Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva heter din hund?


Shortybebeh

Recommended Posts

Buster heter Buster fordi han er en Buster. Buster var orginalt et kallenavn på en som ødelegger ting, og det passer utmerket godt på Buster. Oppdretteren hadde kalt han det, og det samme hadde mamma fram til jeg fikk han. Det viste seg å stemme ganske godt i ettertid med tanke på ødeleggelser. Makan til destruktiv hund har jeg ikke vært borti, han har skjerpet seg litt på sine eldre dager heldigvis. Men valpetiden var utrolig.. morsom :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar

Zoot, Jeg liker det, lett å rope, og ingen andre hunder heter det såvidt jeg vet. En annen grunn er at min forrige hannhund også het det. Førstemann med det navnet ble oppkalt etter en kjent travhest.

Tamara, fordi hun heter det på stamtavlen, og jeg syntes det er fint så da har vi beholdt det.

Noen av mine tidligere hunder:

Ellers hadde jeg to hunder som het Roadie og Streetie, grunnen var at jeg fant de to forkomne valpene i en søppelsekk langs motorveien. Begynte å bruke navnene, og så ble de liksom bare hetende det.

Boots, en annen hund jeg hadde i Karibien, fordi han så ut som en støvel.

Dump, han fant jeg som bitteliten valp på søppelfyllinga, og da fikk han navnet etter sin triste start i livet.

Jezebell, en APBT tispe som het dette når jeg fikk henne. Fikk etterhvert navnet Jessie.

Vex, datter av Jessie, navnet betyr "hissigpropp", og det var hun som valp, men verdens roligste og koseligste hund som voksen, så navnet passet egentlig ikke så bra da.

Tassen, min første hund, fordi han var en liten "Tass".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jóga het Jenny da jeg fikk henne (Mekalisto's Jeannies Comingback, derav Jenny), men det ble litt vel tradisjonelt for meg, og jeg var lei av y-ending etter å ha hatt Bobby og Freddy tidligere. Så hun fikk da navn etter sangen Jóga av Björk. Jóga og Jenny (og Jeannie) er alle forkortninger av samme navn (Johanna = Guds nåde), så egentlig heter hun det samme med en annen vri :P

Saeta ja... Hun heter Andvaka Solaris på stamtavla, og jeg ville ha daglignavn på enten A eller S, og på enten latin eller islandsk, siden de to navnene er det. Landet en stund på Sóley (islandsk for smørblomst), men klarte ikke venne meg til å bruke det. Så jeg søkte litt i en latinsk ordliste, og lette etter noe på A eller S, og fant Saeta, som er latin og betyr 'hår', ganske treffende på en sheltie, hehe...

Ingenting er overlatt til tilfeldighetene ihvertfall!

Om alt går etter planen skal jeg muligens ha valp etter Enya til Silje her inne, og den skal antageligvis hete Denya/Denja :P

Planlegger også kull på Jóga igjen, men er ikke sikker på om jeg skal beholde eller ikke, får se hva som kommer ut først. Har mange navn på lista :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frodo: Oppdretter hadde sett ringenes herre filmen, og frodo har en hel hvit ring rundt halsen. Broren min hadde veldig lyst å beholde navnet, og mamma og jeg fant ikke på noe bedre.

Taiko: betyr keiser, noe som passer han bra, det andre navnet hans er Flying Without Wings, siden han skal bli agility hund, syntes jeg det passet bra:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Atheo heter Atheo for at vi syntes det var fint. Vet ikke om noen andre som heter det så. Litt spesi må man jo være! :)

Det var A-kullet til oppdretter, så da måtte navnet naturlig nok være på A! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Toya blei toya fordi lars valgte navn.. oppkallt etter hu jackson dama ( mamma som liker å tulle med det :) hehe) men han fant bare ett navn på canis han syntes var fint, og det blei det.. hadde ingen ting å si jeg skjønner du, sidne jeg valgte henne :P

Ruby heter så fint Kikkiathys Faithful Ruby, hun heter det fordi hu kommer til å bli min trofaste øyensten :P i fint kompani med toya :P Toya er og blir mammas gull :P Rart med førstemann altså :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bogar. Han het Bogar da jeg fikk ham, og han fikk beholde navnet sitt. Vurderte å bytte navn på ham, siden navnet ikke er like pent med norsk uttalelse ("Boogar") som svensk ("Båugar"). Jeg bruker den svenske måten å si navnet på, og prøver å få folk til å forstå at han hverken heter "Boogar", eller "Boogart".

Nirm. Han heter Isko Nirm på stamtavla. Kommer fra et I kull, og siden han absolutt skulle heter Nirm, så måtte jeg ha et I navn og. Isko er vel egentlig et typisk schäfernavn, men jeg synes det er veldig kult. Nirm. Vel det bare falt inn i hue mitt en dag, og jeg bestemte meg at han skulle hete det. Sist jeg sjekka, så var det ingen andre hunder registrert med det navnet i Norge eller Sverige.

Vida. Hu heter Marscha's VI egentlig. Hu ble kalt for Vi da jeg fikk hu (men navnet er egentlig romertallet for 6), men likte ikke akkurat navnet Jeg og Vi skal på trening.... Føltes ut som om det var meg og alle mine personligheter som skulle dra avgårde... Ville beholde Vi i navnet, siden det ville forenkle navne byttet, og synes Vida var veldig pent. Det er spansk, og betyr liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sean hetet arktikko`s sean.. å siden jeg ikke er så oppfinsom blei han bare hetende sean :) så er det så artig når små barn og eldre prøver å si sean :angry: han er blid kalt får så mye rart

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elwira hadde jeg egentlig bestemt på forhånd at skulle hete Laika. Siden hun kom fra E-kullet hadde oppdretterene kalt alle valpene for noe på e, men vi kunne gjøre det om. Når jeg var og besøkte valpene for første gang var det Elwira jeg likte best, men jeg hadde tredje valget (tre tisper) så jeg kunne få hvem som helst. I ukene fremover gikk jeg bare å håpet at jeg skulle få Elwira, og da tengte jeg bare på Elwira, ikke Laika. Når jeg endelig fikk vite at jeg skulle få Elwira hadde jeg vendt meg til navnet. Hun var liksom ingen Laika men en Elwira :)

Kennel navnet hennes er Amorandi's Estrella Bonita. Det bestr Amorandi's vakre stjerne på portugisisk. Det var jeg som fåreslo dette for oppdretteren og de ville at hun skulle hete det. Hun er jo en vakker stjerne :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte lenge og grundig på hva jeg skulle kalle Ike.han het Werner da jeg fikk han,og det var ihvertfall ikke aktuelt å kalle han det,av diverse grunner :angry: Jeg liker litt spesielle navn som ikke så mange andre har,og så har jeg sansen for en del engelske,irske og skottske navn,så da ble det Ike.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Kan begynne med min gamle hund Ruffen, en blanding av Border Collie og Wheaten Terrier.

Ruffen het Ringen før vi fikk han, han hadde hvit ring rundt halsen. Men siden han hadde så mye pesl som var skikkelig rufsete så ble det Ruffen.

Fikk meg en Australsk terrier hanne, som først skulle hete "Hebbe lille" fra en svensk komiserie (husker ikke navn). Men det passet han ikke til, så da ble det Milo etter hunden i The Mask. På papiret het han Vitterklippens Viking, jeg hadde lyst at han skulle hete Vitterklippens villiga Viagra, men det nektet oppdretter på. <_<

Qvark (uttales Kvark) er en Vorsteher som jeg overtok fra min bror da han stiftet familie, han fikk det navnet fra oppdretter og var fra kull-Q.

I 2002 overtok jeg en Löxchen tispe ved navn Sassy, av en eller annen grunn klarte jeg ikke å bruke det navnet på henne, så jeg døpte henne om til Scampi. Jeg hadde henne bare et halvt år før hun måtte flytte igjen. Så nå heter hun vel Sassy.

Alissa er ei lita Australsk Terrier tispe på 5.5år, henne overtok jeg fra min tantes oppdrett da Alissa ikke gik overens med de andre i flokken. Alissa navnet var det søskenbarnet mitt som ga til henne, oppkalt etter Alissa i Mumidalen.

Tunden, en vakker Glatthåret Foxterrier, han er registrert Tass, men det ble litt kjedelig. Min mann kalte han for Hund, Ikea, Vaffelgnaffen og en hel del andre rare navn før Tunden dukket tilfeldigvis opp.

" Jeg går hur med Tunden" sa han en dag og da ble det Tunden.

Zandile brukte vi ikke så lang tid på å finne ut, han er en Boerboel altså Sør Afrikansk Mastiff. Vi måtte finne noe fra det området. Vi søkte på Zulunames og skummet oss gjennom guttenavn.

Det endte med Zandile, noe som betyr "Vi har økt i antall", noe som vi også gjorde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lisa er oppkalt etter to hunder, den ene er en dobermannvalp som jeg skulle ha, som ble avlivet 8 uker gammel pga en skade den påførte seg i begge beina foran. Stamtavlenavnet henne var Coralisa, et C-kull. Den andre hunden er en labrador som ble påkjørt i sin beste alder, på toppen av prøvestatistikken. Hun er moren til Embla (tispe vi hadde etter hun ble pensjonert) og hun døde altfor tidlig. Hun het Lisa. (Birdland Venus). Min Lisa heter ikke Lisa i stamtavlen da, på papiret heter hun Rhypyker Trio, valgt av oppdretter. Min neste hund skal hete Nova, deretter Leah :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Landet en stund på Sóley (islandsk for smørblomst),

Sóley betyr ikke smørblomst, men sol. Det har jeg i hvert fall blitt fortalt av min islandske venninne, og hun har Sóley som mellomnavn. :)

Da vi ventet på valpen søkte vi litt rundt på nettet for å finne forskjellige hundenavn og skreiv ned et par og printet dem ut for å bruke litt tid på avgjørelsen. Jeg ville helst at han skulle hete Biko, mens resten ville Kito. Det ble Kito, og jeg er glad for det. Han er en Kito, ikke en Biko. :rolleyes: ;P Også heter moren Nikita så det passet jo fint der og. Kennelnavnet hans er Berenas Paul Newman, men vi hadde allerede bestemt oss for Kito da vi fikk valpen og fikk vite kennelnavnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder heter Csipisz og Ronja.

Csipisz het Csipisz når jeg fikk henne, og siden jeg egentlig liker navnet godt og at det igrunn er lett å si, så beholdt hun jo det navet. Egentlig heter hun Nyirségfia Bukfenc, som betyr Nyirségs søn(Nyirség - deler av et navn på et sted i ungarn) Nyirségfia er kennelnavnet, kjennt gammel kennel i Ungarn. Bukfenc betyr kollbøtte/saltomortale. Hun er ikke spesillt vill og gal så i grunn så passer det ikke så bra, mulig hun var det som ung...

Ronja navn er ikke så uvanlig. Når vi måtte finne navn til nye valpen så tenkte vi på alt mulig men fant ikke noen spesielt fine, men så sier svigers at "Ronja er jo et fint navn," og slik ble det. Jeg ville egentlig at hun skulle heter Ronja Rådyr Racer på stamtavla, men det syntes sambo at ble litt teit.Hva om hun ikke ble det liksom... Men det var ikke noe å bekymre seg over.... Egentlig så heter hun P-Ronja, P etter mamman Punky, alle valpene har den P-en forran navnet sitt. En sånn jakthundgreie føler jeg for de som ikke har kennelnavn.

Første hunden min het Kazan(grå elghund) etter ulvehunden Kazan, passet godt for han ble svær som et uvær og ikke spesiellt vennlig mot fremmede... <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...