke nødvendig lenger, antagelig, så hunden din får kanskje et lite "maktkick" ut av det. Vet ikke hva slags rase det er, din hund.

Men mine hunder har aldri fått lov til denslags, det er "stopp" og gå unna eller bare "kom hit". Særlig på hannhunder, der lunta er kortere for at det smeller i varierende grad. En dag vil din hund treffe en som ikke finner seg i dette. Og hvis din hund har fått dette nærmest som en vane/mønster HVER gang han møter andre hunder (særlig hvis han møter få, og det er de samme hundene, som gjerne gir seg... slik du beskriver), så vil han kanskje ikke "skjønne" helt signalene - og få bank.

Riing er på en måte et forstadie til bråk, men ofte stopper det der - fordi den andre hunden enten er så usikker at den blir redd/ikke tør si fra, eller så selvsikker at den ikke gidder ta dette alvorlig. Treffer du derimot en annen hannhund som TAR det alvorlig, kanskje fordi den er usikker selv, så kan det gå hardere for seg.

Jeg prøver å stoppe ALT som er opptakt til mulig bråk, jeg, fra riing til å legge hodet på skulderen til andre til å stå og markere oppå andre hannhunds markering - hvis de er der, og står og avventer. Å ha en grei innkalling da er veldig greit - det er jo ikke "galt", men jeg vil stoppe det.

Det beste alternativet er egentlig å jobbe såpass mye med hunden, og få så bra kontakt og fokus, at denslags styr blir mindre viktig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

takk for svar. min hund er blanding av puddel og cairn terrier.

jeg har et problem med å møte hunder. hen bjeffer som en gal når han er i band, og når jeg slipper han løs er han muse stille. jeg har ikke hatt han lenge, så jeg vet ikke hvordan han er i alle situasjoner. han rir som regel ikke på andre hunder. han legger bare labben på ryggen og ikke rir. men det er spesielt denne nabohunden. tror nok det har noe med makt og gjøre som du sier. takker for svar:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er vel av en eller annen grunn litt usikker i situasjoner med andre hunder - usikker i den grad at det er mer "hva gjør jeg nå da?". Det er jo egentlig bra at han "bare" jokker, men som sagt... det kan bli dumme vaner, og så kanskje en smell.

Det "enkleste" (ha ha) er jo rett og slett å få ham så lydig som mulig, så du kan kalle ham tilbake - og ut av situasjonene, uten å gjøre noe mer oppstyr ut av det med "nei" eller "fy" eller noe sånt noe. Det løser veldig mye, det å ha en lydig hund... da stopper man det man ikke ønsker, ved å rope inn hunden. Lærer du inn en knall innkalling positivt, så vil heller ikke hunden føle seg "utsatt" i situasjoner med andre hunder - slik det lett kan bli dersom man "må" brøle og bære seg med "kom hiiiit" i høyere og høyere stemme :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ok. jeg har lært han en "ny" kommando.. hver gang jeg plystrer høyt så lavt, så løper jeg motsatt vei og masse lek! i steden for å mase og mase, får han velge - løpe bort alene eller leke masse med meg! dette er noe som fungerer veldig bra når vi er alene, men fungerer nok ikke når andre hunder er i nerheten. med en gang han er løs løper han som en galning bort fra meg, men han kommer løpende like raskt mot meg,men så løper han fra meg igjen... vet ikke helt hva jeg skal gjøre i en slik situasjon, fordi hvis jeg tar han i band er jeg redd for at jeg straffer han, og hvis han får løpe igjen så blir det også galt. langline hadde nok vert en ide, men løper han så LØPER HAN!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...