Gå til innhold
Hundesonen.no

Redd for små hunder?


CORDIV

Recommended Posts

jeg synes det er rart at noen folk er redde for noen søte hunder tilome min lille sheltie

her for leden dag gikk jeg tur med cora/sheltien min da møte jeg på en dame. hun så temelig redd ut. hun spurte om jeg kunne bere henne forbi henne det gjore jeg så hun ikke skule tro stykkt om hundefolk. men alike vel redd for lille cora

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spiller jo ingen rolle hvor stor eller liten hunden er. Noen folk er jo redd hunder uansett størrelse, sånn er det bare.

Jeg møtte senest forrige uke ei som var redd den lille cavaliervalpen min på 11 uker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hadde noen gått tur med sin søte lille kongekobra (eneste navnet jeg kom på) så ville nok jeg også spurt om de kunne plukket den opp hvis de var på samme fortau som meg. Uansett hvor søt og liten :wub:

Jeg er litt småredd for disse flyvende øyenstikkerene, ikke store saken det heller... for ikke å snakke om de digre edderkoppene som koser seg i leiligheten min om våren.... :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan synes det er så rart man bare vil, men jeg prøver alltid å ta hensyn hvis noen ikke liker eller er redd hunder. For enkelte kan det jo nesten være traumatisk å bare møte en hund på gata.

Nå tar jeg jo ekstra hensyn siden enkelte synes Willis ser ut som en kamphund bare fordi han er veltrent. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utseendet har ikke noe å si faktisk. Jeg er litt småredd enkelte småhund-raser, da jeg har dårlig erfaring med enkelte av dem. (Jeg frykter dem jo ikke, men liker dem heller ikke) Store raser derimot, som Bullmastiff, Boxer, Rottweiler og Irsk Ulvehund, er jeg ikke noe særlig redd for. Det spiller ingen rolle hvor søt eller liten hunden er, men gemyttet på hunden, og tidligere erfaringer med den enkelte rasen/hundegruppen.

Jeg er litt skeptisk til Tibetansk Spaniel. Men så er jeg også skeptisk til Schäfere, grunnet dårlige erfaringer med rasen. Det har ikke noe med størrelsen å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Pøh. Det må du bare ta hensyn til altså.

Veel, på leiren var det en blanding av chihuahua/papillon og den var hele gjengen redd for. Plutselig kasta deen seg etter oss og beit oss :wub: Jeg ble ikke bitt, men det vare kanskje noe med at jeg såvidt var borti hu :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om noen hadde kommet gående med sin undulat så hadde jeg skygget banen fort.

Samme om du har en Sheltie eller en diger Rotweiler så er folk redde samme hva.

Skal jeg inrømme en ting så har jeg faktisk respekt og liker ikke Sheltier pga har møtt så mange av dem som ikke er oppdratt skikkelig. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg synes det er rart at noen folk er redde for noen søte hunder tilome min lille sheltie :wub:

her for leden dag gikk jeg tur med cora/sheltien min da møte jeg på en dame. hun så temelig redd ut <_< hun spurte om jeg kunne bere henne forbi henne det gjore jeg så hun ikke skule tro stykkt om hundefolk :wub: men alike vel redd for lille cora

tenk på di som er redd for en bitteliten edderkopp da.

Nei syns ikke dette er noe å klage over :lol: du vet aldri hva hun kan ha opplevd heller. (må jo ikke opplevd noe heller da)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo helt greit at noen er redd for hunder! Det som er litt dumt. er at det er ofte de samme som vifter med armene og løper og "fjoller", slik at det (for enkelte hunder jeg ikke skal henge ut her :) ) blir så fristende å hive seg etter dem, med et hvin! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er har fobi for slanger...og for alt som ligner. Selv mark er jeg livredd for, det er noe med utseendet og bevegelsene.

Angst er ikke noe man kan forstå hvis man ikke har/har hatt angst selv. Man må bare respektere det. Virker som det er endel hundeeiere (sier ikke at det er noen her inne :) ) gjerne skal kurere folk som er redd for hunder med å slippe sin supersnille hund bort mens man roper " slapp av, den er kjempesnill". Huff, det tror jeg ikke hjelper mange, heller forverrer problemet. Har ei venninne som har opplevd det flere ganger, og hennes redsel for hunder er bare blitt større og større :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Respekterer veldig at folk kan være redd, uansett hvor søt hunden er. :lol: Kjenner ei som KUN er redd småe hunder, siden hun ble skremt av en liten tass da hun var liten. Hunder med litt størrelse har hun derimot INGEN problemer med. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om noen hadde kommet gående med sin undulat så hadde jeg skygget banen fort.

Samme om du har en Sheltie eller en diger Rotweiler så er folk redde samme hva.

Skal jeg inrømme en ting så har jeg faktisk respekt og liker ikke Sheltier pga har møtt så mange av dem som ikke er oppdratt skikkelig. :lol:

Uff, det er utrolig synd... Men sånn blir det når rasen blir så populær, folk produserer i hytt og pine, og selger til gudoghvermann.. Desverre <_<

Håper du får mulighet til å rette opp inntrykket av rasen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange som har vært redd for LiLi også, og hennes 2.5kg. Det høres kanskje merkelig ut, men sånn er det. Selv er jeg, og har alltid vært, livredd for "stankelbein" (sånne rare dyr med laaange bein), og de er jammen mye mindre enn LiLi. Faktisk er jeg litt skeptisk til de fleste dyr som er mye mindre enn LiLi.

De fleste som har brydd seg litt mer om å gjøre noe med redselen sin enn å bare hyle opp å fly avgårde, har forsåvidt blitt trygg på henne når de har prøvd. Kan dessverre ikke si jeg greier å ha full respekt for at folk stormer frem med "jeg er redd for hunder, ha det utysket unna meg"-attitude.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg mener å ha hørt at folk som driver hundekjøring kan ha to valper fra samme kull. Men det er jo hunder som bor ute og har et helt annet liv enn «familiehunden». Naboen min, som har hatt flere hunder tidligere, valgte å kjøpe 2 hannhunder fra samme kull. Det ble 2 hunder som vi (eller andre) fikk lite kontakt med. De var mest opptatt av hverandre, og det var tydelig at de heller ikke ble så sterkt knyttet til eierene sine, som ene-hunder blir. Det gikk egentlig begge veier, og naboen var egentlig glad til da de var så gamle at de ble avlivet.  Mens da den siste «alene-hunden» deres døde så var det stor sorg i familien. De to små brødrene kunne også være litt hissig på hverandre, så i begynnelsen av turene holdt eieren dem godt fra hverandre (en arm strak ut på hver side av kroppen). Så roet de seg, og turen gikk greit.  Dette ble de siste hundene de hadde ; «aldri mer hund her i huset»
    • Jeg ville heller ikke solgt til deg. Har selv sittet med usolgte valper noen uker, i tillegg til 3-4 voksne. Aldri mer. Og vi var  to om å dele på jobben.  
    • Kloa til hunden min knakk/løsnet i dag. Han haltet ikke før i dag bare irriterte seg litt men i sta løp han og klarte og løsne den mere og nå er han halt😱 han har lagt seg og vasker ikke på det og oppfører seg normalt så venter til i morgen med dyrlegen men har så vondt i skjela over dette. Noen tips i hva jeg kan gjøre? Har just flyttet og ikke fått med meg noe rens enda 
    • Gode poeng, setter pris på innspill @simira :)!  Jeg forstår utgangspunktet ditt, og hvorfor du tenker det ja - og jeg er ikke uenig rent objektivt sett basert på det jeg har skrevet i innlegget. Jeg mener basert på samtalene jeg har hatt med de, og observasjon av valpen - at det virker som om de har gjort en grei jobb med valpen altså, men litt dessverre snevert i forhold til sosialisering i miljø utenom der valpen er vokset opp og særlig på det å være alene. Noe de selv åpent sier. De skulle absolutt ha trent med den alene ja. De hadde tiltenkt at den skulle bli værende på gården, også ble det ikke slik - dessverre. Den er vane med bilkjøring, kloklipp, børsting, dusj/vask, mennesker som kommer og går på gården etc. Verken valpen eller andre hundene markerte ikke noe på at jeg kom og de var egentlig bare mest gira på at det kom en ny person der. Ingen bjeffing i det hele. Mammahunden på gården var litt skeptisk en liten time før hun ble kompis. Svaret er nok et direkte nei. Derfor må jeg har hunden med på jobb, noe som heldigvis går greit i mitt tilfelle. Tenker en uke der det blir mest meg å hunden på hjemmekontor, dersom hun kommer seg til rette så går vi over i kontor-hund noen mnd der vi jobber sakte over tid med å bli mer selvstendig. Jeg er klar for at hunden blir litt jobb, men på sikt håper jeg at hun blir en grei selvstendig nok hund da jeg også driver litt reising i ny og ne. Har to turer der jeg blir borte totalt to uker resten av året, så håper at denne fasen skal gå greit for henne.  Det er snakk om en schæfer som har brukshund gener ja, men ikke ren bruksschæfer. Har ingen planer om bruk utenom å la henne drive søk for morro. Har hatt store hunder før slik som Bernersennen og labdrador men de har blitt adoptert i voksen alder, og ville derfor høre litt ang det å hente henne inn når jeg ser at hun har litt angst.  Slik det ser ut nå er nok ikke det en mulighet dessverre. Mulig at noe kan ordnes med søsterhunden, men det å ha ansvar for to brukschæfer-valper alene blir kanskje litt ekstremt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...