Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan trene passering av andre hunder?


Rambo

Recommended Posts

Hei!

Nå har jeg prøvd å avlære Rambo med å bjeffe og dra en lang når han ser hunder periode nå ved å benytte meg av en metode jeg så på sos hunehjelpen. Det vil si at når han bjeffer snur jeg, når han slutter snur jeg meg mot hunden igjen, sånn fortsetter det helt til vi har passert hunden eller at han faktisk slutter. I tillegg har dette pågått så lenge, at hvis jeg ser en hund, tenker jeg ikke "å så koselig å møte en hund" som jeg pleide før. Jeg tenker heller "uff, vær så snill ikke klikk nå". Dette tror jeg Rambo merker, at jeg blir usikker, så det forsterker jo kanksje bjeffingen? Uansett, Rambo har veldig stor selvsikkerhet, så jeg tror ikke at det er fordi han er usikker at han gjør det(?)

Nå skal det sies at det er ikke et boff eller to, men bjeffing og knurring så høyt hunden kan skrike.

Det jeg lurer på er hvordan jeg skal trene passering av andre hunder? Han kan godt få lov til å bli interessert og oppmerksom på hunden, men denne bjeffingen og draingen vil jeg ha en slutt på, det må da være mulig å få han til å oppføre seg?

Så hva skal jeg gjøre for å avlære han denne adferden? (huff, denne tråden skulle jeg laget for flere måneder siden da adferden ikke hadde festet seg :wallbash: )

Takk for eventuelle svar! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte akkurat på det, da jeg gikk på kveldstur i dag. Møtte en dame jeg kjenner med en springer spaniel tispe som etter løpetiden gikk fra å være lekekamerat, til en Fibi hadde stygge utfall mot. Nå sto dama og jeg og pratet lenge, mens bikkjene satt ved siden av hver sin fører uten å bry seg om hverandre. Ja, den andre tispa er bare blid, det er min som er marerittet. Eller var, eller kan være :) .

Vi hadde omtrent tre-fire meters klaring da vi møttes og damen spurte om de kunne hilse. Jeg sa at det var en dårlig ide, for Fibi har hatt utfall mot henne (eller det jeg sa var at Fibi var ganske hurpete :) ), men vi ble altså stående og prate uten at noen av hundene gjorde mine til å gå bort til hverandre. Jeg har jobbet og jobber mye med passering og det er så deilig når jeg ser at det nytter. Vi sto jo ikke klin oppi hverandre, men med sånn passe avstand til at hundene klarte seg med hvert sitt "sette seg" og der satt de!

Jeg bruker "sitt" eller "sette seg" og godbit når andre skal passere oss. Skal vi passere noe viser jeg henne at jeg har en godbit i hånden og forventer slakt bånd og mer eller mindre øyenkontakt. Det kommer litt an på! Hun må jo få se hva det er jeg skal "redde" henne fra! Det er viktig å være føre var. Har bikkja først tilta på noe, er den jo gjerne blokkert fra å høre deg i det hele tatt. Det er derfor du skal dra den unna, slik at du kan etablere kontakt som du skal holde til dere er forbi! Gå i en stor nok bue utenom. Noen hunder trenger veldig stor avstand til hva det nå er de har utfall mot og svært gradvis tilnærming.

Vi klarte å passere en katt i dag og, vi med bare et stopp. Rygga ikke engang. Hm. Har nå hatt Fibi et år og jobbet med henne like lenge!

Jo, en ting til. Ser jeg at det kommer en sykkel eller noe i en faderlig fart og veldig nær, lar jeg henne gnage på godbiten mens de kjører forbi, hvis jeg ikke har mulighet til å trekke meg unna. Det er litt juks, men hun har ikke utfall og det er det viktigste. All annen atferd enn utfall forsterkes!

Leste gjennom svaret mitt og syns jeg er så dårlig til å forklare! Men poenget er altså å avlede hunden fra å få utfall, slik at de ikke forekommer! Jo færre erfaringer hunden får på utfall, jo bedre!

Nå har jeg lagt bort klikkern litt igjen, for jeg vil kurses skikkelig, men det var veldig greit å bruke klikker ved passeringstrening også!

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okej, tusen takk! Jeg skal prøve det, men saken er den at Rambo eeeelsker hunder, så det er ikke altid han bryr seg noe om godbiten. Kanskje med leke? Han liker jo lek bedre som forsterkning enn godbit så..

Skal prøve det du sa :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okej, tusen takk! Jeg skal prøve det, men saken er den at Rambo eeeelsker hunder, så det er ikke altid han bryr seg noe om godbiten. Kanskje med leke? Han liker jo lek nedre som forsterkning enn godbit så..

Skal prøve det du sa :)

Helt klart. Leke er suverent! Trodde han var usikker, jeg... Ja, ja glade utfall eller usikre utfall, jeg bruker jo samme metode! :)

Har det med å måtte redigere litt når jeg er trøtt, så det er ikke sikkert du har lest det siste jeg skrev! Sorry..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt klart. Leke er suverent! Trodde han var usikker, jeg... Ja, ja glade utfall eller usikre utfall, jeg bruker jo samme metode! :)

Hehe, ja..De fleste som møter han tror at han er usikker/aggresiv, men han er egentlig bare overbegeistret for hunder :) Men nå skal jeg på tur! Ikke det at jeg tror jeg vil møte noen hunder nå da, men tar med forsterkning for sikkerhets skyld! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo variere mellom å bruke godbit som belønning, leke som belønning og å få hilse på den andre hunden som belønning. Om han lærer seg at han kun får hilse på den andre om han er stille (altså at du aldri lar han hilse på andre når han bråker) og han faktisk vil bort til den andre hunden vil han nok dempe seg betraktelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva gjør man når hunden ikke er interessert i hverken godbit eller leke?

Da må jo wesministers forslag være det beste. En hund som bare er overivrig for å få lov til å hilse, har jo egentlig identifisert sin egen forsterker...

En annen sak er det hvis hunden ikke er interessert i det du har å by på, fordi den allerede har koblet ut på den andre hunden. Da er man for seint ute og må trekke hunden lengre unna.

En ting til. En hund som bjeffer og knurrer sender ofte litt feil signaler til de den møter. Det er lettere å garantere vellykkete hilseseanser med hunder som kommer rolig og avbalansert mot en annen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Nå har jeg prøvd å avlære Rambo med å bjeffe og dra en lang når han ser hunder periode nå ved å benytte meg av en metode jeg så på sos hunehjelpen. Det vil si at når han bjeffer snur jeg, når han slutter snur jeg meg mot hunden igjen, sånn fortsetter det helt til vi har passert hunden eller at han faktisk slutter. I tillegg har dette pågått så lenge, at hvis jeg ser en hund, tenker jeg ikke "å så koselig å møte en hund" som jeg pleide før. Jeg tenker heller "uff, vær så snill ikke klikk nå". Dette tror jeg Rambo merker, at jeg blir usikker, så det forsterker jo kanksje bjeffingen? Uansett, Rambo har veldig stor selvsikkerhet, så jeg tror ikke at det er fordi han er usikker at han gjør det(?)

Nå skal det sies at det er ikke et boff eller to, men bjeffing og knurring så høyt hunden kan skrike.

Det jeg lurer på er hvordan jeg skal trene passering av andre hunder? Han kan godt få lov til å bli interessert og oppmerksom på hunden, men denne bjeffingen og draingen vil jeg ha en slutt på, det må da være mulig å få han til å oppføre seg?

Så hva skal jeg gjøre for å avlære han denne adferden? (huff, denne tråden skulle jeg laget for flere måneder siden da adferden ikke hadde festet seg :wallbash: )

Takk for eventuelle svar! :)

Du må jobbe i to trinn. Unngå/avlede og her har du fått mange fine råd...Når du går med hunden og du ser det kommer en hund i møte og du aner uvær-- snu deg og gå samme vei tilbake du kom... vær bestemt..kul og overlegen.. bare gå.. fort og bestemt. Dette er et veldig bra signal du gir hunden din..dette har du kontroll på. Gå inn nærmeste sidegate og gå videre...

Så kan du begynne å lære hunden hva den skal i møte med andre hunder. En metode vi bruker med stort hell er: Binde hunden i en langline og trene på noe med hunden i enden av lina. Dvs. tar du et steg tilbake så er du utenfor hundens rekkevidde. I denne settingen kan du jobbe. Vi arrangerer og ber en annen ekvipasje komme gående med sin hund på litt avstand selvfølgelig. Når hunden i lina blir oppmerskom og fokuserer på den fremmede hunden, går eieren et steg bakover og blir da utenfor rekkevidde, snur seg litt vekk og ignorerer. Den andre ekvipasjen blir der de er. Så er det om å gjøre og klikke og belønne at hunden i line igjen tar kontakt med eieren og de kan fortsette å trene med en annen hund i periferien. Så med flere hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi trener ofte litt bortenfor andre hunder. Hvis det f. eks står noen nede på fotballbanen her, så tar vi en liten treningsøkt sånn litt påfallende nær :) !

Eller, vi besøkte treningsgruppen til Molly her inne. Det var kjempefin miljøtrening for Fibi!

Det er jo ikke alltid så lett å arrangere betingelsene Ingar foreslår, men man kan finne på noe liknende uten å ha noen å trene med, og.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg så glad! :)

Etter å ha fått råd av dere, så dro jeg i dag for å kjøpe en liten treningsleke av den typen Rambo elsker! Så dro jeg på tur nå for ikke så kjempe lenge siden. Etter en stund så jeg en tervuren, og jeg tok fram leken. Jeg fikk Rambos fulle oppmerksomhet, bare en gang prøvde han å bjeffe, men det kom ingen lys fra han. Etter to sec var oppmerksomheten tilbake på meg og leken! Vi passerte hunden uten et boff en gang :D

Han er jo laaangt i fra "kurert" men det er da i alle fall et riktig steg i riktig retning. Tror i alle fall jeg gjorde det rett.

Får ikke startet ordentlig treningen før om en uke da, jeg skal reise til Værøy utenfor Lofoten i natt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fint, hurra banana ! Bare fortsett med det som virker når du kommer hjem, så er det nok ikke så lenge før han titter etter leka når dere møter noen, i steden for å trekke mot dem! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ut som avledingsalternativet fungerte. Men bare minner på at vi eiere er alltid så opptatt av å gjøre ting til hunden feiler også bli frustrert. Vi skal helst bli kvitt passeringsproblemet på en dag og helst da passere hver eneste hund vi møter... Vi strekker og strekker oss ofte og venter alltid til hunden feiler.

Hva med å gi seg før hunden rekker å feile? Det er ingen regel som sier at hvis man først har begynt å gå mot en annen hund så må man gå forbi:)

F.eks hvis du merker at hunden din begynner å bjeffe på si da 50meters avstand. Da stopper du når hunden imot er på 60meter. Roser og går hjem. Samme flere ganger. Samtidig som du da kan bruke denne leken som tyderligvis slår skikkerlig ann:) Da har hunden ikke sjans til å lese at du begynner å stresse og hunden får sjans til å mestre. Så kan man sakte la avstanden bli nærmere. Om man bommer en dag og tar for mye så er det ikke verre enn å gå ett skritt tilbake. Og ikke minst det man allerede har trent på blir ikke øderlagt. Sånn som det lett blir med sos-hundehjelp metoden. For det er stor sjans at det renner over for hunden til slutt når man skal drive å gå mot, snu gå tilbake osv... til slutt er stressnivået så høyt at læringsmotakeligheten er lik 0. Både på de på 2 og 4 :)

Ett annet alternativ er å trene hunden til at den skal gjøre en jobb når noen går forbi. Trene kontakt f.eks bruker mange. Man trener først med f.eks noe/noen han ikke bryr seg så veldig om og etterhvert lage utfordringer. Det vil da bli mye iscenesettelse av situasjoner, noe som gjør at eieren da vet nøyaktig hva som skjer og sender derfor ikke ut alle disse signalene til hunden at "oi, se på den hunden ja, nå må jeg stramme båndet...husk å puste, ja, dette går bra...eller gjør det det? " ,

Lykke til. Oppdater hvordan det går da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

unskyld meg... hvis jeg stjeler denne tråden..

etter å ha lest denne tråden tenkte jeg at jeg skulle ut og prøve dette ut siden jeg har et stort problem med å passere andre hunder. han bjeffer så høyt at det er ikke mulig å få snakke med den andre personen engang! det er litt forskjellig i hvordan han reagerer. hvis jeg kjefter på han bjeffer han enda mer (forstålig), hvis jeg snakker med veldig vennlig lys stemme, begynner hen noen ganger og grine og noen ganger bjeffer han videre og jeg føler jeg belønner bjeffingen.

så jeg tok med gotteriet og gikk ut. jeg prøvde å avlede han når det kom unger gående i mot. jeg stoppet opp, sa sitt- han satte seg. så kom ungene kom mermere og snakket høyt, jeg klarte ikke få oppmerksomheten av hna i det hele tatt i det de gikk forbi.

jeg har ikke funnet en forsterker anda. vet heller ikke hva jeg skal prøve å gi han..?

andre forslag for å avlede? han er ikke gal etter leke heller...

håper det er greit jeg la ut dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

unskyld meg... hvis jeg stjeler denne tråden..

etter å ha lest denne tråden tenkte jeg at jeg skulle ut og prøve dette ut siden jeg har et stort problem med å passere andre hunder. han bjeffer så høyt at det er ikke mulig å få snakke med den andre personen engang! det er litt forskjellig i hvordan han reagerer. hvis jeg kjefter på han bjeffer han enda mer (forstålig), hvis jeg snakker med veldig vennlig lys stemme, begynner hen noen ganger og grine og noen ganger bjeffer han videre og jeg føler jeg belønner bjeffingen.

så jeg tok med gotteriet og gikk ut. jeg prøvde å avlede han når det kom unger gående i mot. jeg stoppet opp, sa sitt- han satte seg. så kom ungene kom mermere og snakket høyt, jeg klarte ikke få oppmerksomheten av hna i det hele tatt i det de gikk forbi.

jeg har ikke funnet en forsterker anda. vet heller ikke hva jeg skal prøve å gi han..?

andre forslag for å avlede? han er ikke gal etter leke heller...

håper det er greit jeg la ut dette.

Prøv ut forslaget til Argon, da vel...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ida: ja, jeg kan prøve på det, men har ofte et mål med turen, feks. skal på besøk eller noe, og hvis jeg da må snu for hver gang, så kommer jeg vel ikke så langt..

det er nok sant at vi trur hunden skal gå lett forbi etter første forsk..

jeg vil veldig gjerne trene kontakt ved treff av andre hunder. jeg må finne noe han virkelig liker!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ida: ja, jeg kan prøve på det, men har ofte et mål med turen, feks. skal på besøk eller noe, og hvis jeg da må snu for hver gang, så kommer jeg vel ikke så langt..

det er nok sant at vi trur hunden skal gå lett forbi etter første forsk..

jeg vil veldig gjerne trene kontakt ved treff av andre hunder. jeg må finne noe han virkelig liker!

Det er viktig at du har kontakt med ham. Har han utfall, er det egentlig for seint. Da får du nesten velge om du synes dette er så viktig at du vil trene på det, eller la det være... Men du må jo ikke snu og gå hjem. Det var jo ett av flere forslag her!

Vi trener enda, vi. Har trent passering i et år. Selvfølgelig er det mye som er "ferdigtrent" som biler etc. Alt annet går igrunnen rimelig på "automaten" etter hvert! Også for Fibi. Ikke minst! Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...