Gå til innhold
Hundesonen.no

Ta stilling til Organdonasjon.!


Tore

Recommended Posts

Skrevet

Har ikke fått meg donorkort, men mamma vet ihvertfall at jeg vil donere det som kan doneres. Jeg og broren min skrev under på hennes mort ihvertfall. Tror de fleste i familien har den instillingen jeg :)

Skrevet

dere kan få på apoteket, bare til og spør etter! da donerer dere de 7 organene (hjerte og sånn), ikke øyne og hud som noen nevnte her.. jeg er stolte over alle som vil donere, tenk på hvilken nytte det kan gjøre! dere kan jo redde maaangen unge folk! :)

Skrevet

Det viktigste er ikke at du har et donorkort i lomma, men at dine nærmeste pårørende vet hva ditt standpunkt er. Det gjør alt så mye enklere HVIS en slik situasjon skulle oppstå.

Jeg har jobbet på intensivavdeling i mange år og vært borti en del av dette - var også organdonasjonskontakt på avdelingen - og det er en stor og flott gave man gir dersom man er donator. Så ta stilling i dag og fortell dine nærmeste om ønskene dine!

PS: selvsagt er jeg også donator.

Skrevet

Tenker som så: hvorfor ikke hjelpe andre, når jeg ikke trenger organene selv?

Hadde det plutselig blitt meg som trengte ett nytt hjerte, hadde jeg vært evig takknemlig for at noen hadde gitt fra seg sitt, når de ikke trengte det lenger.

Det står at de som dør av hodeskader i ulykker kan donere.

Broern min døde av hodeskade i en ulykke. Han ble ikke skjært i. Vi fikk aldri noe spørsmål om det. Noen av organene hans var ødelagte, men ikke alle. Så mulig det er grunnen.

En annen ting er jo hvis han hadde blitt skjært i, kunne vi jo gått rundt å tenkt på hvem som hadde hjertet hans, hvem som hadde nyrene osv. Eller vi kunne sitte å trøste oss med at han kanskje har reddet livet til andre personer. Så skjønner mennesker som blir skeptiske når de hører at noen de er glad i vil gi bort organene sine.

Har selv kort :)

Skrevet

Det står at de som dør av hodeskader i ulykker kan donere.

Broern min døde av hodeskade i en ulykke. Han ble ikke skjært i. Vi fikk aldri noe spørsmål om det. Noen av organene hans var ødelagte, men ikke alle. Så mulig det er grunnen.

Først: Det var trist å høre om broren din - kondolerer.

Men det kan være mange årsaker til at man ikke spurte dere om organdonasjon - èn vanlig grunn er at det er sabla vanskelig å gjøre det. Man har ikke lang tid på seg - og det er liksom ikke det første man spør de pårørende om når de er i sjokk.

En annen ting er hvor omfattende skadene er. Man klarer å holde personen kunstig i live ganske så lenge ved hjelp av medikamenter og teknisk utstyr, men er organene skadet så kan man ikke bruke dem.

Alder, røyking, alkoholbruk, medikamentbruk/misbruk, ulike sykdommer osv. innsnevrer også hvem som egner seg som donor.

Dersom en person dør og skal brukes som organdonor, må man gjøre det man kan for å bevare organene så godt det lar seg gjøre. Dvs. at man må opprettholde normal sirkulasjon og respirasjon helt fram til selve donasjonen finner sted. Personen ser og kjennes levende ut - men er altså klinisk død (uopprettelig opphørt hjerneaktivitet). Dette er meget vanskelig å forstå for de pårørende - at datteren/sønnen er klinisk død, for h*n har jo både puls og er varm og god å ta på... og mange vegrer seg derfor til å si ja til donasjon. For man føler seg ikke helt sikker på at personen ER død.

Derfor sier jeg igjen: la dine nærmeste vite om ditt standpunkt; det letter avgjørelsen dersom den situasjonen oppstår.

  • 4 weeks later...
Skrevet

Syns de som er donor er kjempe snille mennesker ;) Tenk på alle som venter på en donor og plutselig for vite at det er en der ute som kan være det ;)

Skrevet

syntes det er så flott å se at så mange er villige til å være donorer...jeg er ett levende eksempel på at det finnes håp for de som virkelig trenger det!! jeg måtte ha ny nyre og ble nyretransplantert i 2001! og det har funket flott alle disse årene nå!! så syntes det er utrolig flott av dere alle sammen!! det hjelper virkelig!!! :icon_cry:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
    • Takk for svar 😁 Har vurdert labrador ja, men litt redd for at den hadde spist alt den kom over 😂  Har absolutt vurdert puddel på nytt, men fra en annen oppdretter. Jeg gjorde mye research og kontaktet flere oppdrettere da jeg fikk min første, men det endte ikke så bra allikevel. Var også ikke klar over at de brune var kjent for å være ekstra gal. Jeg startet en puddelgruppe i området da jeg fikk ham og vi dro på jevnlige treff der, så vet jo at ikke alle er like ikke, men det var en del av guttene som var vanskelige å ha med å gjøre.. så hadde valgt tispe om det ble puddel, tenker jeg. Springer spaniel har jeg ikke sett noe på, har ikke særlig erfaring med den type hund. Pelsstell går helt greit. Alle har jo noe stell. Puddel var ganske mye innimellom, men det var jo ikke verre enn at jeg bare kunne glattbarbere ham om jeg ikke orket en periode. Har også blitt klok av skade og innsett at jeg må prioritere trening på ro ute 🫣
    • Ah perfekt! Takk skal du ha for heads up! Hadde litt guffen magefølelse. Takk for tips, sjekker ut disse nærmere  
    • Nydelig puddel! Selv om du var uheldig med denne så finnes det nok stabile og roligere puddler av begge kjønn. Det handler mye om gener og litt om trening. Men jeg tenker med en gang standard labrador av beskrivelsen din. Det er sjelden mye lyd, de er arbeidssomme, men (som alle raser) tåler en rolig dag så lenge de ellers får det de trenger av aktivisering både mentalt og fysisk. Ellers ville jeg kanskje tatt en titt på springer spaniel, men de kan ha litt lyd. Faktorer som spiller inn er hvor mye aktivitet du ser for deg i hverdagen, og hvor mye pelsstell som er ok. Med puddel er du jo litt vant til pelsstell, så jeg antar det går fint?  Puddel med litt bedre research både på oppdretter og linjer kan jo også være en mulighet. De er flotte arbeidshunder, og det er jo en grunn til at de er brukt som servicehunder - da skal de tåle det meste av ulike situasjoner i ulike omgivelser. Hvis det kun var stresset hos denne hunden du ikke likte med puddelen så ville jeg dratt på noen puddeltreff og snakket med noen oppdrettere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...