Gå til innhold
Hundesonen.no

Toller?


deco

Recommended Posts

Har planer om å få hund nummer 2 neste vår, og faller bare mer og mer for denne fantastiske rasen, noen som kan fortelle mæ litt om dem? Personlige erfaringer?

Planen er å ha en hund jeg skal ha med meg på joggetur, konkurrere aktivt i agility og lydighet, stille litt ut, prøve oss litt på viltspor, rundering, bruksspor og jakt (med andre ord, være aktiv)..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, da kommer hvertfall ikke tolleren til å kjede seg:) Blir glad av å høre noen vil skaffe seg en toller og virkelig bruke den. De elsker å jobbe og med alt.

Noe spesielt du vil vite? For jeg skriver gjerne side opp og side ned med alt mulig, men kan bli litt slittsomt å lese når jeg tar helt av :P

Ellers kan du jo gå inn på hjemmesiden til tolleren min og få ett lite innblikk i hvordan han er på godt og vondt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Skal vi se..

Hvordan er Argon i hus? Rolig? Har han en av og på knapp?

Japaneren jeg har fra før har en veldig lav terskel for bjeffing, hvordan er tolleren i forhold til det? Har ikke noe imot det, men lurer på om jeg må være oppmerksom å trene det bort, og om den lett tar etter bjeffinga til Deco..

Har møtt en som går i agility gruppa vår, og hun har verdens herligste temperament. Har også møtt tollerne til Marit (Copperdream), faktisk stilt hannen i Junior handling i oktober, det var da jeg for første gang virkelig la merke til rasen. Men hvordan er din oppfatning av gemyttet? Vennligsin? Underdadig? Har hørt om hannhunder på vestlandet som ikke er spesielt gode i hodet, er dette en myte?

Har sånn egentlig sett meg ut hvilke kenneler jeg kan tenke meg å kjøpe fra, men hvem vil du anbefalt?

Hvordan fungerer de på jaktprøvene? Klarer de å hevde seg eller være åp samme nivå som de andre retriver rasene?

Hva var grunnen til at du valgte retriveren?

Har en del mer spørsmål (som jeg ikke kommer på akkurat nå), så kommer med den etterhvert.. :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Skal vi se..

Hvordan er Argon i hus? Rolig? Har han en av og på knapp?

Argon er veldig rolig i hus, i skrivende stund ligger han på ryggen lent oppover veggen her med bakbena rett ut :angry: han har en veldig tydelig av og på knapp. En normalt trent retriever skal egentlig ha en spesiellt god evne til å koble ut i hektiske miljøer eller når det ikke skjer noe, de er avlet til det med tanke på at de skal sitte ved jegerens side og være stille og vente på klarsignal til å hente skutt vilt.

Japaneren jeg har fra før har en veldig lav terskel for bjeffing, hvordan er tolleren i forhold til det? Har ikke noe imot det, men lurer på om jeg må være oppmerksom å trene det bort, og om den lett tar etter bjeffinga til Deco..

Mange sier at tolleren har litt mere vokterinstinkt i seg enn det de andre retrieverene og vil derfor vasle mer når det ringer noen på døra osv... Men jeg personlig ser ikke noe forskjell på Argon og de retrieverene jeg har hatt før så det tror jeg har mest med hvordan eier er. Argon bjeffer ett par ganger når det ringer på døra, ellers har vi hage ut mot en hovedgangvei, og der vasler han aldri. Det er en nabobikkje som bjeffer konstant så han kan finne på å glemme seg av og til når hun bjeffer som verst men så blir han fryktelig flau etterpå :)

Har møtt en som går i agility gruppa vår, og hun har verdens herligste temperament. Har også møtt tollerne til Marit (Copperdream), faktisk stilt hannen i Junior handling i oktober, det var da jeg for første gang virkelig la merke til rasen. Men hvordan er din oppfatning av gemyttet? Vennligsin? Underdadig? Har hørt om hannhunder på vestlandet som ikke er spesielt gode i hodet, er dette en myte?

Vel, for å si det sånn. Tolleren har blitt alt for fort populær i mine øyne og derfor er det mange som har skaffet seg en litt for fort. De har ett nyderlig utseende og er en passe størrelse og har retriever i enden av navnet, minigolden og pen familiehund tenker mange. Så med riktig eier som setter seg inn i rasen og vet at en toller er langt fra en mini golden så får man en fantastisk hund. Tolleren er ikke som de andre retrieverene "hei, jeg har nettopp møtt deg nå og du er min beste venn, og jeg vilo hoppe opp og slikke deg i ansiktet!" Tolleren må mer gjennom en vurdering og godkjenningsfase med fremmede. Min toller hilser mer enn gjerne på fremmede, men etter 2 sekunder så er han på en måte ferdig og det er ikke den samme propell oppførselsen som da labrador og golden blant annet har. Men blir man godtatt av en toller, noe man somoftest blir etter en liten stund så blir man ikke kvitt dem og da kan dem faktisk være enda verre enn en labrador og golden :)

Har sånn egentlig sett meg ut hvilke kenneler jeg kan tenke meg å kjøpe fra, men hvem vil du anbefalt?

Jeg vil anbefale tollerstemmen/tollermarit som har slått seg sammen til ett oppdrett, utrolig flinke. Ellers har Laurstua lang erfaring og som tollerstemmen/tollermarit legger mye vekt på brukshunden i tolleren også og ikke bare utstilling. Heliomar har jeg også hørt mye bra om.

Hvordan fungerer de på jaktprøvene? Klarer de å hevde seg eller være åp samme nivå som de andre retriver rasene? Jeg har ikke tatt jaktprøve med min, og tollermiljøet er ikke like stort i norge som de nadre retrievermiljøene er. Men vi håper jo en dag på at det blir like bra miljø som de har i sverige f.eks. Veldig mange som drar til sverige for å konkurrere. Og jeg og noen andre har vurdert å få inn en instruktør fra sverige som kan instruktere litt i tolling.

Hva var grunnen til at du valgte retriveren?

Vel, det første som møtte meg i døra når jeg kom nyfødt hjem fra sykehuset var to retrievere, og jeg har vokst opp med det at ett hus skal alltid inneholde minst en retriever.

De er flotte hunder som kan brukes til alt. Mine/familien sine retrievere har/blir brukt til kløv, trekk, agility, lydighet, spor, søk.... osv... Stor motivasjon for å samarbeide, og du får med en masse nyttige egenskaper som man med en annen rase måtte brukt masse tid på å lære.

Har en del mer spørsmål (som jeg ikke kommer på akkurat nå), så kommer med den etterhvert.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

siden jeg er litt interessert jeg også så spør jeg her, og håper det går greit :)

Jeg syns det virker som det fines mye rart av tollere der ute (eller hvordan jeg skal si det, og hører om det støtt og stadig), så lurer på om hvem som er seriøse (evt link), og om noen kan fortelle sine erfaringer når di var ute etter toller.

Jeg vil jo få noe "ordentlig" om jeg skulle hatt meg en toller :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

siden jeg er litt interessert jeg også så spør jeg her, og håper det går greit :)

Jeg syns det virker som det fines mye rart av tollere der ute (eller hvordan jeg skal si det, og hører om det støtt og stadig), så lurer på om hvem som er seriøse (evt link), og om noen kan fortelle sine erfaringer når di var ute etter toller.

Jeg vil jo få noe "ordentlig" om jeg skulle hatt meg en toller :angry:

Jeg vil som sagt anbefale å ta kontakt med tollerstemmen kennel/tollermarit ( www.tollermarit.no)

Han som har drevet tollerstemmen har lang erfaring og har hatt mange kull. Marit er utdannet hundeinstruktør ved to av østlandets beste hundeskoler og jobber som det så hun vet virkelig hva hun driver med og er veldig opptatt av hvor mye det betyr å prege valpene. Og det er gull verdt å ha en slik oppdretter for når man får valpen som 8uker gammel har man kun 8uker igjen av pregingsperioden og da er det jo veldig viktig hva oppdretter allerede har fått ut av de 8ukene valpene har vært hos oppdretter.

Skal jeg ha en toller igjen så håper jeg at jeg blir en av de heldige som får valp gjennom de hvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil som sagt anbefale å ta kontakt med tollerstemmen kennel/tollermarit ( www.tollermarit.no)

Min venninne har ei tollertispe med herlig gemytt og personlighet fra Tollermarit. De er i alle fall veldig fornøyde med henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et tips, les MH nøye hvis en slik foreligger. også funksjonsanalyse hvis den og har blitt tatt. Min oppfatning er at de er flinkere til å teste hundene i Sverige enn vi er her i Norge.

Selv har vi funnet en svensk kennel som vi håper på å få kjøpe valp fra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

møtte ei nydelig tollertispe idag :angry: den kom fra hamar. så vet dere om noen oppdrettere derifra?

----

Men til dere som har erfaring me toller, vil dere si litt åssen forskjellen mellom tisper og hannhunder når det gjelder rasen*?

*Dobbeltinnlegg. Mod. Yakine*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv tidligere fått anbefalt Sunlit (de har ikke hjemmeside), Lauvstua: http://www.lauvstua.com/, Kimcis: http://home.online.no/~ciciknut/ og River Nova (svensk): http://home.no.net/riverno/ ..

Liten rettelse av meg selv. Vet ikke hvor mye det betyr for dere, men River Nova holder til på Lillehammer, ikke i Sverige..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...