Matforsvar.

[molly]

Jeg har i det siste opplevd at hunden min har byggd seg opp matforsvar ovenfor andre hunder.

Det startet etter en hyttetur med en venninne og hennes to hunder. Den ene av disse har ett høyt matforsvar, og min hund "adopterte" dette, og forsvarte mer og mer utover i helga.

Har nå vært på tur med en venninne med hund, og ser at dette har virkelig utartet seg (selv om han ikke har hatt mulighet til å forsvare noe siden i vår på den forrige turen)

Han forsvarer ikke bare egen mat, men alt som kan tenkes å kunne spises (selv ting han ikke liker) Hadde han kun forsvart matskåla si hadde det ikke vært noe problem, men når han forsvarer alt som er spiselig er det ganske problematisk. Og det holder at det står fremme liksom, en forsekk på benken, en tursekk med godbiter i osv...

Har ikke merket noe til problemet ute (feks ved grilling etc) og godbiter i lomma går helt fint, men inne er han skikkelig "vaktmester". Etter å ha vært ute, farer han over hytta, og bruser med fjæra etter jakt på mat.

Denne andre hunden som var med denne gangen bryr seg ingenting om det, og vi tok alt av forhåndsregler så heldigvis slapp vi mer enn en episode der min hund sa fra, men jeg merker at han "leter" etter noe å forsvare, og går litt å "gjeter" den andre hunden for at den ikke skal få tak i noe spiselig.

Noen som har "ryddet opp i" sånne problemer tidligere, som har noen tips.

[akela]

Matforsvar er kanskje ikke "bare" matforsvar - men en måte å markere seg for overfor andre hunder på, vil jeg tippe?

BCene er usedvanlig lettlærte, men "noe" har kanskje ligget i ham - som gjorde at terskelen var lav for å ta til seg dette som markeringsmåte? Vet ikke alderen hans? Og forholdet til denne andre hunden, det er jo mange ting som spiller inn. Usikkerhet fordi han er på ny grunn, hvem er denne hytta sin for eksempel? Og hvilken hund kom dit først.... slike ting.

Ene hunden her har en god kompis, de er virkelig hjertevenner. Men små ting innvirker; min hund var på kennel noen dager, da blir den litt satt ut og vekk fra sine daglige rutiner, og det gjør at jeg merker at den en dag eller to etterpå er litt kjip og voktete selv overfor "kameraten" sin - før ting er ved normalen, og alt er greit. Og dette er en meget stabil og fair hund ellers.

Denne hunden hadde anlegg for å vokte det meste, så jeg kjørte en greie da den var valp med å gi ALLE hunder - både min egen og andres - godbiter når jeg satt på stolsekken min, eller satt på en benk i parken etc. Tenkte at dette måtte jeg forebygge. Har også sett Turid Rugaas si noe lignende, at man nærmest shaper inn at "annen hund bort til matmor = godis til oss begge".

Noe må du gjøre, men siden vokting av den sorten ofte vel - trur eg - er utslag av usikkerhet, så kan du ikke korrigere; jeg tipper det gjør det verre. Overse? Neppe... adferden er jo "selvbelønnende", i den grad at den andre hunden ikke FÅR tilgang til godsakene, selv om din hund heller ikke oppnår noe konkret. Å forutse og så gå inn og forme en alternativ adferd - i de situasjonene der det er usikkerhet - kan jo være noe. Du har jo en fordel i og med at den ikke er like ille overalt, så du kan jo starte i de "gode" situasjonene? Men samtidig så har jeg personlig også en hang til å "måke unna" en hund som oppfører seg kjipt, dog uten å "straffe" eller korrigere - bare lempe den unna, sånn rent på instinkt...

Og sånn apropos: Yndlingshistorien min om gamlehunden, som var utsatt for en kjip valp som iherdig prøvde å posisjonere seg, ved å ta med seg et digert bein, legge seg rett foran gamlehunden - dengang en flott kar i beste alder, og ligge der og knurre bare gamlehunden uunngåelig kom til å se i valpens retning. Vel, valpen var ikke glupere enn at den glemte beinet, og da gikk gammeln bort og lettet på beinet på det. Valpen var himmelfallen da den kom tilbake, beinet var brått blitt voldsomt ekkelt og uspiselig, og gammeln så usigelig tilfreds ut.

Tilbake til saken: Vet ikke om dette er et problem på BC, eller om andre har bedre forslag, men det var dette jeg kunne komme på - at dette har med langt mer enn mat å gjøre...

Og som et PS: Dette er kanskje et eksempel på hvordan hunder KAN påvirke hverandre, så man får velge med omhu hvem som skal omgås hvem - og hvor fritt. Man kan ha gode venner med trivelige hunder, som har uvaner man selv ikke har på hundene sine - og da må man, til tross for vennskap, kanskje begrense graden av påvirkning man lar hundene få på hverandre...

[molly]

Først av alt, tusen takk for svar. Jeg prøver å svare videre inne i innlegget ditt...

Matforsvar er kanskje ikke "bare" matforsvar - men en måte å markere seg for overfor andre hunder på, vil jeg tippe?

Det kan du nok ha rett i. Når han var liten valp, passet jeg en voksen tispe som kunne være veldig streng med han. Han underkastet seg hele veien, helt til det kom til mat, da sa han fra, og dette funket jo selvfølgelig.... (En rettferdig og grei tispe, men kanskje litt liten toleranse ovenfor valper) Virket som om han sto på retten sin her, om å forsvare maten, HER har jeg lov til å hevde meg liksom.

BCene er usedvanlig lettlærte, men "noe" har kanskje ligget i ham - som gjorde at terskelen var lav for å ta til seg dette som markeringsmåte? Vet ikke alderen hans? Og forholdet til denne andre hunden, det er jo mange ting som spiller inn. Usikkerhet fordi han er på ny grunn, hvem er denne hytta sin for eksempel? Og hvilken hund kom dit først.... slike ting.

Som beskrevet over, har det sannsynligvis ligget i han fra han var liten. Men han har faktisk ikke gjort dette, annet enn mot denne litt strenge tispa, før de to hendelsene beskrevet i første innlegget. Han er to år nå, og har da vært i sin "beste alder" når begge hendelsene har foregått.

I den første episoden, var vi på besøk i hytta til de to andre hundene. Her og har han vel og ett litt underdanig forhold til den eldste (den som er verst til å forsvare), og ett ganske likeverdig forhold til den yngste (som min hund etterhvert begynte å forsvare ovenfor).

I det siste tilfellet leide vi en hytte som ingen av hundene hadde noe tilknyttning til. Forholdet mellom disse to gutta er veldig harmoni-preget (?) De bryr seg egentlig lite om hverandre, og er begge veldig myke og dempende i møter. For ordens skyld: den andre er 1/2 år eldre, og eier overhodet ikke matforsvar.

Ene hunden her har en god kompis, de er virkelig hjertevenner. Men små ting innvirker; min hund var på kennel noen dager, da blir den litt satt ut og vekk fra sine daglige rutiner, og det gjør at jeg merker at den en dag eller to etterpå er litt kjip og voktete selv overfor "kameraten" sin - før ting er ved normalen, og alt er greit. Og dette er en meget stabil og fair hund ellers.

Dette høres jo logisk ut, men jeg kan ikke se at det har vært noe inne i bildet som kan gjøre han litt "satt ut". Han er vanligvis en veldig miljøsterk type, så jeg tror ikke det er noe som har påvirket han i den retningen.

Denne hunden hadde anlegg for å vokte det meste, så jeg kjørte en greie da den var valp med å gi ALLE hunder - både min egen og andres - godbiter når jeg satt på stolsekken min, eller satt på en benk i parken etc. Tenkte at dette måtte jeg forebygge. Har også sett Turid Rugaas si noe lignende, at man nærmest shaper inn at "annen hund bort til matmor = godis til oss begge".

Dette høres jo ut som en god plan igrunn. Og skal prøves!

Noe må du gjøre, men siden vokting av den sorten ofte vel - trur eg - er utslag av usikkerhet, så kan du ikke korrigere; jeg tipper det gjør det verre. Overse? Neppe... adferden er jo "selvbelønnende", i den grad at den andre hunden ikke FÅR tilgang til godsakene, selv om din hund heller ikke oppnår noe konkret. Å forutse og så gå inn og forme en alternativ adferd - i de situasjonene der det er usikkerhet - kan jo være noe. Du har jo en fordel i og med at den ikke er like ille overalt, så du kan jo starte i de "gode" situasjonene? Men samtidig så har jeg personlig også en hang til å "måke unna" en hund som oppfører seg kjipt, dog uten å "straffe" eller korrigere - bare lempe den unna, sånn rent på instinkt...

Det er vel "måke unna" som har blitt gjort for det meste. Jeg har ikke korrigert, og å overse er helt uaktuelt da jeg ikke vet hvor hardt han faktisk er villig til å gå inn hvis han får styre det selv. (Eller hvor hardt den andre hunden svarer) Ellers så er det jo å forutse, og sørge for at han IKKE får mulighet til å vokte som har vært det vi har gjort. Men i og med at han også har tatt på seg oppgaven med å vokte tobentes måltider, blir det til tider litt komplisert...

Og sånn apropos: Yndlingshistorien min om gamlehunden, som var utsatt for en kjip valp som iherdig prøvde å posisjonere seg, ved å ta med seg et digert bein, legge seg rett foran gamlehunden - dengang en flott kar i beste alder, og ligge der og knurre bare gamlehunden uunngåelig kom til å se i valpens retning. Vel, valpen var ikke glupere enn at den glemte beinet, og da gikk gammeln bort og lettet på beinet på det. Valpen var himmelfallen da den kom tilbake, beinet var brått blitt voldsomt ekkelt og uspiselig, og gammeln så usigelig tilfreds ut.

Herlig historie... Det er en sånn gammel, trygg hund jeg en dag vil ha....

Tilbake til saken: Vet ikke om dette er et problem på BC, eller om andre har bedre forslag, men det var dette jeg kunne komme på - at dette har med langt mer enn mat å gjøre...

Hvor vidt det er et BC problem aner jeg egentlig ikke...? Min erfaring er at det ikke er det, men...

Og som et PS: Dette er kanskje et eksempel på hvordan hunder KAN påvirke hverandre, så man får velge med omhu hvem som skal omgås hvem - og hvor fritt. Man kan ha gode venner med trivelige hunder, som har uvaner man selv ikke har på hundene sine - og da må man, til tross for vennskap, kanskje begrense graden av påvirkning man lar hundene få på hverandre...

Dette er selvfølgelig et veldig godt tips. Og noe jeg har tenkt på selv, etterpåklok.... I og med at det antakelig lå litt i min hund fra han var valp, var det i hvert fall veldig lite som skulle til for å trigge det.

[Rebi]

Min forrige rottwailer var slik at han forsvarte alt spiselig. Jeg fikk plukket det av han på samme måte som med alle bikkjene mine.

Konskvent slå ned på de når det er knurring. Det er jeg som flokkleder som deler ut mat,Og skal noen knurre her så er det kun meg.! Jeg tolererer ikke krangling innen flokken.

Vår nyeste medlem (Kali) av flokken erfarte fort at det ikke lønte seg å knurre til katten da den gikk forbi matfatet.

Jeg sa UMIDDELBART "sitt" og tok opp maten, ropte på katten. Lot Kali se at katten ikke rørte maten, kun snuste på den. Og satte maten bort til henne igjen. Dagen etter var det ingen problem at Mons gikk forbi da hun spiste.

Men nå er jeg veldig obs når de spiser, til jeg er 100% sikre på at de går overens med hverandre.

[akela]

En rottweiler vil jeg kanskje heller mistenke for å være trygg, men litt mer "herskesyk" - og DA blir det noe annet, enn om det er en usikker eller mykere hund.

Jeg har to høyst forskjellige, og der den ene viste tegn til å vokte ting av usikkerhet og måtte håndteres på én måte, så var det noe annet med den høyst selvsikre "Napoleon" av en minstemann jeg har... han fantes ikke usikker, og da holder det greit å si kontant fra - ikke sint, men klart og tydelig at "glem det". Men han er jo rene rottisen da... i miniutgave!

Den andre ville antagelig blitt VERRE om den ble taklet slik, så det viktige blir jo å se på rase og på individ - for å finne hva som er rett for den enkelte hund.