Gå til innhold
Hundesonen.no

Redd for små hunder?


CORDIV

Recommended Posts

jeg synes det er rart at noen folk er redde for noen søte hunder tilome min lille sheltie

her for leden dag gikk jeg tur med cora/sheltien min da møte jeg på en dame. hun så temelig redd ut. hun spurte om jeg kunne bere henne forbi henne det gjore jeg så hun ikke skule tro stykkt om hundefolk. men alike vel redd for lille cora

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spiller jo ingen rolle hvor stor eller liten hunden er. Noen folk er jo redd hunder uansett størrelse, sånn er det bare.

Jeg møtte senest forrige uke ei som var redd den lille cavaliervalpen min på 11 uker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hadde noen gått tur med sin søte lille kongekobra (eneste navnet jeg kom på) så ville nok jeg også spurt om de kunne plukket den opp hvis de var på samme fortau som meg. Uansett hvor søt og liten :wub:

Jeg er litt småredd for disse flyvende øyenstikkerene, ikke store saken det heller... for ikke å snakke om de digre edderkoppene som koser seg i leiligheten min om våren.... :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan synes det er så rart man bare vil, men jeg prøver alltid å ta hensyn hvis noen ikke liker eller er redd hunder. For enkelte kan det jo nesten være traumatisk å bare møte en hund på gata.

Nå tar jeg jo ekstra hensyn siden enkelte synes Willis ser ut som en kamphund bare fordi han er veltrent. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utseendet har ikke noe å si faktisk. Jeg er litt småredd enkelte småhund-raser, da jeg har dårlig erfaring med enkelte av dem. (Jeg frykter dem jo ikke, men liker dem heller ikke) Store raser derimot, som Bullmastiff, Boxer, Rottweiler og Irsk Ulvehund, er jeg ikke noe særlig redd for. Det spiller ingen rolle hvor søt eller liten hunden er, men gemyttet på hunden, og tidligere erfaringer med den enkelte rasen/hundegruppen.

Jeg er litt skeptisk til Tibetansk Spaniel. Men så er jeg også skeptisk til Schäfere, grunnet dårlige erfaringer med rasen. Det har ikke noe med størrelsen å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Pøh. Det må du bare ta hensyn til altså.

Veel, på leiren var det en blanding av chihuahua/papillon og den var hele gjengen redd for. Plutselig kasta deen seg etter oss og beit oss :wub: Jeg ble ikke bitt, men det vare kanskje noe med at jeg såvidt var borti hu :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om noen hadde kommet gående med sin undulat så hadde jeg skygget banen fort.

Samme om du har en Sheltie eller en diger Rotweiler så er folk redde samme hva.

Skal jeg inrømme en ting så har jeg faktisk respekt og liker ikke Sheltier pga har møtt så mange av dem som ikke er oppdratt skikkelig. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg synes det er rart at noen folk er redde for noen søte hunder tilome min lille sheltie :wub:

her for leden dag gikk jeg tur med cora/sheltien min da møte jeg på en dame. hun så temelig redd ut <_< hun spurte om jeg kunne bere henne forbi henne det gjore jeg så hun ikke skule tro stykkt om hundefolk :wub: men alike vel redd for lille cora

tenk på di som er redd for en bitteliten edderkopp da.

Nei syns ikke dette er noe å klage over :lol: du vet aldri hva hun kan ha opplevd heller. (må jo ikke opplevd noe heller da)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo helt greit at noen er redd for hunder! Det som er litt dumt. er at det er ofte de samme som vifter med armene og løper og "fjoller", slik at det (for enkelte hunder jeg ikke skal henge ut her :) ) blir så fristende å hive seg etter dem, med et hvin! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er har fobi for slanger...og for alt som ligner. Selv mark er jeg livredd for, det er noe med utseendet og bevegelsene.

Angst er ikke noe man kan forstå hvis man ikke har/har hatt angst selv. Man må bare respektere det. Virker som det er endel hundeeiere (sier ikke at det er noen her inne :) ) gjerne skal kurere folk som er redd for hunder med å slippe sin supersnille hund bort mens man roper " slapp av, den er kjempesnill". Huff, det tror jeg ikke hjelper mange, heller forverrer problemet. Har ei venninne som har opplevd det flere ganger, og hennes redsel for hunder er bare blitt større og større :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Respekterer veldig at folk kan være redd, uansett hvor søt hunden er. :lol: Kjenner ei som KUN er redd småe hunder, siden hun ble skremt av en liten tass da hun var liten. Hunder med litt størrelse har hun derimot INGEN problemer med. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om noen hadde kommet gående med sin undulat så hadde jeg skygget banen fort.

Samme om du har en Sheltie eller en diger Rotweiler så er folk redde samme hva.

Skal jeg inrømme en ting så har jeg faktisk respekt og liker ikke Sheltier pga har møtt så mange av dem som ikke er oppdratt skikkelig. :lol:

Uff, det er utrolig synd... Men sånn blir det når rasen blir så populær, folk produserer i hytt og pine, og selger til gudoghvermann.. Desverre <_<

Håper du får mulighet til å rette opp inntrykket av rasen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange som har vært redd for LiLi også, og hennes 2.5kg. Det høres kanskje merkelig ut, men sånn er det. Selv er jeg, og har alltid vært, livredd for "stankelbein" (sånne rare dyr med laaange bein), og de er jammen mye mindre enn LiLi. Faktisk er jeg litt skeptisk til de fleste dyr som er mye mindre enn LiLi.

De fleste som har brydd seg litt mer om å gjøre noe med redselen sin enn å bare hyle opp å fly avgårde, har forsåvidt blitt trygg på henne når de har prøvd. Kan dessverre ikke si jeg greier å ha full respekt for at folk stormer frem med "jeg er redd for hunder, ha det utysket unna meg"-attitude.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
    • Du kan nok ta det helt med ro ang. rosa nese.  Jeg har hatt flere valper med rosa nese og de har blitt fullpigmentert fram mot leveringstid, noen litt senere, men sorte har de blitt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...