Gå til innhold
Hundesonen.no

kan noen definere?


Anettex

Recommended Posts

jeg ble litt inspirert av peneste bilde av deg tråden.. mangen sier ja jeg er stygg bla bla bla men va er styggt? har dere svar til meg? hehe!

Vel, å definere tror jeg ikke jeg klarer. Jeg sliter med å få definert de letteste ting fordi jeg er fryktelig til å kverulere, hihi... Men altså, at mange sier at de er "stygg" ogsånt, så er det jo mer fordi en selv er usikker. Ikke det at de nødvendigvis er stygge.. Uansett, jeg mener vel at det er et fåtall som er stygg.. Og skulle jeg synes det om noen, så har det lite med selve utseendet, men mer hvordan personens oppførsel faktisk "ødelegger" utseendet. Skjønte du hva jeg mente? Kort versjon: skjønnheten kommer innenfra ;)

Det er jo hva man selv syns det da. Jeg syns det er pent med skjegg (på menn, riktignok), andre syns det er stygt.

Flott at du presiserer det.. ;);)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man synes man selv er stygg (dårlig selvtillit ofte), stråler man ikke like mye som en med god selvtillit.

Man underkaster seg på en måte, om man ser en pen person... Noe som ikke er pent i det hele tatt- man lager pukkelrygg, ser i bakken etc... Jeg synes alle mennesker er pene- men synes ikke det er pent å se på en person med dårlig selvtillit- får også litt vondt av personen... Jeg har sett bilder av meg selv på barneskolen- jeg hadde skikkelig pukkelrygg, så ofta i bakken, og om noen snakket til meg mumlet jeg tilbake. Har ikke topp selvtillit, jeg underkaster meg om jeg ser en som er pen- men har ikke sånn pukkelrygg jeg hadde før B)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men jeg kan godt synes mange er pene, men om di "vet" det selv, (litt for høy selvtillit), og viser dette til alle, og kan godt skrike ut til hele verden at man er deilig, da blir den i mine øyer for stygg.

Sånt er langt ifra sjarmerende. Men der er sikkert folk ulik meg igjen ;)

Sånne jeg-er-deilig-gutter/jenter blir automatisk stygge i mine øyne. Men mulig fordi jeg har hvert me så mange sånne gjennom barneskole/ungdomskole (og litt på vgs), og de takler jeg bare ikke.

Men sant om man har veldig dårlig selvtillit kan det ødelegge en del, men noen blir jo bare litt mer søte da ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var vel forsket på dette og blant annet kom de fram til at mennesker med perfekt symetrisk ansikt er ofte de som blir sett som de peneste av de fleste. moten bestemmer ofte ka populæriteten syns er pent og blant annet også da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men jeg kan godt synes mange er pene, men om di "vet" det selv, (litt for høy selvtillit), og viser dette til alle, og kan godt skrike ut til hele verden at man er deilig, da blir den i mine øyer for stygg.

Sånt er langt ifra sjarmerende. Men der er sikkert folk ulik meg igjen ;)

Sånne jeg-er-deilig-gutter/jenter blir automatisk stygge i mine øyne. Men mulig fordi jeg har hvert me så mange sånne gjennom barneskole/ungdomskole (og litt på vgs), og de takler jeg bare ikke.

Men sant om man har veldig dårlig selvtillit kan det ødelegge en del, men noen blir jo bare litt mer søte da ;)

Glemte de med for god selvtillit... ;)

Det som jeg avskyr mest med de er at de er nesten som BC`en- stirrer på de med dårlig selvtillit å psyker de ned (ikke det at jeg skal si at alle BC er sånn). Så er det, det blikket "du har aldri sjangs til å bli venn/sammen med meg" <_< Jeg spyr!

Jeg liker de ikke, og kommer aldri til å like de- BASTA!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glemte de med for god selvtillit... ;)

Det som jeg avskyr mest med de er at de er nesten som BC`en- stirrer på de med dårlig selvtillit å psyker de ned (ikke det at jeg skal si at alle BC er sånn). Så er det, det blikket "du har aldri sjangs til å bli venn/sammen med meg" <_< Jeg spyr!

Jeg liker de ikke, og kommer aldri til å like de- BASTA!

Veldig veldig enig;)

sånne vokste jeg opp en del med på barneskolen og ungdomskolen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare si at, syntes det er teit når folk legger ut et bilde de egentlig syntes er drit fint av seg selv, også skriver de under "Var det eneste jeg hadde, åhh.. er så stygg!" :rolleyes: Oppmerksomhet syke eller hva??

Ellers tror jeg ikke jeg kan definere et stygt menneske. Men, jeg tror at personligheten har mye å si. Jeg har et par venninner som ikke er direkte pene, men de har en slik sprudlene personlighet at man ikke kan la vær å like dem og syntes de er søte :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Må bare si at, syntes det er teit når folk legger ut et bilde de egentlig syntes er drit fint av seg selv, også skriver de under "Var det eneste jeg hadde, åhh.. er så stygg!" :rolleyes: Oppmerksomhet syke eller hva??

Ellers tror jeg ikke jeg kan definere et stygt menneske. Men, jeg tror at personligheten har mye å si. Jeg har et par venninner som ikke er direkte pene, men de har en slik sprudlene personlighet at man ikke kan la vær å like dem og syntes de er søte :)

Jeg skriver det noen ganger..Jeg er ikke oppmerksomhetssyk, jeg er helt ærlig ovenfor meg selv, og har litt lav selvtilitt, når det gjelder utseende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var et vanskelig spørsmål......

Er jo mange jenter her, så da tenkte jeg du trengte et svar fra en gutt :P

Jeg definerer ikke jenter så mye i pent og stygt...men er jo menneskelig, så hvis jeg ser en når jeg sitter i bilen med en kamerat og sier: Hun var stygg!!:...

så er det kun rettet til Utseendet, og kanskje litt dumt sakt av meg...

Skjønnheten kan komme mer og mer ettersom man får følelser for en person, kan falle for en som du aldri har tenkt på på den måten før.. det er kjærlighet..... og til syvende og sist er ikke utseendet så viktig...

Men jeg tror det er viktig og ta seg selv i nakken, og prøve å ha litt selvtillit, bruk øyne og smilet, synes det er der skjønnheten begynner på jenter jeg..., en jente med et stort smil og et skikkelig blikk kan sjarmere meg "i senk" iallefall...

Snakket faktisk om det med en venninne i stad, så på Top Gun ( veit det bare er film, men se på blikket til Tom Cruise når han er på middag hos Charlie( Charlie er en jente åsså), blei nesten litt intressert i Tom jeg.... hehe.... :)

Så, gå ut, bruk øynene og smilet...

( Hmmm.. blei kanskje ikke så bra skrevet, mye rør, men håper dere skjønner litt hva jeg mener.......)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å være billedskjønn og å være et "fint menneske" er to forskjellige ting.

Jeg kan sette opp ei liste over de ti kvinnene jeg synes er vakrest i verden (og de kommer med så mange ulikheter at jeg klarer å sette opp noen mal for akkurat hva det er som er vakkert), men kunne liksom aldri bli "forelsket" i noen av dem på bakgrunn av et fjes eller en kropp. De er et pent bilde men ikke noe mer enn det.

Er det noe jeg har lært med alderen, er det å bli avslappet i forhold til utseende - både eget og andres. Jeg merker i større og større grad at jeg får kilinga i magen de gangene jeg møter spennende mennesker - ikke de "pene" menneskene. Samtidig har jeg lært at i alle fall noen der ute liker "min type" også - så får resten ha lykke til på seilasen.

Av og til møter man selvsagt mennesker man rett og slett ikke synes er pene - men det blir umulig å ramse opp hvorfor. Har kanskje ikke sansen for de som lar seg selv "forfalle", altså er skitten, ustelt og slike ting..

Har i alle fall til gode å se noen jeg synes er "stygge" i bildetråden her på sida...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snakket faktisk om det med en venninne i stad, så på Top Gun ( veit det bare er film, men se på blikket til Tom Cruise når han er på middag hos Charlie( Charlie er en jente åsså), blei nesten litt intressert i Tom jeg.... hehe.... :)

Enser jeg en homse på sonen? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å være billedskjønn og å være et "fint menneske" er to forskjellige ting.

Jeg kan sette opp ei liste over de ti kvinnene jeg synes er vakrest i verden (og de kommer med så mange ulikheter at jeg klarer å sette opp noen mal for akkurat hva det er som er vakkert), men kunne liksom aldri bli "forelsket" i noen av dem på bakgrunn av et fjes eller en kropp. De er et pent bilde men ikke noe mer enn det.

Er det noe jeg har lært med alderen, er det å bli avslappet i forhold til utseende - både eget og andres. Jeg merker i større og større grad at jeg får kilinga i magen de gangene jeg møter spennende mennesker - ikke de "pene" menneskene. Samtidig har jeg lært at i alle fall noen der ute liker "min type" også - så får resten ha lykke til på seilasen.

Av og til møter man selvsagt mennesker man rett og slett ikke synes er pene - men det blir umulig å ramse opp hvorfor. Har kanskje ikke sansen for de som lar seg selv "forfalle", altså er skitten, ustelt og slike ting..

Har i alle fall til gode å se noen jeg synes er "stygge" i bildetråden her på sida...

Åh, hvorfor sier du alltid de riktige tingene!? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skriver det noen ganger..Jeg er ikke oppmerksomhetssyk, jeg er helt ærlig ovenfor meg selv, og har litt lav selvtilitt, når det gjelder utseende.

samme her. jeg gjør det ikke for å få oppmerksomhet, men fordi jeg ikke syns det er pent. som christine sier, jeg er ærlig ovenfor meg selv.

Du Muffins, hinter vel ikke til peneste bildet av deg tråden? For jeg gjør ikked et for å få oppmerksom het :)

men om det er galt fjerner jeg bildet med glede :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skriver det noen ganger..Jeg er ikke oppmerksomhetssyk, jeg er helt ærlig ovenfor meg selv, og har litt lav selvtilitt, når det gjelder utseende.

Men hvorfor skal det trykkes ned over øra på alle oss andre da?

Jeg synes nesten det er litt frekt jeg, vi har så dårlig smak fordi vi synes dere er pene liksom..

Er ikke super fornøyd jeg heller men jeg føler da ikke noe behov for og fortelle det til alt og alle.

Dessuten, i en tråd på hundesonen er det så enkelt som at folk lar være og si noe om deg om de synes du er stygg, de trenger ikke kommentere her. Så får du beskjed om at du er pen synes jeg du skal ta det til deg og si takk. (PUNKTUM). Ikke takk, men jeg vet jeg er stygg.. Er aldri gøy og gi komplimenter til noen som svarer slikt, og det er fktisk litt av en prestasjon og gi komplimenter til andre også.

Litt on topic igjen: Smaken er som baken, den er delt i to :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skriver det noen ganger..Jeg er ikke oppmerksomhetssyk, jeg er helt ærlig ovenfor meg selv, og har litt lav selvtilitt, når det gjelder utseende.

er sånn her å- har blitt mobbet for utseende og det at jeg var mye høyere enn andre i 9 år nå- og det har satt sine spor :)

Jeg gjør det ikke for oppmerksomhet! <_<

Men tror kanskje de som synes de er litt pene- kanskje sier det for at andre skal bekrefter det de synes selv, her kommer vi tilbake til de med for høy selvtillit! Det starter med å få det bekreftet og senere vet du at du er pen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

er sånn her å- har blitt mobbet for utseende og det at jeg var mye høyere enn andre i 9 år nå- og det har satt sine spor :)

Jeg gjør det ikke for oppmerksomhet! <_<

Men tror kanskje de som synes de er litt pene- kanskje sier det for at andre skal bekrefter det de synes selv, her kommer vi tilbake til de med for høy selvtillit! Det starter med å få det bekreftet og senere vet du at du er pen :P

Noe galt i og vite at man er pen da? (mulig jeg misforstår så jeg bare spør). :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

for noen blir FOR høy på pæra. Ser stygt på di som er "mindre pene", gir de ennå lavere selvtillit, og nyter synet av det :)

DERFOR!

Noen ja.. Ikke alle. :P Og nå snakket ikke jeg om de som rakker ned på andre(min teori er forresten at de har ganske så lav selvtilitt,siden de må kritisere andre for og føle seg bra). Men generelt, folk som vet de ser pene ut og har god selvtilitt. Er ikke det bare positivt da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du ser lengre opp i diskusjonen om folk som har for høy selvtillit- skjønner du hva vi snakker om B)

Det er de jeg pekte til.

Men er det egentlig for høy selvtilitt da?

Min mening er at folk som stadig kritiserer andre har en fryktelig dårlig selvtilitt selv(de prøver bare og skjule det :) ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kun hvis det et Tom Cruise eller andre kjente med millioner i banken B)

Skjønner... Og hvis du gifter deg med en av millionærene, og han dør- får du alle pengene :P

Visste at det var noe spesielt med deg... :P

Er litt trøtt ja... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...