Gå til innhold
Hundesonen.no

kloke ord


Kristina
 Share

Recommended Posts

jeg kom over noe på nett, jeg syns det var bra skrivd så jeg legger det inn her. noe alle trenger å lese

vis du kan stå der og si du har levd et bra liv

da kan du slutte å syte over at livet er kjip

tenk heller på de tusenvis som på et sekund hadde bytta liv med deg

folk tar for mye forgitt

vi ser ikke lenger hvor bra vi har det

for vi har hatt det for godt for lenge

jeg har stolt på folk

jeg har angret nesten hele livet mitt på at jeg har gjort det

men det forandrer ingenting

jeg sitter igjen med det samme uansett

det er det **** meg på tide å innse nå

folk kan si de ikke dømmer andre

at de ikke har noe imot noen

at de ikke hater noen

at de kan la alle komme inn i livet demmes

og at de kan bli venn med ca hvemsomhelt

til sånne sier jeg, hvem er du?

du har blitt til dem

du forandrer deg etter de du møter

for å passe inn

men hvem er du!?

du er ingen for du er **** meg alle

livet handler ikke om å gjøre seg tilpasselig til folk du møter

men mer om å fine folk du er så lik at du slipper å endre hele deg for hvert menneske du blir kjent med

det er bedre med noen gode venner

enn en herskare av folk du føler deg fanget hos

livet handler om å føle seg levende

ikke om å leve etter regler i en religion

man skal ikke leve for å være gøre seg lik andre

gjør deg til deg selv, drit i hva andre sier om deg

hva andre mener om deg fanger deg

ikke følg moten

ikke følg media

ikke følg ''trenden''

følg etter deg selv for svingende!

det er deg selv du skal trives med ikke alle rundt deg

ord

vi har klart å kaste bort meningen med ord ganske bra

vi juger, sier ting vi ikke mener, overdriver alt vi kan.

hvorfor? fordi vi trenger å bli hørt?

ja så blir du hørt men ingen trur deg...

du fikk det du ville men ikke det du trengte ved å juge og overdrive.

når lærer vi oss hvordan vi skal juge for å få det som vi vil, og hvorfor forstår vi ikke hvor mye kaos og smerte vi kan påføre andre ved bare noen få feil plaserte ord.

hvor desperat er egentlig mennesket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...