Gå til innhold
Hundesonen.no

Arbeidsfordeling


Sfs

Recommended Posts

Skrevet

Jeg bor alene og har alt ansvaret for min 4-bente kamerat. Man blir bundet, og jeg får ikke så mye tid til annet enn hunden på fritiden, men jeg har og prøvd å være uten hund, og det funker DÅRLIG. Nå er jeg så heldig at jeg kan ha med hunden på jobb ved behov, og det er vel det som gjør at det funker. Litt lettere å gå fra han på kveldstid hvis han har vært med på jobb hele dagen. :angry:

Skulle det være behov for pass en gang i mellom, har jeg foreldre som alltid stiller opp.

Skrevet

Jeg bor sammen med faren min,og min eldre bror,men Ike er min hund og jeg har alt ansvaret. Betaler veterinær,for og utstyr selv,og gir han den treningen og mosjonen han trenger.Og det er sånn jeg vil ha det :angry: Tror pappa har hatt han med seg ut tre ganger siden jeg fikk han.Han er schæferfrelst,og vil helst ikke bli sett med en whippet :o

Skrevet

Jeg er helt alene med Chicka og gjør alt med hun selv.

Jeg syntes ikke det er mye, det har blitt en livsstil med hund.

Har mange venner med hund så når jeg møter dem har jeg med meg Chicka, da leker hundene mens vi er sammen.

Skal jeg til andre uten hund så er Chicka hjemme eller mormor passer hun om jeg skal være litt lenger borte.

Jeg kunne ikke tenkt meg et liv uten hun fordet om jeg er alene med hun, hun gir meg så mye glede, og siden jeg har hun mye med meg så føler jeg at det ikke går utover det sosiale livet heller. :angry:

Skrevet

Det må vel sies at jeg gjør det meste ja, alt av pelsstell, trening og det som har med utstillinger å gjøre samt mesteparten av turene. Samboeren er mest flink til å leke og herje hehe.

Skrevet

Jeg gjør alt selv når jeg er hjemme, men hvis jeg er borte hjelper mamma og pappa til :angry: De kjører meg også noen ganger hvis jeg skal steder det ikke går buss..

Skrevet

Kommer til å være alene med bikkja. Bor ikke hos foreldre eller sammen med kjæresten.

Og det er slik jeg vil ha det. :angry:

Tror ikke jeg hadde hatt tålmodighet til å skulle trene hunden sammen med noen. Ting skal gjøres på den måten jeg liker.. når det gjelder dyr er jeg litt barnslig sånn sett. :o

Skrevet

Vi var to da Molly kom, og delte vel arbeidsoppgavene sånn noenlunde likt mellom oss (det var jo begge sin hund i aller høyeste grad).

Hun var mer hjemme og gikk tur minst like ofte, jeg tok meg av det meste av trening.

Nå bor jeg alene, og det går greit. Litt surt å aldri få avlastning på de kjipeste morgenturene, men sånn er det :angry:

Skrevet

Tja... I utgangspunket er vi to om hundene... :angry: Men hovudansvar og det meste av foring, trening og lufting faller nok på meg. (men det er helt ok.)

Men min kjære tar del i det når han har tid. :o

Skrevet

I utgangspunktet er Vesla familiens(moren min og 2 søsken) hund, men nesten alt ansvaret har falt på meg. Jeg går morgentur og kveldstur når det er skole, og jeg tar henne med på lange turer. Søsteren min går tur på dagen, men det er ikke alltid hund gidder så da gjør jeg det. Broren min tar henne med ut i hagen i blant. Det er jeg som steller henne, fôrer henne, trener henne, betaler for alt utstyret, betaler og tar henne med på kurs, tar henne med til vetrinær, og hun er stort sett med meg overalt. Så etter hvert har hun på en måte blitt min hund og hun blir med meg når jeg flytter hjemmefra.

Skrevet

Tror ikke jeg hadde hatt tålmodighet til å skulle trene hunden sammen med noen. Ting skal gjøres på den måten jeg liker.. når det gjelder dyr er jeg litt barnslig sånn sett. :o

Samme her, selv om vi deler på tur, foring og pass, så trener samboer sin hund slik han vil, og jeg skal trene neste hund slik jeg vil :angry: Selv om de samtidig er våre hunder :P

Skrevet

Ekstremt singel :D , så gjør alt selv, men har venner og familie som gjerne tar på seg å passe hunden min om jeg skal noe. Sånn er det å ha en hund med kun luksusproblemer :D

Skrevet

Vi er to om Aquila, meg og min mann. VI går flest turer sammen, men tar henne med på litt forskjellig hver for oss. Nå har vi bare hatt henne en mnd da, og det i ferie tid, så etterhvert når begge er i full jbb så blir det nok litt mere individuell tid på oss alle. Vi har henne med overalt hvor det går, og siden jeg har to hester og hun ikke skla være med der når jeg rir ol, så blir hun nok en fotball voff etterhvert tenker jeg.

Skrevet

Vi er to om hundene. Har ingen faste rutiner om hvem som skal gjøre hva, men i hovedsak er det jeg som står for matlagingen.

Det var ingen problemer da jeg var alene med hundene, jeg fikk gjort mye for meg selv som ikke innebar dem. De er ikke hele livet mitt.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...