Gå til innhold
Hundesonen.no

Arbeidsfordeling


Sfs

Recommended Posts

Jeg bor alene og har alt ansvaret for min 4-bente kamerat. Man blir bundet, og jeg får ikke så mye tid til annet enn hunden på fritiden, men jeg har og prøvd å være uten hund, og det funker DÅRLIG. Nå er jeg så heldig at jeg kan ha med hunden på jobb ved behov, og det er vel det som gjør at det funker. Litt lettere å gå fra han på kveldstid hvis han har vært med på jobb hele dagen. :angry:

Skulle det være behov for pass en gang i mellom, har jeg foreldre som alltid stiller opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor sammen med faren min,og min eldre bror,men Ike er min hund og jeg har alt ansvaret. Betaler veterinær,for og utstyr selv,og gir han den treningen og mosjonen han trenger.Og det er sånn jeg vil ha det :angry: Tror pappa har hatt han med seg ut tre ganger siden jeg fikk han.Han er schæferfrelst,og vil helst ikke bli sett med en whippet :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt alene med Chicka og gjør alt med hun selv.

Jeg syntes ikke det er mye, det har blitt en livsstil med hund.

Har mange venner med hund så når jeg møter dem har jeg med meg Chicka, da leker hundene mens vi er sammen.

Skal jeg til andre uten hund så er Chicka hjemme eller mormor passer hun om jeg skal være litt lenger borte.

Jeg kunne ikke tenkt meg et liv uten hun fordet om jeg er alene med hun, hun gir meg så mye glede, og siden jeg har hun mye med meg så føler jeg at det ikke går utover det sosiale livet heller. :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer til å være alene med bikkja. Bor ikke hos foreldre eller sammen med kjæresten.

Og det er slik jeg vil ha det. :angry:

Tror ikke jeg hadde hatt tålmodighet til å skulle trene hunden sammen med noen. Ting skal gjøres på den måten jeg liker.. når det gjelder dyr er jeg litt barnslig sånn sett. :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var to da Molly kom, og delte vel arbeidsoppgavene sånn noenlunde likt mellom oss (det var jo begge sin hund i aller høyeste grad).

Hun var mer hjemme og gikk tur minst like ofte, jeg tok meg av det meste av trening.

Nå bor jeg alene, og det går greit. Litt surt å aldri få avlastning på de kjipeste morgenturene, men sånn er det :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I utgangspunktet er Vesla familiens(moren min og 2 søsken) hund, men nesten alt ansvaret har falt på meg. Jeg går morgentur og kveldstur når det er skole, og jeg tar henne med på lange turer. Søsteren min går tur på dagen, men det er ikke alltid hund gidder så da gjør jeg det. Broren min tar henne med ut i hagen i blant. Det er jeg som steller henne, fôrer henne, trener henne, betaler for alt utstyret, betaler og tar henne med på kurs, tar henne med til vetrinær, og hun er stort sett med meg overalt. Så etter hvert har hun på en måte blitt min hund og hun blir med meg når jeg flytter hjemmefra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke jeg hadde hatt tålmodighet til å skulle trene hunden sammen med noen. Ting skal gjøres på den måten jeg liker.. når det gjelder dyr er jeg litt barnslig sånn sett. :o

Samme her, selv om vi deler på tur, foring og pass, så trener samboer sin hund slik han vil, og jeg skal trene neste hund slik jeg vil :angry: Selv om de samtidig er våre hunder :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er to om Aquila, meg og min mann. VI går flest turer sammen, men tar henne med på litt forskjellig hver for oss. Nå har vi bare hatt henne en mnd da, og det i ferie tid, så etterhvert når begge er i full jbb så blir det nok litt mere individuell tid på oss alle. Vi har henne med overalt hvor det går, og siden jeg har to hester og hun ikke skla være med der når jeg rir ol, så blir hun nok en fotball voff etterhvert tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...