Gå til innhold
Hundesonen.no

Har et problem!


jeanette-k

Recommended Posts

Han er helt ekstrem. Har aldri vert borti en hund som holder på slik som han. Han glefser og biter konstant.

Jeg er nesten litt redd når nevøene mine skal klappen han, for han hopper og glefser.

Han er ikke redd dem, han er rett og slett super glad om noen vil hilse på han. Men jeg vil jo ikke at han skal bite noen da. Jeg har selv hendene mine fulle av arr etter ham.

Jeg har det lille håpet om at han skal slutte og bite nå når han blir eldre. Han er faktisk 4 mnd i dag, og det er jo da de skal slutte. Eller tar jeg helt feil nå? Men jeg har på følelsen at dette kommer til å vare lenger. Hvordan skal jeg få fikset dette??

Når vi leker så biter jo han på sine egne ting og jeg roser ham mye, men så plutselig kan han glefse, bite meg. Dette gjelder også visst jeg irretesetter han eller snakker strengt til han.

Er dette vanlig?? er det noe jeg kan gjøre, eller bare overregerer jeg nå??

Håper virkeli noen kan hjelpe meg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det klassiske rådene er jo å avslutte leken hvis han biter, snu ryggen til, si au med sår stemme så han skjønner at det gjør vondt, det må du gjøre akkurat idet han biter. Gi masse positiv respons hvis du får kose med han uten at han biter, eller hvis han kan leke uten å bite, men avbryt med en gang hvis han biter. Det er slitsomt å holde på sånn, men trøst deg med at det bruker å gå seg til!

(Det er forresten sikkert mange tråder om valpebiting her hvis du søker).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Når jeg fikk Odin, var han litt under to år gammel.

Han var også fæl til å bite når jeg kom hjem, pga. han var så oppspillt.

Han gjør det til tider, men han har blitt MYE bedre.

Det jeg gjør, er å stappe noe i kjeften på han, så han har noe å løpe rundt med.

Nå er jeg ingen hundepsykolog, men jeg tror nesten at hunden gir deg en "klem" med munnen sin, når han holder rundt armen din.. Men, han vil jo være rimelig hyper og kanskje da bevege seg, slik at du "riper" deg på tennene hans.

Jeg kjenner jo ikke din hund spesifikt, men, ja.. Det som er med Odin, er at han MÅ ha noe i munnen, når jeg kommer hjem. Han har etterhvert begynt å lete etter noe å ta i munnen selv, da han har nå en vane at han bærer på noe når jeg kommer.

Men, noen ganger, er det ikke noe han får øye på og da ser jeg hva han har tenkt å gjøre.. Men da bare sier jeg "rooolig" og evnt. "nei, ned", om jeg ser han har tenkt å hoppe opp.

Det går fint å roe ned en hund, så lenge du klarer å tyde hva han har tenkt å gjøre, før han gjør det.

Å snu seg vekk kan også fungere, i noen tilfeller kan det også fungere å sitte seg ned, men av og til blir det bare enda værre da, hehe.. Avhenger sikkert fra hund til hund.

Odin derimot, har forbedret seg enormt, men det er kanskje pga. jeg krever visse ting av han, hver eneste dag.

Når vi skal ut, må han sitte fint, før jeg tar på han halsbånd eller sele.

Når vi skal ut/inn en dør, må han sitt/bli.

Om han monger seg, drar i tau, elns. så må han "stopp", "sitt", elns.

Jeg har også lært han å sitte/stoppe, ved å nykke i tauet..

Nykker jeg to ganger, sitter han feks..

Jeg merket det var enklest å lære han opp med selen, da han kan mer "retningsbestemme" nykkene.

Ja, det ble litt OT her også, men :lol: Jeg tror en generell stimuli av hundene gjør at de roer seg på alle plan. Videre, tror jeg at en hund som får "Lekt fra seg" også gjerne vil roe seg litt, generellt sett.

Dog, vil hunden din sikkert alltid prøve å uttrykke sin glede, men det handler vel kanskje om at du må lære hunden å ta en leke/et bein, elns. i munnen.. Legg gjerne et bein ved døren, neste gang du går ut, så tar du det opp og stapper det i kjeften på hunden når du møter han :P Evnt. må du prøve å roe han ned, før du evnt. klapper litt på hunden.. (klappe, som i kose).

trenger ikke å være beste metoder, men jeg har merket det fungerer veldig bra med min adhd-hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...