Gå til innhold
Hundesonen.no

Har et problem!


jeanette-k

Recommended Posts

Han er helt ekstrem. Har aldri vert borti en hund som holder på slik som han. Han glefser og biter konstant.

Jeg er nesten litt redd når nevøene mine skal klappen han, for han hopper og glefser.

Han er ikke redd dem, han er rett og slett super glad om noen vil hilse på han. Men jeg vil jo ikke at han skal bite noen da. Jeg har selv hendene mine fulle av arr etter ham.

Jeg har det lille håpet om at han skal slutte og bite nå når han blir eldre. Han er faktisk 4 mnd i dag, og det er jo da de skal slutte. Eller tar jeg helt feil nå? Men jeg har på følelsen at dette kommer til å vare lenger. Hvordan skal jeg få fikset dette??

Når vi leker så biter jo han på sine egne ting og jeg roser ham mye, men så plutselig kan han glefse, bite meg. Dette gjelder også visst jeg irretesetter han eller snakker strengt til han.

Er dette vanlig?? er det noe jeg kan gjøre, eller bare overregerer jeg nå??

Håper virkeli noen kan hjelpe meg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det klassiske rådene er jo å avslutte leken hvis han biter, snu ryggen til, si au med sår stemme så han skjønner at det gjør vondt, det må du gjøre akkurat idet han biter. Gi masse positiv respons hvis du får kose med han uten at han biter, eller hvis han kan leke uten å bite, men avbryt med en gang hvis han biter. Det er slitsomt å holde på sånn, men trøst deg med at det bruker å gå seg til!

(Det er forresten sikkert mange tråder om valpebiting her hvis du søker).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Når jeg fikk Odin, var han litt under to år gammel.

Han var også fæl til å bite når jeg kom hjem, pga. han var så oppspillt.

Han gjør det til tider, men han har blitt MYE bedre.

Det jeg gjør, er å stappe noe i kjeften på han, så han har noe å løpe rundt med.

Nå er jeg ingen hundepsykolog, men jeg tror nesten at hunden gir deg en "klem" med munnen sin, når han holder rundt armen din.. Men, han vil jo være rimelig hyper og kanskje da bevege seg, slik at du "riper" deg på tennene hans.

Jeg kjenner jo ikke din hund spesifikt, men, ja.. Det som er med Odin, er at han MÅ ha noe i munnen, når jeg kommer hjem. Han har etterhvert begynt å lete etter noe å ta i munnen selv, da han har nå en vane at han bærer på noe når jeg kommer.

Men, noen ganger, er det ikke noe han får øye på og da ser jeg hva han har tenkt å gjøre.. Men da bare sier jeg "rooolig" og evnt. "nei, ned", om jeg ser han har tenkt å hoppe opp.

Det går fint å roe ned en hund, så lenge du klarer å tyde hva han har tenkt å gjøre, før han gjør det.

Å snu seg vekk kan også fungere, i noen tilfeller kan det også fungere å sitte seg ned, men av og til blir det bare enda værre da, hehe.. Avhenger sikkert fra hund til hund.

Odin derimot, har forbedret seg enormt, men det er kanskje pga. jeg krever visse ting av han, hver eneste dag.

Når vi skal ut, må han sitte fint, før jeg tar på han halsbånd eller sele.

Når vi skal ut/inn en dør, må han sitt/bli.

Om han monger seg, drar i tau, elns. så må han "stopp", "sitt", elns.

Jeg har også lært han å sitte/stoppe, ved å nykke i tauet..

Nykker jeg to ganger, sitter han feks..

Jeg merket det var enklest å lære han opp med selen, da han kan mer "retningsbestemme" nykkene.

Ja, det ble litt OT her også, men :lol: Jeg tror en generell stimuli av hundene gjør at de roer seg på alle plan. Videre, tror jeg at en hund som får "Lekt fra seg" også gjerne vil roe seg litt, generellt sett.

Dog, vil hunden din sikkert alltid prøve å uttrykke sin glede, men det handler vel kanskje om at du må lære hunden å ta en leke/et bein, elns. i munnen.. Legg gjerne et bein ved døren, neste gang du går ut, så tar du det opp og stapper det i kjeften på hunden når du møter han :P Evnt. må du prøve å roe han ned, før du evnt. klapper litt på hunden.. (klappe, som i kose).

trenger ikke å være beste metoder, men jeg har merket det fungerer veldig bra med min adhd-hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
    • Her ser det ca slik ut. Chrome eller Duckduckgo på Android.
    • Samtlige linker til prøv/bestill går til samme side, som ser slik ut: 
    • Først. Aldri la barnet klemme hunden hunden har vist usikkerhet rundt barnet og da kan en klem fort føre til bitt!  Har selv 3 barn, to bhg barn.  Når valpen bjeffer på barna, prøver jeg med avledning.  Men.. Hunder gir fra seg mikro signaler, for å vise redsel, uro, aggresjon ect. Mye tror vi er søt relasjon mellom barn og hund, men det er d sjeldent. Barn beveger seg og oppfører seg uforutsigbar for hunden dar av ofte litt skummelt for hunden.  Jeg hadde fått inn en skikkelig hundetrener, noen som kan hund. For å se på forholdet, hjelpe deg å lese hunden.  Min valp/unghund er i valpebingen når det er bråk i hjemmet. Hunden trenger ikke å engasjere seg i leken og barna fortjener å leke fritt uten småbiting/bjeffing.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...