Gå til innhold
Hundesonen.no

Redd for små hunder?


CORDIV

Recommended Posts

Skrevet

jeg synes det er rart at noen folk er redde for noen søte hunder tilome min lille sheltie

her for leden dag gikk jeg tur med cora/sheltien min da møte jeg på en dame. hun så temelig redd ut. hun spurte om jeg kunne bere henne forbi henne det gjore jeg så hun ikke skule tro stykkt om hundefolk. men alike vel redd for lille cora

Skrevet

Det spiller jo ingen rolle hvor stor eller liten hunden er. Noen folk er jo redd hunder uansett størrelse, sånn er det bare.

Jeg møtte senest forrige uke ei som var redd den lille cavaliervalpen min på 11 uker.

Skrevet

Jeg har vært redd hunder selv i mange år. Det har ikke noe med hvor søte hundene dine er, hund er hund. Slik var det ihvertfall for meg :wub:

Skrevet

Det kan være mange grunner til at folk er redd hunder, og det er en ting man bare må respektere.

En hund er en hund, selvom det er en chihuahua eller Irskulvehund..

Skrevet

hadde noen gått tur med sin søte lille kongekobra (eneste navnet jeg kom på) så ville nok jeg også spurt om de kunne plukket den opp hvis de var på samme fortau som meg. Uansett hvor søt og liten :wub:

Skrevet

hadde noen gått tur med sin søte lille kongekobra (eneste navnet jeg kom på) så ville nok jeg også spurt om de kunne plukket den opp hvis de var på samme fortau som meg. Uansett hvor søt og liten :wub:

Jeg er litt småredd for disse flyvende øyenstikkerene, ikke store saken det heller... for ikke å snakke om de digre edderkoppene som koser seg i leiligheten min om våren.... :wub:

Skrevet

Man kan synes det er så rart man bare vil, men jeg prøver alltid å ta hensyn hvis noen ikke liker eller er redd hunder. For enkelte kan det jo nesten være traumatisk å bare møte en hund på gata.

Nå tar jeg jo ekstra hensyn siden enkelte synes Willis ser ut som en kamphund bare fordi han er veltrent. :rolleyes:

Skrevet

Utseendet har ikke noe å si faktisk. Jeg er litt småredd enkelte småhund-raser, da jeg har dårlig erfaring med enkelte av dem. (Jeg frykter dem jo ikke, men liker dem heller ikke) Store raser derimot, som Bullmastiff, Boxer, Rottweiler og Irsk Ulvehund, er jeg ikke noe særlig redd for. Det spiller ingen rolle hvor søt eller liten hunden er, men gemyttet på hunden, og tidligere erfaringer med den enkelte rasen/hundegruppen.

Jeg er litt skeptisk til Tibetansk Spaniel. Men så er jeg også skeptisk til Schäfere, grunnet dårlige erfaringer med rasen. Det har ikke noe med størrelsen å gjøre.

Guest Christine
Skrevet

Pøh. Det må du bare ta hensyn til altså.

Veel, på leiren var det en blanding av chihuahua/papillon og den var hele gjengen redd for. Plutselig kasta deen seg etter oss og beit oss :wub: Jeg ble ikke bitt, men det vare kanskje noe med at jeg såvidt var borti hu :rolleyes:

Skrevet

Om noen hadde kommet gående med sin undulat så hadde jeg skygget banen fort.

Samme om du har en Sheltie eller en diger Rotweiler så er folk redde samme hva.

Skal jeg inrømme en ting så har jeg faktisk respekt og liker ikke Sheltier pga har møtt så mange av dem som ikke er oppdratt skikkelig. :wub:

Skrevet

jeg synes det er rart at noen folk er redde for noen søte hunder tilome min lille sheltie :wub:

her for leden dag gikk jeg tur med cora/sheltien min da møte jeg på en dame. hun så temelig redd ut <_< hun spurte om jeg kunne bere henne forbi henne det gjore jeg så hun ikke skule tro stykkt om hundefolk :wub: men alike vel redd for lille cora

tenk på di som er redd for en bitteliten edderkopp da.

Nei syns ikke dette er noe å klage over :lol: du vet aldri hva hun kan ha opplevd heller. (må jo ikke opplevd noe heller da)

Guest Christine
Skrevet

tenk på di som er redd for en bitteliten edderkopp da.

Sikter du til meg eller? :wub:

Skrevet

Det er jo helt greit at noen er redd for hunder! Det som er litt dumt. er at det er ofte de samme som vifter med armene og løper og "fjoller", slik at det (for enkelte hunder jeg ikke skal henge ut her :) ) blir så fristende å hive seg etter dem, med et hvin! :P

Skrevet

Jeg er har fobi for slanger...og for alt som ligner. Selv mark er jeg livredd for, det er noe med utseendet og bevegelsene.

Angst er ikke noe man kan forstå hvis man ikke har/har hatt angst selv. Man må bare respektere det. Virker som det er endel hundeeiere (sier ikke at det er noen her inne :) ) gjerne skal kurere folk som er redd for hunder med å slippe sin supersnille hund bort mens man roper " slapp av, den er kjempesnill". Huff, det tror jeg ikke hjelper mange, heller forverrer problemet. Har ei venninne som har opplevd det flere ganger, og hennes redsel for hunder er bare blitt større og større :P

Skrevet

Respekterer veldig at folk kan være redd, uansett hvor søt hunden er. :lol: Kjenner ei som KUN er redd småe hunder, siden hun ble skremt av en liten tass da hun var liten. Hunder med litt størrelse har hun derimot INGEN problemer med. :P

Skrevet

Om noen hadde kommet gående med sin undulat så hadde jeg skygget banen fort.

Samme om du har en Sheltie eller en diger Rotweiler så er folk redde samme hva.

Skal jeg inrømme en ting så har jeg faktisk respekt og liker ikke Sheltier pga har møtt så mange av dem som ikke er oppdratt skikkelig. :lol:

Uff, det er utrolig synd... Men sånn blir det når rasen blir så populær, folk produserer i hytt og pine, og selger til gudoghvermann.. Desverre <_<

Håper du får mulighet til å rette opp inntrykket av rasen!

Skrevet

Mange som har vært redd for LiLi også, og hennes 2.5kg. Det høres kanskje merkelig ut, men sånn er det. Selv er jeg, og har alltid vært, livredd for "stankelbein" (sånne rare dyr med laaange bein), og de er jammen mye mindre enn LiLi. Faktisk er jeg litt skeptisk til de fleste dyr som er mye mindre enn LiLi.

De fleste som har brydd seg litt mer om å gjøre noe med redselen sin enn å bare hyle opp å fly avgårde, har forsåvidt blitt trygg på henne når de har prøvd. Kan dessverre ikke si jeg greier å ha full respekt for at folk stormer frem med "jeg er redd for hunder, ha det utysket unna meg"-attitude.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...