Gå til innhold
Hundesonen.no

Ta stilling til Organdonasjon.!


Tore

Recommended Posts

Skrevet

Har ikke fått meg donorkort, men mamma vet ihvertfall at jeg vil donere det som kan doneres. Jeg og broren min skrev under på hennes mort ihvertfall. Tror de fleste i familien har den instillingen jeg :)

Skrevet

dere kan få på apoteket, bare til og spør etter! da donerer dere de 7 organene (hjerte og sånn), ikke øyne og hud som noen nevnte her.. jeg er stolte over alle som vil donere, tenk på hvilken nytte det kan gjøre! dere kan jo redde maaangen unge folk! :)

Skrevet

Det viktigste er ikke at du har et donorkort i lomma, men at dine nærmeste pårørende vet hva ditt standpunkt er. Det gjør alt så mye enklere HVIS en slik situasjon skulle oppstå.

Jeg har jobbet på intensivavdeling i mange år og vært borti en del av dette - var også organdonasjonskontakt på avdelingen - og det er en stor og flott gave man gir dersom man er donator. Så ta stilling i dag og fortell dine nærmeste om ønskene dine!

PS: selvsagt er jeg også donator.

Skrevet

Tenker som så: hvorfor ikke hjelpe andre, når jeg ikke trenger organene selv?

Hadde det plutselig blitt meg som trengte ett nytt hjerte, hadde jeg vært evig takknemlig for at noen hadde gitt fra seg sitt, når de ikke trengte det lenger.

Det står at de som dør av hodeskader i ulykker kan donere.

Broern min døde av hodeskade i en ulykke. Han ble ikke skjært i. Vi fikk aldri noe spørsmål om det. Noen av organene hans var ødelagte, men ikke alle. Så mulig det er grunnen.

En annen ting er jo hvis han hadde blitt skjært i, kunne vi jo gått rundt å tenkt på hvem som hadde hjertet hans, hvem som hadde nyrene osv. Eller vi kunne sitte å trøste oss med at han kanskje har reddet livet til andre personer. Så skjønner mennesker som blir skeptiske når de hører at noen de er glad i vil gi bort organene sine.

Har selv kort :)

Skrevet

Det står at de som dør av hodeskader i ulykker kan donere.

Broern min døde av hodeskade i en ulykke. Han ble ikke skjært i. Vi fikk aldri noe spørsmål om det. Noen av organene hans var ødelagte, men ikke alle. Så mulig det er grunnen.

Først: Det var trist å høre om broren din - kondolerer.

Men det kan være mange årsaker til at man ikke spurte dere om organdonasjon - èn vanlig grunn er at det er sabla vanskelig å gjøre det. Man har ikke lang tid på seg - og det er liksom ikke det første man spør de pårørende om når de er i sjokk.

En annen ting er hvor omfattende skadene er. Man klarer å holde personen kunstig i live ganske så lenge ved hjelp av medikamenter og teknisk utstyr, men er organene skadet så kan man ikke bruke dem.

Alder, røyking, alkoholbruk, medikamentbruk/misbruk, ulike sykdommer osv. innsnevrer også hvem som egner seg som donor.

Dersom en person dør og skal brukes som organdonor, må man gjøre det man kan for å bevare organene så godt det lar seg gjøre. Dvs. at man må opprettholde normal sirkulasjon og respirasjon helt fram til selve donasjonen finner sted. Personen ser og kjennes levende ut - men er altså klinisk død (uopprettelig opphørt hjerneaktivitet). Dette er meget vanskelig å forstå for de pårørende - at datteren/sønnen er klinisk død, for h*n har jo både puls og er varm og god å ta på... og mange vegrer seg derfor til å si ja til donasjon. For man føler seg ikke helt sikker på at personen ER død.

Derfor sier jeg igjen: la dine nærmeste vite om ditt standpunkt; det letter avgjørelsen dersom den situasjonen oppstår.

  • 4 weeks later...
Skrevet

Syns de som er donor er kjempe snille mennesker ;) Tenk på alle som venter på en donor og plutselig for vite at det er en der ute som kan være det ;)

Skrevet

syntes det er så flott å se at så mange er villige til å være donorer...jeg er ett levende eksempel på at det finnes håp for de som virkelig trenger det!! jeg måtte ha ny nyre og ble nyretransplantert i 2001! og det har funket flott alle disse årene nå!! så syntes det er utrolig flott av dere alle sammen!! det hjelper virkelig!!! :icon_cry:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...