Gå til innhold
Hundesonen.no

Har et problem!


jeanette-k

Recommended Posts

Skrevet

Han er helt ekstrem. Har aldri vert borti en hund som holder på slik som han. Han glefser og biter konstant.

Jeg er nesten litt redd når nevøene mine skal klappen han, for han hopper og glefser.

Han er ikke redd dem, han er rett og slett super glad om noen vil hilse på han. Men jeg vil jo ikke at han skal bite noen da. Jeg har selv hendene mine fulle av arr etter ham.

Jeg har det lille håpet om at han skal slutte og bite nå når han blir eldre. Han er faktisk 4 mnd i dag, og det er jo da de skal slutte. Eller tar jeg helt feil nå? Men jeg har på følelsen at dette kommer til å vare lenger. Hvordan skal jeg få fikset dette??

Når vi leker så biter jo han på sine egne ting og jeg roser ham mye, men så plutselig kan han glefse, bite meg. Dette gjelder også visst jeg irretesetter han eller snakker strengt til han.

Er dette vanlig?? er det noe jeg kan gjøre, eller bare overregerer jeg nå??

Håper virkeli noen kan hjelpe meg...

Skrevet

Det klassiske rådene er jo å avslutte leken hvis han biter, snu ryggen til, si au med sår stemme så han skjønner at det gjør vondt, det må du gjøre akkurat idet han biter. Gi masse positiv respons hvis du får kose med han uten at han biter, eller hvis han kan leke uten å bite, men avbryt med en gang hvis han biter. Det er slitsomt å holde på sånn, men trøst deg med at det bruker å gå seg til!

(Det er forresten sikkert mange tråder om valpebiting her hvis du søker).

Skrevet

Hei,

Når jeg fikk Odin, var han litt under to år gammel.

Han var også fæl til å bite når jeg kom hjem, pga. han var så oppspillt.

Han gjør det til tider, men han har blitt MYE bedre.

Det jeg gjør, er å stappe noe i kjeften på han, så han har noe å løpe rundt med.

Nå er jeg ingen hundepsykolog, men jeg tror nesten at hunden gir deg en "klem" med munnen sin, når han holder rundt armen din.. Men, han vil jo være rimelig hyper og kanskje da bevege seg, slik at du "riper" deg på tennene hans.

Jeg kjenner jo ikke din hund spesifikt, men, ja.. Det som er med Odin, er at han MÅ ha noe i munnen, når jeg kommer hjem. Han har etterhvert begynt å lete etter noe å ta i munnen selv, da han har nå en vane at han bærer på noe når jeg kommer.

Men, noen ganger, er det ikke noe han får øye på og da ser jeg hva han har tenkt å gjøre.. Men da bare sier jeg "rooolig" og evnt. "nei, ned", om jeg ser han har tenkt å hoppe opp.

Det går fint å roe ned en hund, så lenge du klarer å tyde hva han har tenkt å gjøre, før han gjør det.

Å snu seg vekk kan også fungere, i noen tilfeller kan det også fungere å sitte seg ned, men av og til blir det bare enda værre da, hehe.. Avhenger sikkert fra hund til hund.

Odin derimot, har forbedret seg enormt, men det er kanskje pga. jeg krever visse ting av han, hver eneste dag.

Når vi skal ut, må han sitte fint, før jeg tar på han halsbånd eller sele.

Når vi skal ut/inn en dør, må han sitt/bli.

Om han monger seg, drar i tau, elns. så må han "stopp", "sitt", elns.

Jeg har også lært han å sitte/stoppe, ved å nykke i tauet..

Nykker jeg to ganger, sitter han feks..

Jeg merket det var enklest å lære han opp med selen, da han kan mer "retningsbestemme" nykkene.

Ja, det ble litt OT her også, men :lol: Jeg tror en generell stimuli av hundene gjør at de roer seg på alle plan. Videre, tror jeg at en hund som får "Lekt fra seg" også gjerne vil roe seg litt, generellt sett.

Dog, vil hunden din sikkert alltid prøve å uttrykke sin glede, men det handler vel kanskje om at du må lære hunden å ta en leke/et bein, elns. i munnen.. Legg gjerne et bein ved døren, neste gang du går ut, så tar du det opp og stapper det i kjeften på hunden når du møter han :P Evnt. må du prøve å roe han ned, før du evnt. klapper litt på hunden.. (klappe, som i kose).

trenger ikke å være beste metoder, men jeg har merket det fungerer veldig bra med min adhd-hund.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...