Gå til innhold
Hundesonen.no

Sky Terrieren min, Danny


Julebrus

Recommended Posts

Skrevet

Bayero's Danny Boy "Danny" er sky terrier hannhunden min på 11 mnd.

Vi driver med utstilling, og har oppnådd 2 cert så langt :)

Skriver mer om han senere.

Noen bilder av Danny:

DJ5,5uke%200211.jpg

5 uker gammel

Digimon10uker.jpg

10 uker gammel

Danny6mnd.jpg

6 mnd

Danny6mnd1.jpg

6 mnd

Danny%20small9mnd.jpg

9 måneder

danny2.jpg

10 måneder

  • 2 weeks later...
Skrevet

Minner meg om en extremt lavbent nydelig Briard med kuperte ører :)

Kjempe fin er han! :)

Og gratulerer med strålende utstillingsresultater!

Skrevet

Takk takk :)

Han var kjempeflink på utstillingen i går,

slo til og med 2 champion hanner =)

Gratulerer :P

Han er mye finere enn de skye terriere jeg har sett! :)

Skrevet

Gratulerer med gårsdagen! Satt og så på ettersom dere var i ringen før Shaylee, men hvem av de han var klarte jeg ikke helt å se da :) De ser så like ut når man ikke har peil på rasen...

Uansett moro å se en for meg ny rase i aksjon :)

Skrevet

Men med all den luggen i øynene; får han sett noe særlig? :)

Ja tro det eller ei =) den følger hånda di hvis du drar den i forskjellige retninger.

men han går jo ikke sånn til vanlig da, der var han kammet som om han skulle på utstilling.

Skrevet

Heisann! Nydelig hund du har! Er ganske fasinert av rasen, synes de er utrolig fine, men blir alltid overrasket over hvor store de er når jeg treffer en!

Har lest at de kan ha et ganske "skarpt" gemytt, men har ingen personlig erfaring med rasen. Kanskje du kan skrive litt om gemytt & sånn..... ;)

Skrevet

Heisann! Nydelig hund du har! Er ganske fasinert av rasen, synes de er utrolig fine, men blir alltid overrasket over hvor store de er når jeg treffer en!

Har lest at de kan ha et ganske "skarpt" gemytt, men har ingen personlig erfaring med rasen. Kanskje du kan skrive litt om gemytt & sånn..... ;)

Hei, Ja det kan jeg godt gjøre det ;)

Mange tror Terriere er hissige, det er jo greit nokk. Men jeg har ikke opplevd at denne rasen har knurret en eneste gang til meg, har opplevd at han "diskuterer" med broren sin ja, men det er tror jeg er bare om en plassering på rangstigen. Men når han går hjem så er det ikke en eneste antydning til hissighet, bare hvis du "over leker" med han da blir hann litt vill av seg, kan hende han napper litt i handa di eller noe, men ikke så det gjør vondt eller noe. Ellers jevnt over vet jeg ikke av mange hissige skye terriere, de jeg vet av har vokst opp i "upassende" forhold. Så iallefall av alle de skye terrierene jeg kjenner er det 1 som har vert hissig, men det var jo da ikke hunden sin egen feil. Og jeg kjenner ganske mange ;)

De er ikke så store da, de jo som en liten mops nesten ;) neida de er jo passe størelse ;)

Danny veier 14.2 kg, broren vein 1 kg mindre, men det er for at Danny er litt mer maskulin.

Håper du fikk noe nytte av dette ;) Ser du oss på utstilling så er det bare å huke tak i oss og hilse på :P

  • 1 year later...
Skrevet

Wow - for en søt "liten" fyr! Ser veldig, veldig lekker ut, ja.

Skye'ene har kanskje (forhåpentligvis) forbedret seg i de siste årene mht gemytt - men jeg vet i alle fall at det var ikke SÅ lenge siden dommere faktisk ikke tok i dem uten å ha sjekket med eieren først..

På en god del av utstillingene jeg var tilstede på (og det var maaange) var det mer enn ofte nok en eller to som glefset etter dommeren, og de dommerne som var vant til rasen lot det nærmest ikke affektere plasseringen engang (hvis de fikk gå igjennom hunden etterpå)..

Dessuten ble de ikke tatt på av dommeren når de sto på bakken/gulvet (av de som kan rasen).

Joda, alle mindre hunder stilles på bord, men dommerne kan likevel ta en liten gjennomgang når hunden står på bakken - i hard konkurranse, etc. Så hvis dommeren ville kjenne den siste gangen på hodet, skuldre eller noe - så var det bare å plukke opp hunden og sette den opp på bordet igjen..

Interessante ting om Skye'n.. Av og til kommer det Skye'r til verden som fysisk ikke kan bjeffe! Og da er det ikke snakk om jodling, synging eller andre lyder istedenfor - hunden "boffer" normalt - men det kommer IKKE ut lyd.. Møtte en dame som har hatt to skye hanner - og INGEN kunne bjeffe (så hun trodde jo det var helt normalt!). Meget snodig.

OG - enkelte individer har en eller annen form for kjertel oppe på hodet (evt. høyt på nakken) som avgir en meget tydelig Jasmin-duft. Denne kommer da når hunden er veldig glad, eller koser seg veldig..

Husker tispen vår - hun duftet ned hele stua når hun lå og koste seg på fanget til min far - hver dag.

Oppdr. hennes sa det var veldig sjelden å treffe på slike lenger - og ikke minst en som luktet så MYE. Vi hadde jo til da gått og trodd at hun hadde klint med en eller annen gammel dame - og fått en eller annen tung parfymeduft på seg...

Og til sist en helt "vill" historie om mine to skye'r..

Begge to var med meg på jobben, sammen med min høydrektige bearded collietispe. Utenfor jobben ble de sluppet løse på en liten gressflekk, og gikk rundt der og ante fred og ingen fare.

Med ett kommer en illsint schäfer løpende rett imot oss - en ekkel og meget tispeaggressiv sak - og hun riktet blikket RETT imot min drektige tispe (hun så neppe skye'ne i gresset).

JEG kan jo ikke gjøre annet enn å bare stå der og se dette forferdelige skje - ser for meg misfall, drept hund, etc, etc..

Men sånn 5-10 meter før beardis-massakeren hadde vært et faktum kom det frem en brølende, illsint og MEGET høylydt liten skye-dame som løp i FULL fart rett imot schäferdyret.

Schäferen bremset litt opp - og i nærmest samme sekund kom det en skye-hann rett inn fra siden og høgg tak i sideflesket hennes... Schäferen skjønte jo ikke engang hva som traff henne - men bråsnur og løper hylende vekk derifra med to bittesmå skye'r hakk-i-hel..

Og hvis det er noen som husker Velociraptorne fra Jurassic Park-filmen, så var mine skye'r definitivt inne på samme spor - DU truer rett forfra - JEG anfaller fra siden...

Men absolutt nydelige hunder disse Skye'ne. Utrolig morsomme, personlige og meget hyggelige dyr. Litt "sære og rare", men med en busslast personlighet, da..

Susanne

Skrevet

Må bare oppdatere med at Danny nå også er Norsk utstillingschampion :D

For 3 uker siden fikk han også cert og BIR i Sverige, men er usikker på om han fikk championatet? Han fikk championatsløyfa, men er vel egentlig for ung til å bli Svensk champion.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...