Gå til innhold
Hundesonen.no

Redd for små hunder?


CORDIV

Recommended Posts

jeg synes det er rart at noen folk er redde for noen søte hunder tilome min lille sheltie

her for leden dag gikk jeg tur med cora/sheltien min da møte jeg på en dame. hun så temelig redd ut. hun spurte om jeg kunne bere henne forbi henne det gjore jeg så hun ikke skule tro stykkt om hundefolk. men alike vel redd for lille cora

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spiller jo ingen rolle hvor stor eller liten hunden er. Noen folk er jo redd hunder uansett størrelse, sånn er det bare.

Jeg møtte senest forrige uke ei som var redd den lille cavaliervalpen min på 11 uker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hadde noen gått tur med sin søte lille kongekobra (eneste navnet jeg kom på) så ville nok jeg også spurt om de kunne plukket den opp hvis de var på samme fortau som meg. Uansett hvor søt og liten :wub:

Jeg er litt småredd for disse flyvende øyenstikkerene, ikke store saken det heller... for ikke å snakke om de digre edderkoppene som koser seg i leiligheten min om våren.... :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan synes det er så rart man bare vil, men jeg prøver alltid å ta hensyn hvis noen ikke liker eller er redd hunder. For enkelte kan det jo nesten være traumatisk å bare møte en hund på gata.

Nå tar jeg jo ekstra hensyn siden enkelte synes Willis ser ut som en kamphund bare fordi han er veltrent. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utseendet har ikke noe å si faktisk. Jeg er litt småredd enkelte småhund-raser, da jeg har dårlig erfaring med enkelte av dem. (Jeg frykter dem jo ikke, men liker dem heller ikke) Store raser derimot, som Bullmastiff, Boxer, Rottweiler og Irsk Ulvehund, er jeg ikke noe særlig redd for. Det spiller ingen rolle hvor søt eller liten hunden er, men gemyttet på hunden, og tidligere erfaringer med den enkelte rasen/hundegruppen.

Jeg er litt skeptisk til Tibetansk Spaniel. Men så er jeg også skeptisk til Schäfere, grunnet dårlige erfaringer med rasen. Det har ikke noe med størrelsen å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Pøh. Det må du bare ta hensyn til altså.

Veel, på leiren var det en blanding av chihuahua/papillon og den var hele gjengen redd for. Plutselig kasta deen seg etter oss og beit oss :wub: Jeg ble ikke bitt, men det vare kanskje noe med at jeg såvidt var borti hu :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om noen hadde kommet gående med sin undulat så hadde jeg skygget banen fort.

Samme om du har en Sheltie eller en diger Rotweiler så er folk redde samme hva.

Skal jeg inrømme en ting så har jeg faktisk respekt og liker ikke Sheltier pga har møtt så mange av dem som ikke er oppdratt skikkelig. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg synes det er rart at noen folk er redde for noen søte hunder tilome min lille sheltie :wub:

her for leden dag gikk jeg tur med cora/sheltien min da møte jeg på en dame. hun så temelig redd ut <_< hun spurte om jeg kunne bere henne forbi henne det gjore jeg så hun ikke skule tro stykkt om hundefolk :wub: men alike vel redd for lille cora

tenk på di som er redd for en bitteliten edderkopp da.

Nei syns ikke dette er noe å klage over :lol: du vet aldri hva hun kan ha opplevd heller. (må jo ikke opplevd noe heller da)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo helt greit at noen er redd for hunder! Det som er litt dumt. er at det er ofte de samme som vifter med armene og løper og "fjoller", slik at det (for enkelte hunder jeg ikke skal henge ut her :) ) blir så fristende å hive seg etter dem, med et hvin! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er har fobi for slanger...og for alt som ligner. Selv mark er jeg livredd for, det er noe med utseendet og bevegelsene.

Angst er ikke noe man kan forstå hvis man ikke har/har hatt angst selv. Man må bare respektere det. Virker som det er endel hundeeiere (sier ikke at det er noen her inne :) ) gjerne skal kurere folk som er redd for hunder med å slippe sin supersnille hund bort mens man roper " slapp av, den er kjempesnill". Huff, det tror jeg ikke hjelper mange, heller forverrer problemet. Har ei venninne som har opplevd det flere ganger, og hennes redsel for hunder er bare blitt større og større :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Respekterer veldig at folk kan være redd, uansett hvor søt hunden er. :lol: Kjenner ei som KUN er redd småe hunder, siden hun ble skremt av en liten tass da hun var liten. Hunder med litt størrelse har hun derimot INGEN problemer med. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om noen hadde kommet gående med sin undulat så hadde jeg skygget banen fort.

Samme om du har en Sheltie eller en diger Rotweiler så er folk redde samme hva.

Skal jeg inrømme en ting så har jeg faktisk respekt og liker ikke Sheltier pga har møtt så mange av dem som ikke er oppdratt skikkelig. :lol:

Uff, det er utrolig synd... Men sånn blir det når rasen blir så populær, folk produserer i hytt og pine, og selger til gudoghvermann.. Desverre <_<

Håper du får mulighet til å rette opp inntrykket av rasen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange som har vært redd for LiLi også, og hennes 2.5kg. Det høres kanskje merkelig ut, men sånn er det. Selv er jeg, og har alltid vært, livredd for "stankelbein" (sånne rare dyr med laaange bein), og de er jammen mye mindre enn LiLi. Faktisk er jeg litt skeptisk til de fleste dyr som er mye mindre enn LiLi.

De fleste som har brydd seg litt mer om å gjøre noe med redselen sin enn å bare hyle opp å fly avgårde, har forsåvidt blitt trygg på henne når de har prøvd. Kan dessverre ikke si jeg greier å ha full respekt for at folk stormer frem med "jeg er redd for hunder, ha det utysket unna meg"-attitude.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...