Gå til innhold
Hundesonen.no

Redd for små hunder?


CORDIV

Recommended Posts

jeg synes det er rart at noen folk er redde for noen søte hunder tilome min lille sheltie

her for leden dag gikk jeg tur med cora/sheltien min da møte jeg på en dame. hun så temelig redd ut. hun spurte om jeg kunne bere henne forbi henne det gjore jeg så hun ikke skule tro stykkt om hundefolk. men alike vel redd for lille cora

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spiller jo ingen rolle hvor stor eller liten hunden er. Noen folk er jo redd hunder uansett størrelse, sånn er det bare.

Jeg møtte senest forrige uke ei som var redd den lille cavaliervalpen min på 11 uker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hadde noen gått tur med sin søte lille kongekobra (eneste navnet jeg kom på) så ville nok jeg også spurt om de kunne plukket den opp hvis de var på samme fortau som meg. Uansett hvor søt og liten :wub:

Jeg er litt småredd for disse flyvende øyenstikkerene, ikke store saken det heller... for ikke å snakke om de digre edderkoppene som koser seg i leiligheten min om våren.... :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan synes det er så rart man bare vil, men jeg prøver alltid å ta hensyn hvis noen ikke liker eller er redd hunder. For enkelte kan det jo nesten være traumatisk å bare møte en hund på gata.

Nå tar jeg jo ekstra hensyn siden enkelte synes Willis ser ut som en kamphund bare fordi han er veltrent. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utseendet har ikke noe å si faktisk. Jeg er litt småredd enkelte småhund-raser, da jeg har dårlig erfaring med enkelte av dem. (Jeg frykter dem jo ikke, men liker dem heller ikke) Store raser derimot, som Bullmastiff, Boxer, Rottweiler og Irsk Ulvehund, er jeg ikke noe særlig redd for. Det spiller ingen rolle hvor søt eller liten hunden er, men gemyttet på hunden, og tidligere erfaringer med den enkelte rasen/hundegruppen.

Jeg er litt skeptisk til Tibetansk Spaniel. Men så er jeg også skeptisk til Schäfere, grunnet dårlige erfaringer med rasen. Det har ikke noe med størrelsen å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Pøh. Det må du bare ta hensyn til altså.

Veel, på leiren var det en blanding av chihuahua/papillon og den var hele gjengen redd for. Plutselig kasta deen seg etter oss og beit oss :wub: Jeg ble ikke bitt, men det vare kanskje noe med at jeg såvidt var borti hu :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om noen hadde kommet gående med sin undulat så hadde jeg skygget banen fort.

Samme om du har en Sheltie eller en diger Rotweiler så er folk redde samme hva.

Skal jeg inrømme en ting så har jeg faktisk respekt og liker ikke Sheltier pga har møtt så mange av dem som ikke er oppdratt skikkelig. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg synes det er rart at noen folk er redde for noen søte hunder tilome min lille sheltie :wub:

her for leden dag gikk jeg tur med cora/sheltien min da møte jeg på en dame. hun så temelig redd ut <_< hun spurte om jeg kunne bere henne forbi henne det gjore jeg så hun ikke skule tro stykkt om hundefolk :wub: men alike vel redd for lille cora

tenk på di som er redd for en bitteliten edderkopp da.

Nei syns ikke dette er noe å klage over :lol: du vet aldri hva hun kan ha opplevd heller. (må jo ikke opplevd noe heller da)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo helt greit at noen er redd for hunder! Det som er litt dumt. er at det er ofte de samme som vifter med armene og løper og "fjoller", slik at det (for enkelte hunder jeg ikke skal henge ut her :) ) blir så fristende å hive seg etter dem, med et hvin! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er har fobi for slanger...og for alt som ligner. Selv mark er jeg livredd for, det er noe med utseendet og bevegelsene.

Angst er ikke noe man kan forstå hvis man ikke har/har hatt angst selv. Man må bare respektere det. Virker som det er endel hundeeiere (sier ikke at det er noen her inne :) ) gjerne skal kurere folk som er redd for hunder med å slippe sin supersnille hund bort mens man roper " slapp av, den er kjempesnill". Huff, det tror jeg ikke hjelper mange, heller forverrer problemet. Har ei venninne som har opplevd det flere ganger, og hennes redsel for hunder er bare blitt større og større :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Respekterer veldig at folk kan være redd, uansett hvor søt hunden er. :lol: Kjenner ei som KUN er redd småe hunder, siden hun ble skremt av en liten tass da hun var liten. Hunder med litt størrelse har hun derimot INGEN problemer med. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om noen hadde kommet gående med sin undulat så hadde jeg skygget banen fort.

Samme om du har en Sheltie eller en diger Rotweiler så er folk redde samme hva.

Skal jeg inrømme en ting så har jeg faktisk respekt og liker ikke Sheltier pga har møtt så mange av dem som ikke er oppdratt skikkelig. :lol:

Uff, det er utrolig synd... Men sånn blir det når rasen blir så populær, folk produserer i hytt og pine, og selger til gudoghvermann.. Desverre <_<

Håper du får mulighet til å rette opp inntrykket av rasen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange som har vært redd for LiLi også, og hennes 2.5kg. Det høres kanskje merkelig ut, men sånn er det. Selv er jeg, og har alltid vært, livredd for "stankelbein" (sånne rare dyr med laaange bein), og de er jammen mye mindre enn LiLi. Faktisk er jeg litt skeptisk til de fleste dyr som er mye mindre enn LiLi.

De fleste som har brydd seg litt mer om å gjøre noe med redselen sin enn å bare hyle opp å fly avgårde, har forsåvidt blitt trygg på henne når de har prøvd. Kan dessverre ikke si jeg greier å ha full respekt for at folk stormer frem med "jeg er redd for hunder, ha det utysket unna meg"-attitude.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...