Gå til innhold
Hundesonen.no

Ta stilling til Organdonasjon.!


Tore

Recommended Posts

dere kan få på apoteket, bare til og spør etter! da donerer dere de 7 organene (hjerte og sånn), ikke øyne og hud som noen nevnte her.. jeg er stolte over alle som vil donere, tenk på hvilken nytte det kan gjøre! dere kan jo redde maaangen unge folk! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det viktigste er ikke at du har et donorkort i lomma, men at dine nærmeste pårørende vet hva ditt standpunkt er. Det gjør alt så mye enklere HVIS en slik situasjon skulle oppstå.

Jeg har jobbet på intensivavdeling i mange år og vært borti en del av dette - var også organdonasjonskontakt på avdelingen - og det er en stor og flott gave man gir dersom man er donator. Så ta stilling i dag og fortell dine nærmeste om ønskene dine!

PS: selvsagt er jeg også donator.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker som så: hvorfor ikke hjelpe andre, når jeg ikke trenger organene selv?

Hadde det plutselig blitt meg som trengte ett nytt hjerte, hadde jeg vært evig takknemlig for at noen hadde gitt fra seg sitt, når de ikke trengte det lenger.

Det står at de som dør av hodeskader i ulykker kan donere.

Broern min døde av hodeskade i en ulykke. Han ble ikke skjært i. Vi fikk aldri noe spørsmål om det. Noen av organene hans var ødelagte, men ikke alle. Så mulig det er grunnen.

En annen ting er jo hvis han hadde blitt skjært i, kunne vi jo gått rundt å tenkt på hvem som hadde hjertet hans, hvem som hadde nyrene osv. Eller vi kunne sitte å trøste oss med at han kanskje har reddet livet til andre personer. Så skjønner mennesker som blir skeptiske når de hører at noen de er glad i vil gi bort organene sine.

Har selv kort :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det står at de som dør av hodeskader i ulykker kan donere.

Broern min døde av hodeskade i en ulykke. Han ble ikke skjært i. Vi fikk aldri noe spørsmål om det. Noen av organene hans var ødelagte, men ikke alle. Så mulig det er grunnen.

Først: Det var trist å høre om broren din - kondolerer.

Men det kan være mange årsaker til at man ikke spurte dere om organdonasjon - èn vanlig grunn er at det er sabla vanskelig å gjøre det. Man har ikke lang tid på seg - og det er liksom ikke det første man spør de pårørende om når de er i sjokk.

En annen ting er hvor omfattende skadene er. Man klarer å holde personen kunstig i live ganske så lenge ved hjelp av medikamenter og teknisk utstyr, men er organene skadet så kan man ikke bruke dem.

Alder, røyking, alkoholbruk, medikamentbruk/misbruk, ulike sykdommer osv. innsnevrer også hvem som egner seg som donor.

Dersom en person dør og skal brukes som organdonor, må man gjøre det man kan for å bevare organene så godt det lar seg gjøre. Dvs. at man må opprettholde normal sirkulasjon og respirasjon helt fram til selve donasjonen finner sted. Personen ser og kjennes levende ut - men er altså klinisk død (uopprettelig opphørt hjerneaktivitet). Dette er meget vanskelig å forstå for de pårørende - at datteren/sønnen er klinisk død, for h*n har jo både puls og er varm og god å ta på... og mange vegrer seg derfor til å si ja til donasjon. For man føler seg ikke helt sikker på at personen ER død.

Derfor sier jeg igjen: la dine nærmeste vite om ditt standpunkt; det letter avgjørelsen dersom den situasjonen oppstår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

syntes det er så flott å se at så mange er villige til å være donorer...jeg er ett levende eksempel på at det finnes håp for de som virkelig trenger det!! jeg måtte ha ny nyre og ble nyretransplantert i 2001! og det har funket flott alle disse årene nå!! så syntes det er utrolig flott av dere alle sammen!! det hjelper virkelig!!! :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...