Gå til innhold
Hundesonen.no

Har et problem!


jeanette-k

Recommended Posts

Han er helt ekstrem. Har aldri vert borti en hund som holder på slik som han. Han glefser og biter konstant.

Jeg er nesten litt redd når nevøene mine skal klappen han, for han hopper og glefser.

Han er ikke redd dem, han er rett og slett super glad om noen vil hilse på han. Men jeg vil jo ikke at han skal bite noen da. Jeg har selv hendene mine fulle av arr etter ham.

Jeg har det lille håpet om at han skal slutte og bite nå når han blir eldre. Han er faktisk 4 mnd i dag, og det er jo da de skal slutte. Eller tar jeg helt feil nå? Men jeg har på følelsen at dette kommer til å vare lenger. Hvordan skal jeg få fikset dette??

Når vi leker så biter jo han på sine egne ting og jeg roser ham mye, men så plutselig kan han glefse, bite meg. Dette gjelder også visst jeg irretesetter han eller snakker strengt til han.

Er dette vanlig?? er det noe jeg kan gjøre, eller bare overregerer jeg nå??

Håper virkeli noen kan hjelpe meg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det klassiske rådene er jo å avslutte leken hvis han biter, snu ryggen til, si au med sår stemme så han skjønner at det gjør vondt, det må du gjøre akkurat idet han biter. Gi masse positiv respons hvis du får kose med han uten at han biter, eller hvis han kan leke uten å bite, men avbryt med en gang hvis han biter. Det er slitsomt å holde på sånn, men trøst deg med at det bruker å gå seg til!

(Det er forresten sikkert mange tråder om valpebiting her hvis du søker).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Når jeg fikk Odin, var han litt under to år gammel.

Han var også fæl til å bite når jeg kom hjem, pga. han var så oppspillt.

Han gjør det til tider, men han har blitt MYE bedre.

Det jeg gjør, er å stappe noe i kjeften på han, så han har noe å løpe rundt med.

Nå er jeg ingen hundepsykolog, men jeg tror nesten at hunden gir deg en "klem" med munnen sin, når han holder rundt armen din.. Men, han vil jo være rimelig hyper og kanskje da bevege seg, slik at du "riper" deg på tennene hans.

Jeg kjenner jo ikke din hund spesifikt, men, ja.. Det som er med Odin, er at han MÅ ha noe i munnen, når jeg kommer hjem. Han har etterhvert begynt å lete etter noe å ta i munnen selv, da han har nå en vane at han bærer på noe når jeg kommer.

Men, noen ganger, er det ikke noe han får øye på og da ser jeg hva han har tenkt å gjøre.. Men da bare sier jeg "rooolig" og evnt. "nei, ned", om jeg ser han har tenkt å hoppe opp.

Det går fint å roe ned en hund, så lenge du klarer å tyde hva han har tenkt å gjøre, før han gjør det.

Å snu seg vekk kan også fungere, i noen tilfeller kan det også fungere å sitte seg ned, men av og til blir det bare enda værre da, hehe.. Avhenger sikkert fra hund til hund.

Odin derimot, har forbedret seg enormt, men det er kanskje pga. jeg krever visse ting av han, hver eneste dag.

Når vi skal ut, må han sitte fint, før jeg tar på han halsbånd eller sele.

Når vi skal ut/inn en dør, må han sitt/bli.

Om han monger seg, drar i tau, elns. så må han "stopp", "sitt", elns.

Jeg har også lært han å sitte/stoppe, ved å nykke i tauet..

Nykker jeg to ganger, sitter han feks..

Jeg merket det var enklest å lære han opp med selen, da han kan mer "retningsbestemme" nykkene.

Ja, det ble litt OT her også, men :lol: Jeg tror en generell stimuli av hundene gjør at de roer seg på alle plan. Videre, tror jeg at en hund som får "Lekt fra seg" også gjerne vil roe seg litt, generellt sett.

Dog, vil hunden din sikkert alltid prøve å uttrykke sin glede, men det handler vel kanskje om at du må lære hunden å ta en leke/et bein, elns. i munnen.. Legg gjerne et bein ved døren, neste gang du går ut, så tar du det opp og stapper det i kjeften på hunden når du møter han :P Evnt. må du prøve å roe han ned, før du evnt. klapper litt på hunden.. (klappe, som i kose).

trenger ikke å være beste metoder, men jeg har merket det fungerer veldig bra med min adhd-hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...