Gå til innhold
Hundesonen.no

Æsj.. bedervet kjøtt!


Shortybebeh

Recommended Posts

Jeg og gubben handlet middag for ikke så lenge siden, marinert flintstek til grilling..

Har spist det før og hatt veldig god erfaring (NAM!)

Men denne gangen var det annerledes.. Skjønner ikke at jeg ikke merket det i butikken!

Selv om jeg la merke til at marinaden var blekrosa og litt tykk og kjøttet litt hvitere enn normalt..

Jeg skar opp pakken og mot meg kom en ENORM stank av sur tåfis, lutefisk og gammel melk (og enda verre ting!)

Jeg rygget og sa "fy f*** for en stank!" Gubben kom bort og merket det også med en gang.. Men jeg er hysterisk når det gjelder holdbarhetsdatoer og gammel mat. Jeg eter f.eks ikke reker dersom pakken er åpnet for lenger enn 3 dager siden etc..

Mannen min er litt mer fleksibel og tenker litt mer i disse baner "jammen, jeg vet jo ikke hvordan bedervet kjøtt lukter, og kanskje det ikke er bedervet, så jeg steiker det jeg, og så eter jeg det!" :)

Så vi diskuterte litt og jeg fortsatte å skjære opp kjøttet, med strake armer og nesa en annen vei..

Og så sa jeg, "Nei, dette vil jeg ikke spise!".

Vi ringte svigermor og spurte om kjøtt skulle lukte, men hun visste ikke.. Så da bestemte vi oss for å gå over veien til butikken og levere kjøttet tilbake.

Vi la det i en pose og gikk ned.

Gutten vi møtte løftet bare på en flik av posen og så rynket han på nesen og trakk seg unna, og så sa han, "Det er greit..!" Vi fikk pengene tilbake uten å ha spurt engang.

Jeg spurte ham "Ja, for du synes det luktet vondt ikke sant!?" og han svarte "Ja, jeg hadde i hvertfall ikke spist det!"

Så gikk vi for å finne noe annet.. men hadde fortsatt lyst på flintstek.

Så i frysedisken fant vi et annet stykke, hvor kjøttet var rødere og marinaden tynn og rød.

Datoen på denne var 5/8. Det andre var merket 29/7.

I vår leten på bedre kjøtt fant vi to stykker til nedi der som var merket 29/7 og som så like ut som det bedervede.. Den ene så ENDA verre ut og nesten litt gelè aktig ut! Så vi tok de med til kassa og jeg sa "Disse ser helt like ut og er merket med samme dato, kanskje dere skal spare andre kunder for en slik opplevelse som vi har hatt og ikke selge disse!?"

De var enige og tok vekk alle pakkene..

Så der "reddet" vi kanskje noen mer tolerante kunder fra en dårlig natt med spy og diarè! :rolleyes:

Skal innrømme at jeg nå er litt skeptisk til middagen vi snart skal spise, og en ting er sikkert, jeg kjøper ALDRI kjøtt som går ut innen 3-4 dager igjen!

Så kresen tillater jeg meg å være.

Så en advarsel til dere;

Ser dere kjøtt hvor saftene er hvitaktig, kjøttet er grålig/lysere enn normalt som går ut et par dager etter, LIGG UNNA!

Og dersom det i tillegg avgir en lukt som rett og slett gir deg lyst til å la være å spise det, så bør du mest sannsynlig la være!

*Grøss*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig, jeg er en superpyse når det gjelder holdbarhetsdatoer selv.. Ikke det at jeg er redd for å dø eller noe, men tanken på å tømme seg i to ender samtidig (worst case scenario..liksom) er ikke videre tiltrekkende!

MEN, samtidig, så sier de at kjøtt i utgangspunktet er grovt "undervurdert" mtp holdbarhetsdato. Mao, så går det liksom ikke ut før etter datoen.. OG at det blir mer og mer mørt etterhver jo mer eldre det blir.. *brekke seg*

Men menn er menn.. og de får sikkert hår på brystet av å spise "veldig død mat", hehe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men så er det visst også forskjell på

Minst holdbar til

Best før og

Siste forbruksdag også...!

Kan ikke regla jeg, men siste forbruksdag betyr at varene ikke kan selges etter datomerkingen. Best før betyr at den kan selges og spises etter, men da er kvaliteten butikkens ansvar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, du skriver så bra at jeg bare måtte le litt :angry:

Men det hørtes ut som en usannsynlig ekkel opplevelse, og det er tragisk at kundene må be butikken om å fjerne det. At de ikke kan tenke seg til det selv når de står der og pakker og stempler bedervet kjøtt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...