Gå til innhold
Hundesonen.no

Arbeidsfordeling


Sfs

Recommended Posts

Jeg bor alene og har alt ansvaret for min 4-bente kamerat. Man blir bundet, og jeg får ikke så mye tid til annet enn hunden på fritiden, men jeg har og prøvd å være uten hund, og det funker DÅRLIG. Nå er jeg så heldig at jeg kan ha med hunden på jobb ved behov, og det er vel det som gjør at det funker. Litt lettere å gå fra han på kveldstid hvis han har vært med på jobb hele dagen. :angry:

Skulle det være behov for pass en gang i mellom, har jeg foreldre som alltid stiller opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor sammen med faren min,og min eldre bror,men Ike er min hund og jeg har alt ansvaret. Betaler veterinær,for og utstyr selv,og gir han den treningen og mosjonen han trenger.Og det er sånn jeg vil ha det :angry: Tror pappa har hatt han med seg ut tre ganger siden jeg fikk han.Han er schæferfrelst,og vil helst ikke bli sett med en whippet :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt alene med Chicka og gjør alt med hun selv.

Jeg syntes ikke det er mye, det har blitt en livsstil med hund.

Har mange venner med hund så når jeg møter dem har jeg med meg Chicka, da leker hundene mens vi er sammen.

Skal jeg til andre uten hund så er Chicka hjemme eller mormor passer hun om jeg skal være litt lenger borte.

Jeg kunne ikke tenkt meg et liv uten hun fordet om jeg er alene med hun, hun gir meg så mye glede, og siden jeg har hun mye med meg så føler jeg at det ikke går utover det sosiale livet heller. :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer til å være alene med bikkja. Bor ikke hos foreldre eller sammen med kjæresten.

Og det er slik jeg vil ha det. :angry:

Tror ikke jeg hadde hatt tålmodighet til å skulle trene hunden sammen med noen. Ting skal gjøres på den måten jeg liker.. når det gjelder dyr er jeg litt barnslig sånn sett. :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var to da Molly kom, og delte vel arbeidsoppgavene sånn noenlunde likt mellom oss (det var jo begge sin hund i aller høyeste grad).

Hun var mer hjemme og gikk tur minst like ofte, jeg tok meg av det meste av trening.

Nå bor jeg alene, og det går greit. Litt surt å aldri få avlastning på de kjipeste morgenturene, men sånn er det :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I utgangspunktet er Vesla familiens(moren min og 2 søsken) hund, men nesten alt ansvaret har falt på meg. Jeg går morgentur og kveldstur når det er skole, og jeg tar henne med på lange turer. Søsteren min går tur på dagen, men det er ikke alltid hund gidder så da gjør jeg det. Broren min tar henne med ut i hagen i blant. Det er jeg som steller henne, fôrer henne, trener henne, betaler for alt utstyret, betaler og tar henne med på kurs, tar henne med til vetrinær, og hun er stort sett med meg overalt. Så etter hvert har hun på en måte blitt min hund og hun blir med meg når jeg flytter hjemmefra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke jeg hadde hatt tålmodighet til å skulle trene hunden sammen med noen. Ting skal gjøres på den måten jeg liker.. når det gjelder dyr er jeg litt barnslig sånn sett. :o

Samme her, selv om vi deler på tur, foring og pass, så trener samboer sin hund slik han vil, og jeg skal trene neste hund slik jeg vil :angry: Selv om de samtidig er våre hunder :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er to om Aquila, meg og min mann. VI går flest turer sammen, men tar henne med på litt forskjellig hver for oss. Nå har vi bare hatt henne en mnd da, og det i ferie tid, så etterhvert når begge er i full jbb så blir det nok litt mere individuell tid på oss alle. Vi har henne med overalt hvor det går, og siden jeg har to hester og hun ikke skla være med der når jeg rir ol, så blir hun nok en fotball voff etterhvert tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...